Har du mistet et familiemedlem til rus?

[AnonymBruker]

Hei!

Noen her inne som har mistet et familiemedlem til rus? Moren min er ikke død, men rusen har tatt henne og hun er 10 år inn i dyp rus misbruk. Ingen kontakt , men smertene er forstsatt der. Smerten jeg bærer er ubeskrivelig og forsvinner aldri. 

Derfor lurer jeg på om noen her inne bærer den samme sorgen og hvordan dere evt har lært å leve med det?

Anonymkode: ee1ec...269

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei!

Noen her inne som har mistet et familiemedlem til rus? Moren min er ikke død, men rusen har tatt henne og hun er 10 år inn i dyp rus misbruk. Ingen kontakt , men smertene er forstsatt der. Smerten jeg bærer er ubeskrivelig og forsvinner aldri. 

Derfor lurer jeg på om noen her inne bærer den samme sorgen og hvordan dere evt har lært å leve med det?

Anonymkode: ee1ec...269

Har ikke mistet noen til rusen, men kjenner flere som har tatt det valget.

Synest det er veldig leit både for de som tar det triste valget, og de som må stå maktesløse igjen og se på.

Håper du får hjelp til å bearbeide tanker og sorg. 

Anonymkode: 2f706...f57

[AnonymBruker]

Søsteren  min. Som ved en tilfeldighet testet heroin. Etter det ble hun en person som stjal, manipulerte, ødela, løy.  Den dagen hun ble narkoman mistet jeg søsteren min. Den personen hun er nå vet ikke jeg hvem er. 

Anonymkode: e07fc...c39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har ikke mistet noen til rusen, men kjenner flere som har tatt det valget.

Synest det er veldig leit både for de som tar det triste valget, og de som må stå maktesløse igjen og se på.

Håper du får hjelp til å bearbeide tanker og sorg. 

Anonymkode: 2f706...f57

Jeg ønsker ikke å søke hjelp da jeg føler at det vil forverre problemet. For meg har det alltid vært enkelt og skyve vekk problemet og late som at jeg ikke bryr meg, selvom det gjør vondt inni meg

Anonymkode: ee1ec...269

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Søsteren  min. Som ved en tilfeldighet testet heroin. Etter det ble hun en person som stjal, manipulerte, ødela, løy.  Den dagen hun ble narkoman mistet jeg søsteren min. Den personen hun er nå vet ikke jeg hvem er. 

Anonymkode: e07fc...c39

uff! Hvordan har du lært deg å leve med det?

Anonymkode: ee1ec...269

[Sollen]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hei!

Noen her inne som har mistet et familiemedlem til rus? Moren min er ikke død, men rusen har tatt henne og hun er 10 år inn i dyp rus misbruk. Ingen kontakt , men smertene er forstsatt der. Smerten jeg bærer er ubeskrivelig og forsvinner aldri. 

Derfor lurer jeg på om noen her inne bærer den samme sorgen og hvordan dere evt har lært å leve med det?

Anonymkode: ee1ec...269

Ja min far. Han ble narkoman allerede mens mamma var gravid med meg, hadde ingen kontakt I barndommen, møtte han første gang da jeg var 14 og han var rusfri i noen mnd. Siden har han vært av og på, nå er det minst 10 år siden sist. Det er fælt og det følger med en hel masse "daddy issues". Jeg er 35 år nå og det blir ikke bedre 💔 har også mistet en onkel (mammas bror) til rus. 

[AnonymBruker]

Ja. Min bestefar drakk seg ihjel til slutt. Bodde på slutten hos Blå kors på nettene, og brukte dagene på drikking.

Av hans barn er det ei av hans datter som har gått ned i dragsuget. Vi i familien han prøvd i mange år å få henne til å snu, men hun er ikke villig selv. Under korona ble ting bare mye verre, og jeg håper for hennes del at hun slipper alt for lenge til. Trist å se de forsvinne slik i rusen at ingenting annet betyr noe. 
 

en annen tante, også dattera til min bestefar, sleit lenge med rus. Mistet omsorgen for barnet sitt pga det feks. Hun har heldigvis kommet seg unna, men sliter nok en del med skader pga det. Hun sier selv hun må holde seg opptatt hele tiden for hvis hun kjeder seg er hun redd hun sprekker. 
 

utrolig trist når folk får slike sjebner. Ja, vi kan skylde på at de velger det selv. MEN det er nok ingen som velger å bli rusmisbrukere. Det er en sykdom. Valget om å starte var der ja, men det er sykdommen som gjør at de ikke klarer å slutte. For meg har den tanken gjort det litt lettere å takle, men det tærer på hele familien når det er slik. 

Anonymkode: 5e97e...a76

[AnonymBruker]

Ja. Og det er slitsomt å elske noen som ruser seg, og oppførsel som medfølger misbruket. Men da er det ogsp viktig å ha en bestemt rolle og faste grenser du også setter for deg selv. Hvis du skal klare å ha er liv selv og samtidig få lov å være glad i den som er i rushelvete. 

Det er viktig for deg og den som ruser seg at disse grensene er tydelige, fordi de blir hardt prøvd. 

Det kan være krav om å møte edru i visse settinger. Og da må du ikke gå i kjelleren om personen velger rusen fremfor settingen. Det betyr bare at den som ruser seg respekterte grensen. 

Mange som ruser seg manipulerer også mye. For feks å oppnå unnskyldninger for å fortsette i rus. Få, penger til mer rus osv. De fleste som ruser seg, bærer nok en skam, ovenfor nermeste familie og tidligere venner. Så jeg valgte å være tydelig på at manipulering er en grense de ikke skal over. Sender feks aldri penger. Sier de at de trenger penger til mat, så kjøper jeg gjerne maten. Men sender ikke pengene. 

Er tydelig på at det å drikke er et valg, og det er et valg å avruse seg. Alle andre unnskyldninger er faktisk bare unnskyldninger. Ja det er vanskelig å komme ut av. Men ikke umulig. Og de kan mislykkes mange ganger før de lykkes. Men å feks si jeg ruset meg fordi du var sinna på meg. Så er det en unnskyldning og en beskyldning om at det er din feil at vedkommende ruset seg den dagen. Det skal du ikke godta, fordi om du ikke hadde vært sinna hadde personen ruset seg uansett. Dessuten så tenker jeg at det viktig for deg og den som ruser seg. Å være tydelig på at den måten/at de ruser seg på er 100% eget valg og egen handling. Og ikke Ola eller kari. 

Feks det ble så vanskelig med nav fordi det var noe feil. Og ruset seg istedenfor å ordne opp. Er unnskyldning for både rusen og ikke ta ansvar. Fortsatt 100% et valg. Om de ikke klarer å ordne opp med nav selv, kan de be om hjelp av andre, evnt ha verge. 

Jeg har fått to alkoholikere til å slutte i perioder, ved å være tydelig på disse grensene. Feks en sjef, som drakk og ble ufin med oss på jobb. Og var tydelig på at enten er du edru på jobb, eller så er du hjemme. Vi skal ikke lide på jobb, fordi du ikke kan oppføre deg i fylla. Han prøvde etter det en gang å drikke på jobb. Så da sa jeg, enten hår du hjem, eller så går jeg hjem. Han gikk hjem. Og var edru på jobb de neste 6mnd. Da var han dritings på jobb igjen. 

En annen gikk jeg hardt på og fikk psykologi hjelp. Og selv med 40 års drikking, så kutta han ut 6år. Men så begynte konspirasjonsteorier å utfolde seg. Noe som er vanlig skade på rus mus brukere. Og kan komme etter langtidsbruk. Så begynte å drikke igjen da. Men fint å se denne personen edru, noe jeg knapt hadde sett i hele mitt liv. Og for en fantastisk person som edru. Et helvete som ruspåvirket 

 

Du skal leve livet ditt, og ha det bra. Ikke grav deg ned i din mors elendighet. Ring henne av og til, og si du savner den hun var før, og at du håper hun klarer seg ut av det, så dere kan få det fint sammen igjen. Pøs på med kjærlighet. Du kommer til å bli møtt med motstand innimellom, og hun kommer til å såre deg, for å forsvare sitt misbruk. Men da er det viktig at du forstår at det er akkurat det det er. Og vent litt ekstra til neste samtale. Men forsett å si det samme. Det kan være det som til slutt får henne til å søke hjelp. 

Anonymkode: 425f9...6d4

[AnonymBruker]

Ja, to søskenbarn, moren min, et par onkler. Noen venner ifra barneskolen ruser seg også. Han jeg fikk mitt første kyss av er gatenarkoman. Lillebroren min begynt å ruse seg i tidlig tenårene.

Jeg har sett for mye fra jeg var for ung, så jeg er ekstremt forsiktig med alt som kan være avhengighetsskapende. 

Den byen jeg vokste opp i har ekstremt mye rus. 

Har i tillegg tanter som har kommet seg ut av det.

Anonymkode: 9541b...f86

[Anonymous 91]

Min onkel døde av overdose, desverre 

[AnonymBruker]

Min bestevenninne har ei datter og barnebarn som ruset seg. De bodde på gaten en periode. Men begge har heldigvis kommet seg ut av det. Men det har vært noen veldig tunge år for min venninne. Skjønner nå at hun er veldig sterk 

Anonymkode: 91d84...dd0

[Floater]

Faren min er alkoholiker. Jeg har ikke snakket med han på 10 år, har kuttet helt kontakt. 
 

Når han drakk klarte han aldri å stoppe etter bare ett glass, han måtte drikke seg av beina hver gang. I tillegg var han alltid voldelig mot mamma. 
 

Vi prøvde å skaffe hjelp, med de gangene vi nevnte dette for han blåste han det bare bort, og bagatelliserte det hele.  

 

[AnonymBruker]

Jepp, ei venninne. Hun løser motgang med alkohol og ser ut som hun går på heroin når hun drikker. Uheldigvis finner de personene hverandre. kan ikke annet enn å syns synd på hun og vente til hun er helt nede og er mottakelig til å endre livet og komme på bedre tanker. 

Anonymkode: 3a2ea...701

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei!

Noen her inne som har mistet et familiemedlem til rus? Moren min er ikke død, men rusen har tatt henne og hun er 10 år inn i dyp rus misbruk. Ingen kontakt , men smertene er forstsatt der. Smerten jeg bærer er ubeskrivelig og forsvinner aldri. 

Derfor lurer jeg på om noen her inne bærer den samme sorgen og hvordan dere evt har lært å leve med det?

Anonymkode: ee1ec...269

Kan ikke svare 100% fordi min mot har alltid vært rus avhengig. Ja helt fra jeg var født, dessverre med omsorgen for meg nærmest hele mitt mindreårige liv. 
 

Jeg har til dags dato ikke klart å leve med det, jeg klarer ikke å kutte hun ut av livet mitt. Hun fikk 15år å gjøre meg avhengig av hun på helt alene uten noen andre. Jeg går bare å venter på dagen hun skal dø, dagen jeg ikke må ha kontakt lengre. Om jeg slutter kontakt med hun nå, ja da tar hun en overdose evt selvmor, så må jeg gå med det resten av livet mitt, det klarer jeg ikke. Jeg prøvde en gang å avslutte kontakten rundt to måneder før julaften, vi skulle feire jul sammen hos bestefar. Da dagen på julaften får jeg vite at det er ett selvmordforsøk og hun ikke kommer fordi hun er innlagt. 
 

Hun kan fint ta selvmord om hun vil, så dette var bare en trussel. Men igjen jeg tror ikke jeg klarer å leve med at hun tar livet pga meg, så da venter jeg heller 10år på at hun dør av andre årsaker. Mange prøver alltid fortelle meg at dette fæle kyniske menneske som manipulerer, og gjør jævlige ting mot meg ikke er min mor. Det er bare rusen som herjer. 
 

Til syvende og sist så tenker jeg du skal være glad for at kontakten ikke er der. Det er så utrolig krevende å leve med, det går nærmest ikke ann å leve med. Nå må du gå videre, søsteren din er ikke der lengre. Tror du må i mellom en sorgprosess egentlig, som at hun nærmest ikke levde mer. 
 

Men! Jeg vet det finnes en del pårørende kurs rundt omkring. Du kan jo prøve det?

Anonymkode: 5f7ed...b49

[AnonymBruker]

Ikke mistet som i død. Men mannen i mitt liv er alkoholiker. Det har blitt så mye at når han har fri i turnusen sin, prioriterer han alkoholen fremfor meg. Han gjorde det nettopp slutt, i går faktisk. Helt ute av det blå. Jeg vet at det bare er svada og at den egentlige grunnen er at han vil heller drikke fremfor meg. Han kan gå max 14 dager uten alkohol. Når han begynner å drikke, drikker han seg helt ned til han ikke engang klarer å stå oppreist. Så sover han og er dårlig i 2-3 døgn så er det ny runde. Da jeg møtte han for noen år siden, var det ikke så ille. Det blir bare verre og verre med tiden. Tror at han en dag blir å drikke fra seg jobben også, det er det siste han har igjen. Han har drukket fra seg ungene sin og hus. Helt forferdelig tragisk sak. Jeg har innfunnet meg med at alkoholen kommer før meg. Alkoholen er i ferd med å ta over hele hans liv. 

Anonymkode: e5cd1...8a4

[Hannah80]

Ja, begge foreldrene mine faktisk.