Gå til innhold

Hvilken måte er verst for pårørende at man dør på?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Sorgen kommer uansett hvordan man dør. 
Er det ventet har en allerede fått sjokket da den dårlige nyheten kom, har tid til å summe seg litt, forberede seg litt, ha tid med den dødende, ta farvel sammen med de man har rundt seg. 
Når noen dør plutselig kommer både sjokket og sorgen og alt på en gang. Det er nok verre der og da, men på sikt blir sorgen ganske lik som om man var forberedt. 
Jeg har gått gjennom 2 år med en syk far nå. Demens. 
Har både opplevd sjokket, redselen, sorgen av å ha mistet deler av han. 
så når den tid kommer at han dør har jeg allerede vært gjennom en lang prosess. Men sorgen og savnet kommer nok uansett 

Anonymkode: 0b1ce...ae2

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Fortsetter under...

Min bestemor var den viktigste personen i mitt liv, hun døde forholdsvis ung og jeg sliter ennå med ting som minner meg om henne. Jeg var kun tenåring da det skjedde og var ikke forberedt på at hun ikke skulle komme seg igjen. Jeg rakk ikke å ta noe farvel fordi det skjedde så brått. Jeg sørger hardt over alt hun ikke får oppleve med oldebarn. Hun elsket alt av barn og de hadde elsket å ha henne i livet sitt. Hun fikk slag, så koma så slag også død. Det gikk fort. 

Så skjedde det at jeg knyttet meg til noen i samboers familie. Ei eldre dame som jeg opplevde på samme måte som bestemor. Så skjedde det samme med henne og jeg rakk ikke fortelle alt hun betydde for meg. 

Nå går jeg å er redd for at andre rundt meg skal falle om død uten at man rekker å si hadet. 

Anonymkode: 715a1...958

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 8.8.2022 den 0.09):

Sorgen kommer uansett hvordan man dør. 
Er det ventet har en allerede fått sjokket da den dårlige nyheten kom, har tid til å summe seg litt, forberede seg litt, ha tid med den dødende, ta farvel sammen med de man har rundt seg. 
Når noen dør plutselig kommer både sjokket og sorgen og alt på en gang. Det er nok verre der og da, men på sikt blir sorgen ganske lik som om man var forberedt. 
Jeg har gått gjennom 2 år med en syk far nå. Demens. 
Har både opplevd sjokket, redselen, sorgen av å ha mistet deler av han. 
så når den tid kommer at han dør har jeg allerede vært gjennom en lang prosess. Men sorgen og savnet kommer nok uansett 

Anonymkode: 0b1ce...ae2

Veldig godt skrevet, det er slik det er. Døden medfører sorg uansett om det skjer brått eller forventet. Det er mer relasjonen man har til den avdøde som styrer sorg og reaksjoner. 

Anonymkode: 65399...d93

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ventedøden tenker jeg er grusomt. Jeg jobber i helsevesenet men en person som har vesentlig kortere forventet levealder enn normalbefolkningen pga en alvorlig, progressiv sykdom som år for år svekker både kognitivt og fysisk.  H*n er allerede passert alderen de fleste lever og kan dø i morgen eller om fem år og hver gang vi ringer pårørende for å fortelle om dagen og noe positivt f.eks hvis h*n har hatt en fin dag, frykter foreldrene det verste og tror hver gang at nå er h*n død. Derfor ringer de til oss veldig ofte for å høre om hvordan dagen har vært, for å slippe angsten med å se vårt nummer på displayet 

Endret av Laraa
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frysepinne skrev (På 9.7.2022 den 12.26):

Du setter fingeren på noe som er veldig viktig å huske på, at det er vi som blir igjen som har det vondt. Døden i seg selv er verken vond eller god, den bare er.

De vakreste dødsfallene jeg ser er der pårørende får være til stede og holde den som dør i hånda helt til slutt, og de verste er der det er store konflikter og alle er redde. Jeg ville gått hjem fra jobb den dagen du og familien din var der, og tenkt at dette var en god død, og da er det ekstra trist å høre at du er traumatisert siden jeg som sykepleier ser døden hver eneste dag og tenker at det er en naturlig ting, som en fødsel, men at det er vanskelig å se når man er i tyveåra. Kanskje?

Jeg håper stedet der han døde har som rutine å ringe opp etter noen uker å høre hvordan det går med dere. Det fins sorggrupper hvis du har behov for det i etterkant.

Hvordan vet du at døden ikke er vond eller god?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg liker ikke å sammenligne sånt, men kan trygt si at å miste en forelder av tidlig Alzheimer var helt jævlig. Det går så gradvis, fører til så mange vanskelige situasjoner underveis, og det tar veldig lang tid etterpå døden før man i det hele tatt klarer å huske hvordan personen faktisk var før sykdommen. Grusom sykdom! Jeg var 15 år når en forelder fikk det påvist.

(Det eneste verre jeg kan tenke meg må være drap. At noen andre frarøver livet til den man er glad i.)

 

Anonymkode: 4ce55...853

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 9.7.2022 den 13.53):

Pappa hadde kreft med spredning. En kreft de sa han ville dø av😭 men han døde av lungebetennelse som påfølge av en annen komplikasjon han fikk i følge kreften. Så det var på en måte ikke kreften han «døde» av. 
 

er kreft vondt? Sett for meg at man får mye smertestillende og dermed ikke er så mye i smerte? Jeg vet ikke om cellegift er vondt heller. Har lite peiling medisinsk sett og har heller ikke hatt andre krefttilfeller i familien😭

 

ts

Anonymkode: 8c3fd...510

Samboeren min hadde kreft. Han er frisk nå. Han hadde aldri smerter. Broren hans har kreft nå. Han blir aldri frisk, men får livsforlengende medisiner. Han har heller ikke smerter. Kjenner mange som har hatt kreft,men ikke hatt smerter.Tror det er hvis kreften har spredt seg og kommet for langt, at det kan være smertefullt. Det er ikke smertefullt å få cellegift, men de fleste blir plaget av kvalme. Da får man kvalmestillende slik at man slipper å bli dårlig.

Endret av Adrenalina1
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist TS. Kondolerer så mye.

Personlig så håper jeg å få kunne si adjø til mine nærmeste, og vite at de er smertefrie de siste timene. Døden er alltid traumatisk, så det er aldri en "ideel" måte å dø på.

I likhet med mange her så syns jeg selvmord er grusomt. Å vite at en du har kjær har det så fælt at de ikke ser noen annen utvei enn å ta livet sitt, er hjerteskjærende. Moren til en bekjent av meg døde av aggressiv hjernekreft. De siste dagene var visst uutholdelige. Det er også min verste frykt.

Endret av Turtellure12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adrenalina1 skrev (5 minutter siden):

Samboeren min hadde kreft. Han er frisk nå. Han hadde aldri smerter. Broren hans har kreft nå. Han blir aldri frisk, men får livsforlengende medisiner. Han har heller ikke smerter. Kjenner mange som har hatt kreft,men ikke hatt smerter.Tror det er hvis kreften har spredt seg og kommet for langt, at det kan være smertefullt. 

Ulike kreftformer kommer med ulike smerter.

Anonymkode: 4c703...e11

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler helt klart at selvmord ville vært verst. Mamma døde av kreft og det er rimelig fredelig i forhold 

Anonymkode: 642db...b0d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ulike kreftformer kommer med ulike smerter.

Anonymkode: 4c703...e11

Hva slags kreftformer gir smerter da? Legen sa til samboeren min den gang at kreften i selv ikke er smertefullt. Løy denne legen da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste dødsfallet må være når ens eget barn (et voksent barn eller en tenåring f.eks) tar sitt eget liv. Jeg kan ikke forestille meg at jeg ville orke å leve videre selv om noe sånt hadde skjedd meg. 

Anonymkode: dbafc...557

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adrenalina1 skrev (5 timer siden):

Hva slags kreftformer gir smerter da? Legen sa til samboeren min den gang at kreften i selv ikke er smertefullt. Løy denne legen da?

Ja, da løy legen. Det er da flere typer kreft som gir smerter. 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (På 9.7.2022 den 12.14):

Jeg mistet nylig en forelder forrige uke. Jeg er fortsatt ung i 20 årene og det var uventet at han skulle gå bort etter kort tids sykeleie. Vi alle tilbrakte mye tid på sykehuset, før personen gikk bort. Og h*n var bevisst til de siste 15 min før han ble borte. Vi alle var rundt han når han gikk bort. Han klemte hånden vår en siste gang og jeg så han bli borte foran øynene mine. Verste jeg noen gang har sett, selvom alt gikk fredelig og rolig for seg og han ikke hadde det vondt. Men jeg er fortsatt traumatisert.  
 

på andre siden så kjenner jeg venninner hvor ene forelderen har for eksempel fått hjerteinfarkt og døde momentant. Og den ene forelderen til typen min tok livet sitt når typen min var rundt 20 år. Skjøt seg selv. Jeg har snakket mye med han om dette 💔. Jeg klarer fortsatt ikke å finne trøst i at folk sier «men h*n døde fredelig rundt seg, og h*n hadde det fint til siste slutt» for jeg savnet er der og tanken på at jeg aldri får se min kjære igjen er så vond. Dette er en person jeg har hatt i hele mitt liv. Og det er brått blitt en forandring der det pleide å være stabilt 😭

Anonymkode: 8c3fd...510

Jeg mistet min mamma på samme måte som din pappa. Kort varsel og 2-3 uker på dødsleiet.  Var der da hun fikk hjertestans. Det var da ventet og ikke noe personellet kunne gjøre. Så vi fikk være alene med henne da hun trakk sitt siste pust. Jeg hadde hatt en kort samtale med henne 15 min før dødsfallet inntraff.
 

Er enig i at ‘traumatisk’ er en god beskrivelse. De to ukene på dødsleiet og selve dødsfallet til min kjæreste mamma var det grusomste jeg har opplevd.

Samtidig var det kanskje lettere å forsone seg med situasjonen i etterkant tror jeg. Ikke minst opplevdes ‘sjokkfasen’ mildere enn hvis feks hun døde i en ulykke eller brått og uventet. Da ville bearbeidings prosessen vart mye lengre tror jeg.

Aller verste måten å miste sine kjæreste på må være i ulykke der vi vet vedkommende må ha lidd i forkant.

Torturert til døde enten i en ulykke eller ifm drap må være så grusomt at det er umenneskelig å forestille seg det. Jeg klarer ikke å se for meg at jeg ville klart livet videre om noe slikt skulle skjedd mine nærmeste. Det ville vært for smertefullt.

Anonymkode: 0a289...101

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de dødsfallene jeg har vært nærmest på, følte jeg det var verst å se bestefar dø. Han kjempet i en knapp uke fra de koblet fra alt av væske og næring til han døde. Han hadde ikke smerter slik jeg så det da han var så dopa på smertestillende, han hadde hatt udiagnostisert kreft i flere måneder før det ble oppdaget, og da var det for sent med behandling. Da bestemor døde gikk det fortere, men likevel uventet. Ble oppringt av sykehjemmet mens jeg var på jobb om at «nå er det like før», så måtte skynde meg å få tak i noen som kunne ta over resten av nattevakta mi. 

Det dødsfallet som preget meg mest var da jeg fikk beskjed av en venn om at en som hadde blitt veldig nær meg de siste månedene før han døde hadde dødd som følge av diabetes (mulig andre årsaker var i bildet også). Han var knappe 20 år da han døde.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adrenalina1 skrev (6 timer siden):

Hva slags kreftformer gir smerter da? Legen sa til samboeren min den gang at kreften i selv ikke er smertefullt. Løy denne legen da?

Virusspredningen på slutten er oftest svært smertefullt. Fordi det da ofte har spredt seg til både ledd, muskler og beinmarg.  De fleste med langtkommen kreft trenger Oxynorm og oxycontin lenge før de går inn i palliativ fase som det heter. Alt etter hvor og hvordan kreften har spredt seg.

Kanskje du blander med at legen har sagt at pasienter som går inn i terminal fase generelt ikke nødvendigvis er smertepåvirket? Dette stemmer. Mange pasienter får automatisk morfin i terminal fase og det er mest for å utelukke at pas har smerte på noen måte i livets siste slutt. Fordi pas da er der at hen ikke alltid kan fortelle dette selv. Så morfin blir gitt just in case, uten at det alltid er 100% sikkert at vedkommend har smerter. 
Men dermed tenker altså ofte folk automatisk at dødsleiet er smertefullt.

Anonymkode: 0a289...101

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Virusspredningen på slutten er oftest svært smertefullt. Fordi det da ofte har spredt seg til både ledd, muskler og beinmarg.  De fleste med langtkommen kreft trenger Oxynorm og oxycontin lenge før de går inn i palliativ fase som det heter. Alt etter hvor og hvordan kreften har spredt seg.

Kanskje du blander med at legen har sagt at pasienter som går inn i terminal fase generelt ikke nødvendigvis er smertepåvirket? Dette stemmer. Mange pasienter får automatisk morfin i terminal fase og det er mest for å utelukke at pas har smerte på noen måte i livets siste slutt. Fordi pas da er der at hen ikke alltid kan fortelle dette selv. Så morfin blir gitt just in case, uten at det alltid er 100% sikkert at vedkommend har smerter. 
Men dermed tenker altså ofte folk automatisk at dødsleiet er smertefullt.

Anonymkode: 0a289...101

Ok. Takk for god info☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...