Jeg har lagt om kostholdet hjemme, trenger råd til å overbevise mannen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nei, det er trenger ikke overbevise mannen om noe som helst. Han er en voksen mann som spiser akkurat hva han vil og som på lik linje med deg kan ta valg for deres barn som han mener er det beste for dem. Det er henimot ingenting som er verre en kostholdsfanatikere.  Å leve med folk som er besatt av mat eller trening er livsbegrensende og en trist, trist hverdag. 

Anonymkode: 86f65...880

Hva som er det beste (sunneste) er ikke en subjektiv mening. Men man ser jo at veldig mange er late/kunnskapsløse når det kommer til hva som serveres til barna. I dagens samfunn hvor man ska "koose seg" flere ganger i uken er man faktisk nødt til å tenke over kostholdet! At mannen vil spise dritt får være hans valg, men barn i vekst fortjener bedre. Og nei, jeg er ikke fanatisk. Men donuts er totalt unødvendig for en ettåring. Ikke rart at 7 av 10 nordmenn er overvektige.. 

Anonymkode: fc679...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva som er det beste (sunneste) er ikke en subjektiv mening. Men man ser jo at veldig mange er late/kunnskapsløse når det kommer til hva som serveres til barna. I dagens samfunn hvor man ska "koose seg" flere ganger i uken er man faktisk nødt til å tenke over kostholdet! At mannen vil spise dritt får være hans valg, men barn i vekst fortjener bedre. Og nei, jeg er ikke fanatisk. Men donuts er totalt unødvendig for en ettåring. Ikke rart at 7 av 10 nordmenn er overvektige.. 

Anonymkode: fc679...6f8

Jo, det er i aller høyeste grad en subjektiv mening med mindre man er en dum ku som lever i en villfarelse om at vanlige norske unger vokser opp på pomfri, donuts og smågodt og at alle kropper har samme behov. Det er og mye verre at en 5 åring avviser masse mat fordi "mamma sier det ikke er sunt!" enn at en ett åring får smake donuts av sin far for mat er ikke bare sunt og usunt: det er sosialt. Hvorfor tror du de aller fleste mennesker som har hatt spiseforstyrrelser og blitt friske aldri mer stempler mat som ja-mat og nei-mat? Å spise allsidig og litt av alt vil alltid være sunnere enn restriktive dietter. Og det eneste man oppnår med å påtvinge barn en diett er at de gjør opprør når de blir gammel opp og spiser bare dritt på trass. 

Anonymkode: 86f65...880

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jo, det er i aller høyeste grad en subjektiv mening med mindre man er en dum ku som lever i en villfarelse om at vanlige norske unger vokser opp på pomfri, donuts og smågodt og at alle kropper har samme behov. Det er og mye verre at en 5 åring avviser masse mat fordi "mamma sier det ikke er sunt!" enn at en ett åring får smake donuts av sin far for mat er ikke bare sunt og usunt: det er sosialt. Hvorfor tror du de aller fleste mennesker som har hatt spiseforstyrrelser og blitt friske aldri mer stempler mat som ja-mat og nei-mat? Å spise allsidig og litt av alt vil alltid være sunnere enn restriktive dietter. Og det eneste man oppnår med å påtvinge barn en diett er at de gjør opprør når de blir gammel opp og spiser bare dritt på trass. 

Anonymkode: 86f65...880

Så hvordan forklarer du at så mange er overvektige for tiden da? Vaner og uvaner dannes i barndommen, altså det motsatte av hva du hevder. Forøvrig stor forskjell på 1-åring og 5-åring! Sa heller ikke noe om ja-mat og nei-mat, men at man må begrense seg. 

Anonymkode: fc679...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, var litt usikker på hvor jeg skulle plassere dette, men det angår alle i husholdningen 😊 

Jeg har fulgt ernæringsmamma og bare bra barnemat fordi jeg er enig i det meste, og har valgt derfor å ta litt bedre valg i hverdagen. Har ikke blitt nyfrelst, da de fleste måltidene har vært laget fra bunnen før, men har nå laget enda mer fra bunnen, og erstattet noen produkter. 

Feks kjøper vi ikke yoghurt med smak som danonino, men yoghurt naturell med bær elr honning. Kjøper ikke godteri til vanlig eller kjeks, men koser oss med frukt eller hjemmelaget milkshake. Spiser også en del pakistansk mango med kokoskrem nå på sommeren 😍

Anyway. Mannen min er helt enig, synes det er flott. Men han takler det dårlig når jeg setter begrensninger for hva han skal gi barna. 

Han kan finne på å kjøpe donuts med estoffer og faktisk SPØRRE om det er en akseptabel lunsj til ettåringen. 

Jeg sier selvsagt nei, og foreslår et bedre alternativ. 

Problemet er vel at han virker lite mottagelig. Han vet, men gidder ikke gjøre noe med det, og han heier meg frem. Men bidrar ikke. 

Han er inneforstått med ordentlig mat først. 

Men altså handleturen i går, han slang oppi den ene ultra prosseeserte varen etter den andre og jeg følte jeg ikke kunne begynne å klage og konfiskere ting... 

Hva skal jeg gjøre for å få ham til å bidra? Han kan spise hva han vil, men barna er jo de som trenger den beste maten.. 

Anonymkode: ff0da...6b8

De er barn, det er ferie. Selv om du har hysteri på mat og annet trenger du ikke å overføre det på de! La de kose seg en gang i blandt! 

Anonymkode: 8ca10...06a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men - det jeg ikke helt klarer å skjønne her er at du skriver du er opptatt av sunn og næringsrik mat samtidig som at du også kan handle f.eks. kjeks, men når mannen din handler donuts og kjeks så syns du det er feil? Jeg får mer inntrykk av at du skal ha full kontroll på kostholdet, og mannen din skal bare gjøre akkurat det du sier han skal gjøre. Det er ikke balanse - det er det stikk motsatte og jeg tipper mannen din blir veldig forvirret av det.

 

Jeg fikk samme inntrykk av det ts skriver, som den jeg har sitert her. 

Anonymkode: 28d03...2d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei, var litt usikker på hvor jeg skulle plassere dette, men det angår alle i husholdningen 😊 

Jeg har fulgt ernæringsmamma og bare bra barnemat fordi jeg er enig i det meste, og har valgt derfor å ta litt bedre valg i hverdagen. Har ikke blitt nyfrelst, da de fleste måltidene har vært laget fra bunnen før, men har nå laget enda mer fra bunnen, og erstattet noen produkter. 

Feks kjøper vi ikke yoghurt med smak som danonino, men yoghurt naturell med bær elr honning. Kjøper ikke godteri til vanlig eller kjeks, men koser oss med frukt eller hjemmelaget milkshake. Spiser også en del pakistansk mango med kokoskrem nå på sommeren 😍

Anyway. Mannen min er helt enig, synes det er flott. Men han takler det dårlig når jeg setter begrensninger for hva han skal gi barna. 

Han kan finne på å kjøpe donuts med estoffer og faktisk SPØRRE om det er en akseptabel lunsj til ettåringen. 

Jeg sier selvsagt nei, og foreslår et bedre alternativ. 

Problemet er vel at han virker lite mottagelig. Han vet, men gidder ikke gjøre noe med det, og han heier meg frem. Men bidrar ikke. 

Han er inneforstått med ordentlig mat først. 

Men altså handleturen i går, han slang oppi den ene ultra prosseeserte varen etter den andre og jeg følte jeg ikke kunne begynne å klage og konfiskere ting... 

Hva skal jeg gjøre for å få ham til å bidra? Han kan spise hva han vil, men barna er jo de som trenger den beste maten.. 

Anonymkode: ff0da...6b8

du er helt hystrisk ,ro deg ned 100 hakk

Anonymkode: a666f...8f6

[AprilLudgate]

1. Ultraprossesert mat er ikke alltid ensidig dårlig. 
Så uten kompetanse på ernæring må man ta ting med en klype salt. 
 

2. Youghurt med litt sukker er faktisk anbefalt til barn av ernæringsspesialister. Men du kan også gjerne velge naturell og tilsette bær.

Dog er bærene fulle av sprøytemidler, som ikke er spesielt bedre enn litt sukker. 
 

Sålenge Youghurt ikke gjør at barnet dropper resten av matpakka er det anbefalt. 
 

Men utenom den donuten som jo ikke kvalifiserer som lunch til barn eller voksne: hva mer slang han oppi som du tenker er skadelig mat? 

[Kittykat]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du kan ikke innføre et nytt eller strengere regime hjemme uten å inkludere ham. Dere må være enige i forkant om hva slags kosthold dere ønsker for dere selv og barna før dere begynner med restriksjoner og endringer.

Anonymkode: eab17...a5f

Dette 👆 Du kan ikke ta valget om deres felles kosthold alene. Du vil at du og barna deres skal spise sunt og variert, men jeg leser også mellom linjene at du vil ha full kontroll på all mat som kommer inn i hjemmet deres. Dere må bli enige om et felles kosthold i familien A/S. Den ene parten kan ikke ta full kontroll. Det er ikke noe galt med å være sunn, men det er heller ikke noe galt med å kose seg med en bolle, sjokolade eller donut innimellom. Dere må som sagt være på samme side i boken når det gjelder kostholdet til barna deres.

[AnonymBruker]

Du bestemmer, ts, hva du spiser. Akkurat slik du bestemmer hva du har på deg, hva du jobber med og hvem du er venner med.

Du bestemmer ikke hva et annet menneske spiser, kler seg i, hvem det er venner med, hvilke hobbyer det har etc med mindre dette mennesket er et mindreårig barn. Og selv om du kan bestemme over barn så gjør man det kun om det finnes et reelt behov som er utløst av barnets beste (ikke mors beste, selv om mange mødre gjør den tabba).

At personen du ønsker å være diktator over er din partner? Helt irrelevant for den etiske problemstillingen. For parforholdet er det selvsagt relevant, fordi å bestemme over eller ønske å bestemme over partner er et alvorlig tegn som ubehandlet bør ende i brudd (så det ikke ender i fortsatt forhold inneholdende vold).

Anonymkode: 3eee7...c85

[AnonymBruker]

Du klager over at mannen kjøpet brød når du baker det. Hvor for skal ikke en voksen mann selv få bestemme at han liker kjøpebrød best. 
Hvorfor skal du ha eneretten Over å bestemme hva barna skal spise? 

Anonymkode: ca0de...ce1

[Gjest Ramona1970]

Jeg vet ikke hva du skal gjøre med hensyn til mannen, men vil bare si jeg støtter deg TS. Mine foreldre tenkte aldri på dette, og jeg er ganske sikker på at jeg hadde hatt bedre helse i dag om jeg hadde spist noe annet enn loff og nugatti til frokost og kvelds i lang tid, vi hadde hatt mer grønnsaker i kjøleskapet, mindre snop, og mer var laget fra bunnen. 

Eller vent, faktisk var det min mor som bestemte hva som skulle handles inn i huset vårt, min far tenkte ikke på det i det hele tatt. Hva om en person tar over handlingen, altså du? Hvis du stikker og handler før han får en sjanse til å være med, tror du han likevel gidder å gå og handle da?