Enklere å kutte ut alle fra slekta? Orker ikke å stadig bli påmint utenforskap

[AnonymBruker]

Jeg er et typisk løvetannbarn. Jeg har vokst opp i en familie med lav utdaning, dårlige manerer, mye vold og rus. Mamma drakk og pappa var en klassisk psykopat. Jeg klarte meg bra til tross for en vanskelig oppvekst, og har fått mye hjelp av ulike instanser for å klare meg. Mitt andre søsken tok stor skade og lever idag uten jobb og blir forsørget av det offentlige.
 

Jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er. Jeg har masterutdanning, god jobb, et firma jeg har startet og jeg har ting på stell. De andre i familien virker sjalu og irritert over at jeg har «klart» meg så bra da pappa har spredt løgner om at jeg har tatt ifra broren min arven, og lurt min mor til å gå ifra moren min osv.. Listen er lang og løgnene tar aldri slutt. Jeg kuttet kontakt med pappas søster som var giftig og som hjalp han med alt han foretok seg i livet. Etter jeg kuttet henne ut fikk jeg et mye bedre liv. 

 

Nå er jeg voksen og mamma og pappa er endelig skilt. Mamma kom seg ut av ekteskapet til slutt med mye hjelp av meg. Dessverre ble hun syk og døde, og pappa stakk av med ei annen lenge før mamma ble syk.
 

Nå har jeg kuttet ut alle slektninger fra pappa sin side de siste tre årene. Det har vært en krevende og lang prosess, og på mange måter veldig vanskelig å måtte gjøre dette men for meg ble det eneste løsning. Jeg blir stadig vekk påmint «utenforskapet» der de drar på hytta som en familie sammen, drar på hytta til pappa å hygger seg, er på familiemiddager uten at jeg og barna er inkludert. For meg har dette blitt veldig vondt og tungt. Jeg har til tross for å ha kuttet ut alle holdt kontakten med et søskenbarn som jeg har hatt kontakt med hele livet, men jeg har den senere tid blitt usikker på henne også. Tilogmed hun har blitt «manipulert» og har kjeftet på meg for å ha «løyet» om faren min, da hun virkelig ikke tror på at faren min var voldelig imot oss.. Han forklart henne mange ganger at alt står dokumentet hos politiet og hos barnevernet men hun er veldig manipulert. Jeg og samboer har inkludert henne mye i våre barns liv, og hun er en ressurs selv om hun ikke er den mest «voks e av oss». 
 

Ofte har jeg sett at hun bare tar kontakt når hun mangler penger og trenger å låne penger av oss. Ellers hører vi overraskende lite fra henne selv om hun bor rett ved siden av oss. Hun sier hun elsker å være med barna våre, men hun passer de aldri eller stiller aldri opp for oss når vi spør henne. Hun utnytter oss har jeg følelsen av, og hun springer til resten av familien og forteller de alt om oss og hva vi driver med. Ellers har hun mye kontakt med faren min og hun har tilogmed sittet i fylla å fortalt at faren min ønsker kontakt med oss igjen, for å så vise seg å være løgn i ettertid.. For meg har hun skapt mye problemer og drama i livet mitt uten at hun kanskje har ment det. 
 

Har i sommer ikke hatt kontakt med henne og det føles trist og ensomt, vi har ikke så mye familie ellers. Men jeg føler meg på vei til å bli en «ny person», og jeg ønsker å starte på nytt. Det har på mange måter vært «befriende» å ikke stadig vekk bli påmint at hun skal på hyttetur hos faren min, at hele familien skal på sommerferie sammen. Det har med andre ord vært helt fantastisk, men jeg får dårlig samvittighet fordi jeg har «tålt» så mye ifra henne tidligere og jeg har liksom blitt vant til å ha det slik. Ofte legger hun ut snapper og bilder av alle i familien samlet, samt sender meg bilder og trykker opp i ansiktet mitt at jeg ikke er en del av de.. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: e9e32...3de

[AnonymBruker]

Jeg tenker ofte at slekta til pappa var en forlengelse av han, og alle har en eller annen form for personlighetsforstyrrelse. De første har et alkoholproblem, eller sliter med noe. De er særdeles «enkle mennesker», og de synes jeg har blitt så «ovenpå» siden jeg har tatt meg utdanning og har lyktes i jobb». 
 

Før moren min døde var det ingen som besøkte moren min eller lurte på hvordan det gikk med henne. Folk ga faen å lot henne dø alene. Selv når de viste at mamma hadde ingen familie og bare oss, selv når de viste at pappa hadde vært grusom mot henne så ofret de ikke henne noe som helst! 
 

Jeg har fått flere barn på noen år, og i gen har vært interessert i å invitere oss eller komme på besøk til oss. De har sett på at vi har sittet alene i høytider mens de har «hygget» seg sammen. For meg har dette vært aller verst! Å se alle sitte sammen, være sammen mens vi er utenfor gjør så vondt. Spesielt vondt gjør det når familien til samboer er veldig liten også, og vi er mye alene. 
 

Uansett, jeg skal ikke klage.. Men jeg er veldig lei meg for at mine slektninger ikke ser litt lengre, samt har tatt mer vare meg meg og min familie. Jeg føler meg virkelig tråkket på og det gjør så vondt. 
 

Bør jeg kutte ut den siste slektningen også bare for å få det litt bedre? Hun er veldig grei til tider men på mange måter får jeg ikke til å plassere henne heller. Hun driver å stadig vekk påminner meg om utenforskapet.. Men hvordan eventuelt kutte henne ut? 

Anonymkode: e9e32...3de

[SnartMammaLykke]

Shit

[AnonymBruker]

Kutt dem ut. At de er familie er mindre viktig når de oppfører seg som drittsekker og gjør livet ditt verre.

Anonymkode: c7e3f...e89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kutt dem ut. At de er familie er mindre viktig når de oppfører seg som drittsekker og gjør livet ditt verre.

Anonymkode: c7e3f...e89

Du har rett. Har kuttet ut alle, men har kontakt med et søskenbarn igjen..

Anonymkode: e9e32...3de

[Gjest Fiffle]

Kutt ut, skap deg din egen familie 💗

[AnonymBruker]

At hun stadig vekk skal låne penger av meg er fordi jeg har bedre råd enn henne og har ting på stell. Selv har hun ingenting på stell å sover på sofaen til ei venninne.. Hun er snart 30 år.. 

Dømmer henne ikke, men føler at pengemakten har tatt helt av. Og ofte blir jeg ikke tatt kontakt med om det ikke er spørsmål om penger og det føles veldig feil. 

Anonymkode: e9e32...3de

[AnonymBruker]

Fiffle skrev (2 minutter siden):

Kutt ut, skap deg din egen familie 💗

Da har barna mine nesten ingen. Men det er kanskje bedre enn å ha noen der som liksom skal «bry seg». Føler på mange måter at hun jeg har hatt kontakt med har vært litt giftig.. Hun har vært veldig frekk mot meg foran andre også, samt hånet meg og vært litt ekkel i tonen. Dette foran familien til samboer også.. 

Anonymkode: e9e32...3de

[smurfebuss]

Det er bare å kutte. Også kontakter du en psykolog og får nøstet opp i hva du føler. For du VIL jo ikke på disse familiehytteturene med de folka som er slemme meg deg? Så da er det å finne ut hva du faktisk vil. Turer med storfamilien kan jo erstattes med turer med vennefamilier f.eks. Eller ha fokus på å gi barna dine det livet og den barndommen du selv ønsket deg. Og: det er lov å gråte for og trøste den lille jenta du var. Men se samtidig på det du har oppnådd - på tross av. Det er bra jobba, det!

[Gjest Fiffle]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da har barna mine nesten ingen. Men det er kanskje bedre enn å ha noen der som liksom skal «bry seg». Føler på mange måter at hun jeg har hatt kontakt med har vært litt giftig.. Hun har vært veldig frekk mot meg foran andre også, samt hånet meg og vært litt ekkel i tonen. Dette foran familien til samboer også.. 

Anonymkode: e9e32...3de

Det vil du ikke utsette dine barn for, skap din egen familie. Dette er ikke ålreit for verken deg eller de. 

[lillevill]

Ts du har mann og barn? Har mannen en ok familie dere kan ha kontakt med? Hva med din mors familie?

Hadde bare kuttet ut søskenbarnet. Hadde sagt som det er hva far har gjort og så kuttet henne ut og latt henne finne ut av det selv. 

Og din søster da, hun som sliter. Kan du inkludere henne i noe? Er hun ok å forholde seg til?

Om det er snap og fb som gjør at du føler deg nedfor, hva med å kutte ned på dette?

[AnonymBruker]

Du skriver at søskenbarnet ditt er en ressurs, men også at hun aldri stiller opp og kjefter på deg foran andre og får deg til å føle deg dårlig. Jeg skjønner ikke hvorfor du tenker hun er en ressurs.

Jeg hadde fokusert på å styrke båndene mellom dine barn og samboers familie. 

Anonymkode: a676c...267

[AnonymBruker]

Er det bedre å kutte ut hun siste fra slekta som jeg har valgt å ha kontakt med? 
 

På en måte snakker vi ikke så mye sammen lengre, men jeg kunne tenkt meg å ikke invitere henne i bursdager og i andre familiesammenkomster lengre. Jeg kunne tenkt meg å fått henne 100% ut av livet mitt. 
 

Orker ikke mer påminnelse om hvor utenfor vi er. Ofte låner hun hytten til pappa og drar med hele vennegjengen på tur, så legger hun ut masse bilder på sosiale medier. I jula er hun fæl på å få oss til å føle oss «alene», med å trykke opp i ansiktet vårt hvor sammensveiset resten av slekta er.. Jeg har tilogmed prøvd å tatt kontakt med pappa samt tilgi han men han svarte ikke og orket ikke å komme til oss. Det er han som er urimelig og han har ikke hilst på barnet vårt som blir 1 år i August.. 

Kan noen hjelpe meg å finne en måte å kutte hun ut på? Uten at det blir drama? 

Anonymkode: e9e32...3de

[AnonymBruker]

Jag har det siste året kutta kontakten med 99% av slekta, den eneste jeg har kontakt med er et søsken med lik erfaring som meg..  Har vært holdt utenfor i familien hele livet, så å endelig innse hva ståa var har på sikt vært en lettelse. Å slippe å se på deres innenforskap mens de bevisst holdt meg utenfor. Det har vært en stor sorgprosess, det føles som dødsfall på mange måter, men jeg sørger mer over det som kunne ha vært. Den familien jeg kunne ha hatt, alltid ønsket meg, men som faktisk ikke var slik og aldri kan bli det.

Gå videre, flytt. Du vil sørge, men ikke angre... 

Anonymkode: a89af...a72

[lillevill]

Jeg tror jeg hadde forklart hva som sårer deg. Hva far har gjort, og hvor feil det er at hun kjefter på deg. Og dermed sagt at du føler deg sviktet og at du ikke ønsker kontakt med folk som ønsker å tråkke deg ned og tro på løgner om deg. Tror hun ikke på det du sier, så er ikke vennskapet liv laga. Men nàr hun oppdager sannheten en dag, så kan hun ta kontakt. 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (4 minutter siden):

Ts du har mann og barn? Har mannen en ok familie dere kan ha kontakt med? Hva med din mors familie?

Hadde bare kuttet ut søskenbarnet. Hadde sagt som det er hva far har gjort og så kuttet henne ut og latt henne finne ut av det selv. 

Og din søster da, hun som sliter. Kan du inkludere henne i noe? Er hun ok å forholde seg til?

Om det er snap og fb som gjør at du føler deg nedfor, hva med å kutte ned på dette?

Jeg har ingen kontakt med søsken. Søsken er slem og ekkel samt sliter alt for mye psykisk. Far har manipulert og hersket for mye med vedkommende. Prøvde å ha kontakt, men søsken ødela meg helt og orket ikke å hilse på barna mine en gang etter de ble født fordi deres sjalusi over min familieforøkelse ble for vond

Anonymkode: e9e32...3de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jag har det siste året kutta kontakten med 99% av slekta, den eneste jeg har kontakt med er et søsken med lik erfaring som meg..  Har vært holdt utenfor i familien hele livet, så å endelig innse hva ståa var har på sikt vært en lettelse. Å slippe å se på deres innenforskap mens de bevisst holdt meg utenfor. Det har vært en stor sorgprosess, det føles som dødsfall på mange måter, men jeg sørger mer over det som kunne ha vært. Den familien jeg kunne ha hatt, alltid ønsket meg, men som faktisk ikke var slik og aldri kan bli det.

Gå videre, flytt. Du vil sørge, men ikke angre... 

Anonymkode: a89af...a72

❤️

Anonymkode: e9e32...3de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du skriver at søskenbarnet ditt er en ressurs, men også at hun aldri stiller opp og kjefter på deg foran andre og får deg til å føle deg dårlig. Jeg skjønner ikke hvorfor du tenker hun er en ressurs.

Jeg hadde fokusert på å styrke båndene mellom dine barn og samboers familie. 

Anonymkode: a676c...267

Du har rett! Hun er ingen ressurs.. Men hun var den eneste jeg hadde kontakt med

Anonymkode: e9e32...3de

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

an noen hjelpe meg å finne en måte å kutte hun ut på? Uten at det blir drama

Drama blir det jo uansett. Hvordan skal det ikke bli sårede følelser når man kutter kontakt med noen? Når noen slutter å svare deg, så blir de jo lei seg?

Jeg har en kusine som kuttet meg ut. Hun nekter for at hun har gjort det, men det er jo faltisk gasligting. Vær ærlig, vær snill, og tydelig. Si hva som sårer deg, og hva som gjór deg sint. Da kan man forstå hverandre bedre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det bedre å kutte ut hun siste fra slekta som jeg har valgt å ha kontakt med? 
 

På en måte snakker vi ikke så mye sammen lengre, men jeg kunne tenkt meg å ikke invitere henne i bursdager og i andre familiesammenkomster lengre. Jeg kunne tenkt meg å fått henne 100% ut av livet mitt. 
 

Orker ikke mer påminnelse om hvor utenfor vi er. Ofte låner hun hytten til pappa og drar med hele vennegjengen på tur, så legger hun ut masse bilder på sosiale medier. I jula er hun fæl på å få oss til å føle oss «alene», med å trykke opp i ansiktet vårt hvor sammensveiset resten av slekta er.. Jeg har tilogmed prøvd å tatt kontakt med pappa samt tilgi han men han svarte ikke og orket ikke å komme til oss. Det er han som er urimelig og han har ikke hilst på barnet vårt som blir 1 år i August.. 

Kan noen hjelpe meg å finne en måte å kutte hun ut på? Uten at det blir drama? 

Anonymkode: e9e32...3de

Hvis hun uansett aldri tar initiativ kan hun vel bare «fases ut» ved at du slutter å ta kontakt? 

Anonymkode: a676c...267