Min nevø er bekymringsfult normløst - og jeg har egentlig meldeplikt til barnevernet...

[AnonymBruker]

Min nevø på 8 år viser tydelige tegn til å være ett barn som trenger litt mer...omsorg. Muligens tydelige og tryggere rammer enn de han er i dag. 

Jeg er offentlig ansatt og har etter barnelovens paragraf 6-4 meldeplikt om slik oppførsel. 
Jeg er så i villrede hvordan dette skal gå seg til. Jeg vet at mor til barnet ikke er interessert i å ta mot hjelp eller å få han utredet. 

Barnet er spinnvill, har ett språk som er verre enn en sjømann (barnet banner, kaller alle for motherfucker, snakker om å knulle i ræva og jeg har tatt han opptil flere ganger i å leke med seg selv i full offentlighet). Voksne mennesker som møter barnet blir relativt sjokkert over oppførsel. Han stikker av hele tiden. I dag hadde han tatt sin elektriske sparkesykkel, og dratt 6 km til bestemoren, uten jakke, hjelm, sko etc. Dette er 4 gang denne uken han har gjort forsvinningsnummer. 

Det er tydelig at han kan rette seg etter regler og rammer bare man gir han trygg grunn og kommuniserer ordentlig med han da han er ett helt annet barn når han har vært hos meg i 2 dager. Hos meg banner han ikke, han sier fra hvor han går, spørr om han kan få lov å gå her eller der. Han er ikke høyt og lavt og er generelt sett ett rolig barn. Jeg er nøye med å forklare at handlinger har konsekvenser, som for eksempel hva som skjer når man putter ett skrujern i stikkontakten eller vifter med stearinlys på gardinene. Han forstår dette, og han spørr også hvis han lurer på hva noe betyr, eller hvorfor man må si fra før man drar noen plasser - og jeg tar meg tid å forklare dette med ord. Men med en gang foreldre, bestemoren eller min mann som er hans biologiske onkel kommer, så snur barnet 360 og flyr i lufta. Jeg tror det er fordi han syns det er morsomt å irritere de, og de kommuniserer ikke med barnet - alle kjefter og røsker tak i han, det er tydelig at de er leie og på grensen til å ha gitt opp. 

Jeg tror barnet har ADHD, og adferdsvansker, og jeg tror barnet trenger mer enn hva det får i dag. Barnet trenger f.eks hjelp til å få lagt opp en skolehverdag tilpasset ett hode som er i full fyr dagen lang. Barnet trenger tydelig, rolige voksne, kanskje til og med ett avlastningshjem for foreldrene sin del. 

Jeg må nok rapportere dette, men det vil skape helvette i familien. Svigermor har fortalt barnet med at barnevernet vil ta han fra hjemmet blant annet, om han ikke oppfører seg. Når jeg rapporterer dette så får jeg heller ikke være anonym, så det vil komme fram hvor det kommer fra. 

Jeg hadde håpet å ta dette opp med familien skulle få de til å forstå at det ikke er verdens undergang å få barnet utredet, eller å få litt hjelp og støtte i hverdagen, men det ble tatt veldig dårlig imot. Hvordan løser jeg dette etter en rapportering uten å splitte familien?

Anonymkode: 11dbd...c91

[AnonymBruker]

Hvorfor spør du her egentlig? Pass på så du ikke mister jobben!

Anonymkode: 8be11...1d9

[AnonymBruker]

Dette høres ut som et barn som sliter med noe helt annet enn ADHD. Ring barnevernet, ja. 

Anonymkode: 163b3...a81

[AnonymBruker]

Du har vel ikke egentlig meldeplikt som offentlig ansatt i privatlivet ditt?

Når det er sagt høres det jo helt klart ut som at barnet trenger en utredning, og like viktig, at foreldrene trenger veiledning og hjelp. 

Anonymkode: a07d8...c27

[AnonymBruker]

Du har vell lov å melde fra om forhold utenom jobben din, som privatperson og da anonym. Om det ikke da er slik at barnet går på skolen du jobber samtidig. Da er jeg litt usikker.

Anonymkode: dc8a6...b1d

[AnonymBruker]

Hvorfor proppe i et barn medisiner og dårlig behandling på Bup, når det responderer på å bli forklart hvorfor regler er til? Kan du ikke fortelle foreldrene om opplevelsene du hadde med han på besøk. Og hvordan det hjalp og forklare ting? 

Anonymkode: 00cc7...a4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvorfor proppe i et barn medisiner og dårlig behandling på Bup, når det responderer på å bli forklart hvorfor regler er til? Kan du ikke fortelle foreldrene om opplevelsene du hadde med han på besøk. Og hvordan det hjalp og forklare ting? 

Anonymkode: 00cc7...a4e

Til dels enig. 

Forsøk å løs det innad i familien hvis ressursene er der. Kurs og utredning via bupa kan være til hjelp også. 

Har ikke noe imot barnevernet men ville unngått å havne i det systemet hvis familien kan trå til.  

Anonymkode: 7f2e2...481

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min nevø på 8 år viser tydelige tegn til å være ett barn som trenger litt mer...omsorg. Muligens tydelige og tryggere rammer enn de han er i dag. 

Jeg er offentlig ansatt og har etter barnelovens paragraf 6-4 meldeplikt om slik oppførsel. 
Jeg er så i villrede hvordan dette skal gå seg til. Jeg vet at mor til barnet ikke er interessert i å ta mot hjelp eller å få han utredet. 

Barnet er spinnvill, har ett språk som er verre enn en sjømann (barnet banner, kaller alle for motherfucker, snakker om å knulle i ræva og jeg har tatt han opptil flere ganger i å leke med seg selv i full offentlighet). Voksne mennesker som møter barnet blir relativt sjokkert over oppførsel. Han stikker av hele tiden. I dag hadde han tatt sin elektriske sparkesykkel, og dratt 6 km til bestemoren, uten jakke, hjelm, sko etc. Dette er 4 gang denne uken han har gjort forsvinningsnummer. 

Det er tydelig at han kan rette seg etter regler og rammer bare man gir han trygg grunn og kommuniserer ordentlig med han da han er ett helt annet barn når han har vært hos meg i 2 dager. Hos meg banner han ikke, han sier fra hvor han går, spørr om han kan få lov å gå her eller der. Han er ikke høyt og lavt og er generelt sett ett rolig barn. Jeg er nøye med å forklare at handlinger har konsekvenser, som for eksempel hva som skjer når man putter ett skrujern i stikkontakten eller vifter med stearinlys på gardinene. Han forstår dette, og han spørr også hvis han lurer på hva noe betyr, eller hvorfor man må si fra før man drar noen plasser - og jeg tar meg tid å forklare dette med ord. Men med en gang foreldre, bestemoren eller min mann som er hans biologiske onkel kommer, så snur barnet 360 og flyr i lufta. Jeg tror det er fordi han syns det er morsomt å irritere de, og de kommuniserer ikke med barnet - alle kjefter og røsker tak i han, det er tydelig at de er leie og på grensen til å ha gitt opp. 

Jeg tror barnet har ADHD, og adferdsvansker, og jeg tror barnet trenger mer enn hva det får i dag. Barnet trenger f.eks hjelp til å få lagt opp en skolehverdag tilpasset ett hode som er i full fyr dagen lang. Barnet trenger tydelig, rolige voksne, kanskje til og med ett avlastningshjem for foreldrene sin del. 

Jeg må nok rapportere dette, men det vil skape helvette i familien. Svigermor har fortalt barnet med at barnevernet vil ta han fra hjemmet blant annet, om han ikke oppfører seg. Når jeg rapporterer dette så får jeg heller ikke være anonym, så det vil komme fram hvor det kommer fra. 

Jeg hadde håpet å ta dette opp med familien skulle få de til å forstå at det ikke er verdens undergang å få barnet utredet, eller å få litt hjelp og støtte i hverdagen, men det ble tatt veldig dårlig imot. Hvordan løser jeg dette etter en rapportering uten å splitte familien?

Anonymkode: 11dbd...c91

1. Du har ikke meldeplikt i dette tilfeller. Meldeplikt kommer når du mistenker mishandling eller ALVORLIG omsorgssvikt. Eventuelt også alvorlige adferdsvansker, og da er det snakk om helt annen oppførsel enn det du beskriver her. 
2. Du kan selvsagt melde anonymt av egen fri vilje, men ikke bland det borti jobben din og meldeplikten der. 
3. Det er veldig merkelig når du tydeligvis er så klar over meldeplikt med korrekt paragraf, og samtidig navngir en annen lov. Du skriver her om barneloven, men det er barnevernsloven som regulerer meldeplikt for offentlig ansatte. 
4. Det er meget skremmende at du som offentlig ansatt ikke har satt deg inn i hva meldeplikten er og når den slår ut. 
 

 

Anonymkode: f481e...9fc

[atropos]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

1. Du har ikke meldeplikt i dette tilfeller. Meldeplikt kommer når du mistenker mishandling eller ALVORLIG omsorgssvikt. Eventuelt også alvorlige adferdsvansker, og da er det snakk om helt annen oppførsel enn det du beskriver her. 
2. Du kan selvsagt melde anonymt av egen fri vilje, men ikke bland det borti jobben din og meldeplikten der. 
3. Det er veldig merkelig når du tydeligvis er så klar over meldeplikt med korrekt paragraf, og samtidig navngir en annen lov. Du skriver her om barneloven, men det er barnevernsloven som regulerer meldeplikt for offentlig ansatte. 
4. Det er meget skremmende at du som offentlig ansatt ikke har satt deg inn i hva meldeplikten er og når den slår ut. 
 

 

Anonymkode: f481e...9fc

Å, så fint med en moralpreken av en anonym tullekopp🙄 

skjønner det er kjempevanskelig ts. Jeg har også lurt på det det med meldeplikt som privatperson når man er ansatt et sted med meldeplikt i yrket. Det bør man egentlig kurses i. 
jeg ville tatt en telefon til barnevernet. Da kan du, som du vet, drøfte en sak anonymt før man evnt melder en bekymring. Splid i familien blir det nok uansett hvis du melder, men om situasjonen for barnet blir bedre er det kanskje verdt det? 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Min nevø på 8 år viser tydelige tegn til å være ett barn som trenger litt mer...omsorg. Muligens tydelige og tryggere rammer enn de han er i dag. 

Jeg er offentlig ansatt og har etter barnelovens paragraf 6-4 meldeplikt om slik oppførsel. 
Jeg er så i villrede hvordan dette skal gå seg til. Jeg vet at mor til barnet ikke er interessert i å ta mot hjelp eller å få han utredet. 

Barnet er spinnvill, har ett språk som er verre enn en sjømann (barnet banner, kaller alle for motherfucker, snakker om å knulle i ræva og jeg har tatt han opptil flere ganger i å leke med seg selv i full offentlighet). Voksne mennesker som møter barnet blir relativt sjokkert over oppførsel. Han stikker av hele tiden. I dag hadde han tatt sin elektriske sparkesykkel, og dratt 6 km til bestemoren, uten jakke, hjelm, sko etc. Dette er 4 gang denne uken han har gjort forsvinningsnummer. 

Det er tydelig at han kan rette seg etter regler og rammer bare man gir han trygg grunn og kommuniserer ordentlig med han da han er ett helt annet barn når han har vært hos meg i 2 dager. Hos meg banner han ikke, han sier fra hvor han går, spørr om han kan få lov å gå her eller der. Han er ikke høyt og lavt og er generelt sett ett rolig barn. Jeg er nøye med å forklare at handlinger har konsekvenser, som for eksempel hva som skjer når man putter ett skrujern i stikkontakten eller vifter med stearinlys på gardinene. Han forstår dette, og han spørr også hvis han lurer på hva noe betyr, eller hvorfor man må si fra før man drar noen plasser - og jeg tar meg tid å forklare dette med ord. Men med en gang foreldre, bestemoren eller min mann som er hans biologiske onkel kommer, så snur barnet 360 og flyr i lufta. Jeg tror det er fordi han syns det er morsomt å irritere de, og de kommuniserer ikke med barnet - alle kjefter og røsker tak i han, det er tydelig at de er leie og på grensen til å ha gitt opp. 

Jeg tror barnet har ADHD, og adferdsvansker, og jeg tror barnet trenger mer enn hva det får i dag. Barnet trenger f.eks hjelp til å få lagt opp en skolehverdag tilpasset ett hode som er i full fyr dagen lang. Barnet trenger tydelig, rolige voksne, kanskje til og med ett avlastningshjem for foreldrene sin del. 

Jeg må nok rapportere dette, men det vil skape helvette i familien. Svigermor har fortalt barnet med at barnevernet vil ta han fra hjemmet blant annet, om han ikke oppfører seg. Når jeg rapporterer dette så får jeg heller ikke være anonym, så det vil komme fram hvor det kommer fra. 

Jeg hadde håpet å ta dette opp med familien skulle få de til å forstå at det ikke er verdens undergang å få barnet utredet, eller å få litt hjelp og støtte i hverdagen, men det ble tatt veldig dårlig imot. Hvordan løser jeg dette etter en rapportering uten å splitte familien?

Anonymkode: 11dbd...c91

Jeg ville ikke meldt, pga nærhet

Om barnet er 8 så vil nok skolen melde om han ikke er som barn flest 1 på skolen og 1 med familien

[Tanuki]

9 hours ago, AnonymBruker said:

i 2 dager.

Han er hos deg i to dager om gangen og du tror at du har bedre peiling enn foreldrene? Prøv en uke eller 2 før du konkluderer med at det "bare" er å sette grenser. Hvis det du skriver stemmer, så høres det ut som om barnet sliter med noe mer komplekst enn bare dårlig oppdragelse. 

[AnonymBruker]

Jeg kan egentlig ikke se hva barnevernet skal kunne gjøre i dette tilfellet. Barnet har helt klart behov for tydelige rammer og god omsorg, men om ikke foresatte ønsker hjelp er det lite barnevernet kan gjøre. Om det er snakk om et barn som opplever rus, vold og grov omsorgssvikt er det noe annet. Det beste du kan gjøre er å stille opp som en god avlaster for foresatte, og være en god omsorgsperson for gutten. Om mulig kan du stille og rolig forsøke å få foresatte med på å henvise til Bup for utredning og veiledning. 
 

Anonymkode: 2ba84...b0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Min nevø på 8 år viser tydelige tegn til å være ett barn som trenger litt mer...omsorg. Muligens tydelige og tryggere rammer enn de han er i dag. 

Jeg er offentlig ansatt og har etter barnelovens paragraf 6-4 meldeplikt om slik oppførsel. 
Jeg er så i villrede hvordan dette skal gå seg til. Jeg vet at mor til barnet ikke er interessert i å ta mot hjelp eller å få han utredet. 

Barnet er spinnvill, har ett språk som er verre enn en sjømann (barnet banner, kaller alle for motherfucker, snakker om å knulle i ræva og jeg har tatt han opptil flere ganger i å leke med seg selv i full offentlighet). Voksne mennesker som møter barnet blir relativt sjokkert over oppførsel. Han stikker av hele tiden. I dag hadde han tatt sin elektriske sparkesykkel, og dratt 6 km til bestemoren, uten jakke, hjelm, sko etc. Dette er 4 gang denne uken han har gjort forsvinningsnummer. 

Det er tydelig at han kan rette seg etter regler og rammer bare man gir han trygg grunn og kommuniserer ordentlig med han da han er ett helt annet barn når han har vært hos meg i 2 dager. Hos meg banner han ikke, han sier fra hvor han går, spørr om han kan få lov å gå her eller der. Han er ikke høyt og lavt og er generelt sett ett rolig barn. Jeg er nøye med å forklare at handlinger har konsekvenser, som for eksempel hva som skjer når man putter ett skrujern i stikkontakten eller vifter med stearinlys på gardinene. Han forstår dette, og han spørr også hvis han lurer på hva noe betyr, eller hvorfor man må si fra før man drar noen plasser - og jeg tar meg tid å forklare dette med ord. Men med en gang foreldre, bestemoren eller min mann som er hans biologiske onkel kommer, så snur barnet 360 og flyr i lufta. Jeg tror det er fordi han syns det er morsomt å irritere de, og de kommuniserer ikke med barnet - alle kjefter og røsker tak i han, det er tydelig at de er leie og på grensen til å ha gitt opp. 

Jeg tror barnet har ADHD, og adferdsvansker, og jeg tror barnet trenger mer enn hva det får i dag. Barnet trenger f.eks hjelp til å få lagt opp en skolehverdag tilpasset ett hode som er i full fyr dagen lang. Barnet trenger tydelig, rolige voksne, kanskje til og med ett avlastningshjem for foreldrene sin del. 

Jeg må nok rapportere dette, men det vil skape helvette i familien. Svigermor har fortalt barnet med at barnevernet vil ta han fra hjemmet blant annet, om han ikke oppfører seg. Når jeg rapporterer dette så får jeg heller ikke være anonym, så det vil komme fram hvor det kommer fra. 

Jeg hadde håpet å ta dette opp med familien skulle få de til å forstå at det ikke er verdens undergang å få barnet utredet, eller å få litt hjelp og støtte i hverdagen, men det ble tatt veldig dårlig imot. Hvordan løser jeg dette etter en rapportering uten å splitte familien?

Anonymkode: 11dbd...c91

Hva med å starte hos fastlegen? Få henvisning til rehabiliteringen for utredning. At han er verre hjemme er da ikke så rart? Bv utreder ikke. 

Er så typisk å bli meldt til bv når en har barn med spesielle behov, står stadig skrevet om det. Og gjør ofte situasjonen dobbelt så tøff for familien. 

La habiliteringen ta dette, er jo dette de er gode på.

Anonymkode: 91d7d...77a

[AnonymBruker]

Hvor har du dette med meldeplikt som offentlig ansatt fra? Jeg har værtvansatt i det offentlige i 30 år og har aldri hørt snakk om dette. Ikke har jeg skrevet under på at jeg erkjenner at jeg har meldeplikt heller.

Anonymkode: 7152f...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor har du dette med meldeplikt som offentlig ansatt fra? Jeg har værtvansatt i det offentlige i 30 år og har aldri hørt snakk om dette. Ikke har jeg skrevet under på at jeg erkjenner at jeg har meldeplikt heller.

Anonymkode: 7152f...bb8

Dette er nok bare noe ts føler på.

Anonymkode: 91d7d...77a

[Anonymous 91]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei Ts🤗 Ut fra teksten vet jeg hvem du er. Bare send bv bekymringsmelding og lag det «helvete» du siterer her. Alle dine opplysninger i teksten er feil og «opplysningsplikten din»😂 tror du først skal få egne barn (det er på tide) enn og kritisere andre foreldre med ting du verken vet no om. 

Anonymkode: 0c022...29d

Følte du deg truffet ?

[Kvalitet]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor har du dette med meldeplikt som offentlig ansatt fra? Jeg har værtvansatt i det offentlige i 30 år og har aldri hørt snakk om dette. Ikke har jeg skrevet under på at jeg erkjenner at jeg har meldeplikt heller.

Anonymkode: 7152f...bb8

Man har meldeplikt ved visse typer stilling innen helsevesenet ol. Men denne trer i kraft av forhold man oppdager i arbeidstiden eller man får rede på i kraft av sin stilling. Ts må enten være veldig ung eller litt overengasjert når  det gjelder å forstå sin rolle slik det blir beskrevet i hovedinnlegget. 
 

Når det er sagt tenker jeg at barnet har fler utfordringer enn ADHD. Da tenker jeg på aggresjonen barnet viser, samt det seksualiserte språket. Du kan anonymt ta en telefon og drøfte saken med barnevernet. 
Selv ville jeg først prøvd å motivere foreldre til å ta barnet til fastlegen for en henvisning til BUP. 

[Apis]

Hvordan var mor og onkel i oppveksten? Kan jo være oppvekstmiljøet til barnet som er utfordringen, mer en barnet selv? 

[AnonymBruker]

Litt misforståelser ute og går her tror jeg. 

Alle privatpersoner har meldeplikt. Det er ikke forskjell på en bussjåfør på fritiden sin, lærer, helsesykepleier. Alle har meldeplikt som privatperson. 

Som offentlig ansatt har man meldeplikt i forhold til de man møter gjennom jobben sin. Og hvis man møter barnet/familien gjennom jobb har man ikke lov til å være en anonym melder. Meldingen skal være skriftlig, og så langt det lar seg gjøre skal man melde i samråd med foreldre, der foreldrene i forkant er informert om bekymringen og at man akter å sende bekymringsmelding til den lokale barneverntjenesten. Unntaket er om det er mistanke om vold/overgrep eller situasjoner der barnet kan lide alvorlig overlast ved at foreldrene blir gjort kjent med innholdet i bekymringen i forkant. I et slikt tilfelle skal slik informasjon komme tydelig frem i meldingen til barneverntjenesten slik de har grunnlag til å ta gode vurderinger for hvordan de informerer foreldrene. 

Er du lærer til barnet, eller møter det gjennom SFO/bhg/legekontor/helsestasjon, så tar du dette opp med din nærmeste leder. Som offentlig ansatt er det arbeidsstedet ditt ved leder som er melder, og de kaller foreldrene inn til en samtale og opplyser om bekymringen. 

Ut fra beskrivelsen kan det høres ut som barnet trenger en tur på BUP og til PPT. Det er lurt å involvere barneverntjenesten, ofte ønsker BUP at omsorgssituasjonen skal undersøker i tillegg til en evt utredning for diagnose. Henvisningsmyndighet til BUP er det både barnevern og fastlege som har. Med den beskrivelsen du har har jeg vanskelig for å tro at de som har barnet i skole og SFO ikke har merket seg det du beskriver. Barnet trenger kontakt med hjelpeapparatet for å hindre videre skjevutviling. 

Anonymkode: 31192...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg kan egentlig ikke se hva barnevernet skal kunne gjøre i dette tilfellet. Barnet har helt klart behov for tydelige rammer og god omsorg, men om ikke foresatte ønsker hjelp er det lite barnevernet kan gjøre. Om det er snakk om et barn som opplever rus, vold og grov omsorgssvikt er det noe annet. Det beste du kan gjøre er å stille opp som en god avlaster for foresatte, og være en god omsorgsperson for gutten. Om mulig kan du stille og rolig forsøke å få foresatte med på å henvise til Bup for utredning og veiledning. 
 

Anonymkode: 2ba84...b0c

Hva om barnet er vitne til vold i hjemmet eller selv utsatt for vold? Skal barnet bare leve opp i dette fordi voksne er redd for barneverntjenesten? Hvor mange år av barndommen synes du det er greit at et barn blir utsatt for vold før noen griper inn?

Mange barn levert med enorme påkjenninger innenfor husets fire vegger. Og er det en fellesnevner så er det at de rundt sier "HVA? De?? Det hadde jeg aldri trodd", etter noe har kommet ut. Da har man kommer til ungdomstiden og løpet er kjørt for barnet som har utviklet store utfordringer både sosiale og relasjonelle, og det er lite man kan gjøre. Alle de som skulle både sett og spurt og turt å gjøre noe når de var små. 

 

Anonymkode: 31192...aa2