Gode mennesker som er utro.

[AnonymBruker]

Slik man leser de fleste her på KG så er «gode menn» de som elsker samme dame i 70 år, aldri ser på andre kvinner, kun tenner på kona og aldri i verden kunne tenkt seg noen andre.

Anonymkode: b39b2...aa9

[AnonymBruker]

Jeg har både blitt utsatt for utroskap og vært emosjonelt utro selv. Alt jeg kan si er at noen relasjoner kan bli så komplekse og vanskelige, og at å dømme et menneske som dårlig pga en dårlig feil, er ikke rett. Da har man en sort/hvitt tankegang som er skadelig. Selvsagt kan gode mennesker gjøre dårlige handlinger. Man kan gjøre feil. Og kan man egentlig si at all form for utroskap er like ille?

Jeg tenker at de som fordømmer utroskap så kraftig at de med en gang dømmer et ellers godt menneske som dårlig, har mest sannsynlig kun opplevd gode, kjærlige, velfungerende forhold med mye tillitt og lite problemer.

Selv bærer jeg på en bagasje fra min barndom, som gjør at jeg har det vanskelig med å tiltrekke meg gode menn. Kaos og uforutsigbarhet føles trygt og velkjent for en som har opplevd det jeg har gjort. Gang etter gang har jeg blitt værende i dårlige forhold fordi jeg viste ikke bedre og har tenkt at det er normalt.

Helt til jeg en dag møtte en mann som var så god og så fantastisk at jeg forstod hva jeg trengte og hva som er kjærlighet. Da begynte min emosjonelle utroskap. Jeg kom meg ikke unna det forholdet jeg var i på den tiden, for han hadde gjennom flere år drevet med psykisk terror. Isolert meg fra mine venner og fått meg til å tro at jeg var uverdig og uelskbar på så mange områder. Jeg var helt nedbrutt samtidig som han hadde mye kontroll over min livssituasjon. Hver gang jeg var sammen med den nye mannen følte jeg meg så ufattelig bra, elsket, sterk, inspirert. Men når jeg kom hjem følte jeg at jeg gikk inn i et sort hull. Det enorme følelsesmessige kaoset jeg kjente på gjorde at jeg ikke klarte å tenke klart. Selvsagt skulle jeg avsluttet det dårlige forholdet jeg var i før jeg traff noen nye. Men for å være helt ærlig så tror jeg ikke at jeg hadde klart det med mindre jeg møtte denne mannen som omsider lærte meg å elske meg selv.

Anonymkode: cbb12...f56

[bullehurk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke noen gråsoner her. 

Jo, visst er det det.  Livet er ikke så forbanna svart/hvitt som enkelte av dere "fortårsegpåere" mener og påstår.

[ClausSaus]

Fremmed fugl skrev (2 timer siden):

Beklager enn ny tråd om utroskap, men er et tema som er viktig for mange.

Ser i andre tråder at det gjerne kommer opp to leir.

- Dem som tror at det er dårlige mennesker som er utro.

- Dem som tror at man ikke må være et dårlig menneske for å være utro.

Jeg er overbevist om at den første måten å se på det, er skadelig. Hvorfor?

Vi mennesker har et behov å se på oss som "gode", faktisk tror vi i gjennomsnitt at vi er bedre mennesker enn mennesker i gjennomsnitt. Hvis vi kombinerer det med en tro på at det kun er dårlige mennesker som er utro, så vil vi se en som ikke kan være utro når vi ser oss selv i speilet. Frem til den dagen vi har vært utro, da vil vi søke å rettferdige utroskapen for å forsvare vår selvbilde som gode mennesker.

Hvis vi har den andre innfallsvinkel, så vil vi se noen som kan risikere å være utro når vi ser oss i speilet, og med det gi oss bedre muligheter til risikoreduksjon for å bli utro, og hvis vi har vært utro kunne ta større ansvar for våre handlinger.

Selvfølgelig finnes det dårlige mennesker med antisosiale personligheter og andre "defekter" der utroskapen er direkte korrelert til dette. Men de meste av utroskap jeg har observert er av helt normalt gode mennesker som var motstander til utroskap innen dem gikk inn i en prosess som sluttet med utroskap.

Hadde vært spennende å høre hva folk tenker om dette. Kanskje ikke minst fra noen gode mennesker som har vært utro, og i ettertid ser at dem kanskje hadde sluppet det hvis dem hadde vært mer beviste om risiko (ved de to alternativene; 1. Bli i forholdet uten å være utro 2. Avslutte forholdet først).

Problemet er at "utroskap" er en samlebetegnelse for en rekke forskjellige situasjoner. Og dette gjør at det vanskelig kan gi noen mening å karakterisere all utroskap som en ting.

Vi kan alle komme på skikkelig stygge eksempler, f.eks han som kjøper hore fordi kona ikke er klar igjen allerede et par uker etter en tøff fødsel. Alle ser at den er ille.

Men skal vi virkelig sidestille dette med hun som har blitt fysisk mishandlet i ekteskapet sitt, som faller for han som hjelper henne til å komme seg ut og ender opp med å ha sex med ham før separasjonspapirene er i orden?

Eller hvor lenge skal vi late som om noen skal gidde å gå og bli avvist før de treffer en annen? Og hvor stor rolle spiller det egentlig om sex med den nye inntreffer like før eller like etter at det gamle forholdet oppløses?

Det blir rett og slett for dumt å moralvurdere "utroskap" i alle sine varianter og omstendigheter som om alt var en og samme forbrytelse mot menneskeheten.

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (2 timer siden):

 

Jeg anser eneste måten jeg kunne være "utro" på som at jeg allerede var ferdig med min mann, og hadde gitt beskjed om det, men han nektet å flytte ut, eller godta bruddet. At jeg anså forholdet som ubønnhørlig over, og det også var formidlet til ham. En situasjon der jeg kan tenke meg at han hadde regnet det som utroskap, fordi han ikke hadde godkjent bruddet, men jeg hadde ikke hadde ansett det som utroskap. 

Her er vi, og dette er årsaken til at jeg er «utro». Kan legge til at han ønsker at jeg kan ha et åpent forhold slik at vi kan fortsette å være gift, samt bo sammen for barna.

Jeg ser ikke på meg selv som et ondt eller dårlig menneske.

Anonymkode: b9e62...3c5

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Her er vi, og dette er årsaken til at jeg er «utro». Kan legge til at han ønsker at jeg kan ha et åpent forhold slik at vi kan fortsette å være gift, samt bo sammen for barna.

Jeg ser ikke på meg selv som et ondt eller dårlig menneske.

Anonymkode: b9e62...3c5

Det er du heller ikke. Men for klientellet her inne med såpass kjedelige liv at de har behov for å rakke ned på andre som lever litt mer levende og fleksibelt enn de selv gjør så er du antageligvis et dårlig menneske.

Anonymkode: b39b2...aa9

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Her er vi, og dette er årsaken til at jeg er «utro». Kan legge til at han ønsker at jeg kan ha et åpent forhold slik at vi kan fortsette å være gift, samt bo sammen for barna.

Jeg ser ikke på meg selv som et ondt eller dårlig menneske.

Anonymkode: b9e62...3c5

Det gjør ikke jeg heller. Isåfall anser jeg deg ikke engang som utro. 

[AnonymBruker]

Å bedra sin partner når man har det greit i forholdet, er noe av det jævligste man kan gjøre mot den man er sammen med.

Det er et stort svik og bedrag og hvis man i tillegg lyver og holder det skjult og i tillegg har sex uten kondom og etterpå har sex med sin partner, er det helt grusomt.

Jeg har aldri vært utro selv, ikke fysisk iallfall, men har blitt grovt bedratt i to forhold, og i det siste forholdet var det ikke snakk om følelser men han var bare kåt og trengte et hull å tømme seg i, sa han.

Han klarte ikke å vente to måneder mens jeg var på utvekslingsstudier i Sør Amerika.

Da jeg kom hjem ante jeg fred og ingen fare, helt til jeg fant dameundertøy under sengen vår som ikke tilhørte meg!

Han sier han kun tenkte på å tilfredsstille egne lyster i øyeblikket og var full, men fikk dårlig samvittighet etterpå og var lettet da jeg avslørte han.

Han hadde aldri tolerert utroskap selv sa han, derfor er det merkelig at han var utro.

Nei utroskap er egoistisk, et stort svik og man er ikke et godt menneske!

Anonymkode: 15f12...e6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er du heller ikke. Men for klientellet her inne med såpass kjedelige liv at de har behov for å rakke ned på andre som lever litt mer levende og fleksibelt enn de selv gjør så er du antageligvis et dårlig menneske.

Anonymkode: b39b2...aa9

Dette er argumentasjonen psykopater typisk bruker for å forsvare antisosial atferd. Lærebokseksempel.

Anonymkode: 70cfb...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er argumentasjonen psykopater typisk bruker for å forsvare antisosial atferd. Lærebokseksempel.

Anonymkode: 70cfb...c1e

Det kan være, men det vil ikke automatisk bety at folk som bruker denne argumentasjonen er psykopater.

Psykopat er forøvrig et utdatert begret. Finner du også i læreboka. 

Anonymkode: 29ce1...2fd

[bullehurk]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

sykopat er forøvrig et utdatert begret. Finner du også i læreboka.

Helt enig !  På samme måte som narcissist .  Littegranne egoist eller egosentrisk, så havner man ukritisk i denne katiegorien med en gang av KG-folket.

Endret 4. august 2022 av bullehurk
feilstaving

[AnonymBruker]

Gode mennesker er ikke i stand til å være utro, kun råtne mennesker gjør det. De tre verste tingene man kan gjøre mot andre er i synkende rekkefølge drap, vold/voldtekt og utroskap. Det er langt kjipere gjort enn stort sett alt man kommer i fengsel for, og det sier mye om et menneske.

Anonymkode: 67786...eae

[AnonymBruker]

Jeg var utro som ung. Min eks ble sint, gråt mange tårer og sa det til alle. Vi slo opp, jeg angret ikke emosjonelt, men klandret meg selv for det jeg hadde "ødelagt".

Oppdaget etterhvert at hun hadde hatt en emosjonell affære med en "venn" i flere mnd FØR jeg var utro, samt at hun enda flere mnd før det igjen med VILJE hadde startet krangler i håp om å bli dumpet (det er hun selv som har sagt dette, så stygt tenkte jeg nemlig aldri om henne, jeg trodde hun startet dumme krangler fordi hun var blitt deprimert). Så min underbevissthet reagerte slik fordi min eks mentalt hadde forlatt forholdet, og jeg manglet evnen til å sette ord på dette.

Jeg har aldri mer vært utro, og dette var 20 år siden. 

Anonymkode: 2b6b3...dcf

[Maskinfører]

Ett godt menneske er vel ikke utro ? dårlige mennesker er det som ødelegger andres følelser dvs utro 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Å degradere mennesker til to kategorier hvor den ene er A) god og den andre B) ond, er en i utgangspunktet helt på trynet vurdering og generalisering av mennesker. Hele problemstillingen reduseres da til «det ondes problem» som har vært diskutert siden antikken. Finnes onde mennesker eller er ondskap i bunn handlinger begått grunnet kunnskapsløshet, traumer i barndom mm. Jeg tror ikke det er noe poeng i å snakke om «gode eller onde» mennesker. Mennesker er komplekse og utstyrt med fri vilje til å begå gode og onde handlinger. Og så har vi sykdom, oppveksthistorie, su henrive normforståelser mm som virker inn på avgjørelsene vi tar og konklusjonene vi trekker.

Anonymkode: 0e81d...4ee

Er enig i dette. Jeg tror heller ikke at mennesker er enten gode eller onde av natur, men vi er predisponert for å gjennomføre handlinger som avhengig av kultur og vilkårene vi lever under anses som gode eller onde. 
 

Når det kommer til utroskap så kan dette være enkelt eller komplekst, helt avhengig av personen som er involvert. Det handler blant annet om impulskontroll, verdisyn ift partnerskap/ekteskap, holdninger til sex eller romantiske forhold, tilknytningsstil etc. Det det uansett koker ned til bør jo være at man i et parforhold definerer hva som er utroskap, og at ingen av partene ofrer sin egen verdighet pga den andres handlinger. Man trenger ikke stemple den utro som «ond», men man trenger heller ikke godta at den andre handlet slik den gjorde. 

Anonymkode: 7d3eb...935

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (På 4.8.2022 den 12.57):

Beklager enn ny tråd om utroskap, men er et tema som er viktig for mange.

Ser i andre tråder at det gjerne kommer opp to leir.

- Dem som tror at det er dårlige mennesker som er utro.

- Dem som tror at man ikke må være et dårlig menneske for å være utro.

Jeg er overbevist om at den første måten å se på det, er skadelig. Hvorfor?

Vi mennesker har et behov å se på oss som "gode", faktisk tror vi i gjennomsnitt at vi er bedre mennesker enn mennesker i gjennomsnitt. Hvis vi kombinerer det med en tro på at det kun er dårlige mennesker som er utro, så vil vi se en som ikke kan være utro når vi ser oss selv i speilet. Frem til den dagen vi har vært utro, da vil vi søke å rettferdige utroskapen for å forsvare vår selvbilde som gode mennesker.

Hvis vi har den andre innfallsvinkel, så vil vi se noen som kan risikere å være utro når vi ser oss i speilet, og med det gi oss bedre muligheter til risikoreduksjon for å bli utro, og hvis vi har vært utro kunne ta større ansvar for våre handlinger.

Selvfølgelig finnes det dårlige mennesker med antisosiale personligheter og andre "defekter" der utroskapen er direkte korrelert til dette. Men de meste av utroskap jeg har observert er av helt normalt gode mennesker som var motstander til utroskap innen dem gikk inn i en prosess som sluttet med utroskap.

Hadde vært spennende å høre hva folk tenker om dette. Kanskje ikke minst fra noen gode mennesker som har vært utro, og i ettertid ser at dem kanskje hadde sluppet det hvis dem hadde vært mer beviste om risiko (ved de to alternativene; 1. Bli i forholdet uten å være utro 2. Avslutte forholdet først).

Selve ordet utroskap er ikke definert klart, det betyr forskjellig fra par til par, person til person. Noen har åpne forhold med få grenser, noen mener at det å se på porno er utroskap, noen mener at dansing er utroskap. 

Anonymkode: f368b...1cb

[AnonymBruker]

Tenker at både mennesket - og utroskap - er mer komplekst enn at det bare er "godt" eller "ondt". 

Følger ikke resonnementet ditt om at det er skadelig å tro man aldri kan være utro pga risikovurdering, da. Det henger ikke helt på greip. Hva i huleste er risikovurdering uansett.. 

Men synes samtalen om utroskap, for eksempel i diskusjoner her på KG, blir dum og platt når den helt overtas av de som ikke har noe mer å si om saken enn at alle utro får dem til å spy og er onde søppelmennesker som må brenne i helvete.

Jeg skjønner temaet kan vekke sterke følelser, men til tross for hvor tabu utroskap er i dag, så er det veldig vanlig. Noe menneskelig, en del av livet til mange, kanskje det berører nesten alle mennesker sitt liv på den ene eller andre måten. Vi kjenner alle noen som er det, mange av dere vet det bare ikke. 

Så det burde gå an å diskutere årsaker, beveggrunner, psykologiske teorier rundt det uten at folk bare vil kneble diskusjonen. Selvfølgelig er det ikke så enkelt at de bare er onde. 

Jeg tenker at de som kaller utro mennesker for onde (og motsatt anser seg selv som gode) er ganske enkle og lite reflekterte.

Anonymkode: 2493b...7c0

[Gjest Abendstern]

Er ikke gode

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.8.2022 den 20.27):

Det kan være, men det vil ikke automatisk bety at folk som bruker denne argumentasjonen er psykopater.

Psykopat er forøvrig et utdatert begret. Finner du også i læreboka. 

Anonymkode: 29ce1...2fd

Det er absolutt ikke et utdatert begrep; snarere tvert om. Begrepene psykopat og sosiopat er hensiktsmessige, terminologiske supplementer til de mer mer tekniske termene i de psykiatriske diagnosemanualene; primært antisosial (DSM) og dyssosial (ICD) personlighetsforstyrrelse. Uttrykket brukes i vid utstrening også i psykologisk og psykologisk samtidslitteratur.

Og den argumentasjonen du prøvde deg med (hvis den var alvorlig ment) er en særdeles sterk indikasjon på psykopatiske trekk.

Anonymkode: 70cfb...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.8.2022 den 13.29):

Virkelig GODE mennesker, er ikke utro. De tar ansvar for å forlate partner FØR de går til andre. Det er ikke noen gråsoner her. 

Anonymkode: 7f689...2a2

Naiv og simpel tankegang.

Anonymkode: f28e1...620