Gå til innhold

The Beck Diet Solution - 6-ukersprogram


Anbefalte innlegg

Lucille

Jeg har bestemt meg for å følge 6-ukersprogrammet i "the Beck Diet Solution" til punkt og prikke, i et forsøk på å endre hvordan jeg tenker om mat. Jeg er inspirert av de gode resultatene jeg hadde med lignende programmer da jeg sluttet og røyke for over 20 år siden, og har vært på jakt etter noe lignende for vektkontroll.

Opplegget er slik at det gir en oppgave man skal gjennomføre hver dag. Noen oppgaver er enkle, slik at man kan slå sammen flere dager, som jeg allerede har gjort med dag 1-3. Andre oppgaver kan være vanskelige, og da er det lov å bruke mer tid. Jeg har allerede en tanke om to oppgaver som jeg må gjøre over lengre tid, eller på et litt annet tidspunkt enn de kommer i programmet. Det ene er å finne en coach - den må jeg gruble litt på, og det andre er å øve seg på å tolerere sult. Den øvelsen faller på en dag jeg er på reise, og det passer ikke, så jeg kommer til å ta den med en gang ferien er over istedet.

De første to ukene består i prinsippet av planlegging og forberedelse for selve slankingen som skal starte på dag 15. Jeg tror ikke det blir et veldig tydelig skille for meg, da jeg allerede følger dietten jeg har valgt som plan A. Problemet er at jeg jukser, og spiser for mye.

Hovedforskjellen blir at dietten og "reglene" skal følges slavisk fra den dagen. Det passer fint, for dag 15 faller på 15. august, og det er første hverdag etter ferien.

Opplegget forutsetter at man går til innkjøp av en notatbok for logging, post-itlapper og "index cards" - vet ikke hva de mener med index cards. 

Jeg kommer ikke til å registrere mål og vekt her. Dette er for øvelsene som går på mentalitet.

Uansett - loggen velger jeg å ta her i form av en dagbok på KG. De andre tingene fikser jeg i ettermiddag.

Jeg kommer til å lage et innlegg hver morgen med dagens oppgave. Innlegget vil bli redigert flere ganger utover dagen ettersom jeg noterer meg hvordan det går, slik at jeg får ett innlegg per dag og per oppgave. Men det er også sånn at de tidligere oppgavene, skal tas med videre, så det må også være med på de daglige innleggene.

Endret av Lucille
  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Lucille

Dag 1: Lag en liste over fordeler med å gå ned i vekt. Den skal skrives på en lapp eller et kort som jeg alltid har med meg. Den kan utfylles og redigeres underveis. Jeg skal lese den to ganger hver dag. Punktene bør stå sortert etter viktighet.

Min liste:

1. Bli meg selv igjen. Jeg har aldri greidd å  identifisere meg med den tjukke dama i speilet. Hun som andre mennesker ser.
2. Bli kvitt kjerringstemplet. Overvekt i kombinasjon med alder 50+ er dessverre oppskriften på å bli avskrevet som "kjerring". Usynlig, overvektig, middeladrende kvinne. Jeg kan ikke gjøre noe med alderen, men jeg kan gjøre noe med vekten. 
3. Føle meg komfortabel med min kropp og hvordan jeg ser ut
4. Bli sett og møtt med respekt av andre, både privat og på jobb
5. Bli kvitt skammen som følger med overvekt og fedme. Dette gjelder både skammen jeg føler selv, men særlig skammen jeg tipper mine barn opplever
6. Bli kvitt følelsen av at folk snakker om vekten min bak min rygg
7. Føle meg komfortabel i teamsmøter
8. Komme ned til en størrelse der jeg enkelt kan skaffe meg en våtdrakt, så jeg alltid kan leke i vannet med sønnen min
9. Stor seier å mestre en mental ommøblering, interessant prosess. Det vil gi meg stor glede å komme til et punkt der jeg liker bedre å glede meg over å ha kontroll, enn sørge over ting jeg ikke kan spise. Dette har jeg oppnådd før ift røykeslutt, og jeg gleder meg veldig til å oppnå det samme i forhold til mat.
10. Jeg liker fine klær, og vil ha større glede av det hvis klærne sitter bedre og utvalget er større. 
11. Ta i bruk deler av garderoben som er pakket ned
12. Mer overskudd til jobb og familie
13. Bedre fysisk form
14. Komme inn i bunaden
15. Ha glede av yoga igjen
16. Kontroll over eget liv
17. Når jeg har gått ned ca 20 kilo kan jeg ta sjansen på å begynne å jogge igjen. Det har jeg hatt glede av tidligere, men nå tør jeg ikke pga bekymret for belastning på knærne med den vekten jeg har nå.
18. jeg har brukt over 5000 kroner på kurs og bøker nå, og de pengene vil jeg ha valuta for
19. jeg gleder meg til å selge og gi bort klærne mine i størrelsene 48, 46 og 44!
20. Føle meg komfortabel med å bli fotografert
21. Kunne pakke en liten koffert med nøye utvalgte klær når jeg reiser, uten å ta med 10 ekstra plagg fordi jeg ikke føler meg bra i noen av dem
22. Sette sammen et antrekk uten å legge til en lang cardigan som ikke har noen annen funksjon enn å skjule kroppen
23. Orke å sitte en time hos frisøren og se på mitt eget speilbilde

Jeg har med vilje utelatt punkter som har med helse å gjøre, da jeg tok endel tester hos fastlegen i fjor mtp overvekt (blodtrkk, blodsukker og sånn), og fikk gode resultater. De er derfor ikke egnet som motivasjonsfaktorer, men har heller fungert som hvileputer det siste året.

Jeg har skrevet listen på en lapp som jeg skal ha med i vesken. Den skal, ifølge programmet,  alltid leses to ganger til dagen, og ellers ved behov. Jeg må lage en plan for å sikre at jeg husker det:

Jeg vil lese den morgen og kveld. For å innarbeide det som en rutine, til skal jeg ha boka liggende der jeg drikker kaffe om morgenen og te om kvelden, med listen som bokmerke, da jeg uansett må lese litt i boka hver morgen og kveld. Listen skal jeg jobbe aktivt med, så denne posten vil bli redigert ofte.

Har jeg tanker som saboterer på noen punkter i programmet, så må jeg ta tak i det og utarbeide et svar og lage et eget kort om det. Det er ikke aktuelt for dette punktet. Jeg ser ingen grunn til å være kritisk til dette punktet.
 

Endret av Lucille
  • Liker 6
  • Hjerte 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lucille

Dag 2: Velg to fornuftige slankekurer/dietter - en som plan A og den andre som plan B.

Dette har jeg jobbet grundig med gjennom mange år, så det er en no-brainer:

Plan A: Moderat lavkarbo i kombinasjon med periodisk faste. Målet er 16-8, men 12-12 er akseptabelt i begynnelsen. Også fokus på å inkorporere fermenterte produkter i kostholdet, og unngå ultraprosessert mat.

Plan B: Tradisjonell kalorirestriksjon. Maks 1500 kcal per dag.

Oppdatert 29.8: Jeg legger til et punkt, inspirert av Marit Kolbys bok: Unngå mellommåltider. Ikke spis mellom måltidene.

Endret av Lucille
  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lucille

Dag 3 var i går, 31. juli: Innføre en regel om at jeg alltid må sitte ned når jeg spiser.

Dette har jeg vært borti før. Jeg ser fornuften i det som en bevisstgjøring, og har ingen saboterende tanker om det. Lager derfor ikke et kort om dette.

Utfordringen er å huske at det betyr at jeg ikke får stappe rester i munnen når jeg dekker av bordet, ikke masse smaksprøver når jeg lager mat, aldri  ta noe fra skapet eller kjøpeskapet av vane. Jeg må utvide denne regelen til at jeg ikke skal spise i bilen, selv om jeg rent teknisk sitter i bilen.

Jeg tillater meg unntak hvis jeg spiser en is på ferie med familien. Det er noe jeg aldri gjør uten at det er et bevisst valg, så det er greitt.

Oppdatert 29.8: Dette går veldig bra. Vanen er automatisert, og jeg glipper ikke på dette lenger.

Endret av Lucille
  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lucille

Dag 4. Dette skal jeg jobbe med i dag 1. august: "Give yourself credit". Det betyr å gi meg selv anerkjennelse når jeg får noe til.

Hvordan det gikk: Jeg klarte å huske å si til meg selv at det var bra at jeg ikke lot meg friste av middagsrester fra i går, og bra at jeg tok bryet med å fylle halve tallerken med grønnsaker til lunsj. Det var bra at jeg ikke spiste noe på stranden, når jeg rent faktisk ikke var sulten, og det gir jeg meg selv litt ros for. Jeg roser meg selv for at jeg ikke har vært i iskiosken som ligger 50 meter fra feriehuset.

Når det gjelder sitte-ned-når-jeg-spiser, så hadde jeg et par glipper. Jeg husket å ikke maule rester fra middagen, så det var bra, men glemte meg da jeg smurte skiver med ost til kvelds, og spiste to osteslicer stående mens jeg ordnet skivene. Det gikk så fort at jeg kom ikke på det før de var spist. Glemte meg også da jeg skulle telle opp en noen få lakrisbåter som kveldskos, og stappet automatisk en i munnen samtidig som jeg sto og målte opp et svært begrenset antall "lovlige" lakrisbåter. Satser på at denne bevisstgjøringen hjelper meg å huske det neste gang.

Oppdatert 29.8: Dette husker jeg av og til, men det glipper nok ganske ofte. Fokus på dette fremover.

Endret av Lucille
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Pantoten

Hvor fikk du høre om dette programmet? Og koster det noe? Av de tingene du har postet til nå er det jo mye som virker fornuftig :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Lucille
Pantoten skrev (På 1.8.2022 den 12.24):

Hvor fikk du høre om dette programmet? Og koster det noe? Av de tingene du har postet til nå er det jo mye som virker fornuftig :)

Det var en artikkel i Dagbladet i sommer om en dame som fulgte det for mange år siden, og ble så begeistret at hun startet et firma med slankerådgivning basert på de prinsippene. Jeg prøvde å se om det var noe jeg kunne melde meg på via hennes nettside, men fant ikke ut av det, så da gikk jeg heller til kilden, som er en bok av Judith Beck fra 2007. Den bygger på "cognitive therapy" - heter det kognitiv adferdsterapi på norsk?

Uansett - dette er boken: https://www.adlibris.com/no/bok/beck-diet-solution-9781845298265?gclid=EAIaIQobChMIsKr_mLel-QIVA4xoCR2-gAN1EAQYASABEgIJA_D_BwE

Skal se om jeg finner tilbake til den artikkelen i Dagbladet.

Redigert:

Her er artikkelen i Dagbladet:https://www.dagbladet.no/tema/ned-30-kilo-uten-diett/76441021

og firmaet til damen som ble intervjuet heter WeightWellness: https://www.weightwellness.no/

Men jeg leser altså bare boken.

Redigert 4/8:

I tillegg til the Beck Diet Solution, leser jeg the Diet Trap Solution, av samme forfatter. Den går litt mer i dybden på en del typiske slankefeller.

Jeg har også meldt meg på et kurs i regi av WeightWellness, som er nevnt over her.

Endret av Lucille
  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Pantoten
Lucille skrev (2 timer siden):

Dag 1: Lag en liste over fordeler med å gå ned i vekt. Den skal skrives på en lapp eller et kort som jeg alltid har med meg. Den kan utfylles og redigeres underveis. Punktene bør stå sortert etter viktighet.

Min liste, foreløpig usortert:

1. Føle meg komfortabel med min kropp og hvordan jeg ser ut
2. Jeg liker fine klær, og vil ha større glede av det hvis klærne sitter bedre og utvalget er større. 
3. Ta i bruk deler av garderoben som er pakket ned
4. Komme inn i bunaden
5. Komme ned til en størrelse der jeg enkelt kan skaffe meg en våtdrakt, så jeg alltid kan leke i vannet med sønnen min
6. Bli sett og møtt med respekt av andre, både privat og på jobb
7. Bli kvitt skammen som følger med overvekt og fedme
8. Stor seier å mestre en mental ommøblering, interessant prosess. Det vil gi meg stor glede å komme til et punkt der jeg liker bedre å glede meg over å ha kontroll, enn sørge over ting jeg ikke kan spise. Dette har jeg oppnådd før ift røykeslutt, og jeg gleder meg veldig til å oppnå det samme i forhold til mat.
9. Mer overskudd til jobb og familie
10. Bedre fysisk form
11. Ha glede av yoga igjen
12. Kontroll over eget liv

Jeg har med vilje utelatt punkter som har med helse å gjøre, da jeg tok endel tester hos fastlegen i fjor mtp overvekt (blodtrkk, blodsukker og sånn), og fikk gode resultater. De er derfor ikke egnet som motivasjonsfaktorer, men har heller fungert som hvileputer det siste året.

Jeg har skrevet listen på en lapp som jeg skal ha med i vesken. Den skal, ifølge programmet,  alltid leses to ganger til dagen, og ellers ved behov. Jeg må lage en plan for å sikre at jeg husker det:

Jeg vil lese den morgen og kveld. For å innarbeide det som en rutine, til skal jeg ha boka liggende der jeg drikker kaffe om morgenen og te om kvelden, med listen som bokmerke, da jeg uansett må lese litt i boka hver morgen og kveld.

Har jeg tanker som saboterer på noen punkter i programmet, så må jeg ta tak i det og utarbeide et svar og lage et eget kort om det. Det er ikke aktuelt for dette punktet. Jeg ser ingen grunn til å være kritisk til dette punktet.
 

 

 

Tror dette punktet er veldig lurt. Og som du er inne på så må det være punkter som motiverer deg, ikke bare grunner som du "burde" vært opptatt av. Selv har jeg også alltid hatt fine blodprøver så har heller ikke kjent så veldig på helseaspektet, men så fikk jeg en helseplage som kan bli bedre av lavere vekt og da er det plutselig motiverende :)

Lucille skrev (1 time siden):

Det var en artikkel i Dagbladet i sommer om en dame som fulgte det for mange år siden, og ble så begeistret at hun startet et firma med slankerådgivning basert på de prinsippene. Jeg prøvde å se om det var noe jeg kunne melde meg på via hennes nettside, men fant ikke ut av det, så da gikk jeg heller til kilden, som er en bok av Judith Beck fra 2007. Den bygger på "cognitive therapy" - heter det kognitiv adferdsterapi på norsk?

Uansett - dette er boken: https://www.adlibris.com/no/bok/beck-diet-solution-9781845298265?gclid=EAIaIQobChMIsKr_mLel-QIVA4xoCR2-gAN1EAQYASABEgIJA_D_BwE

Skal se om jeg finner tilbake til den artikkelen i Dagbladet.

Redigert:

Her er artikkelen i Dagbladet:https://www.dagbladet.no/tema/ned-30-kilo-uten-diett/76441021

og firmaet til damen som ble intervjuet heter WeightWellness: https://www.weightwellness.no/

Men jeg leser altså bare boken.

Takk! Det høres interessant ut. Det er jo tankegangen rundt som gjør det vanskelig å gå ned og holde seg der, føler ikke alle opplegg tar helt høyde for det.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lucille
Pantoten skrev (12 timer siden):

Tror dette punktet er veldig lurt. Og som du er inne på så må det være punkter som motiverer deg, ikke bare grunner som du "burde" vært opptatt av. Selv har jeg også alltid hatt fine blodprøver så har heller ikke kjent så veldig på helseaspektet, men så fikk jeg en helseplage som kan bli bedre av lavere vekt og da er det plutselig motiverende :)

Takk! Det høres interessant ut. Det er jo tankegangen rundt som gjør det vanskelig å gå ned og holde seg der, føler ikke alle opplegg tar helt høyde for det.

nei, det sant. Jeg har lest og tenkt og snakket mye om slanking de siste årene, og vært med på et opplegg gjennom frisklivsentralen i fjor høst, men jeg føler at det som blir trukket frem når de skal omtale det psykologiske aspektet enten ikke treffer meg, fordi det som regel fokuserer på emosjonell spising og binging, som ikke er relevant for meg, eller så blir de presentert som quick fix tips uten kontekst. Typisk eksempel: Lurt å bruke liten tallerken. Lurt å sitte ned når man spiser. Jeg håper denne boka setter disse tingene inn i en sammenheng, og hjelper meg med en mental prosess. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Pantoten
Lucille skrev (7 timer siden):

nei, det sant. Jeg har lest og tenkt og snakket mye om slanking de siste årene, og vært med på et opplegg gjennom frisklivsentralen i fjor høst, men jeg føler at det som blir trukket frem når de skal omtale det psykologiske aspektet enten ikke treffer meg, fordi det som regel fokuserer på emosjonell spising og binging, som ikke er relevant for meg, eller så blir de presentert som quick fix tips uten kontekst. Typisk eksempel: Lurt å bruke liten tallerken. Lurt å sitte ned når man spiser. Jeg håper denne boka setter disse tingene inn i en sammenheng, og hjelper meg med en mental prosess. 

Aha :) Så du spiser ikke av følelsesmessige grunner i det hele tatt? Det er jo egentlig veldig bra, ser for meg at det er lettere å endre tankegang når det ikke er så knyttet til følelser. Spennende, håper du fortsetter å dele prosessen. Dette med vektnedgang er så forskjellig og folk trenger ulike verktøy.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lucille
Pantoten skrev (2 timer siden):

Aha :) Så du spiser ikke av følelsesmessige grunner i det hele tatt? Det er jo egentlig veldig bra, ser for meg at det er lettere å endre tankegang når det ikke er så knyttet til følelser. Spennende, håper du fortsetter å dele prosessen. Dette med vektnedgang er så forskjellig og folk trenger ulike verktøy.

Det hender nok innimellom at jeg bruker belønning, eller trøst, som begrunnelse for en sjokolade, men det er ikke et utpreget mønster. Det skjer ytterst sjelden, og da spiser jeg en Hobby eller en lakrisstang, og stopper der.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Albbas

Følger deg gjerne. :)

Jeg prøvde programmet for noen år siden, basert på nyeste utgave av boka: https://www.amazon.com/Diet-Trap-Solution-Train-Weight/dp/0062301128/ref=mp_s_a_1_7?crid=345E7STC3XDXP&keywords=the+diet+solution+book&qid=1659435949&sprefix=The+diet+so%2Caps%2C204&sr=8-7

Men som med alt annet jeg prøver rant det ut i sanda etterhvert. :P

Det som frustrerte meg mest er at jeg ikke fant en god app til å lage disse lappene! Syns det var upraktisk med alle lappene og tingene jeg skulle huske etterhvert. Jeg forstår tankegangen, men for meg ble det ekstra hazzle i hverdagen. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lucille
Albbas skrev (På 2.8.2022 den 12.29):

Følger deg gjerne. :)

Jeg prøvde programmet for noen år siden, basert på nyeste utgave av boka: https://www.amazon.com/Diet-Trap-Solution-Train-Weight/dp/0062301128/ref=mp_s_a_1_7?crid=345E7STC3XDXP&keywords=the+diet+solution+book&qid=1659435949&sprefix=The+diet+so%2Caps%2C204&sr=8-7

Men som med alt annet jeg prøver rant det ut i sanda etterhvert. :P

Det som frustrerte meg mest er at jeg ikke fant en god app til å lage disse lappene! Syns det var upraktisk med alle lappene og tingene jeg skulle huske etterhvert. Jeg forstår tankegangen, men for meg ble det ekstra hazzle i hverdagen. 

Ja lappene er det som bekymrer meg. Det vil være typisk meg å tenke at det elementet trenger jeg ikke. Jeg hst modifisert litt, og kjøpt en egen notatbok til de lappene som skulle vært på indexkort. De gule lappene er jeg skeptisk til, da erfaringen er at jeg fort blir blind for den type huskelapper. 
Jeg synes det var vanskelig å velge mellom bøkene hennes, så det er litt tilfeldig at det ble denne - jeg har en til på vei i posten  - husker ikke hvilken!

Redigert 29.8: Nå har jeg gått noen uker på programmet, og de første ukene hadde jeg ikke egentlig behov for lappene, fordi jeg ikke hadde noen saboterende tanker om selve programmet, og jeg hadde ikke problemer med å huske oppgavene heller, mye pga denne KG-dagboken. Men nå har jeg kommet til et punkt i programmet der man skal skrive nærmere definerte kort, så det gjør jeg. Jeg fant en bunke kunstkort jeg hadde liggende (postkort), og de bruker jeg til dette. Jeg bruker fortsatt ikke post it-lapper, da jeg vet jeg blir blind for dem. Men jeg leser gjennom min egen dagbok innimellom, for å støtte hukommelsen. 

Endret av Lucille
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Lucille

Dag 5. Dagens oppgave er å øve på å spise langsomt med oppmerksomhet (mindfullness).

Dette blir det vanskeligste for meg hittil i programmet, og sannsynligvis en av de største utfordringene totalt sett på disse seks ukene.

Jeg spiser fort. Jeg spiser så fort at jeg ofte blir flau når jeg er ute med venner eller kolleger. Jeg må konsentrere meg for å sette ned tempoet, og ofte kommer jeg ikke på det før jeg ser at jeg har to biter igjen på tallerken, mens de andre knapt har begynt. Det er likevel ikke så farlig på restaurant, som hjemme. På restaurant er det verste som skjer at jeg spiser opp absolutt alt som er på tallerken. Men i hjemmet er det et problem, fordi den som spiser fort, rekker å spise mye og forsyne seg flere ganger.

Dagens øvelse er å setet ned tempoet,samtidig som man skal fokusere på hver bit. Helst ved hvert måltid, men minst ett. Jeg har familie, og innser umiddelbart at jeg ikke kan gjøre denne øvelsen når vi spiser middag sammen. Men jeg spiser lunsj alene hver dag, så denne uken skal jeg ta den øvelsen hver dag til lunsj.

Jeg gikk på et opplegg med kommunen i fjor, og da hadde vi en mindful eating-øvelse, som var tankevekkende. 

Dette med å spise langsomt og smake på maten med oppmerksomhet har jeg jo øvd litt på før, men jeg har ikke klart å omsette innsikten til en praktisk fordel i min hverdag. Det vil si - jeg kan klare å spise et måltid langsomt og oppmerksomt når jeg har fokus på det, men jeg spiser likevel ikke mindre, for det dukker uansett opp en liten djevel som visker meg i øret at den som spiser langsomt, får i seg for lite mat, og tenk om jeg skulle bli SULTEN!!! Jeg er unaturlig redd for å bli sulten, hvilket er absurd, for jeg er sulten akkurat nå mens jeg sitter og skriver dette, og det er jo helt uproblematisk. Jeg husker og at i årene før jeg ble overvektig pleide jeg å legge meg litt sulten, fordi jeg visste at det ikke plaget meg når jeg sov.

Tidligere forsøk på langsom, mindful spising har jeg altså ikke spesielt nyttige erfaringer med, så her dukker det opp alle slags saboterende tanker som jeg må håndtere. Jeg tror dette må settes ned på noen av disse kortene Beck snakker om.

Dagens oppgave: Spise lunsj  langsomt og oppmerksomt uten distraksjoner. Det er ikke lov å lese eller la seg underholde av telefon eller laptop mens jeg spiser.

Saboterende tanker:

1. Å spise alene uten å lese mens jeg spiser, er så kjedelig at det alene vil friste meg til å hive i meg maten så jeg kan komme tilbake til underholdning og aktivitet.

Svar: Dette er bare en øvelse. Jeg kan tåle den kjedsomheten i en periode, fordi jeg vet at når ferdigheten er innøvd, kan jeg spise langsomt MENS jeg leser. Det er viktigere for meg å bli tynn, enn å bruke de 10 minuttene på å lese en trolletråd på KG, eller scrolle gjennom Instagram eller lese fire sider i en bok.

2. Jeg har prøvd langsom, mindful eating før, og det virker ikke for meg,  fordi rotproblemet er at jeg er redd for sult. Jeg bruker bare dobbelt så lang tid på å spise like mye.

Svar: Langsom, mindful eating er ikke et mål i seg selv. Det er et verktøy i verktøykassen som skal hjelpe meg å endre min mentalitet i forhold til mat. Jeg har bladd fremover i boken,  og vet at rotproblemet "redd for sult" blir håndtert i oppgaver som kommer senere i programmet. Derfor skal jeg gi dette en sjanse. Om det ikke lykkes å spise mindre, så vil det uansett hjelpe meg å unngå de pinlige situasjonene jeg har opplevd når jeg spiser sammen med andre.

Hvordan det gikk:

Jeg hoppet over frokost som jeg skal, og tålte sult mens jeg gjorde meg ferdig med en oppgave
Jeg spiste ikke stående av ingrediensene mens jeg laget lunsj
Jeg spiste alene, sittende, uten distraksjoner. Jeg la ned bestikket for hver bit, og begynte ikke å skjære opp en ny bit før forrige bit var helt ferdigtygget.
Jeg var oppmerksom på maten og observerte at ruccola minner meg om syreblader og barndommens somre, balsamico er søtt og surt på en interessant måte, omeletten var litt tørr fordi jeg tok en dusj og satte på en vask mens den stekte, chiafrø gir tyggemotstand som jeg liker.
Jeg la merke til at jeg var mett da jeg hadde spist 2/3 av omeletten. Jeg spiste den opp likevel, fordi dagens øvelse handlet om noe annet, men jeg noterer meg dette til imorgen. Da kan jeg lage den mindre og spise hele.
Jeg husker, akkurat nå, å gi meg selv et klapp på skulderen for det jeg har fått til sålangt i dag. Jeg gir meg selv et ekstra klapp på skulderen for det at jeg husket å gi meg selv et klapp på skulderen, for det er en del av programmet (dag 4) 😂.

Oppdatert 29.8: Dette går veldig bra. Vanen er automatisert, og jeg glipper ikke på dette lenger. Nå har det blitt slik at familien sitter utålmodig og venter på å gå fra bordet fordi jeg bruker så lang tid!

 

Endret av Lucille
  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
gakk

Høres bra ut! Jeg er midt i en lignende prosess. Jeg klarte forresten også å slutte å røyke, og motivasjonen jeg brukte for det var å kun lese om den positive effekten av å slutte heller enn alt det negative om kreft etc.

Med slanking så leser jeg nå mye om det mentale og fysiologiske, og går skikkelig i dybden og ser på hva det er som skjærer seg. Det er helt klart en sammenheng mellom ultra prosessert mat og mer fedme i befolkningen, det ser man jo på film snutter fra 70 tallet og tidligere, 'alle' var slanke. Det har jo også sammenheng med at ferdigmat tar mindre tid å forberede og det er en fordel når alle er i full jobb. I gamle dager var vel kvinnen i huset hjemme og kunne bruke hele dagen på matlaging. Eneste løsning jeg ser der er å lage store mengder mat fra bunnen og fryse ned. Jeg gjør det hver vinter i en diger kjele hvor jeg lager linse suppe.

Denne youtube videoen går i dybden om hva som skal til for at kroppen forbrenner fett, og det er faktisk skjelving av kulde og lignende små bevegelser hele dagen. Folk som har lopper i blodet og alltid rører litt på seg er ofte tynne. Jeg har lagt merke til at mine svært overvektige venner har et helt stille kroppsspråk hvor de omtrent ikke rører seg når de sitter, ingen fakter med hendene, ingen fikling med ting.

Selv savner jeg å ha kontroll på mat - jeg vil være sjefen og ikke lenger slave av cravings. Det er ikke lett gitt!

 

 

 

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lucille
gakk skrev (2 minutter siden):

Høres bra ut! Jeg er midt i en lignende prosess. Jeg klarte forresten også å slutte å røyke, og motivasjonen jeg brukte for det var å kun lese om den positive effekten av å slutte heller enn alt det negative om kreft etc.

Med slanking så leser jeg nå mye om det mentale og fysiologiske, og går skikkelig i dybden og ser på hva det er som skjærer seg. Det er helt klart en sammenheng mellom ultra prosessert mat og mer fedme i befolkningen, det ser man jo på film snutter fra 70 tallet og tidligere, 'alle' var slanke. Det har jo også sammenheng med at ferdigmat tar mindre tid å forberede og det er en fordel når alle er i full jobb. I gamle dager var vel kvinnen i huset hjemme og kunne bruke hele dagen på matlaging. Eneste løsning jeg ser der er å lage store mengder mat fra bunnen og fryse ned. Jeg gjør det hver vinter i en diger kjele hvor jeg lager linse suppe.

Denne youtube videoen går i dybden om hva som skal til for at kroppen forbrenner fett, og det er faktisk skjelving av kulde og lignende små bevegelser hele dagen. Folk som har lopper i blodet og alltid rører litt på seg er ofte tynne. Jeg har lagt merke til at mine svært overvektige venner har et helt stille kroppsspråk hvor de omtrent ikke rører seg når de sitter, ingen fakter med hendene, ingen fikling med ting.

Selv savner jeg å ha kontroll på mat - jeg vil være sjefen og ikke lenger slave av cravings. Det er ikke lett gitt!

 

 

 

Presis! Og akkurat dette var det som var en av mine viktigste motivasjonsfaktorer da jeg sluttet å røyke, og som nå, 20 år senere, har inntatt førsteplassen over ting som gleder meg ved å være en ikke-røyker. Har alltid tenkt at det er vanskelig å overføre det jeg lærte som røykeslutter til slanking, fordi røyk har jeg nå kategorisert som en ikke-ting i mitt liv, men det kan man jo ikke gjøre med mat. Men jeg tror nok det er endel som er overførbart.

Enig i det du sier om ultraprosessert mat. Har lest en del om det og den nye kunnskapen om tarmfloraens betydning ift vekt. Men jeg opplever at selv om jeg kan mye om kalorier, lavkarbo, faste, ultraprosessert mat og tarmflora, så er det ikke nok til å komme i mål.

Jeg må gjøre noe med det mentale - det er ingen vei utenom.

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lucille

Dag 6: Finn en "diet coach" - en samtalepartner som kan støtte og hjelpe til med problemløsning. Her holder jeg nesten på å gi opp, for den personen som Beck beskriver, med de egenskapene, den personlige relasjonen og så mye tid til å fokusere på meg, den har jeg rett og slett ikke tilgjengelig i min omgangskrets. Alternativet blir å finne en profesjonell part, og betale for det.

For et år siden undersøkte jeg hvilke tilbud om kurs som finnes i min kommune, og ble litt oppgitt, da jeg ikke klarte å finne et eneste kurs som ikke fokuserte på å gi kostholdsråd jeg ikke trenger eller tror på, og som ikke hadde stort fokus på trening. Jeg droppet det, og ble med på et opplegg i regi av kommunens frisklivsentral. Det var ikke spesielt vellykket. Det var en serie på to kurs som viste seg å være nærmest identiske, der de gikk gjennom de offisielle kostholdrådene, og skrapte litt i overflaten på det mentale. Jeg traff mange hyggelige mennesker blant deltagerne, men ingen som var der jeg var i prosessen. Jeg er glad jeg gikk der, for det var viktig at ikke noe sto uprøvd, men jeg fant ikke noe "slankevenner" der.

Så - etter å ha grublet på dette noen dager, har jeg funnet frem til to kurs som kan være aktuelle for meg. Det ene er et onlinekurs som jeg vet bygger på prinsippene til Judith Beck. Da slipper jeg foredrag om kostholds- og treningsråd jeg ikke trenger, men får bare det mentale som er det jeg trenger hjelp til.  Der er det en gruppe og en coach, og så vidt jeg forstår en kombinasjon av digitale gruppesamlinger og en-til-en-møter med veilederen. Det var denne kombinasjonen av kurs, med en gruppe og en veileder man skal rapportere til, sammen med en bok som går i dybden, som fungerte for meg da jeg sluttet å røyke. Det koster ca 6000 kroner, men det får jeg stå i. Jeg har aldri angret på de 6000 som røykesluttekurset kostet for 20 år siden. Kurset begynner tre uker etter min startdato for slankingen, men det får bare være. Da får jeg fortsette med programmet mens jeg venter, og så får jeg se hvor jeg er etter to uker.

Det andre kurset som er aktuelt, er et jeg ble tipset om av frisklivsentralen. Det er et 8-ukerskurs i mindful eating, som arrangeres av ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser). Det er digitalt med åtte ukentlige samlinger, og koster 2500. Starter på en dato som passer litt bedre.

Dagens oppgave blir å finne ut litt mer om begge kursene, gjøre et valg, og melde meg på.

Oppdatering: Jeg har valgt, og meldt meg på kurset som bygger på Becks metode. Jeg fant ut at det andre kurset, ROS/Mindful Eating-kurset, begynner på nytt i slutten av oktober, så da kan jeg ta det på senhøsten hvis jeg føler at jeg trenger det når jeg kommer dit. I en annen tråd på KG kom jeg over et tips om en bok som ROS-kurset støtter seg på, og den har jeg bestilt på biblioteket.

I tillegg kom det en ny bok i posten idag, The Diet Trap, av Judith Beck. Jeg var redd det bare var en nyere utgave av the Diet Solution, men det virker som den supplerer the Diet Solution ved å gå mer i dybden på slankefellene, så det ser lovende ut.

Jeg liker å ha litteratur å støtte meg på. Da jeg sluttet å røyke, håndterte jeg røyksuget ved å lese et par sider i Alan Carrs "Endelig ikke-røyker" til det gikk over, og det fungerte utrolig godt, så planen nå er å lese i disse bøkene hver dag for å holde trykket oppe.

Ellers har jeg overholdt morgenfasten, spist lunsj sittende mens jeg øvet meg på å spise langsomt, uten distraksjoner og med oppmerksomhet, ikke småspist noe stående, laget en litt mindre porsjon enn jeg pleier, og nå klapper jeg meg selv på skulderen for det jeg har fått til idag.

Oppdatert 29.8: Jeg leser Marit Kolbys bok i tillegg til de andre bøkene som er nevnt her. Kurset begynner neste mandag.

Endret av Lucille
  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Pantoten
Lucille skrev (20 timer siden):

Det koster ca 6000 kroner, men det får jeg stå i. Jeg har aldri angret på de 6000 som røykesluttekurset kostet for 20 år siden. Kurset begynner tre uker etter min startdato for slankingen, men det får bare være. Da får jeg fortsette med programmet mens jeg venter, og så får jeg se hvor jeg er etter to uker.

6000kr er litt penger ja, men hvis det funker så er det jo ingen pris egentlig. Det koster mye mer krefter og livsglede og sikkert også penger å bare fortsette som man har gjort.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lucille
Pantoten skrev (3 timer siden):

6000kr er litt penger ja, men hvis det funker så er det jo ingen pris egentlig. Det koster mye mer krefter og livsglede og sikkert også penger å bare fortsette som man har gjort.

jeg skrev feil, det er 5000. Men uansett mye penger, ja, som jeg ikke har vært villig til å bruke på dette før.

Men det koster jamen mye penger å ha full garderobe i str 48, 46, 44, 42, 40 og 38 og! Hvis jeg ikke tar noen grep nå, så er jeg faktisk på vei inn i str 50 med de investeringene som følger med det i form av enda flere nye klær som jeg ikke engang har lyst på.

Jeg er ganske god til å selge klær på finn og tise, så hvis dette funker kan jeg kanskje finansiere kurset med å selge de største klærne? jeg kan bruke det som en ekstra motivasjonsfaktor!

Med røykeslutt var det så lett å bruke 6000 på et kurs, for pengene ble spart inn på røyk jeg ikke kjøpte ila tre måneder. Den effekten vil jeg nok ikke se med mat.

Uansett. Det å betale mye er en motivasjonsfaktor i seg selv. Det røykesluttekurset jeg tok for 20 år siden måtte jeg betale selv, og mannen tok det samtidig, og det var et stort økonomisk løft for oss den gangen å betale 12000 kroner. Vi hadde ikke egentlig råd til det, og dermed var det helt uaktuelt å mislykkes. Samtidig fortalte kurslederen meg at dette var et kurs som mange deltakere fikk dekket av arbeidsgiver, og hennes erfaring var at suksessraten var mye høyere for de som betalte selv, så det ligger noe der.

Jeg meldte meg på i går og har allerede fått en personlig velkomsthilsen på video, som lå der da jeg åpnet mailen min imorges.

Ble langt svar dette, men jeg bruker skrivingen til å bygge meg en mur av motivasjonsfaktorer - sten for sten!

 

  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Albbas
3 minutter siden, Lucille said:

 

Med røykeslutt var det så lett å bruke 6000 på et kurs, for pengene ble spart inn på røyk jeg ikke kjøpte ila tre måneder. Den effekten vil jeg nok ikke se med mat.

 

 

Kanskje ikke på tre måneder nei, men på et halvt år eller ett år kanskje? Det kan være mye å spare på å spise mindre mat, med mindre du i samme slengen går over til dyrere råvarer da. :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...