Samboer endrer seg når vi er med andre - redd for at dette ødelegger bryllupet

[AnonymBruker]

Du har vært sammen med en mann i 12 år, som verken respekterer deg - eller lytter til deg. Jeg hadde aldri tatt meg til takke med en slik mann, men nå har du slitt mye med selvfølelse i livet ditt og en dysfunksjonell familie - så dette er kanskje "normalt" for deg. Normalt å bli nedbrutt av den du skal være trygg og kjærlig med, det er veldig vanlig, men viktig å være ops på. Jeg tror ikke du egentlig vil være med denne mannen, men det er det eneste du vet om. 
 

Lytt til magefølelsen din og deg selv, magefølelsen forteller alltid sannheten - og den guider deg gjennom livet. Går du imot deg selv, så ender det bare i sorg og konflikt. 

Anonymkode: bda0b...d25

[AnonymBruker]

Bare trøst deg med at du kan velge om du vil være med han eller ikke. Om du velger å være med han bør du ikke bli deppa av hvordan han behandler deg. Du vil vel ikke leve et deprimerende liv

Anonymkode: da064...6d9

[Navani]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du gruer deg til bryllupet ditt. Den følelsen skal du ta på alvor... 

Er det minst pes å gå fra han før bryllupet eller bli skilt? 

PS, ikke få barn med han. Det er ikke bra for barn å vokse opp som tilskuere til psykisk vold 

Anonymkode: f0f04...ebc

Enig. Ts, lytt til magefølelsen din. Han har vist deg i åresvis hvem han er. Dette kommer aldri til å bli bedre. Plutselig blir han sånn på hjemmebane også.

Vil du at deres (om dere skal ha) barn skal lære at det er ok å mobbe mammaen sin? Du har holdt på å dø av spiseforstyrrelse, dette ler han av? Det er mye bedre å være alene enn med en så dårlig "partner". 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (15 minutter siden):

Du må ta en seriøs samtale med ham om at det er forskjell på å le med, og å le av. 

Har notert meg at mennesker som er litt sosialt utilpass og klønete ikke helt forstår den forskjellen, og prøver litt for hardt å være morsom, men på måter som blir å le av, ikke le med. Hvilket bare blir ubekvemt for absolutt alle. Det blir gjerne latter, men slik glatte over høflig og ubekvem nervøs latter, som faktisk ikke er noe ok. 

Er han egentlig litt utilpass og usikker i sosiale situasjoner? 

Han er veldig utilpass og usikker i sosiale sammenhenger, men fremstår  selvsikker. Han er ingen ond person med onde hensikter, men tar ofte mer hensyn til de rundt enn meg/oss i slike settinger. 

-----

Men dere som kommenterer at jeg ikke burde være sammen med han, ingen er perfekt. Jeg har også bagasje og ikke alltid lett å leve med. Vi har vel alle noe? Jeg ønsker heller å jobbe med det enn å kaste ut alle jeg møter på veien som ikke gjør alt riktig. Da ville ingen hatt meg heller. 

Jeg søker etter råd, ikke "lettvindte" råd om å gi opp en mann jeg elsker og gjør meg godt bortsett fra i slike situasjoner og er en god far til barna våres. Han har denne ene tingen - kanskje flere gjør dette med sin kone, men de legger ikke merke til det da de har en bedre selvtillit enn meg f.eks. 

Jeg ønsker å gifte meg med han, men gruer meg til alt etter vielsen nettopp fordi det kan gå begge veier. 

Ts

Anonymkode: 0d2cf...5ef

[AnonymBruker]

Men om du vil være med han, har fu fortalt dette til han og han bare fortsetter? Da må du isåfall jobbe med deg selv og ikke la deg bryte ned av kommentarene hans. For hvis du virkelig vil være med han så må du ikke få dårlig følelser av hvordan han behandler deg blant folk. Da må du jobbe med å mestre følelsene. Jeg hadde ikke likt p bli gjort narr av eller ledd av, men om du velger det, så må du klare å takle det uten å få negative følelser 

Anonymkode: da064...6d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han er veldig utilpass og usikker i sosiale sammenhenger, men fremstår  selvsikker. Han er ingen ond person med onde hensikter, men tar ofte mer hensyn til de rundt enn meg/oss i slike settinger. 

-----

Men dere som kommenterer at jeg ikke burde være sammen med han, ingen er perfekt. Jeg har også bagasje og ikke alltid lett å leve med. Vi har vel alle noe? Jeg ønsker heller å jobbe med det enn å kaste ut alle jeg møter på veien som ikke gjør alt riktig. Da ville ingen hatt meg heller. 

Jeg søker etter råd, ikke "lettvindte" råd om å gi opp en mann jeg elsker og gjør meg godt bortsett fra i slike situasjoner og er en god far til barna våres. Han har denne ene tingen - kanskje flere gjør dette med sin kone, men de legger ikke merke til det da de har en bedre selvtillit enn meg f.eks. 

Jeg ønsker å gifte meg med han, men gruer meg til alt etter vielsen nettopp fordi det kan gå begge veier. 

Ts

Anonymkode: 0d2cf...5ef

Men da må du SNAKKE med han om dette!  FØR bryllupet!

Kanskje ta en time eller to med parveiledning. Noe må du gjøre!

Du må kunne gå til ditt eget bryllup uten klump i magen, så du MÅ gjøre noe!

Anonymkode: ce78d...bf7

[AnonymBruker]

De må vel ha snakket sammen. Man går ikke på et forum og klager over oppførselen til mannen sin uten å ha forsøkt å løse det med han først 

Anonymkode: da064...6d9

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Problemet har jo vært at folk bryter ut i latter og setter jeg han på plass eller sier ifra så slår han til med enda mer så de ler enda høyere og jeg blir den "sure" dama. Hvis andre henger meg ut eller lignende, gjerne familien som er nokså dysfunksjonelle, så mater han på eller bre ler. Gjør noen det mot han som jeg vet sårer han, så forsvarer jeg han  

Jeg har fått kalde føtter nå skal jeg være ærlig. 

Jeg er helt elendig på eksempler, men kan prøve. 

Jeg har hatt alvorlig spiseforstyrrelse som jeg holdt på å dø av, samt tidligere slitet en del med psykisk sykdom etter misbruk i barndommen. Han kommer ofte med kommentarer "så ekke du frisk eller go i hue heller da" på en nedlatende måte. Eller hvis noen kommenterer vekten min så bryter han ut i latter i stede for å roe det litt inn på en hyggelig måte, han vet det sårer. 

Forteller jeg en historie fra noe vi har gjort, noe morsomt, noe jeg har lært eller lignende, må han alltid rette på meg, eller si "sånn var det jo ikke". 

Derimot synes jeg det er morsomt når han påpeker ord jeg sier feil, hvis jeg kløner som jeg gjør ofte, eller andre morsomme hendelser. Jeg har masse selvironi og ler ofte av meg selv. 

Ts

 

Anonymkode: 0d2cf...5ef

Jeg var litt usikker på hva du la i å «henge deg ut» (noen kan jo være ekstremt fintfølende). 

Men….har latterliggjør din psykiske helse og det etter spiseforstyrrelser? 
 

Og han let rått og høyt om noen kommenterer vekten din?

Men kjære deg. Du fortjener bedre. Og han der kan jo ikke få barn. 
Han høres ut som en dritt. 
 

Men - jeg ser dere har barn sammen og du ikke ønsker lettvinte råd.

Det ene rådet er å avvente bryllup. Invester heller penger i parterapi. 
 

Neste gang han ler av dette med vekta di reiser du deg opp - og spør «hva i helvete er det du driver med? Du vet jeg har hatt spiseforstyrrelser og velger å le MED noen som driver med mobbing? » og parkerer den som kommenterer vekt i tillegg. Så drar du hjem. 
 

Når han kommenterer «du er jo gal» etc - så spør du hva det er han vil oppnå med den kommentaren - og at han aldri igjen skal snakke sånn til deg.

Jeg hadde ikke blitt i et sånt forhold, men om jeg nå absolutt måtte hadde jeg smelt tilbake - og sørget for kurs i kommunikasjon for den fyren der.  

Endret 6. august 2022 av DundreMilfin

[Entern]

TS: hvorfor er du sammen med denne drittsekken? Han og vennene hans vil alltid være sånn mot deg, og sikkert mot eventuelle barn og. Stikk mens du kan!

[AnonymBruker]

Hadde han tålt det hvis du hadde holdt på slik mot han da. Dette er jo mobbing og nedbryting av folk. Nei når du gruer deg til bryllupet så vet du at dette ikke er rett av deg å gifte deg. 

Anonymkode: d67b8...c9b

[baldrian]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg søker etter råd, ikke "lettvindte" råd om å gi opp en mann jeg elsker og gjør meg godt bortsett fra i slike situasjoner

Avtal med en som skal være i bryllupet, f.eks. søsteren din eller forloveren din, at hun skal slå tydelig ned på ethvert forsøk på slikt snakk om deg og lede samtalen over på noe annet.

Og så forteller du mannen din om at hun har fått beskjed om å gripe inn hvis han "glemmer seg" og kommer med den typen dårlig humor under selskapet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Han er veldig utilpass og usikker i sosiale sammenhenger, men fremstår  selvsikker. Han er ingen ond person med onde hensikter, men tar ofte mer hensyn til de rundt enn meg/oss i slike settinger. 

-----

Men dere som kommenterer at jeg ikke burde være sammen med han, ingen er perfekt. Jeg har også bagasje og ikke alltid lett å leve med. Vi har vel alle noe? Jeg ønsker heller å jobbe med det enn å kaste ut alle jeg møter på veien som ikke gjør alt riktig. Da ville ingen hatt meg heller. 

Jeg søker etter råd, ikke "lettvindte" råd om å gi opp en mann jeg elsker og gjør meg godt bortsett fra i slike situasjoner og er en god far til barna våres. Han har denne ene tingen - kanskje flere gjør dette med sin kone, men de legger ikke merke til det da de har en bedre selvtillit enn meg f.eks. 

Jeg ønsker å gifte meg med han, men gruer meg til alt etter vielsen nettopp fordi det kan gå begge veier. 

Ts

Anonymkode: 0d2cf...5ef

Men TS, dere har vært sammen i 12 år - du sier du har prøvd å prate med han, men at han ikke vil prate/tar det ikke til seg?! Kommunikasjon er jo hva et godt parforhold baserer seg på, virker ikke som at dere er så flinke på akkurat det. Man skal kunne prate med partneren sin om alt, og man skal kunne gi ærlige tilbakemeldinger og jobbe med seg selv - og sammen. 
 

Syntes nesten du skal bestille en time på FVK til dere to, parterapi - og du får si til mannen din, at dette er noe dere må. Uavhengig om han vil, det blir ikke noe bryllup hvis dere ikke går til parterapi. Dere trenger tydelig hjelp til kommunikasjon av en tredjepart, slik at begge får mulighet til å lytte og ta innover seg hva den andre sier og mener. 

Anonymkode: bda0b...d25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Problemet har jo vært at folk bryter ut i latter og setter jeg han på plass eller sier ifra så slår han til med enda mer så de ler enda høyere og jeg blir den "sure" dama. Hvis andre henger meg ut eller lignende, gjerne familien som er nokså dysfunksjonelle, så mater han på eller bre ler. Gjør noen det mot han som jeg vet sårer han, så forsvarer jeg han  

Jeg har fått kalde føtter nå skal jeg være ærlig. 

Jeg er helt elendig på eksempler, men kan prøve. 

Jeg har hatt alvorlig spiseforstyrrelse som jeg holdt på å dø av, samt tidligere slitet en del med psykisk sykdom etter misbruk i barndommen. Han kommer ofte med kommentarer "så ekke du frisk eller go i hue heller da" på en nedlatende måte. Eller hvis noen kommenterer vekten min så bryter han ut i latter i stede for å roe det litt inn på en hyggelig måte, han vet det sårer. 

Forteller jeg en historie fra noe vi har gjort, noe morsomt, noe jeg har lært eller lignende, må han alltid rette på meg, eller si "sånn var det jo ikke". 

Derimot synes jeg det er morsomt når han påpeker ord jeg sier feil, hvis jeg kløner som jeg gjør ofte, eller andre morsomme hendelser. Jeg har masse selvironi og ler ofte av meg selv. 

Ts

 

Anonymkode: 0d2cf...5ef

Når han sier, "så er ikke du god i hue heller da", 

Så svarer du, "nei det kan jeg jo ikke være, som er sammen med en som deg hahaha"

Slutt å forsvar han hvertfall.

Anonymkode: ee539...ac0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Han er veldig utilpass og usikker i sosiale sammenhenger, men fremstår  selvsikker. Han er ingen ond person med onde hensikter, men tar ofte mer hensyn til de rundt enn meg/oss i slike settinger. 

-----

Men dere som kommenterer at jeg ikke burde være sammen med han, ingen er perfekt. Jeg har også bagasje og ikke alltid lett å leve med. Vi har vel alle noe? Jeg ønsker heller å jobbe med det enn å kaste ut alle jeg møter på veien som ikke gjør alt riktig. Da ville ingen hatt meg heller. 

Jeg søker etter råd, ikke "lettvindte" råd om å gi opp en mann jeg elsker og gjør meg godt bortsett fra i slike situasjoner og er en god far til barna våres. Han har denne ene tingen - kanskje flere gjør dette med sin kone, men de legger ikke merke til det da de har en bedre selvtillit enn meg f.eks. 

Jeg ønsker å gifte meg med han, men gruer meg til alt etter vielsen nettopp fordi det kan gå begge veier. 

Ts

Anonymkode: 0d2cf...5ef

Hva er det du sier? Hvis en mann hadde latterliggjort meg og ledd av meg på den måten mannen din gjør, selvfølgelig hadde jeg lagt merke til det? Dette handler ikke om selvtillit, dette handler ene og alene om RESPEKT. 

Anonymkode: bda0b...d25

[AnonymBruker]

Når man gruer seg til bryllupsdagen fordi man risikerer å bli mobbet av mannen sin. 

Anonymkode: d7b4d...9f2

[AnonymBruker]

Ts, hadde det vært greit om han snakket slik til barna deres? Hvorfor er det da greit at han gjør det til deg? Jeg LOVER deg at du kan finne deg en som er snill 24/7!

Anonymkode: 5fcc5...332

[AnonymBruker]

Navani skrev (1 minutt siden):

Enig. Ts, lytt til magefølelsen din. Han har vist deg i åresvis hvem han er. Dette kommer aldri til å bli bedre. Plutselig blir han sånn på hjemmebane også.

Vil du at deres (om dere skal ha) barn skal lære at det er ok å mobbe mammaen sin? Du har holdt på å dø av spiseforstyrrelse, dette ler han av? Det er mye bedre å være alene enn med en så dårlig "partner". 

Nei, han blir nok ikke plutselig sånn hjemme etter 12 år og aldri vist noen tendenser til det heldigvis 😊

Ts

Anonymkode: 0d2cf...5ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, han blir nok ikke plutselig sånn hjemme etter 12 år og aldri vist noen tendenser til det heldigvis 😊

Ts

Anonymkode: 0d2cf...5ef

Jeg håper du har rett, men jeg har erfart at noen endrer seg etter bryllupet, og ikke på en god måte.

Anonymkode: 44e0e...399

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Men TS, dere har vært sammen i 12 år - du sier du har prøvd å prate med han, men at han ikke vil prate/tar det ikke til seg?! Kommunikasjon er jo hva et godt parforhold baserer seg på, virker ikke som at dere er så flinke på akkurat det. Man skal kunne prate med partneren sin om alt, og man skal kunne gi ærlige tilbakemeldinger og jobbe med seg selv - og sammen. 
 

Syntes nesten du skal bestille en time på FVK til dere to, parterapi - og du får si til mannen din, at dette er noe dere må. Uavhengig om han vil, det blir ikke noe bryllup hvis dere ikke går til parterapi. Dere trenger tydelig hjelp til kommunikasjon av en tredjepart, slik at begge får mulighet til å lytte og ta innover seg hva den andre sier og mener. 

Anonymkode: bda0b...d25

Jo,han vil prate om det og veldig lei seg for det. I en periode så var det veldig bra og trygt når vi var sammen med andre etter vi hadde snakket mye om det. Så sklei det ut igjen. Han blir oppriktig lei seg for at han var sånn. 

Tror @Trolltunge var inne på noe, ang at det handler om usikkerhet og at han er utilpass. 

------

Takk for konkrete råd til dere som har gitt det 🙏

Ts

Anonymkode: 0d2cf...5ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jo,han vil prate om det og veldig lei seg for det. I en periode så var det veldig bra og trygt når vi var sammen med andre etter vi hadde snakket mye om det. Så sklei det ut igjen. Han blir oppriktig lei seg for at han var sånn. 

Tror @Trolltunge var inne på noe, ang at det handler om usikkerhet og at han er utilpass. 

------

Takk for konkrete råd til dere som har gitt det 🙏

Ts

Anonymkode: 0d2cf...5ef

Er det greit om han snakker slik til barna deres? 

Hvis ikke, hva tror du de lærer av å se han snakke slik til deg? Av å se at du syns det er greit? 

Anonymkode: 5fcc5...332