Hvorfor utryddet Gud Neandertalerne?

[Per Spelmann]

46 minutter siden, Tone83 said:

Det finnes ikke et vitenskapelig grunnlag for å fornekte at enhjørninger finnes heller, det er ikke et grunnlag for å tro de finnes. Bevisbyrden går andre vegen, dersom alt peker mot deres eksistens vil det være fornuftig å tro at de muligens eksisterer. 

Nå er ikke jeg vitenskapsmann, men Einstein var en vel respektert en. Jeg tror mer på han en folk som påstår at enhjørninger finnes. Einstein trodde på en gud og en skapelse, og at universet ikke er noe som utviklet seg tilfeldig.

I hans Essay om vitenskap og religion finner jeg blant annet at Einstein mener at vitenskap og religion ikke kan finne de dype sannheter uten hverandre

Einstein sier at det er sant at overbevisninger best kan støttes med erfaring og klar tenkning. Objektiv kunnskap gir oss kraftige instrumenter for å oppnå visse mål, men selve det endelige målet og lengselen etter å nå det må komme fra en annen kilde.

Videre sier han;

- Selv om religionens og vitenskapens riker i seg selv er klart avgrenset fra hverandre, eksisterer det likevel mellom de to sterke gjensidige relasjoner og avhengigheter. Selv om religion kan være det som bestemmer målet, har den likevel lært av vitenskapen, i vid forstand, hvilke midler som vil bidra til å nå målene den har satt opp. Men vitenskap kan bare skapes av de som er grundig gjennomsyret av streben mot sannhet og forståelse. Denne følelseskilden kommer imidlertid fra religionens sfære".

- Jeg kan ikke tenke meg en ekte vitenskapsmann uten den dype troen. Situasjonen kan uttrykkes ved et bilde: vitenskap uten religion er lam, religion uten vitenskap er blind. - Albert Einstein

Problemet til vitenskapen er at den kun har matematikken som målestokk og matematikkens gyldighet stopper ved materiens grense. Vi kan også bruke et Einstein sitat her.

- «As far as the laws of mathematics refer to reality, they are not certain, and as far as they are certain, they do not refer to reality» - Albert Einstein

 

Endret 24. juni 2022 av Per Spelmann

[AnonymBruker]

Per Spelmann skrev (10 minutter siden):

Hva får deg til å tro at det er tilfeldig, eller bare plutselig skjer?

Bare det at en 23-åring kan føde en baby med downs syndrom, og et helt friskt barn som 24-åring. Eller at en kan føde et tvillingpar der den ene får hjernesvulst med kreft. Det vitner om at sykdommer kan være tilfeldig. All sykdom er selvfølgelig ikke tilfeldig, og ytre årsaker står for store deler av mange sykdomstilfeller. Jeg tror imidlertid ikke at all kreft er menneskeskapt, som noen andre her inne har påstått.

kilde til at mutasjoner kan være tilfeldig: https://snl.no/mutasjon 

kilde til at kreft kan forårsakes av tilfeldige feil i celledeling: https://forskning.no/kreft/uflaks-kan-vaere-hovedarsaken-til-kreft/355293

Anonymkode: b9d54...80b

[Per Spelmann]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Bare det at en 23-åring kan føde en baby med downs syndrom, og et helt friskt barn som 24-åring. Eller at en kan føde et tvillingpar der den ene får hjernesvulst med kreft. Det vitner om at sykdommer kan være tilfeldig. All sykdom er selvfølgelig ikke tilfeldig, og ytre årsaker står for store deler av mange sykdomstilfeller. Jeg tror imidlertid ikke at all kreft er menneskeskapt, som noen andre her inne har påstått.

kilde til at mutasjoner kan være tilfeldig: https://snl.no/mutasjon 

kilde til at kreft kan forårsakes av tilfeldige feil i celledeling: https://forskning.no/kreft/uflaks-kan-vaere-hovedarsaken-til-kreft/355293

Anonymkode: b9d54...80b

Det vi kaller tilfeldigheter er kun et uttrykk for å beskrive skjulte årsaker. Det er årsaker vi ikke kan oppfatte eller forstår. Alt har årsaker, eller årsakskjeder som kan gå lengre tilbake enn sinnet kan fatte. Det er en sammenheng mellom alt som har vært, alt som er, og alt som kommer.

Når det blir et kromosom for mye så har det oppstått en feil et sted, men den feilen har en årsak. Noe har påvirket eller forstyrret prosessen

Det at et av to barn blir friskt og det andre ikke blir det, vitner ikke om tilfeldigheter, bare at man ikke vet årsaken til at det skjedde. Livet blir til ved celledeling og i svært sjeldne tilfeller kan den ene av to tvillinger få Downs, men det vil alltid være en årsak.

Det å kalle noe man ikke forstår årsaken til for tilfeldig, blir enda en feil. En genetisk feil oppstår ikke tilfeldig, og det blir feil å påstå dette når vi vet at det er ufattelig mye som kan påvirke hormoner, gener, DNA og celler i det sensitive elektromagnetiske maskineri vi kaller mennesket.

Alt i kroppen fungerer på grunn av elektrisitet. Hver celle eller atom er som et lite batteri hvor alt som foregår er et energisk samspill mellom negativt og positivt ladede atomer.

Tenk da på alt vi finner i vår moderne verden som kan påvirke dette. Daglig går det en masse stråling gjennom kroppen på folk i form av radiobølger, internett, mobiltelefoner, røntgen hos tannlege, sykehus, radioaktive kilder, bakgrunnsstråling, høyspentledninger, og ufattelig masse jeg hverken vet eller kommer på nå.

I tillegg finnes det en hel masse naturlige stråling fra naturens kilder

Hvordan skader strålingen cellene våre?

Ioniserende stråling gir biologiske effekter via to mekanismer: 1) Direkte ved å splitte molekyler etter deres eksitasjon og ionisering og 2) Indirekte ved produksjon av frie radikaler og hydrogenperoksid i vannet i kroppsvæskene, som igjen kan ødelegge viktige molekyler i kroppen.  De mest følsomme vevene er de som har hyppig celledeling.

All stråling er antatt forbundet med en økt risiko for helseeffekt. (FHI)

Hva med det hypersensitive embryo og fosteret?

I tillegg kan et ufattelig antall hormonforstyrrende stoffer gi økt forekomst av brystkreft, testikkelkreft, dårlig sædkvalitet og deformerte kjønnsorgan og mye annet. Denne forskningen er enda i sin barndom og vi aner ikke rekkevidden eller cocktaileffekten av masse stoffer sammenblandet.

Det finnes titusener av kjemikalier som kan forårsake alvorlige helseskader som akutte forgiftninger, organskader, fosterskader, redusert fruktbarhet, arvestoffskader, kreft og allergier. Kjemiske stoffer kan skade menneskets arvemateriale (DNA). Slike skader forekommer naturlig hver dag i hver eneste celle i kroppen
 

Sa du tilfeldigheter?

[AnonymBruker]

Per Spelmann skrev (50 minutter siden):

Det vi kaller tilfeldigheter er kun et uttrykk for å beskrive skjulte årsaker. Det er årsaker vi ikke kan oppfatte eller forstår. Alt har årsaker, eller årsakskjeder som kan gå lengre tilbake enn sinnet kan fatte. Det er en sammenheng mellom alt som har vært, alt som er, og alt som kommer.

Når det blir et kromosom for mye så har det oppstått en feil et sted, men den feilen har en årsak. Noe har påvirket eller forstyrret prosessen

Det at et av to barn blir friskt og det andre ikke blir det, vitner ikke om tilfeldigheter, bare at man ikke vet årsaken til at det skjedde. Livet blir til ved celledeling og i svært sjeldne tilfeller kan den ene av to tvillinger få Downs, men det vil alltid være en årsak.

Det å kalle noe man ikke forstår årsaken til for tilfeldig, blir enda en feil. En genetisk feil oppstår ikke tilfeldig, og det blir feil å påstå dette når vi vet at det er ufattelig mye som kan påvirke hormoner, gener, DNA og celler i det sensitive elektromagnetiske maskineri vi kaller mennesket.

Sa du tilfeldigheter?

Helt greit at det vi kan oppleve eller som tilsynelatende er tilfeldig har en årsak. Jeg skal ikke argumentere mot deg på det. Men jeg er uenig i at disse årsakene alle er menneskeskapte. Noen av disse årsakene er naturlige, og er noe som skjer i naturen uten menneskelig innblanding. Det kan skje spontant og dermed oppleves tilfeldig. Men om denne tilfeldigheten har en dypere årsak som vi ikke vet om, har jeg ingen kvalifikasjoner til å hevde.

Du skriver en hel del om stråling, stråling kategoriseres som ytre årsak som nevnt tidligere.

Anonymkode: b9d54...80b

[AnonymBruker]

Neandertalere hadde jo betydelig større hjerne enn menneskene. Gud utryddet neandertalere og erstattet dem med men mennesker fordi vi var mer lettlurte

Anonymkode: 94d5e...659