Gå til innhold

The Beck Diet Solution - og alt det andre jeg gjør for å gå ned i vekt


Lucille

Anbefalte innlegg

Den siste av mine topp 3 slankefeller, er de som Becks sammenfatter som psykologiske feller. Underkategoriene er
1) motløshetfellen (the Discouragement Trap) - at man har lyst å gi opp når det blir vanskelig. Denne har jeg kjent på ofte. Den kommer særlig når jeg har levd strengt og følt meg flink lenge, og så uteblir resultatene. Eller når fremgangen stopper, eller man treffer et platå. Beck utfordrer en til å analysere hvor mange av ukas timer som egentlig var vanskelige, i forhold til hvor mange som egentlig var helt greie. Men det som jeg finner mer overbevisende er argumentasjonen om at jeg faktisk har noen nye verktøy i kassen denne gangen, slik at de gamle erfaringene som jeg har med i bagasjen, ikke bør få lov å påvirke hvordan jeg tenker og reagerer denne gangen. Og det siste tipset, hvis man føler seg overveldet og motløs: Ikke tenk på det lange perspektivet - fokuser på å fastholde prosessen akkurat nå, i dette øyeblikket, eller de neste 24 timene.

2) berøvelsesfellen (the Deprivation Trap) - når man føler seg bitter for at man må begrense maten. Denne var det jeg kjente på før idag, jf. forrige innlegg.  Beck på at det er viktig at man passer på at man ikke spiser så lite at det faktisk stemmer at man berøver seg selv all mat man liker. Det bør ikke være alt eller ingenting. Man må unne seg mat man liker i rimelige porsjoner, slik at man ikke ender med å gjøre opprør og gå på en kjempesmell. Og så kan man tenke på at man uansett må berøve seg selv for noe: Å spise som man vil, eller å å ned i vekt. Les motivasjonslisten, og pass på å sammenligne dietten sin med personer i samme situasjon - ikke velg tenåringsgutter i voksefasen som sammenligningsgrunnlag.

3) ingen viljestyrkefellen - når du tror på at det ikke er mulig å motstå overspising. Gode råd om å skille mellom det som er umulig og det som bare er vanskelig, og så sammenligne med alle de andre vanskelige tingene man har prestert i livet.

4) overbelastningsfellen (the Feeling Overburdened Trap) - når du blir lei av å fokusere på , og jobbe med vekttap. Ja, det er hardt arbeid, men det følger mye hardt arbeid med fedme og. Skriv ned ulempene med overvekten og sammenlign med fordelene som vil følge av vekttap.

5) jeg bryr meg ikke-fellen (the I Don't Care Trap) - forbigående følelser av apati som tapper en for motivasjon. Viktig å tenke at selv om jeg ikke bryr meg i det øyeblikket kaka er på vei inn i munnen, så kommer jeg til å bry meg mye litt senere

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Whoosh-effekten fortsetter - har gått ned 2-300 gram til dagen siden fredag. Minus 5,4 kilo idag. Det er nøyaktig 2 kilo ned fra forrige tirsdag. Mangler 1,5 kilo til neste mål, som er ett BMI-trinn ned.

Det har vært mye hardt arbeid bare for å komme tilbake til der jeg var i april. Jeg vet ikke hva det er, men jeg synes det er så tungt å jobbe med "nye" kilo - klør etter å komme til de "gamle" kiloene. Det er akkurat som hjernen min ikke vil ta de nye kiloene alvorlig, de teller liksom ikke. Men det er jo like forbanna hardt å gå ned fra nye topper til gamle topper, som det er å begynne å jobbe med den gamle overvekten.

Endret av Lucille
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag hadde jeg en skikkelig dårlig start på dagen. Det begynte med at jeg skulle sykle til jobben i det nydelige, milde høstværet. Det var så mildt at jeg kom til at dette er jo en ypperlig anledning til å teste sykling med skjørt. Jeg har jo syklet med skjørt før, men ikke på høsten. Og ikke med et ankellangt plissert omslagsskjørt.

Det gikk jo som det måtte gå, med full stopp midt på fortauet langs en trafikkert vei, og skjørtet i klem mellom bremseskivene. Inn i kalipperen i følge min litt oppgitte mann. Jeg hadde valget mellom å henge fast i sykkelen, eller ta av meg skjørtet midt på fortauet. 

Mye kav og mas senere, sliten, og en time forsinket på jobb, med ødelagt sykkel (som var så fin og ny), og favorittskjørtet i laser, må jeg forbi en fristende kaffebar for å komme inn på jobben.

Den personen jeg var for en måned siden ville gått rett inn og kjøpt en stor latte og en kanelbolle, fordi jeg fortjente det/trengte trøst/var litt sliten/hadde en dårlig dag.

Men jeg klarte å gå forbi herligheten, og si til meg selv at det siste jeg trenger nå er å gjøre en dårlig dag enda dårligere med å glippe på reglene mine. Ville de 500 uplanlagte kaloriene fått meg til å føle meg bedre? ville de reparert sykkelen? eller skjørtet? 

Jeg gikk inn og tok meg en kaffe fra kapselmaskinen på kontoret istedet, og den er skikkelig god og mørkbrent og helt uten kalorier, og så fortalte jeg kollegene mine om min vei til jobben denne dagen, og det er jo ingenting som løfter dagen bedre enn et skikkelig latterbrøl OG det klappet jeg kunne gi meg selv på skulderen for at jeg ikke falt for fristelsen til spise den bollen 🙂.

Det i seg selv var jo nok til å snu dette til en god dag.

Var det verd det?

Ja!

På den uplanlagte bussturen hjem, uten bok og uten headset siden jeg sykler.., ble det tid til å lese alle responskortene mine.

Nå har mannen tatt med seg verktøy for å skru opp bremsene og reparere sykkelen, og bare jeg finner ut hvordan jeg trer symaskinen, så skal jeg få reparert det skjørtet og

Endret av Lucille
  • Liker 1
  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Beck sier at man kan spise hva man vil, men bare hvis det er planlagt.  Det viktigste av alt i denne prosessen, er å venne seg av med spontan spising.

Men hvordan sikrer jeg meg mot at jeg misbruker "planlagt"-regelen, og bruker den som en  unnskyldning/ rettferdiggjøring/begrunnelse? For uansett om man planlegger eller ikke, så må der jo åpenbart være en begrensning på en eller annen måte, hvis man ønsker å gå ned i vekt. 

Jeg strever litt med å finne ut hvor mye kosemat det er plass til i kostholdet mitt, samtidig som jeg går ned i vekt. Hittil har det ikke vært vanskelig, fordi jeg erfarer at jo mindre søtt jeg spiser, jo mindre cravings får jeg. Og når vekta går jevnt ned, får jeg heller ikke lyst på kosemat, for da er jeg jo supermotivert til å la være. 

Men denne uka har det likevel blitt litt. Mandag måtte jeg tvangsspise litt dårlig gelato. Tirsdag hadde jeg en planlagt treat på kaffebar. Det skulle vært en kardemommebolle, men de var utsolgt, så det ble ostekake.

Så kommer vi til idag.

Idag har vi hatt på besøk på kontoret av et par kolleger fra en annen filial, og det var planlagt at vi skulle ta en kaffe og noe godt i kaffebaren ved siden av.

Beck er opptatt av at spising aldri er automatisk. Det kommer alltid en tanke før beslutningen om å spise. Den kan være vanskelig å identifisere, men den er der alltid. Det er når vi spiser noe spontant at det er viktig å identifisere den tanken, og lære av den. Men jeg har som sagt  en uggen følelse av at den regelen om at det må være planlagt, fort kan bli misbrukt som  en unnskyldning for å spise mer søtt enn det som er greitt.

Derfor må jeg spørre meg selv hva det egentlig var jeg tenkte da jeg bestemte meg i går for å åpne for å spise noe søtt i dag, som jeg ikke ville vurdert hvis disse kollegene ikke hadde kommet på besøk. Og hva tenkte jeg da jeg bestemte meg for faktisk å gjøre det da jeg sto i situasjonen? Og det at jeg spiste den bollen - var det verd det?

Vanskelig. Men det var helt klart ikke et behov for bakverk som egentlig kom innenfra for meg. Det var vel strengt tatt sosial spising, og vanetenking ("når jeg er på det stedet, i den situasjonen, med de personene, så spiser jeg alltid et stykke kake"). Og så kan det ha vært et overheng fra tirsdag, da de var utsolgt for kardemommebollen jeg ønsket meg, og jeg "måtte" ta noe annet. Og den kardemommebollen skulle jo være en slags kompensasjon for den dårlige desserten på mandag. Så er det slik at jeg lurte meg selv til å spise en kardemommebolle på torsdag, fordi jeg ikke fikk den gode isen jeg ønsket meg på mandag??? uff, det er ganske teit 😂

Men var det verd det?

Egentlig ikke. For det første spiste jeg den med et snev av dårlig samvittighet, for jeg følte at jeg lurte meg selv med å trikse litt med reglene. For det andre så hadde vi det veldig morsomt, og jeg hadde fokus på samtalen og menneskene, og plutselig hadde jeg spist hele bollen uten å nyte den eller kjenne etter på smaken.

Så lærdommen er at jeg kun skal spise de bollene når jeg virkelig har lyst på dem, og uansett ikke for ofte, og alltid i en situasjon der jeg kan spise med fokus og oppmerksomhet.

 

Endret av Lucille
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag viste vekta minus 5,5 kilo, og jeg fikk på meg en fin, ny bukse som jeg kjøpte i feil størrelse i vår, og ikke forventet å få på meg på flere uker enda. Jeg satt egentlig og la nye bukser, som jeg ikke ønsker meg!, men trenger, i handlekurven på lindex, da det slo meg at jeg kan jo sjekke hvordan det ligger an med den fine buksa som jeg aldri har brukt.

FOR en følelse det var å trekke opp den glidelåsen!!!! :hoppendeglad:

Jeg har kjent litt på motløsheten over å stå i et strengt opplegg over lang tid de siste dagene, og kunne virkelig ikke ha funnet bedre motivasjon gjennom helga! 

Jeg har en bukse til som jeg kjøpte i vår, som heller aldri har passet, og den skal jeg bruke som motivasjon videre.

Som en reminder til meg selv i fortsettelsen - buksa som passet for første gang i dag:

2c98189bc177411a824ddee07d7f8c37.jpg?filter=packshot&imwidth=169

og buksa som ikke passer enda:

8d210f82_d6fc

Endret av Lucille
  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Etter det kurset jeg tok i fjor høst på frisklivsentralen, og med de tipsene jeg fikk der,  har jeg vurdert om jeg skulle ta ROS sitt kurs i mindful eating, når jeg er ferdig med WW-kurset og Becks bøker.

Det er dette kurset: https://nettros.no/kurs-og-grupper/

Jeg tror nok det er et veldig bra kurs, men jeg har slått det fra meg.

Den ene grunnen er at jeg slurver med det kurset jeg tar nå, så jeg trenger ikke å slurve meg gjennom ett til. Jeg merker at det kurset jeg tar nå, ikke gir meg så veldig mye utover det jeg har fått ut av Becks bøker. Det er jo det sosiale aspektet selvfølgelig, og det skal jeg ikke undervurdere, men når det gjelder selve innholdet, så har jeg egentlig hatt mer utbytte av Becks bøker.

Men det er meg. Jeg har alltid foretrukket å få informasjon gjennom bøker, så jeg håper ikke noen misforstår og tror kurset er dårlig, for det er det ikke!!!

Den andre grunnen er at jeg antar at det fokuserer  på overspisingslidelser og det som er spesielt med disse.

Jeg skummet gjennom Christopher Fairburns bok i går, som jeg forstår er "læreboka" som ROS bruker, og trekker et par konklusjoner. Det ene er at også her kan man bruke opplegget i boka, uten at det er nødvendig å ta et kurs i tillegg. Det opplegget som Fairburns bok beskriver, har etter det jeg kan se mye til felles med Becks opplegg, dvs bygger på adferdsterapi, og det er sikkert kjempebra, men jeg tror jeg klarer meg med de to bøkene til Beck, som jeg kommer til å lese flere ganger.

Det er jo flytende grenser her, og tidligere har jeg grublet en del på om jeg faller inn under kriteriene som definerer en overspisingslidelse.

Men nå som jeg har jobbet meg gjennom Becks bøker, har jeg fått det mye mer klart for meg hvilke problemer jeg har og hvilke jeg ikke har. I tillegg tok jeg denne testen i går, og selv om jeg forsåvidt scorer akkurat i grenselandet mot en overspisingslidelse, så mangler jeg to viktige kriterier (binge-episoder + selvhat), så jeg konkluderer med at dette ikke treffer helt for meg. 

Endret av Lucille
  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Note to self: Legg en plan for de utfordringene som kommer de neste to ukene

1. Forening på tirsdag, hos H. Hun pleier å servere pizza eller kyllingsalat, is til dessert + sette frem smågodt.

Plan: Spis en mengde som er passelig som kveldsmat, dvs ett pizzastykke, men litt mer rom å manøvrere i hvis det er salat. Uansett - dette er ikke middag nummer 2. Ikke rør isen eller smågodtet. Evt ta bittelitt is for å slippe å trekke oppmerksomhet, hvis jeg ikke har lyst å snakke om slanking. Men det er ikke isdag, for det var jo dagen før,  og smågodt er ikke det beste jeg vet, så det skal jeg ikke ha. Drikk te. Ha med strikketøy som distraksjon. Les kortene mine rett før jeg går.

Hvordan det gikk: Det ble kyllingsalat, som forutsett. Jeg tok en passe kveldsmatporsjon, og plukket ut pastaskruene og la til side. Håper ikke noen så det. Det var ikke dessert, så det problemet unngikk jeg, men det ble satt frem veldig mange skåler med smågodt. Jeg rørte det ikke!

2. Onsdag: Det vil bli servert kaker på korpset denne onsdagen. 

Plan: Ikke smak.

Hvordan det gikk: Rørte ikke kakene, holdt meg langt vekke fra dem og fokuserte på å prate med folk.

3. Oval weekend på hotell med ungene. Det blir lunsj og middag ute, og ikke anledning til å gå tur. I tillegg kommer selve reisen. 

Plan: Jeg må forberede meg med å repetere reise + spise ute-kapitlene i Diet Trap. Reisen er den samme som jeg tok i forrige uke, så jeg kan forsåvidt resirkulere den planen jeg brukte da.

Hvordan det gikk: Tja, hva skal jeg si. Jeg holdt meg stort sett til planen, og spiste ikke masse uplanlagt snacks bare fordi det var ferie og tur. Men det er utfordrende å ha kontroll på tur, og særlig med ungene, så det ble fetere mat enn vanlig og jeg er svært misfornøyd med vekta imorges. Men jeg må nesten gi det noen dager og se om det går seg til.

Hva jeg gjorde bra: Jeg spiste to desserter på fire dager og det var 2 mindre enn jeg hadde mulighet til. Jeg bestilte kun kaffe ved tre cafebesøk, der jeg "normalt" ville bestilt noe å bite i . Jeg gikk rett forbi croissantene på hotellfrokosten mens jeg sa til meg selv " ikke aktuelt". Bortsett fra en planlagt svele på en ferje, spiste jeg absolutt ingenting i bilen eller på de tre andre ferjene. De gangene jeg hadde en liten glipp, greidde jeg  å riste det av meg, si jaja, og så gå tilbake til planen. Jeg brukte det ikke som en unnskyldning til å skeie ut resten av dagen eller turen.

Hva som var mindre bra: Jeg hadde ikke nerver til å droppe frokost, slik jeg gjør i hverdagen. Det gikk fint å droppe frokost da jeg var på seminar, men dette var en ferietur der vi var i aktivitet hele dagen, og jeg visste ikke når og hva vi skulle spise, så jeg var redd for å bli sulten og gå i verre feller enn de to brødskivene. Så det var forsåvidt helt i orden at jeg spiste frokost, det var bare ikke planlagt, så jeg må ta det med som et læringspunkt til neste gang.

Vi var to ganger på en diner og spiste burger, som er ok, men jeg burde lagt vekk en stor del av søtpotetfries'en, for jeg hadde ikke trengt å spise den opp. Jeg spiste til jeg var forbi mett.

Den ene dagen hadde vi en lunsj som i realiteten var et middagsmåltid, og dermed ble det to middager den dagen.

Den siste dagen ved hotellfrokosten lot jeg meg friste til å spise en liten pannekake med lønnesirup, som ikke var planlagt. 

4. Familiemiddag hos svigermor onsdag. Det pleier å være en overdådig affære.

Plan: Forsyne meg en gang. Bare ett kakestykke.

Hvordan det gikk: Det gikk helt etter planen. Spiste eplekake, som uansett er lov på høsten, og jeg har ikke spist eplekake ennå denne høsten.

5. To familiebursdager i helgen

Plan kakeselskap: Det blir antagelig servert en stor marsipankake. Ta ett stykke. Kutt ned på lørdagsgodtet senere på kvelden.

Hvordan det gikk: Det ble servert fire forskjellige kaker, ikke bare den ene jeg var forberedt på. Jeg spiste ett stykke marsipankake som planlagt, og så smakte jeg litt på en av de andre. Forsåvidt rimelig fornøyd med det.  Senere på kvelden målte jeg opp en mengde lørdagsgodt som var litt mindre enn vanlig, men ikke mye om jeg skal være ærlig. Men helt ok. Spiser et måltid mindre enn andre dager på lørdager, så det er rom for det.

Men SÅ, to timer senere, ga jeg etter for en craving da jeg oppdaget en halv sjokoladeplate som var til overs. Den kom utrolig overraskende, for jeg har ikke vært plaget av cravings, og jeg ble fullstendig tatt på senga. Ikke bra. Et symptom på at det har vært for mye godsaker de siste ukene tenker jeg, i kombinasjon med at jeg ikke har hatt fokus på prosessen, eller lest kortene mine i høstferien.

Plan tapasfest: Fyll tallerken en – 1 – gang, eller 2 små. Gjør gode valg. Ikke spis forbi mett. Ett stykke kake. Særlig utfordring som vertskap er restene.  Følg Becks råd om håndtering av rester. Ikke bestill for mye mat og ikke bak for mange kaker, for å unngå mange dagers restefest etterpå.

Hvordan det gikk: Dette gikk ikke helt etter planen. Jeg spiste meg stappmett, og det var glipp nummer 1. Tok forsåvidt bare ett stykke kake under festen, men så unnet jeg meg et stykke av den andre typen kake på kvelden, og det var ikke etter planen, så det var glipp nummer 2. Så skriver Beck en del om håndtering av rester i kapitlet om høytider, og det rakk jeg ikke å repetere før jeg sto der med enorme mengder rester. Vi hadde bestilt til to personer for lite, nettopp for å unngå rester, men det var likevel veldig mye igjen. Jeg mistenker faktisk at det har skjedd en forbytting fra cateringselskapets side, for det var mer mat enn forventet og retter jeg ikke hadde bestilt. Jeg har ikke kastet restene, men inkorporert dem i de vanlige måltidene. Men jeg har nok lurt meg selv, for kveldsmåltidene de siste tre kveldene har vært mye større enn vanlig, og det ser jeg på vekta. Jeg burde repetert kapitlet om restehåndtering. Dette var glipp nummer 3,4,5 og 6. Jeg toppet det hele med å forsyne meg, impulsivt og stående, av restene av rista mandler flere ganger i går ettermiddag. Det var glipp 7, 8 og 9.

Endret av Lucille
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg begynte på denne prosessen, var det to hverdagsproblemer jeg anså som nærmest uløselige:

1) at mann og barn insisterer på å kjøpe inn chips, og det er ikke lite!, til lørdagsfilmen. Jeg må innrømme for meg selv at jeg pleide å tenke at det var deres skyld at jeg ikke greidde å la være å forsyne meg, og at jeg ikke greidde å stoppe, selv om de var flinke til å kjøpe smaker som jeg ikke liker.

2) hvis noen legger godteri eller chips i skapet, så MÅ jeg spise det.

Men her har jeg altså klart å endre mentalitet på disse ukene, og det er en fascinerende opplevelse.

For det første har jeg har ikke rørt chipsen på lørdager på ukesvis, og da jeg oppdaget en åpnet chipspose i skapet nå nettopp, tidligere kjent som "bakholdsangrep"; så var det omtrent like interessant som om det hadde vært en blodpudding som overrasket meg. Det er helt uaktuelt å røre den, og den frister ikke engang. Den skal få lov å ligger der, UTEN at jeg føler behov for å kaste den i søpla med vaskepulver drysset over.

Endret av Lucille
  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er tilbake fra min lille høstferie, og har skrevet ned det som gikk bra og det som gikk mindre bra i skjemaet mitt som står i et innlegg litt over her (fra 1. oktober).

Med det er jeg godt over halvveis i to uker som er fulle av utfordringer. Nå gjenstår tre familieselskap som jeg må håndtere denne uken, og så blir det forhåpentligvis noen uker med striskjorte og havrelefse.

Jeg har hatt det travelt, både på jobb og med barnas fritidsaktiviteter de siste par ukene, så jeg har falt helt av WW-kurset. Jeg har ikke gjort verken denne eller forrige ukes modul, og ikke deltatt på zoom-møtene og ikke sendt inn rapporter. Heldigvis er det slik at når man har kjøpt det kurset, så har man tilgangen for alltid, så jeg kan gjøre de modulene senere. Men jeg kan ikke reparere det at jeg ikke tar det i sanntid, med møter og personlig oppfølging, så jeg må komme tilbake i sporet. Det er bare det at jeg begynner å bli lei av å bruke all fritiden min på å se videoer og lese bøker om slanking, når det jeg ønsker er å lese romaner og se tv-serier og gode filmer.

Vekta i dag morges var 1,3 kilo opp etter ferieturen. Jeg gikk tilbake i vektskjemaet mitt for å se hvor lenge vekta lå litt høyt etter forrige ferietur, og ser at da fikk jeg ett fall tre dager etter turen, så nå gjelder det å ha is i magen noen dager og ikke miste håpet og tenke at det nytter ikke. Trust the process!!!!

Endret av Lucille
  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

her skjer det lite for tiden. Rett før høstferien nådde jeg minus seks kilo, og selv om jeg har stabilisert vekten som gikk litt opp på ferieturen, så står jeg rimelig fast på minus fem, så jeg er litt frustrert. Det er fremdeles to bursdagsfester igjen (idag og imorgen) før hverdagslivet begynner. Det er travelt på jobb og travelt på fritiden, så jeg har ikke rukket å ta igjen to ukers moduler fra WW-kurset, som heldigvis også har hatt høstferie. På mandag må jeg prioritere å delta på zoomsamlingen, sånn at jeg kommer mentalt igang igjen. Til uka begynner jeg å sykle til jobben igjen. Har kjørt bil noen dager på grunn av været og hverdagslogistikken.

Uansett, nå skal jeg lese kortene mine og forberede meg på dagens bursdagssamling. Så skal jeg spesielt minne meg selv om den planen jeg la for noen uker siden for den situasjonen som oppstår når vekta står stille lenge: Jeg skal holde meg til planen, fordi det er noe helt nytt som jeg aldri har prøvd før. Jeg er nysgjerrig på hva som skjer hvis jeg står i det gjennom uker med liten fremgang. Det er også viktig å ta med meg at selv om vekta tilsynelatende står stille, så er jeg fremdeles i rute ift målet om ned en halv kilo per uke.

Jeg har lovet meg selv en premie ved neste BMI-trinn, som det er to kilo igjen til, og den premien er en parfyme som jeg gleder meg veldig til. Viktig å holde på motivasjonen og ikke bevilge meg den premien før målet er nådd. Men jeg bruker mer tid på parfymetesting enn jeg gjør på kursmodulene om dagen 🙄

En ting jeg må fokuserer på: I går kveld ble jeg sittende oppe altfor sent og binge en serie med datter. Jeg spiste en sunn, planlagt kvelds, men rett før jeg skulle legge meg var jeg sulten igjen. Jeg har vært flink til å tolerere den sulten i høst, men i går var jeg ikke motivert, og spiste en banan to timer timer etter kvelds. Selv om jeg har en regel om at det er lov med frukt, så er det en del ting her som likevel ikke er ok fordi 1) det var ikke planlagt, 2) jeg tåler den lille sultfølelsen, 3) jeg burde lagt meg istedet 4) i realiteten var dette et mellommåltid, og jeg spiser ikke mellommåltider 5) jeg må passe meg for å skli utpå med småspising om kvelden

Jeg må huske å rose meg selv for det jeg gjør som er bra:

- for at jeg går rett forbi karamellene som har stått på kaffestasjonen hver eneste dag denne uka, og
- jeg har snudd meg vekk fra kakene og bollene i kantinen, som de plasserer strategisk der man står i kø. Nok en gang merker jeg meg at den beste strategien er å prate med noen i køen eller på kaffestasjonen, for å avlede oppmerksomheten.
- Fredag kjøpte jeg club sandwich fra cafe til lunsj til meg selv + sønn som en høstferie-treat, men jeg kjøpte ikke kanelbollene som jeg ville tatt med i samme slengen for et halvt år siden.

Endret av Lucille
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste par ukene har vært preget av "unntakstilstand" med høstferie, reise og flere bursdagsfester. For å komme tilbake på rett spor passet jeg på å få med meg live coachingen på kurset i går kveld, og nå i kveld har jeg lest gjennom min egen dagbok, for  komme tilbake i mindsettet. Og det er et par ting som slår meg. Jeg har vært relativt flink til å holde meg til planen. Men når jeg blar bakover i dagboka ser jeg at det har ikke vært to uker med utfordringer, det har vært fire. Og da hjelper det ikke at jeg har vært flink i hver isolerte situasjon. Den totale mengden med litt mer mat enn i hverdagen har likevel ført til at vekta først stagnerte, og nå er litt opp. Jeg tror ikke klarer å holde minus 500 g per uke denne uken. Og det er ok, for jeg vet hvorfor.  På live coachingen i går pekte kurslederen på hvor viktig det er å behandle disse "unntakene" som en normal del av livet, for de kommer jo hele veien. Og det er jo sant. Nå er jeg ferdig med en måned med utfordringer. Denne måneden med bursdager, høstferie og jobbreiser gjentar seg hver høst, og selv om det er mange forbedringspunkter fremdeles, så har jeg vært mye flinkere enn i fjor og årene før, og det må jeg rose meg selv for.

Nå har jeg over to måneder med hverdagsliv foran meg før det er jul, og det gir mye rom for å komme tilbake til gode vaner.

Jeg har lest dagboken, skrevet en plan for de neste 24 timene og notert meg en powertanke for det neste døgnet.

Jeg skulle reflektert mer over hva jeg har gjort bra og dårlig i helgen + jeg skulle lest kortene mine, men da klarer jeg ikke et annet viktig mål, som er å legge seg før midnatt. Og nå er klokka 00:00, så nå logger jeg av uansett hva jeg hadde ønsket å rekke!!! I morgen begynner jeg å sykle til jobb igjen. Det blir bra.

Endret av Lucille
  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har oppdatert innlegget fra 1. oktober med hva som gikk dårlig og hva som gikk bra i helgas selskaper, og jeg noterer meg at det var en nyttig øvelse, for det er alltid noe hjernen prøver å undervurdere, som kommer frem når man skriver det ned. Jeg skal ikke gjenta noe her, men det som er klart er at jeg må repetere kapitlet om høytid og selskap i The Diet Trap Solution, og ikke minst restehåndtering, i god tid før jul. Jeg tror ikke jeg har skrevet om akkurat det kapitlet i dagboka her, så det skal jeg gjøre, for jeg jobber grundigere med det jeg skriver et innlegg om.

Ellers hadde jeg på planen idag at jeg skulle huske å spise langsomt med oppmerksomhet. Det glemte jeg, gitt, for jeg spiste lunsj med en kollega og ble oppslukt av samtalen. Men til middag kommer det en ny sjanse. Uansett, klapp på skulderen for at jeg har fått det opp på agendaen igjen, og klapp på skulderen for at jeg har syklet til jobben idag og klapp på skulderen for at jeg har lest alle huskekortene mine idag og klapp på skulderen for at jeg har frisket opp mindsettet jeg trenger for å tolerere den svake sultfølelsen jeg kjenner på nå.

Endret av Lucille
  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

kom over en artikkel om en ny studie om gåtrening, som jeg legger her som en reminder til meg selv om å

1) lade fitbit'en som støver ned i en skuff, og
2) komme ordentlig i gang med gåturer igjen.

Forskning: Slik kan gåtrening forebygge alvorlige sykdommer – VG

Rådene er utarbeidet av trener Trine Bækkevar Semb.

  1. Start med en passe lang runde du liker, og ta tiden. Gjenta runden og etabler gå-rutiner tre ganger i uken.
  2. Kom så videre fra rusletempo med den samme runden. Gå mer målrettet; regelmessig, variert og med økt puls.
  3. Husk, du må bli svett, sliten og får opp pulsen. I intervallene skal man ikke klare å føre en samtale grunnet høy anstrengelse.
  4. Følg gjerne et gåprogram og gå mer målrettet og skadeforebyggende.
  5. Gå gjerne sammen med andre, gjerne i arrangerte gågrupper.
  6. Etter fire og åtte uker kan du ta tiden på runden din igjen og se om du har blitt raskere.
  7. Ikke glem gode sko, klær etter vær og refleks, hodelykt og pigger når vinteren kommer.
  8. Virkemidler for å øke pulsen når du går: Motbakker (gå brattere), økt tempo (gå med raskere skifte i bena), ekstra vekt (vektvest, sekk, vogn, bæremeis), intervallmetoden (veksling mellom høy puls og lavere puls)
Endret av Lucille
  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lucille skrev (På 19.10.2022 den 14.57):

kom over en artikkel om en ny studie om gåtrening, som jeg legger her som en reminder til meg selv om å

1) lade fitbit'en som støver ned i en skuff, og
2) komme ordentlig i gang med gåturer igjen.

Forskning: Slik kan gåtrening forebygge alvorlige sykdommer – VG

Rådene er utarbeidet av trener Trine Bækkevar Semb.

  1. Start med en passe lang runde du liker, og ta tiden. Gjenta runden og etabler gå-rutiner tre ganger i uken.
  2. Kom så videre fra rusletempo med den samme runden. Gå mer målrettet; regelmessig, variert og med økt puls.
  3. Husk, du må bli svett, sliten og får opp pulsen. I intervallene skal man ikke klare å føre en samtale grunnet høy anstrengelse.
  4. Følg gjerne et gåprogram og gå mer målrettet og skadeforebyggende.
  5. Gå gjerne sammen med andre, gjerne i arrangerte gågrupper.
  6. Etter fire og åtte uker kan du ta tiden på runden din igjen og se om du har blitt raskere.
  7. Ikke glem gode sko, klær etter vær og refleks, hodelykt og pigger når vinteren kommer.
  8. Virkemidler for å øke pulsen når du går: Motbakker (gå brattere), økt tempo (gå med raskere skifte i bena), ekstra vekt (vektvest, sekk, vogn, bæremeis), intervallmetoden (veksling mellom høy puls og lavere puls)

Gåtrening er flott! Jeg har gått mange turer i det siste, merker allerede stor forskjell på formen og tempoet 😄 Går med barnevogn og har noen drøye brattbakker så får pulsen godt opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag er jeg tilbake til den vekten jeg hadde før høstferien, selskapene og restefesten. Jeg har vært stabil noen dager nå på årslaveste vekt. Håper jo på en liten nedgang når det er offisiell veiedag imorgen. 

Jeg merker meg med interesse at to ukers mildt frislipp førte til tre uker uten vektnedgang. Det er en interessant observasjon å ta med seg inn i julen, for jeg har aldri før maktet å ta meg inn igjen etter så mange ukers unntakstilstand. Det viser også hvor lite jeg egentlig har å gå på den dagen jeg endelig skal begynne å vedlikeholde (om et år eller halvannet...).

På den annen siden var jeg aldri over +2 kilo opp disse ukene. Det virker veldig mye nå som jeg fremdeles er tidlig i prosessen, fordi 2 kilo opp er mye når total vektnedgang er under 6 kilo. Da er det lett å tenke at hele høstens innsats var bortkastet og har gått i dass. Men tenk om dette hadde skjedd (og det vil skje!!) etter 10 eller 15 eller 20 kilo ned? Da ville de samme to kiloene relativt sett fremstått som en liten hump i veien, en naturlig del av prosessen. Det er bare fordi jeg er tidlig i at prosessen at 2 kilo tilsvarer 1/3. Nå er det viktig å holde hodet kaldt, og ikke falle i noen tankefeller her, f.eks svart-hvitt-tenking.

Ellesr hadde jeg jo ambisjoner om å repetere og skrive om noen spesielt interessante kapitler i the Diet Trap Solution, men det får jeg ikke tid til de neste 2-3 ukene. Det er en travel periode på jobben nå, og i tillegg har jeg det veldig travelt på fritiden da jeg er ansvarlig for et arrangement som skal være i midten av november.

Det er beklagelig, men på grunn av dette har jeg ikke tid til overs til å gjøre noe med WW-kurset - verken å se videomodulene, gjøre oppgavene i arbeidsboken eller følge zoommøtene.

Det er jo et viktig prinsipp i både Beck Diet Solution og WW-kurset, at man faktisk setter av generøst med tid til å prioritere å jobbe med opplegget, og det fikk jeg veldig godt til med Becks bok i august og september. Men oktober og november er alltid travle for meg, og det vet jeg jo, så det var forsåvidt bortkasta penger å melde meg på det kurset.

Men ok, jeg er innom innimellom, og jeg får mailer og påminnelser, så det er nå likevel en av de tingene som gjør at jeg likevel husker å holde meg til opplegget. Jeg har blitt flink til å lese huskekortene mine igjen for eksempel.

Endret av Lucille
  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Idag var vekta endelig litt ned, etter at hele prosjektet har stått i stampe i nesten fem uker. Minus seks kilo idag!

Det var en solid oppmuntring inn i helga.

Jeg ligger ett kilo bak den tentative tidsplanen jeg hadde lagt, som bygger på minus 0,5 kilo per uke, men det gjør ikke noe. Det har vært en hel måned med bare tull, og da er jeg lykkelig for at jeg bare ligger to uer bak planen, for det kunne vært fem!

Jeg har fremdeles en uke med stress og tull foran meg, men neste søndag skal jeg sette meg ned og lese boka på nytt, og repetere alle modulene i Weight Wellnesskurset, for å komme inn i mindsettet igjen.

Jeg har ikke hatt tid til å jobbe med de siste tre modulene i kurset, og bare fått med meg en tredjedel, og knapt det, av zoommøtene, men jeg fikk med meg det aller siste, og fikk fortalt hvordan det ligger an. Da ble jeg rådet til å gå tilbake til start, og jobbe meg gjennom modulene en gang til, og det tror jeg er et godt råd, særlig nå som adventstida er rett rundt hjørnet.

Endret av Lucille
  • Liker 2
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Vekten står stille, og den siste uken har jeg tatt meg i å bryte de mest grunnleggende reglene, som den at det ikke er lov å spise stående, og ikke spise noe som ikke er planlagt. Det er tydelig at jeg må dra gjennom dette på nytt for å repetere, forsterke og komme inn i mindsettet igjen. Og det er viktigere enn noen gang nå som jula nærmer seg.

Jeg orker ikke å lese boka på nytt fra a til å, så jeg begynner med å lese gjennom min egen dagbok, og så repetere enkeltkapitler. I tillegg skal jeg jpbbe ordentlig med temaene høytid, fest, ferie og spise ute.

I dag går jeg tilbake til dag 1 og repeterer listen over HVORFOR jeg vil ned i vekt. Jeg har skrevet den ned på kort jeg har med meg i veska, og fra idag skal den leses to ganger til dagen.

Dag 1: Lag en liste over fordeler med å gå ned i vekt. Den skal skrives på en lapp eller et kort som jeg alltid har med meg. Den kan utfylles og redigeres underveis. Jeg skal lese den to ganger hver dag. Punktene bør stå sortert etter viktighet.

Min liste:

1. Bli meg selv igjen. Jeg har aldri greidd å  identifisere meg med den tjukke dama i speilet. Hun som andre mennesker ser.
2. Bli kvitt kjerringstemplet. Overvekt i kombinasjon med alder 50+ er dessverre oppskriften på å bli avskrevet som "kjerring". Usynlig, overvektig, middeladrende kvinne. Jeg kan ikke gjøre noe med alderen, men jeg kan gjøre noe med vekten. 
3. Føle meg komfortabel med min kropp og hvordan jeg ser ut
4. Bli sett og møtt med respekt av andre, både privat og på jobb
5. Bli kvitt skammen som følger med overvekt og fedme. Dette gjelder både skammen jeg føler selv, men særlig skammen jeg tipper mine barn opplever.
6. Skammen i møte med gamle kjente som ikke har sett meg siden jeg var tynn, er også sterk. Jeg ønsker å bli møtt med en kommentar om at jeg IKKE har forandret meg på 20 år!
7. Bli kvitt følelsen av at folk snakker om vekten min bak min rygg
8. Komme ned til en størrelse der jeg enkelt kan skaffe meg en våtdrakt, så jeg alltid kan leke i vannet med sønnen min
9. Stor seier å mestre en mental ommøblering, interessant prosess. Det vil gi meg stor glede å komme til et punkt der jeg liker bedre å glede meg over å ha kontroll, enn sørge over ting jeg ikke kan spise. Dette har jeg oppnådd før ift røykeslutt, og jeg gleder meg veldig til å oppnå det samme i forhold til mat.
10. Jeg liker fine klær, og vil ha større glede av det hvis klærne sitter bedre og utvalget er større. 
11. Ta i bruk deler av garderoben som er pakket ned
12. Mer overskudd til jobb og familie
13. Bedre fysisk form
14. Komme inn i bunaden
15. Ha glede av yoga igjen
16. Kontroll over eget liv
17. Når jeg har gått ned ca 20 kilo kan jeg ta sjansen på å begynne å jogge igjen. Det har jeg hatt glede av tidligere, men nå tør jeg ikke pga bekymret for belastning på knærne med den vekten jeg har nå.
18. jeg har brukt over 5000 kroner på kurs og bøker nå, og de pengene vil jeg ha valuta for
19. jeg gleder meg til å selge og gi bort klærne mine i størrelsene 48, 46 og 44!
20. Føle meg komfortabel med å bli fotografert
21. Kunne pakke en liten koffert med nøye utvalgte klær når jeg reiser, uten å ta med 10 ekstra plagg fordi jeg ikke føler meg bra i noen av dem
22. Sette sammen et antrekk uten å legge til en lang cardigan som ikke har noen annen funksjon enn å skjule kroppen
23. Orke å sitte en time hos frisøren og se på mitt eget speilbilde. Samme med teamsmøter.

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsetter repetisjonen, og har gått tilbake til 1. august som var dag 2, da jeg skulle velge to fornuftige slankekurer/dietter - en som plan A og den andre som plan B, hvis plan A ikke ga resultater.

Min plan A var moderat lavkarbo i kombinasjon med periodisk faste. Målet for fasten var 16-8, men 12-12 var en start. Også fokus på å inkorporere fermenterte produkter i kostholdet, og unngå ultraprosessert mat. Tre måltider til dagen, ingen mellommåltider.

Plan B: Tradisjonell kalorirestriksjon. Maks 1500 kcal per dag.

Det spørsmålet jeg må stille idag, er om jeg må over på plan B nå, ettersom jeg ikke har sett framgang på noen uker?

Jeg tror ikke det. Hvis jeg hadde fulgt plan A til punkt og prikke, uten resultater, så måtte jeg revurdert nå, men hvis jeg skal analysere litt, så ser det sånn ut:

Moderat lavkarbo: Jeg holder meg til lavkarbo til lunsj, og stort sett til middag. Men de siste ukene har jeg sklidd inn i en rutine der jeg spiser vanlige brødskiver til kvelds. Den siste uken har jeg dessuten spist lunsj 4 ganger på cafe, og brutt dietten hver gang: To ganger ved å bestille sandwich, og to ganger med å bestille en rett som i seg selv var lavkarbo, men jeg spiste kuvertbrødet. Her er det mye å hente, før jeg må vurdere å gå over på plan B.

Periodisk faste: Denne holder jeg på, men jeg er ikke nærmere 16:8 nå enn jeg var i august. Er vel på 14:10 de fleste dager. Men det er greitt. Det er ikke her det svikter.

Fokus på å inkorporere fermenterte produkter i kostholdet: Det har jeg blitt dårligere til. Jeg har kjøpt en pakke med kimchi i REKO-ringen, som har ligget uåpent i kjøleskapet i ukesvis, og blåmuggosten har og ligget urørt lenge. Her er det litt å hente.

Unngå ultraprosessert mat: Ja, det gjør jeg ikke mindre nå enn før.

Tre måltider til dagen, ingen mellommåltider: Denne holder jeg

Andre regler:

Ikke spise mer når jeg egentlig er mett: Dette har jeg hatt mindre fokus på i det siste, så her er det noe å hente.
Ikke spise stående: Denne regelen er egentlig automatisert, men jeg har brutt den et par ganger den siste uken, så den må jeg drille inn på nytt:
Spise langsom med oppmerksomhet: Dette må jeg repetere og jobbe med på nytt..
Ikke spise noe som ikke er planlagt: Denne regelen var også automatisert, men jeg har brutt den et par ganger den siste uken, så den må jeg drille inn på nytt:
Aldri spise chips: Huff

Fokusere på nok søvn: Her har jeg falt helt av hesten, og må fokusere på nytt.

Konklusjon: Det er mye å hente i plan A før jeg trenger å tenke at den ikke funker.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lucille skrev (På 1.8.2022 den 11.22):

Dag 3 var i går, 31. juli: Innføre en regel om at jeg alltid må sitte ned når jeg spiser.

Utfordringen er å huske at det betyr at jeg ikke får stappe rester i munnen når jeg dekker av bordet, ikke masse smaksprøver når jeg lager mat, aldri  ta noe fra skapet eller kjøpeskapet av vane. Jeg må utvide denne regelen til at jeg ikke skal spise i bilen, selv om jeg rent teknisk sitter i bilen.

 

Denne regelen har jeg vært flink til å holde i høst, men etter et par glipper den siste uken, er det på tide å løfte den fram og fokusere på den igjen. Det er en regel som bidrar veldig effektivt til bevissgjøring rundt det man stapper i munnen i vanvare, og som og bidrar til fokus og oppmerksom omkring de måltidene man skal ha, slik at måltidene blir tilfredsstillende på den måten at man er oppmerksom på at man spiser og at man har spist.

Endret av Lucille
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...