Samboer endrer seg når vi er med andre - redd for at dette ødelegger bryllupet

[AnonymBruker]

Høres ut som han skjerper seg når barna er til stede. Nå vet ikke jeg hvor gamle barna er, men kunne det vært en mulighet å ha med barna i bryllupet? Skjønner det blir et annet type bryllup, men kanskje verdt det om det gir deg mer senkede skuldre ettersom du da er trygg på at han ikke mobber deg i bryllupet (?)

Jeg synes uansett problemet er helt uakseptabelt, og når han fortsetter selv om han er gjort oppmerksom på dette tyder det slik jeg ser det på manglende respekt og omsorg for deg. 

Anonymkode: 19a07...f50

[AnonymBruker]

Du gjør dine valg, du vet hvordan han er og alikevel VELGER DU å fortsette sammen med ham.

Skyld ikke på ham, når du vet hvem du velger å gifte deg med 

Anonymkode: 586e7...e19

[AnonymBruker]

Jeg skummet gjennom svarene dine, ts, og du har gått fra å være oppriktig bekymret, til å avfeie det hele. Du har bla skrevet at du gruer deg til bryllupet og at du har kalde føtter. Når folk bekrefter det du skriver, da snur du og gjør det mindre viktig. Og forsvarer det du tidligere var engstelig for. Ser du ikke det selv?

Det finnes ikke normalt å latterliggjøre partneren sin overfor andre, å le av hn og snakke ned til hn, spille på usikkerheten til hn, for hva? Å hevde seg selv?

En ekte partner hjelper en å bygge seg opp, å støtte den andre i alle situasjoner, får en til å føle seg verdsatt, ønsket og elsket. Hn skal ikke få en til å føle seg liten, skamfull, dum og "feil".

Det er ditt liv og ditt valg, men det bør si deg noe når absolutt alle i tråden er enig, det skjer sjelden. Det er flere her som snakker av erfaring, og det er trist å se at noen går med åpne øyne inn i noe som ikke virker bra. 

Igjen, jeg skal ikke si at du bør droppe han, eller si hva du skal gjøre, men du bør tenke deg godt om. Og dere bør få hjelp som faktisk virker, ikke slik at han glir tilbake til det vante. Du velger å dele livet ditt med en mann som ikke vil deg vel, da lærer du barna dine det samme som du og far gjør, men som sagt er det kun ditt valg. 

Anonymkode: dd43a...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Høres ut som han skjerper seg når barna er til stede. Nå vet ikke jeg hvor gamle barna er, men kunne det vært en mulighet å ha med barna i bryllupet? Skjønner det blir et annet type bryllup, men kanskje verdt det om det gir deg mer senkede skuldre ettersom du da er trygg på at han ikke mobber deg i bryllupet (?)

Jeg synes uansett problemet er helt uakseptabelt, og når han fortsetter selv om han er gjort oppmerksom på dette tyder det slik jeg ser det på manglende respekt og omsorg for deg. 

Anonymkode: 19a07...f50

Barn skal være med 😊

Nei, det er ikke greit. 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg skummet gjennom svarene dine, ts, og du har gått fra å være oppriktig bekymret, til å avfeie det hele. Du har bla skrevet at du gruer deg til bryllupet og at du har kalde føtter. Når folk bekrefter det du skriver, da snur du og gjør det mindre viktig. Og forsvarer det du tidligere var engstelig for. Ser du ikke det selv?

Det finnes ikke normalt å latterliggjøre partneren sin overfor andre, å le av hn og snakke ned til hn, spille på usikkerheten til hn, for hva? Å hevde seg selv?

En ekte partner hjelper en å bygge seg opp, å støtte den andre i alle situasjoner, får en til å føle seg verdsatt, ønsket og elsket. Hn skal ikke få en til å føle seg liten, skamfull, dum og "feil".

Det er ditt liv og ditt valg, men det bør si deg noe når absolutt alle i tråden er enig, det skjer sjelden. Det er flere her som snakker av erfaring, og det er trist å se at noen går med åpne øyne inn i noe som ikke virker bra. 

Igjen, jeg skal ikke si at du bør droppe han, eller si hva du skal gjøre, men du bør tenke deg godt om. Og dere bør få hjelp som faktisk virker, ikke slik at han glir tilbake til det vante. Du velger å dele livet ditt med en mann som ikke vil deg vel, da lærer du barna dine det samme som du og far gjør, men som sagt er det kun ditt valg. 

Anonymkode: dd43a...a8a

Når folk kommer med påstander om hvordan vi er og hvordan han behandler meg utenom disse situasjonene som ikke stemmer, ja da korrigerer jeg og forklare. Folk sier han mishandler meg, er psykopat, at jeg ikke klarer å sette grenser, bare glatter over osv. Jeg tror folk som kjenner oss godt hadde fått en god latter hadde de lest her inne, for dette er helt på vidda. 

Jeg har lest igjennom alle svarene og er fortsatt ikke i tvil om det egentlige problemet og mitt forhold til han. Jeg vet godt hvordan folk som mishandler partneren sin psykisk og/eller fysisk er. Sånn er ikke han, men ja det kan minne om det når vi er sammen med andre. 

Hadde man holdt seg til temaet, det jeg spør om og heller spurt meg der man er usikker hadde det hjulpet meg mer. Det er denne situasjonen som er problemet, ikke alt annet. Det har jeg vært tydelig på hele tiden.

Fordi man har egne erfaringer betyr det ikke at dette gjelder alle andre. Hvis en venninne av meg sier hun er så fasinert av bryster så sier ikke jeg at da er du lesbisk fordi det var akkurat slik det startet med en annen venninne, og du er i fornektelse hvis du mener noe annet. Det er akkurat det mange holder på med her og det blir jo helt feil. 

Ellers i livet får han meg til å føle meg elsket, verdsatt, respektert osv. I situasjoner med andre kan han få meg til å føle det motsatte. Når jeg gråter, hiver han det har han i hendene og trøster meg. Hver dag uten unntak sier han at han elsker meg, gir meg masse klemmer og kos. Når han ser jeg er sliten tar han alt av husarbeid, står opp med barna osv. Han kjefter aldri, ber meg ikke endre meg, hakker ikke på meg, viser ikke irritasjon osv. En periode jeg hadde det veldig vondt og skjøv han unna viste han forståelse og hjalp meg masse - det var da han tok kontakt med fvk slik at vi kunne takle dette bedre sammen. Vi krangler sjeldent. Jeg får være meg selv hjemme og vet at han elsker meg slik jeg er. Han finnes ikke manipulerende. Dette er IKKE en som mishandler eller er i nærheten av en psykopat. Såklart retter jeg på det når folk påstår det. 

Når vi er sammen med andre har vi mye spøk sammen, men så går det over stokk og stein på et punkt og jeg synes dette er veldig vondt. Derfor har jeg gruet meg til bryllupet da jeg har vært redd for at dette vil skje. Disse tankene kom nå etter vi var sammen med noen andre og situasjonen ble litt vond for meg. Vi har ikke planlagt bryllupet i lang tid hvor jeg har gått å gruet meg da ting har vært fint når vi har vært sammen med andre fremtid nå. 

Ts

 

Anonymkode: 0d2cf...5ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Barn skal være med 😊

Nei, det er ikke greit. 

Når folk kommer med påstander om hvordan vi er og hvordan han behandler meg utenom disse situasjonene som ikke stemmer, ja da korrigerer jeg og forklare. Folk sier han mishandler meg, er psykopat, at jeg ikke klarer å sette grenser, bare glatter over osv. Jeg tror folk som kjenner oss godt hadde fått en god latter hadde de lest her inne, for dette er helt på vidda. 

Jeg har lest igjennom alle svarene og er fortsatt ikke i tvil om det egentlige problemet og mitt forhold til han. Jeg vet godt hvordan folk som mishandler partneren sin psykisk og/eller fysisk er. Sånn er ikke han, men ja det kan minne om det når vi er sammen med andre. 

Hadde man holdt seg til temaet, det jeg spør om og heller spurt meg der man er usikker hadde det hjulpet meg mer. Det er denne situasjonen som er problemet, ikke alt annet. Det har jeg vært tydelig på hele tiden.

Fordi man har egne erfaringer betyr det ikke at dette gjelder alle andre. Hvis en venninne av meg sier hun er så fasinert av bryster så sier ikke jeg at da er du lesbisk fordi det var akkurat slik det startet med en annen venninne, og du er i fornektelse hvis du mener noe annet. Det er akkurat det mange holder på med her og det blir jo helt feil. 

Ellers i livet får han meg til å føle meg elsket, verdsatt, respektert osv. I situasjoner med andre kan han få meg til å føle det motsatte. Når jeg gråter, hiver han det har han i hendene og trøster meg. Hver dag uten unntak sier han at han elsker meg, gir meg masse klemmer og kos. Når han ser jeg er sliten tar han alt av husarbeid, står opp med barna osv. Han kjefter aldri, ber meg ikke endre meg, hakker ikke på meg, viser ikke irritasjon osv. En periode jeg hadde det veldig vondt og skjøv han unna viste han forståelse og hjalp meg masse - det var da han tok kontakt med fvk slik at vi kunne takle dette bedre sammen. Vi krangler sjeldent. Jeg får være meg selv hjemme og vet at han elsker meg slik jeg er. Han finnes ikke manipulerende. Dette er IKKE en som mishandler eller er i nærheten av en psykopat. Såklart retter jeg på det når folk påstår det. 

Når vi er sammen med andre har vi mye spøk sammen, men så går det over stokk og stein på et punkt og jeg synes dette er veldig vondt. Derfor har jeg gruet meg til bryllupet da jeg har vært redd for at dette vil skje. Disse tankene kom nå etter vi var sammen med noen andre og situasjonen ble litt vond for meg. Vi har ikke planlagt bryllupet i lang tid hvor jeg har gått å gruet meg da ting har vært fint når vi har vært sammen med andre fremtid nå. 

Ts

 

Anonymkode: 0d2cf...5ef

Han er altså så fantastisk, men klarer ikke endre på den ene tingen som gjør at du gruer deg til sosiale sammenkomster samt ditt eget bryllup. Ok...

Anonymkode: 4d1fb...8b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Minner meg om noen i familien. Hun har historie med spisefortyrrelse og jeg vet han er en psykopat. De har to barn, og dessverre ser jeg tendenser til psykopati i sønnen. Psykopater kan som kjent fremstå som omsorgfulle om de går inn for det

Anonymkode: 9913a...3e0

Er du klar over hva en psykopat er? Altså vi snakker om mennesker som dreper, voldtar, slår, driver med psykisk mishandling etc - uten et eneste snev av anger, skylmedfølelse eller empati. De er svært egoistiske og ofrer ikke en tanke om andre annet enn når de kan utnyttes. 

HVOR i mitt innlegg og svar er det noen som helst antydning til at han er psykopat? 

Da hadde han jo med stor sannsynlighet gjort det helt motsatt. Destruktiv og slem når vi var alene, mens snill og sjarmerende med andre. 

Ts

 

Anonymkode: 0d2cf...5ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han er altså så fantastisk, men klarer ikke endre på den ene tingen som gjør at du gruer deg til sosiale sammenkomster samt ditt eget bryllup. Ok...

Anonymkode: 4d1fb...8b1

Ja, han er fantastisk. Selvsagt har vi støtt på andre problemer og vansker og kommer nok til å gjøre det i fremtiden også, men jobbet oss igjennom hvor vi begge har fått en større forståelse for hverandre. 

Når vi er sammen med andre er han ikke så fantastisk nei 😕 Det var, som sagt, en periode som var veldig bra, men føltes nå ut som det sklei litt ut igjen. 

Ts

Anonymkode: 0d2cf...5ef

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle sidene her, men om du faktisk gruer deg til ditt eget bryllup PGA mannen du skal gifte deg med... Ja da er det noe ganske galt med han og forholdet deres.. 😕

Og at du forsvarer det med at dere skal /har startet i terapi det hjelper lite når han har vært slik over så lang tid.. Ganske så utrolig å starte i samlivsterapi FØR man gifter seg. Da burde man jo være forelsket og bare få frem det beste i hverandre.. Noe som virker langt unna det du beskriver.. 🤔

Anonymkode: bfc0d...76b

[BobbySocks]

Hv med å ta en alvorlig prat hver gang deg skjer? «Du i dag latterliggjorde du meg igjen, det var skikkelig ubehagelig og jeg er litt lei meg enda». Hver gang. 
 

Ta og praten før bryllupet og underveis. Lag et kodeord. Når du sier gullfisk så må han ta en timeout og tenke seg om før han snakker videre. Er han en god mann går han med på det.

[AnonymBruker]

lillevill skrev (6 timer siden):

Er han litt sånn.. harry? Jeg er fra bygda og der er noen menn sånn og det er sosialt okay, å henge ut folk fordi man er nærme. 

 

Nei, ikke harry - hvertfall ikke slik jeg kjenner han og vennene hans 😅  Men skjønner hva du mener. Er fra bygda selv. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er ikke det å gå, som er det ‘lettvindte’. Det er det å bare bli værende som er det ‘lettvindte’.

En med bedre selvfølelse og som var mer selvsikker enn deg, ville ha fanget dette opp fortere enn deg og gått for lengst. Det vil si, en så creepy mann ville aldri hatt sjanse på en dame med bedre selvtillit, i første omgang.

Anonymkode: c476c...c46

Jeg er nok litt uenig i det, men kommer litt an på situasjonen. Det å gå er ofte lettere enn å jobbe seg igjennom ting, da slipper man jo å ta tak i ting. Men da må man selvsagt være to ellers er det jo umulig.

Creepy så assosierer med menn som sniktitter i damegarderober osv 😬 men du mente sikkert noe annet. Nei, selvfølelsen min har ikke alltid vært på topp, men da har det vært godt å ha en som trygger meg og gir meg kjærlighet. Det han derimot må slutte med er det han gjør i sosiale sammenhenger. 

Ts

Anonymkode: 0d2cf...5ef

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (2 minutter siden):

Hv med å ta en alvorlig prat hver gang deg skjer? «Du i dag latterliggjorde du meg igjen, det var skikkelig ubehagelig og jeg er litt lei meg enda». Hver gang. 
 

Ta og praten før bryllupet og underveis. Lag et kodeord. Når du sier gullfisk så må han ta en timeout og tenke seg om før han snakker videre. Er han en god mann går han med på det.

Takk for gode råd. Jeg håper vi slipper kodeord, men kan selvsagt være greit å ha i bakhånd 😊 Det vet jeg han absolutt er med på. 

Ts

Anonymkode: 0d2cf...5ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har ikke lest alle sidene her, men om du faktisk gruer deg til ditt eget bryllup PGA mannen du skal gifte deg med... Ja da er det noe ganske galt med han og forholdet deres.. 😕

Og at du forsvarer det med at dere skal /har startet i terapi det hjelper lite når han har vært slik over så lang tid.. Ganske så utrolig å starte i samlivsterapi FØR man gifter seg. Da burde man jo være forelsket og bare få frem det beste i hverandre.. Noe som virker langt unna det du beskriver.. 🤔

Anonymkode: bfc0d...76b

Vi går ut og inn av forelskelse, men er ikke nyforelsket konstant i 12 år. Da tror jeg hadde gått på veggen 😅 En forelskelse varer sjeldent mer enn 2 år, så tenker ikke det er noe unormalt her. Men regner med du ikke har fått med deg hvor lenge vi har vært sammen? 

Hvorfor er det utrolig å gå i samlivsterpi før man gifter seg? 🤔 Hva med de som er sammen hele livet, skal ikke de få gå i samlivsterapi? 

Det er nettopp derfor jeg søker råd her (og andre plasser) for at det ikke skal være sånn. 

Ts

Anonymkode: 0d2cf...5ef

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hæ, han har da aldri kalt meg feit ku som er føkka i hode!!!! Les hva jeg skrev engang til. Hadde han gjort det hadde jeg blitt fly forbanna og gått. 

Anonymkode: 0d2cf...5ef

Det er virkelig ikke substansiell forskjell på 'ekke frisk i hue' og 'føkka i hodet' og på å kalle deg feit og 'bryte ut i latter' når noen kommenterer vekten din. Det er samme sak uansett formulering, selv om det kanskje er mer bekvemt for deg å henge deg opp i detaljene. Du har selv kalt det han gjør å henge deg ut, drite deg ut og latterliggjøre deg. Det var også deg som sa han ofte gjør det, selvom du senere trakk i land. 

18 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har hatt alvorlig spiseforstyrrelse som jeg holdt på å dø av, samt tidligere slitet en del med psykisk sykdom etter misbruk i barndommen. Han kommer ofte med kommentarer "så ekke du frisk eller go i hue heller da" på en nedlatende måte. Eller hvis noen kommenterer vekten min så bryter han ut i latter i stede for å roe det litt inn på en hyggelig måte, han vet det sårer. 

Anonymkode: 0d2cf...5ef

 

Anonymkode: 82b77...562

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Barn skal være med 😊

Nei, det er ikke greit. 

Når folk kommer med påstander om hvordan vi er og hvordan han behandler meg utenom disse situasjonene som ikke stemmer, ja da korrigerer jeg og forklare. Folk sier han mishandler meg, er psykopat, at jeg ikke klarer å sette grenser, bare glatter over osv. Jeg tror folk som kjenner oss godt hadde fått en god latter hadde de lest her inne, for dette er helt på vidda. 

Jeg har lest igjennom alle svarene og er fortsatt ikke i tvil om det egentlige problemet og mitt forhold til han. Jeg vet godt hvordan folk som mishandler partneren sin psykisk og/eller fysisk er. Sånn er ikke han, men ja det kan minne om det når vi er sammen med andre. 

Hadde man holdt seg til temaet, det jeg spør om og heller spurt meg der man er usikker hadde det hjulpet meg mer. Det er denne situasjonen som er problemet, ikke alt annet. Det har jeg vært tydelig på hele tiden.

Fordi man har egne erfaringer betyr det ikke at dette gjelder alle andre. Hvis en venninne av meg sier hun er så fasinert av bryster så sier ikke jeg at da er du lesbisk fordi det var akkurat slik det startet med en annen venninne, og du er i fornektelse hvis du mener noe annet. Det er akkurat det mange holder på med her og det blir jo helt feil. 

Ellers i livet får han meg til å føle meg elsket, verdsatt, respektert osv. I situasjoner med andre kan han få meg til å føle det motsatte. Når jeg gråter, hiver han det har han i hendene og trøster meg. Hver dag uten unntak sier han at han elsker meg, gir meg masse klemmer og kos. Når han ser jeg er sliten tar han alt av husarbeid, står opp med barna osv. Han kjefter aldri, ber meg ikke endre meg, hakker ikke på meg, viser ikke irritasjon osv. En periode jeg hadde det veldig vondt og skjøv han unna viste han forståelse og hjalp meg masse - det var da han tok kontakt med fvk slik at vi kunne takle dette bedre sammen. Vi krangler sjeldent. Jeg får være meg selv hjemme og vet at han elsker meg slik jeg er. Han finnes ikke manipulerende. Dette er IKKE en som mishandler eller er i nærheten av en psykopat. Såklart retter jeg på det når folk påstår det. 

Når vi er sammen med andre har vi mye spøk sammen, men så går det over stokk og stein på et punkt og jeg synes dette er veldig vondt. Derfor har jeg gruet meg til bryllupet da jeg har vært redd for at dette vil skje. Disse tankene kom nå etter vi var sammen med noen andre og situasjonen ble litt vond for meg. Vi har ikke planlagt bryllupet i lang tid hvor jeg har gått å gruet meg da ting har vært fint når vi har vært sammen med andre fremtid nå. 

Ts

 

Anonymkode: 0d2cf...5ef

Om han er så kjærlig og slipper alt når du trenger det, og er så opptatt av at du skal ha det bra, hvorfor snur han så veldig når det er andre personer der? Når du gjerne er enda mer sårbar og trenger støtte? Det er dette som ikke henger på greip..

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei, ikke harry - hvertfall ikke slik jeg kjenner han og vennene hans 😅  Men skjønner hva du mener. Er fra bygda selv. 

Jeg er nok litt uenig i det, men kommer litt an på situasjonen. Det å gå er ofte lettere enn å jobbe seg igjennom ting, da slipper man jo å ta tak i ting. Men da må man selvsagt være to ellers er det jo umulig.

Creepy så assosierer med menn som sniktitter i damegarderober osv 😬 men du mente sikkert noe annet. Nei, selvfølelsen min har ikke alltid vært på topp, men da har det vært godt å ha en som trygger meg og gir meg kjærlighet. Det han derimot må slutte med er det han gjør i sosiale sammenhenger. 

Ts

Anonymkode: 0d2cf...5ef

Hvor lenge ser du for deg å jobbe gjennom ting, før det blir en merkbar og varig endring? 

Anonymkode: dd43a...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er virkelig ikke substansiell forskjell på 'ekke frisk i hue' og 'føkka i hodet' og på å kalle deg feit og 'bryte ut i latter' når noen kommenterer vekten din. Det er samme sak uansett formulering, selv om det kanskje er mer bekvemt for deg å henge deg opp i detaljene. Du har selv kalt det han gjør å henge deg ut, drite deg ut og latterliggjøre deg. Det var også deg som sa han ofte gjør det, selvom du senere trakk i land. 

 

Anonymkode: 82b77...562

Han kaller meg ikke feit, men hvis noen ANDRE spøker med vekta mi så kan han le. Og det er ikke greit når han vet bakgrunnen min. (Enkelte i familien min har ingen sperrer når det kommer til slike spøker desverre). 

Hadde han kalt meg feit ku som er føkka i hode og ikke skjønt at det var galt så hadde saken vært noe helt annet. Det hadde jeg hatt nulltoleranse for. 

Ja, han gjør det. Men man trenger da ikke å overdrive hva jeg sier heller. 

Ts

Anonymkode: 0d2cf...5ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om han er så kjærlig og slipper alt når du trenger det, og er så opptatt av at du skal ha det bra, hvorfor snur han så veldig når det er andre personer der? Når du gjerne er enda mer sårbar og trenger støtte? Det er dette som ikke henger på greip..

Hvor lenge ser du for deg å jobbe gjennom ting, før det blir en merkbar og varig endring? 

Anonymkode: dd43a...a8a

Nei, det henger ikke på greip annet enn at han er trygg når vi er alene, men litt mindre trygg rundt andre. 

Det kommer nok an på. Det er godt mulig han faktisk har endret seg, men hadde et lite tilbakefall i en opphetet situasjon. 🤔 

Ts 

Anonymkode: 0d2cf...5ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når vi er sammen med andre har vi mye spøk sammen, men så går det over stokk og stein på et punkt og jeg synes dette er veldig vondt. Derfor har jeg gruet meg til bryllupet da jeg har vært redd for at dette vil skje. Disse tankene kom nå etter vi var sammen med noen andre og situasjonen ble litt vond for meg. Vi har ikke planlagt bryllupet i lang tid hvor jeg har gått å gruet meg da ting har vært fint når vi har vært sammen med andre fremtid nå. 

Ts

 

Anonymkode: 0d2cf...5ef

Hvis jeg forstår deg rett så er det noe som er greit å spøke med, men så utarter det seg til å ende ut i (nærmest) latterliggjøring? Kan det være at mannen din ikke helt skjønner grensen? Er det noe spesielle teamer dere på forhånd kan bli enige om ikke skal spøkes med? Eller er der mer diffust - at totalen blir bare for mye?

Anonymkode: e0c51...977

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hvis jeg forstår deg rett så er det noe som er greit å spøke med, men så utarter det seg til å ende ut i (nærmest) latterliggjøring? Kan det være at mannen din ikke helt skjønner grensen? Er det noe spesielle teamer dere på forhånd kan bli enige om ikke skal spøkes med? Eller er der mer diffust - at totalen blir bare for mye?

Anonymkode: e0c51...977

Ja stemmer,  både mengde til tider og det at går over til at det føles ut som latterliggjøring/tråkker over streken. 

Ta

Anonymkode: 0d2cf...5ef

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Er du klar over hva en psykopat er? Altså vi snakker om mennesker som dreper, voldtar, slår, driver med psykisk mishandling etc - uten et eneste snev av anger, skylmedfølelse eller empati. De er svært egoistiske og ofrer ikke en tanke om andre annet enn når de kan utnyttes. 

HVOR i mitt innlegg og svar er det noen som helst antydning til at han er psykopat? 

Da hadde han jo med stor sannsynlighet gjort det helt motsatt. Destruktiv og slem når vi var alene, mens snill og sjarmerende med andre. 

Ts

 

Anonymkode: 0d2cf...5ef

Vet du hva en psykopat er? Det er anslått å leve ca 10.000 psykopater i Norge. De fleste av dem menn. Kanskje så mye som 100.000 med psykopatiske trekk. 

De ALLER færreste av disse begår drap eller voldtekt. 

Jeg tror ikke mannen din er psykopat. Men hvor mye empati har han egentlig for deg, når han sier ting du blir lei deg av for å score billige poeng hos andre? 

Anonymkode: 8f9cd...fd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har lest hele.

Barna får det med seg. Jeg lover. Han endrer seg ikke videre eter 12 år, særlig ikke når årene kommer på. Jeg lover. 

Men jeg forstår at du som forsvarsmekanisme har fortalt deg selv noe annet, og at du er i benektelse på akkurat disse to punktene. 

Bare det at han blir "bedre og bedre" for hvert innlegg du skriver viser at du er i benektelse. 

Anonymkode: 80950...d43

Der traff du 100 prosent. 

Anonymkode: 873a4...b16