Gå til innhold

Jeg finner ikke roen, men vet ikke hva jeg lengter etter. Bosted/jobb/livsendring?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg bor alene med barna mine i en liten by i Norge, og har trygg bolig, bil og er student med godt planlagt økonomi de årene det fortsetter. Jeg kjenner at jeg lengter etter noe, jeg føler meg så rastløs og rotløs.
 

Ene øyeblikket tenker jeg at det rette hadde vært å flytte på landet, leve roligere, dyrke noen egne grønnsaker. Andre øyeblikket tenker jeg at det rette hadde vært å bytte til leilighet for å få mer fritid. Så tenker jeg at kanskje vi burde flyttet til utlandet. Mange tanker, og jeg føler meg helt kaotisk inni hodet. 
 

Føler meg mye fanget i dårlig samarbeid med far til barna, da han ikke ønsker samvær, og jeg er utslitt. Lurer på hvordan jeg kan få leve bedre og roligere. Ikke være så utmattet hele tiden. Jeg er så lei meg av denne rotløse følelsen. Har prøvd å gå litt i terapi, men det kommer ingen vei. 
 

Noen som har tatt noen utradisjonelle valg her? Eller selv sittet og følt de må endre livet sitt på den ene eller andre måten? 

Anonymkode: 457de...c4a

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har du add? 

Jeg har adhd og kjenner meg igjen 9 dette med kaos i hodet. 

Hvordan har du det på skolen da? Greier du å konsentrere deg?

Anonymkode: dc9b0...54d

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har du add? 

Jeg har adhd og kjenner meg igjen 9 dette med kaos i hodet. 

Hvordan har du det på skolen da? Greier du å konsentrere deg?

Anonymkode: dc9b0...54d

Er under utredning for ADHD faktisk! Fordi jeg sliter med skolen som jeg startet på nå i voksen alder (aldri klart å fullføre noe tidligere). Klarer ikke slappe av eller roe meg, tusen prosjekter. Ser meg alltid om etter noe som gi meg roen og friheten jeg lengter etter. Føler den veldig på fjellet da, da kan jeg sitte og nyte i fem minutter før jeg begynner å drømme om å bo der, bygge hytte, kjøpe telt så vi oftere kan dra ut osv. Det stopper aldri. 

Anonymkode: 457de...c4a

AnonymBruker
Skrevet

Dette er et skudd i blinde, men... har du hørt om Uroskolen? Det finnes en podcast om det, tror jeg. Dette med å akseptere at det finnes uro i oss og at det kanskje ikke er mulig å bli kvitt uroen. Men at det er mye man kan gjøre for å håndtere den.

Anonymkode: 1ecfd...be1

AnonymBruker
Skrevet

Det er helt vanlig å slite med uro, og har du ADHD, har du jo mer uro enn vanlig. Tenk først og fremst på hva som er best for barna dine! Deretter på hvordan du kan gjøre hverdagen bedre og enklere for deg selv.

Anonymkode: 22860...4e6

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Har ei venninne som har samme tankekjør som deg. Ble utredet for ADHD og fikk diagnosen.

Anonymkode: b308f...274

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker at du ikke skal gjøre endringer når alt er kaos. Det blir som å planlegge livet når en er forelska - beslutningsgrunnlaget er ikke der.

Gjør du noe nå så tar du med deg nissen på lasset, og ender bare opp like kaotisk, men på et nytt sted eller under nye rammer.

Gå tilbake til terapien. Forvent å legge ned innsats over tid for å få dette på plass. For livet ble ikke kaotisk over natta, ble det? Du brukte år eller tiår på å komme dit du er nå, og det kan ta like lang tid å rydde opp igjen. Ofte håper man at livet skal by på en «quick fix», enten det handler om helse, trening eller tankemønster, men dette håpet er ikke egentlig realistisk. Å ha en stabil psyke er et livslangt vedlikeholdsarbeid. Men det er arbeid som er verdt å gjøre.

Anonymkode: 74fc8...62b

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er under utredning for ADHD faktisk! Fordi jeg sliter med skolen som jeg startet på nå i voksen alder (aldri klart å fullføre noe tidligere). Klarer ikke slappe av eller roe meg, tusen prosjekter. Ser meg alltid om etter noe som gi meg roen og friheten jeg lengter etter. Føler den veldig på fjellet da, da kan jeg sitte og nyte i fem minutter før jeg begynner å drømme om å bo der, bygge hytte, kjøpe telt så vi oftere kan dra ut osv. Det stopper aldri. 

Anonymkode: 457de...c4a

Jeg er litt lik, og det hjelper ikke å bytte livssituasjon.

Jeg er kronisk dagdrømmer/planlegger. 
 

Kan være gøy, men og veldig slitsomt. Men, nå som jeg har hatt en helt grusom sykdom i noen år og vært sengebunden har det faktisk hjulpet meg til å overleve. 
 

Tror du finner mer svar i utredningen enn i å bytte livssituasjon og rote til ungenes hverdag. 

 

Anonymkode: 11170...c11

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg er helt lik. 
Er konstant rastløs og planlegger nye ting hele tiden.. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er også sånn.... Helt fra jeg var liten har jeg drømt og fantasert, men aldri fått til å realisere dette. Kan sitte timevis i egne tanker/fantasiverden.

Har heldigvis fullført utdannelse og jobber, men sitter ofte og dagdrømmer på jobb.

Scorer nok en del på kriteriene for ADHD (uoppmerksom type, dvs ADD), men er ikke formelt utredet. 

Anonymkode: e25bc...1f4

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er under utredning for ADHD faktisk! Fordi jeg sliter med skolen som jeg startet på nå i voksen alder (aldri klart å fullføre noe tidligere). Klarer ikke slappe av eller roe meg, tusen prosjekter. Ser meg alltid om etter noe som gi meg roen og friheten jeg lengter etter. Føler den veldig på fjellet da, da kan jeg sitte og nyte i fem minutter før jeg begynner å drømme om å bo der, bygge hytte, kjøpe telt så vi oftere kan dra ut osv. Det stopper aldri. 

Anonymkode: 457de...c4a

Du vil nok få nytte av medisin tenker jeg. :) har adhd og tar aduvanz.. men lurt å bruke triks for å fokusere og roe ned ellers og.

Anonymkode: dc9b0...54d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er litt lik, og det hjelper ikke å bytte livssituasjon.

Jeg er kronisk dagdrømmer/planlegger. 
 

Kan være gøy, men og veldig slitsomt. Men, nå som jeg har hatt en helt grusom sykdom i noen år og vært sengebunden har det faktisk hjulpet meg til å overleve. 
 

Tror du finner mer svar i utredningen enn i å bytte livssituasjon og rote til ungenes hverdag. 

 

Anonymkode: 11170...c11

Jeg har vært alvorlig syk i 20-årene mine, og var da husbunden nesten et helt tiår. Flyttet to ganger i håp om bedring uten at det hjalp. Og nå er jeg friskere, og får på en måte ikke nok tid til å leve. Tiden har løpt fra meg, har et desperat behov for å ta igjen det tapte.

Jeg føler meg omringet av ting og tang, vedlikehold, husarbeid, det er ikke dette jeg vil bruke livet på. Altfor stort hus, men jeg får ikke solgt (får ikke kjøpt meg igjen alene, har kun huset fordi jeg fikk ta over lån fra eksen etter kort botid, så alternativet er tilbake på leiemarkedet). 

Barna er typiske barn som helst ville bodd utendørs hele tiden. Merker de roer seg ute, når de får bruke seg fysisk, ute i natur. Ergo slapper jeg litt mer av da også. 

Kanskje jeg skal vente på utredningen ja og håpe at det vil gi noen svar. Hadde faktisk ikke satt det i sammenheng her! 

Anonymkode: 457de...c4a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...