Hvorfor er/var lærere redde for mobbere?

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg vet ikke hvordan er situasjonen i dag. Da jeg gikk på barne ungdomsskole for 15-20 år siden siden opplevde jeg at når jeg ble mobbet i skolegården/ble dyttet så snudde lærerene seg og begynte å se et annet sted. De var konflikskye. Da jeg ble mobbet i klasserommet ignorerte læreren det. 

Det føltes som at lærerne ville være i lag med de kule barna og bli populære. Det er min oppfatning. 

Mobbingen min ble aldri tatt tak i skikkelig. Moren min prøvde å ta kontakt med skolen men nådde aldri frem. Det endte opp med at jeg ikke hadde selvtillit til å starte på videregående skole. Jeg fikk jobb i en butikk og begynte å jobbe.  Fikk meg aldri utdanning. 

Jeg tenker noen ganger å saksøke kommunen. 

Hvordan opplever dere situasjon med mobbing? 

Anonymkode: 6058c...10b

[AnonymBruker]

Mobbing tar masse tid, kompetanse å hanskes med og, ikke minst, samarbeidsvillige foreldre. Har man ikke tilgang til alle disse elementene samtidig er det egentlig ingen vits i å prøve engang. 

Jeg tenker at du har lite å tape på å anmelde kommunen. Så det kan prøves. 

Anonymkode: 20170...491

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Mobbing tar masse tid, kompetanse å hanskes med og, ikke minst, samarbeidsvillige foreldre. Har man ikke tilgang til alle disse elementene samtidig er det egentlig ingen vits i å prøve engang. 

Jeg tenker at du har lite å tape på å anmelde kommunen. Så det kan prøves. 

Anonymkode: 20170...491

Enig. Jeg er lærer, og jeg stopper alltid mobbing og tar tak i det om jeg får høre om det/ ser det. Men det er skikkelig mye arbeid og stress. Du kan ende opp med å få skylda og bli forhatt av foreldre om du ringer og sier at barnet er en mobber. Eller om du griper inn i en situasjon som innebærer vold, kan du bli utsatt selv. 

Det er så klart ikke greit å ikke reagere, men det kan være en forklaring. Det kan også handle om ledelsen og hvordan arbeidsmiljøet på skolen er. Hva skjer om en lærer sier fra om mobbing til rektor? Blir det tatt på alvor? Er det vits i å melde fra i det hele tatt? 

Jeg er glad for at jeg har en støttende ledelse og kolleger som har vært der for meg i vanskelige mobbesaker. Det er tøft å stå i. Men det er vel ikke alle lærere som har det sånn.. Og før i tida var det ikke noe særlig tiltak omkring mobbing i skolen. Nå har vi jo paragraf 9a.

Anonymkode: 49ffc...067

[AnonymBruker]

fordi det mest lettvinte er selvfølgelig å bare snu ryggen til, og late som det ikke skjer noe som helst. Å håndtere mobbere krever selvfølgelig en hel haug med samtaler og tiltak, prate med foreldre som kanskje driter i lang marsj i at de små "gull-ungene" deres holder på med mobbing og trakassering. I tillegg har lærerne absolutt null og niks "garanti" for at noen av de tiltakene de forsøker å sette inn faktisk kommer til å fungere. Kanskje drittungene bare fortsetter akkurat som før. 

selvfølgelig blir det utrolig mye lettere å bare late som ingenting skjer, og før eller senere kommer jo disse plageåndene til å bli ferdige med skolen. Ergo hele problemet er ute av verden (i alle fall for lærerne sine del) uten at dem behøver å gjøer noe som helst ekstra.            

Anonymkode: dc958...41a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei. 

Jeg vet ikke hvordan er situasjonen i dag. Da jeg gikk på barne ungdomsskole for 15-20 år siden siden opplevde jeg at når jeg ble mobbet i skolegården/ble dyttet så snudde lærerene seg og begynte å se et annet sted. De var konflikskye. Da jeg ble mobbet i klasserommet ignorerte læreren det. 

Det føltes som at lærerne ville være i lag med de kule barna og bli populære. Det er min oppfatning. 

Mobbingen min ble aldri tatt tak i skikkelig. Moren min prøvde å ta kontakt med skolen men nådde aldri frem. Det endte opp med at jeg ikke hadde selvtillit til å starte på videregående skole. Jeg fikk jobb i en butikk og begynte å jobbe.  Fikk meg aldri utdanning. 

Jeg tenker noen ganger å saksøke kommunen. 

Hvordan opplever dere situasjon med mobbing? 

Anonymkode: 6058c...10b

Jeg har noen ganger tenkt på det samme. Altså at lærerne ville holde seg inne med de kule. Helt sykt, men det er vel noe med den gruppedynamikken som oppstår. 

Anonymkode: 3a626...e61

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, og jeg tar tak i og tar alt av dårlig oppførsel på alvor. Men er det så enkelt? Nei.

Du sier lærere som vil holde seg inne med de kule barna. Jeg hadde en kollega som var slik, og det var mildt sagt slitsomt og veldig urettferdig ovenfor resten av elevene.

Så til håndtering av mobbing som er svært krevende. Det krever at foreldre, elever, lærere, ledelsen m.m spiller på lag og har samme oppfattelse. Det har jeg sjeldent opplevd er tilfelle.

Ledelsen er ofte mest opptatt av tall på mobbing, ikke faktisk mobbing. Grov mobbing overses om ikke foreldrene er ressurssterke og står på barrikadene. Lærere som reiser problemstillingen får beskjed om å «fikse det», da uten noe støtte.

Jeg har selv sluttet og hatt kolleger som slutter på ulike skoler fordi ledelsen nekter å jobbe systematisk med mobbing fordi de ønsker ikke røre problemet.

Så er det foreldrene. Mange nekter å ta innover seg noe som helst og bidrar direkte negativt. Ofte er de drivkraften bak. De anklager læreren for mye og truer med politi, advokater osv om man tar opp at barna deres mobber. Det er alltid lærerens feil.

Jeg har ledet et foreldremøte hvor foreldrene til et barn ville ta opp utestengelsen og mobbingen med de andre foreldrene. Jeg forklarte at jeg trodde dette kunne slå ut på flere måter, men forelderen gjorde det.

Resultatet av en gråtende mor og en nedbrutt far som forteller åpent om utestengelsen og mobbingen? Mobberenes foreldre angriper meg, Læreren, for å ikke gjøre nok og noe. De samme foreldrene som i over tre år har nektet for at barna deres gjør noe som helst når jeg tar det opp med dem…

Ledelsen vil jo ikke snakke med dem fordi det kan «eskalere situasjonen». Så der står man, alene, som lærer og prøver å gjøre noe. Heldigvis er andre lærere også med på motarbeide, men det er vanskelig å ta ordentlig tak i ting. 

Så vi skjermer den mobbede mest mulig, også får vi all skylden når vi sier i fra.

Jeg skjønner derfor at noen  lærere til slutt blir apatiske. Det er jo det de mer eller mindre blir bedt om. Overse det, la det fare. Lat som om det ikke er et problem.

Når vi får dårlige mobbetall så skal vi prate ned tallene, og ved neste undersøkelse ønsker ledelsen at vi mer eller mindre snakker om begrepet mobbing på en slik måte at vi manipulerer elevene til å svare noe annet enn sist.

På noen skoler er rektor den som gjennomgår spørsmål og undersøkelsen med elevene. Lærerne får ikke lov. Man kan spørre seg hvorfor..?

Så er også mobbing komplisert og ikke så svart/hvitt som mange skal ha det til. En ting er blant voksne, men mellom barn er dette mye mer komplisert pga det sosiale samspillet og alle de involverte.

Anonymkode: 9c557...1ce

[AnonymBruker]

Opplevde akkurat det samme da jeg ble mobbet. Opplevde til og med at en lærer var med på mobbingen. Konfliktskye og tenker vel at barn er barn og ungdom er ungdom. Er ufør som følge av mobbingen idag og har flere diagnoser. Nå i voksen alder skal jeg utredes for autisme og kommer til å føle det som en trøst hvis jeg får diagnosen. 

Anonymkode: 80e49...7da

[AnonymBruker]

Jeg husker vaktmesteren på min ungdomskole satte mobbere på plass. Det var et mobbe tilfelle på min ungdomskole i de 3 årene jeg gikk der .

 

Vaktmesteren tok tak i nakken på de to skyldige. Tok de med bort til en benk a ba de legge fingrene på benken, så tok han frem hammeren. 

De to ble så redde og rykte spredde seg fort. Problem løst. 

Han var der også når min 5år yngre søster gikk der, men vil regne med han fikk kjeft av ledelsen. 

 

I mine øyne så fungere ikke dette moderne crappy greiene som tiltak og snakk. Full fyr på alle plugger med en gang er det jeg mener funker, og det er akkurat slik jeg skal ta tak i mobbing hvis mine to unger blir mobbet

Anonymkode: 3a9ac...ec2

[AnonymBruker]

Jeg opplevde at det enten ble avfeid eller at jeg fikk skylda. Hadde faktisk to lærere på ungdomsskolen som prøvde å ta tak, men de møtte bare motstand hos ledelsen, både "lokalt" og i kommunen. Veldig "det finnes ikke mobbing på våre skoler"-holdning.

Det var en hendelse som var såpass alvorlig at disse to lærerne varslet politiet, og politiet opplevde også at skoleledelsen avfeide det. Rektor la på med hun som var ansvarlig for saken fordi politiet ikke var enig i at man kunne vente til høsten med å sette inn tiltak (dette var i april), og prøvde å nekte dem innsyn i skolemappa mi da de ville undersøke om andre alvorlige hendelser i det hele tatt hadde blitt notert og om det var satt inn tiltak. Ikke engang da politiet kom uanmeldt og spredte over 20 elever for å avhøre alle samtidig, ville ledelsen gjøre noe. De nektet fortsatt for at det hadde vært noen form for mobbing på deres skoler.

Det hjelper ikke at en lærer bryr seg når det blir full stopp høyere opp i systemet.

Anonymkode: 5b539...029

[Hengebuksvinet]

Jeg har hatt stor suksess med å ta mobbere hardt. Har heldigvis oftest hatt en så god relasjon til elevene mine at de retter seg etter tilsnakk, og har inntrykk av at både foreldre og elever setter pris på at jeg er konsis og direkte.

Det som kan være vanskelig er situasjonene der en elev opplever å bli mobbet, uten at "mobberen" tar særlig kontakt med han. Ja, det finnes en del som mener de blir mobbet om noen ser på dem eller om de er redde for at noen skal si noe stygt til dem.

[AnonymousBruker]

Tror og håper dette har endret seg svært betydelig siden da, fordi vi har et mye større fokus på psykisk helse i dag (takk og lov). Jeg opplevde mye utestenging, blikk og andre mobbe-greier, men fikk MYE støtte fra de lærerne jeg hadde. Jeg sleit veldig psykisk på u-skolen og hadde mye fravær, men de samme lærerne ga meg ikke opp og fikk meg tilbake til skolebenken, klar for en ny runde og forhåpentligvis bedre. Jeg følte at jeg ble tatt godt vare på, og jeg skulle så virkelig ønske at alle lærere kunne være sånn; bry seg nok om de som er "utenfor ringen" slik at alle faktisk får fullført utdanning. En mer betydelig skolegang får man også, selv om man har opplevd mye dritt.

[AnonymBruker]

Jeg jobbet som lærling på en skole en gang. Satt en elev ute å gråt da vi skulle gå inn. 
Han fortalte at han hadde blitt mobbet i flere år og lærerne har ikke gjort en dritt. 
Jeg tok han med meg inn til rektor og spurte henne hvilke skole er det jeg jobber på? Gutten har slitt i mange år og opplever ikke at dere bryr dere??  Jeg fant han ute gråtende!! Dette finner jeg meg ikke i, dette får du som rektor ordne opp i, barn skal fader meg ikke bli mobbet!! 
Jeg var uredd og 20 år. Vet ikke hvordan det gikk, men de hadde gutteklubb og en del foreldre møter etter dette. 
Er glad jeg gjorde det! 

Anonymkode: b417e...c3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.7.2022 den 1.14):

Hei. 

Jeg vet ikke hvordan er situasjonen i dag. Da jeg gikk på barne ungdomsskole for 15-20 år siden siden opplevde jeg at når jeg ble mobbet i skolegården/ble dyttet så snudde lærerene seg og begynte å se et annet sted. De var konflikskye. Da jeg ble mobbet i klasserommet ignorerte læreren det. 

Det føltes som at lærerne ville være i lag med de kule barna og bli populære. Det er min oppfatning. 

Mobbingen min ble aldri tatt tak i skikkelig. Moren min prøvde å ta kontakt med skolen men nådde aldri frem. Det endte opp med at jeg ikke hadde selvtillit til å starte på videregående skole. Jeg fikk jobb i en butikk og begynte å jobbe.  Fikk meg aldri utdanning. 

Jeg tenker noen ganger å saksøke kommunen. 

Hvordan opplever dere situasjon med mobbing? 

Anonymkode: 6058c...10b

Greien er vel at man må være i en veldig fysisk utsatt situasjon før man får lov til å beskytte seg sånn åpenbart (når det slutter å være subtilt). 
 

Fikk en slags déjà vu nå, det er muligens derfor folk er så pysete i dag? Man får ikke lov til å forsvare seg, nærmest, man skal finne seg i alt mulig fra slike som synes det er morsomt å utfordre grenser, eller som ikke klarer å respektere en fordi man prøver liksom å tilpasse seg et sivilisert samfunn/verden hvor vi skal slippe å bruke vold mot andre. 😔

Jeg har opplevd en voldsomt aggressiv ‘pasifist’, så jeg vet alt om hvor jævla ubehagelig det er. En form for mindfuck. 
 

Sorry hvis det ikke er relevant, jeg leste ikke tråden ordentlig. 

Anonymkode: 1cb60...124

[AnonymBruker]

Som lærer har jeg hatt en del elever som er skikkelige mobbere. Dessverre er det jo ofte slik at disse mobberne sliter med sitt de også. Det er ofte snakk bedritne hjemmeforhold, diagnoser og/eller dårlige holdninger fra foreldre (som også er mobbere). Jeg rapporterer absolutt alt inn til ledelsen på min skole, men jeg ser dessverre at det stopper ofte der. Det er vanskelig å gjøre noe med, man har jo taushetsplikt ovenfor det mobberne sliter med også. 

Anonymkode: 0c47c...2a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Som lærer har jeg hatt en del elever som er skikkelige mobbere. Dessverre er det jo ofte slik at disse mobberne sliter med sitt de også. Det er ofte snakk bedritne hjemmeforhold, diagnoser og/eller dårlige holdninger fra foreldre (som også er mobbere). Jeg rapporterer absolutt alt inn til ledelsen på min skole, men jeg ser dessverre at det stopper ofte der. Det er vanskelig å gjøre noe med, man har jo taushetsplikt ovenfor det mobberne sliter med også. 

Anonymkode: 0c47c...2a0

Blir ikke helsesøster / ppt koplet på i slike saker? Barna sliter jo. 
Kjenner meg igjen i det du skriver her. 
min sønn har to mobbere i klassen, og foreldrene der er ikke bare drittsekker selv, men de er ondskapsfulle og drama damer. Guttene sliter. Henger ute til alle døgnets tider. 

Anonymkode: b417e...c3e

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

Blir ikke helsesøster / ppt koplet på i slike saker? Barna sliter jo. 
Kjenner meg igjen i det du skriver her. 
min sønn har to mobbere i klassen, og foreldrene der er ikke bare drittsekker selv, men de er ondskapsfulle og drama damer. Guttene sliter. Henger ute til alle døgnets tider. 

Anonymkode: b417e...c3e

Selvfølgelig blir de det - helsesøster, skolepsykolog, miljøarbeider, BUP, BV, ppt, politi, you name it. Men det at diverse er koblet på på betyr ikke at ting magisk løser seg. På ett tidspunkt har man jo "prøvd alt" og når foreldre ofte er vrange i tillegg er det jo ikke lett å komme noe videre. Jeg er på ungdomsskolen og da er det ikke mange år igjen før det er "for sent" og de blir kriminelle, rusmisbrukere eller utenfor samfunnet på andre måter så man gjør jo alt man kan. 

Når en stakkars elev som blir offer for en mobber spør meg "kan du ikke gjøre noe med xx?" vil man kunne fortelle om alle rapporter og logger og anmerkninger og telefonsamtaler og mailer og trusler og møter, og fortelle om alle diagnoser og utfordringer og hjemmeforhold xx sliter med og hvor mye ressurser som har blitt brukt opp igjennom, men det kan man jo ikke - man har jo taushetsplikt på alt. 

Anonymkode: 0c47c...2a0