Kona mi klikket pga medisin til barnet vårt.

[AnonymBruker]

Her er det du som ikke hører på hva legen sier angående medisinene til barnet ditt. Legen sa de skulle gies til samme tidspunkt hver dag. I himmelens navn hvor vanskelig skal det være ?

I fremtiden bør du enten overlate medisineringen til din kone,eller ta deg sammen og gi de til rett tidspunkt.

Anonymkode: 3eb8c...e30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tipper hun føler seg maktesløs og fortvilet over at barnet deres har en sykdom. Det å gi medisin på nøyaktig samme tidspunkt hver dag er en av svært få ting hun kan kontrollere i den situasjonen dere er i. Dermed får det tidspunktet overdreven betydning. Hvis det er sånn hun føler det, oppleves det nok som et svik mot både henne og barnet at du tar så lett på det/ikke er like opptatt av å gjøre det (hun anser som) dere kan for å følge opp barnet best mulig. Det kan nok hende at hennes kontrollbehov er overdrevet (hvis det stemmer medisinen har det slingringsmonnet), men det kan være lurt av deg å prøve å finne ut av hva følelsene hennes bak den reaksjonen egentlig er. Kanskje finner dere ut at hun har et litt overdrevet kontrollbehov, men at det ikke er så uforståelig gitt den situasjonen dere er i, og kanskje dere kan bli enige om at et slingringsmonn på  f.eks. pluss/minus 15 minutter er til å leve med for begge to?

Anonymkode: 7cf98...388

Dette! Kombinert med at du sier at du ikke bryr deg om hennes behov rundt det, er nok det verste du kan fortelle en mor med helseangst for hennes barn. Det kan ligge betydelige traumer bak, og en reell frykt for å miste sitt barn. 

Det er viktig å adressere, og dere bør nok begge snakke med profesjonelle. Om så både lege og farmasøyt i forhold til medisinering av barnet, og kanskje en psykolog for å få bukt med de vonde følelsene og frykten knyttet til barnets sykdom.

Hun overreagerer nok, men det kommer fra et sted med behov for kontroll over situasjonen, og det verste du kan gjøre er å avfeie hennes behov på en så ufølsom måte. 

Anonymkode: 47750...51b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det er hun som har vært innlagt med barnet hver gang, og sett alle anfallene . Jeg har vært med på  noen,  men hun har nok sett de verste. 

Jeg tror dette er kjernen i bakgrunnen til reaksjonen hennes. Hun har stått nærmest alene med ansvaret for et sykt barn over tid, og nå viser du med din uvørenhet at hun fortsatt står alene om ansvaret. Antagelig opplever hun det som at hun trodde ansvarsfordelingen var omtrent 70% på henne og 30% på deg, men nå oppdaget hun at du ikke følger opp din del av ansvaret slik at hun er nødt til å ta 100%. Jo mer du slacker, jo mer må hun være på alerten. 

Jeg tror du hadde fått en helt annen kone, og en helt annen atmosfære hjemme, dersom du viste henne at du tar barnets helse på alvor og at du er til å stole på, sånn at hun kan slappe litt av. 

Du bør ta en samtale med henne og spørre om hvilke situasjoner hun opplever som mest krevende og hva du kan gjøre for å  avlaste henne. Hva trenger hun fra deg? 
Spør gjerne også hvor mye tid og krefter hun bruker på å forsikre seg om at alt står bra til med barnet deres, og forsøk å anerkjenne og respektere svaret hennes. Kvinner og menn er svært forskjellige på dette området. Generelt er det sånn at menn bekymrer seg når de står i situasjonen men legger det fra seg når de gjør noe annet. Mens kvinner bekymrer seg nesten hele tiden og stadig ser etter små tegn for å forsøke å fange opp små endringer slik at de kanskje kan forhindre at noe skjer. Kvinner vil gjerne forebygge og forhindre at noe skjer og bruker mye tid på å tenke ut alternative løsninger, mens menn i større grad heller tar utfordringen når den dukker opp og vil finne en løsning der og da. Det er ikke nødvendigvis slik at det ene er bedre enn det andre, men man bør anerkjenne og respektere forskjellene. Er man lydhør og fleksibel kan man kanskje bruke forskjellene til å finne gode løsninger. 

Anonymkode: 1a787...d3b

[Carrot]

Jeg er mer forundret over ditt behov for å sluntre TS enn mors bekymring og behov for å ha en god rutine - hvems kontrollbehov er da viktigst? Ditt? Siden du blir så grinete for at hun er fortvilet over det hun opplever som manglende respekt for barnets behov? Du sier hun har et "regime" når hun ønsker rutine, du sier hun har "kontrollbehov" når hun sier det er greit å følge en fastlagt timeplan - jeg tenker at det i bunn og grunn handler om ditt behov for IKKE å gjøre noe annet enn det du tenker er greit, ergo er det slik jeg ser det du som er den med kontrollbehov og regime. Jeg skjønner godt at mor blir lei seg, frustrert og fortvilet over situasjonen når du sier du bevisst gjør noe annet. Det du gjør er på en måte bevist motarbeiding, og det er en dårlig egenskap i et forhold, spesielt når det gjelder å lære barnet gode rutiner i forhold til egen medisin - for så sant ikke barnet vokser av seg sykdommen sin vil det etterhvert måtte ta ansvar selv, og da er det absolutt best om rutinen er på plass fra dag en slik at det er natulig å passe på sin egen helse.. 

[AnonymBruker]

Har du uteglemt andre viktige ting slik at kona har grunn til være bekymret? Grunnen til at jeg spør er at jeg selv tilsynelatende er mye mer chill enn kona, men det er utelukkende hun som fucker opp/glemmer ting.

Du har aldri ansvar for andres følelser, bare egne handlinger. Dette forstår ikke KG, kona klikket altså på TS uten rasjonell grunn, og KG ber han si unnskyld. 

Anonymkode: 7a917...ffd

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Kona mi mener at medisinen må gis fra halv 7 - 7 hver dag. Hun sier hun har fått beskjed av legen.  Det er hun som har vært innlagt med barnet hver gang, og sett alle anfallene . Jeg har vært med på  noen,  men hun har nok sett de verste. 

Uansett så fikk jeg den opplevelsen da vi var sammen hos legen at det var omtrent samme tid. Jeg pleier å gi medisin når jeg tar morgenstell. Hvis det er klokkA 6 ,gir jeg 6. Det er dette hun reagerer så voldsomt på.. Hun mener at vi MÅ holde oss til den halvtimen.

Men greit, jeg har gitt meg nå, og sagt til henne at jeg skal gi mellom halv 7- 7.. problemet er bare at hun fortsatt er såret, og sier at det var unødvendig at hun måtte kjempe for det  og at jeg ikke klarer å sette andre før meg selv..  så det er jo fortsatt ikke iorden, selv om jeg ga meg. 

Ts

Anonymkode: 39e66...b26

Åja, du troller ja. Jeg gikk fem på denne gangen.

Anonymkode: 5030a...e4f

[Elliia]

Jeg har epilepsi og jeg reagerer ikke om jeg tar de litt for tidlig eller litt for sent. Har jeg medisin som jeg skal ta klokken fem så går det helt fint (for meg) å ta de så sent som klokken seks uten konsekvenser. 
Foreldrene mine var strenge i begynnelsen, når de etterhvert så at det gikk fint så roet de seg  

Men en veldig viktig ting! Epilepsi kan være veldig skummelt, hun må passe på å ikke la frykten hennes skremme han. Fort gjort å bli redd for å finne på ting med venner eller gå ut da, ødelegger for det sosiale i livet og kan holde han tilbake. 

 

[Perelandra]

Tråden er ryddet for innlegg av signert helsepersonell og svar til dette. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

1-2,5 time.

Ts

Anonymkode: 39e66...b26

Det hørtes veldig kort ut, mannens er på 8 timer og han må ta 2 ganger i døgnet 

Anonymkode: cb6b1...9f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det hørtes veldig kort ut, mannens er på 8 timer og han må ta 2 ganger i døgnet 

Anonymkode: cb6b1...9f5

Ja, jeg misforstod bruksanvisningen.. det var 8 timer. 

Ts

Anonymkode: 39e66...b26

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kona mi mener at medisinen må gis fra halv 7 - 7 hver dag. Hun sier hun har fått beskjed av legen.  Det er hun som har vært innlagt med barnet hver gang, og sett alle anfallene . Jeg har vært med på  noen,  men hun har nok sett de verste. 

Uansett så fikk jeg den opplevelsen da vi var sammen hos legen at det var omtrent samme tid. Jeg pleier å gi medisin når jeg tar morgenstell. Hvis det er klokkA 6 ,gir jeg 6. Det er dette hun reagerer så voldsomt på.. Hun mener at vi MÅ holde oss til den halvtimen.

Men greit, jeg har gitt meg nå, og sagt til henne at jeg skal gi mellom halv 7- 7.. problemet er bare at hun fortsatt er såret, og sier at det var unødvendig at hun måtte kjempe for det  og at jeg ikke klarer å sette andre før meg selv..  så det er jo fortsatt ikke iorden, selv om jeg ga meg. 

Ts

Anonymkode: 39e66...b26

Legen har gitt beskjed om at medisinen må gis mellom halv 7 og 7, og så gir du klokka 6? 😱😱😱

Altså, det er bra at du har gitt deg på dette, men hvorfor brøt du i utgangspunktet en så entydig instruks fra legen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg tror dette er kjernen i bakgrunnen til reaksjonen hennes. Hun har stått nærmest alene med ansvaret for et sykt barn over tid, og nå viser du med din uvørenhet at hun fortsatt står alene om ansvaret. Antagelig opplever hun det som at hun trodde ansvarsfordelingen var omtrent 70% på henne og 30% på deg, men nå oppdaget hun at du ikke følger opp din del av ansvaret slik at hun er nødt til å ta 100%. Jo mer du slacker, jo mer må hun være på alerten. 

Jeg tror du hadde fått en helt annen kone, og en helt annen atmosfære hjemme, dersom du viste henne at du tar barnets helse på alvor og at du er til å stole på, sånn at hun kan slappe litt av. 

Du bør ta en samtale med henne og spørre om hvilke situasjoner hun opplever som mest krevende og hva du kan gjøre for å  avlaste henne. Hva trenger hun fra deg? 
Spør gjerne også hvor mye tid og krefter hun bruker på å forsikre seg om at alt står bra til med barnet deres, og forsøk å anerkjenne og respektere svaret hennes. Kvinner og menn er svært forskjellige på dette området. Generelt er det sånn at menn bekymrer seg når de står i situasjonen men legger det fra seg når de gjør noe annet. Mens kvinner bekymrer seg nesten hele tiden og stadig ser etter små tegn for å forsøke å fange opp små endringer slik at de kanskje kan forhindre at noe skjer. Kvinner vil gjerne forebygge og forhindre at noe skjer og bruker mye tid på å tenke ut alternative løsninger, mens menn i større grad heller tar utfordringen når den dukker opp og vil finne en løsning der og da. Det er ikke nødvendigvis slik at det ene er bedre enn det andre, men man bør anerkjenne og respektere forskjellene. Er man lydhør og fleksibel kan man kanskje bruke forskjellene til å finne gode løsninger. 

Anonymkode: 1a787...d3b

Dette.

Og det at det er hun som stort sett har vært alene om innleggelser med barnet og sett store anfall. Er det snakk om GTK så kan det være alvorlig og skremmende å se på. Kan også i verste fall føre til status epilepticus, som en over her sa.

Høres ut som at barnet er ganske lite også, da skjønner jeg at mor blir redd. Synes ikke det virker som om du skjønner det, TS. Du virker mer opptatt av å trasse for å gjøre det på din måte, det virker dermed som om du ikke bryr deg like mye som henne.

Hadde jeg vært kona di så hadde jeg også ønsket å gå fra deg over dette her, så «lite» mange enn synes det er. Men det du faktisk gjør er å svikte kona di når hun trenger at du er der og bærer byrden sammen med henne - men nei, istedet blir du opptatt av helt andre ting. Dette vil skape et sår i henne, og det vil ligge bak fremtidige utfordringer dere kan komme til å få.

Anonymkode: b375d...11c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det ene barnet mitt har en sykdom som krever medisiner to ganger om dagen. Legen har sagt at disse skal gis på cirka likt tidspunkt. Kona mi er helt fiksert på at de må gis til akkurat samme tid hver dag. Jeg mener at en halvtime fra eller til ikke gjør noe.

Uansett klikket hun helt til morgen i dag. Jeg sa at det ikke betydde noe og skulle gi barnet vårt medisin, også sa jeg at jeg hadde gitt det en halvtime/time fra eller til hver gang jeg hadde gitt. Da begynte hun å gråte hysterisk,  og sa at jeg ikke tok hensyn til hennes følelser og at hun er bekymret og redd for barnet vårt hver eneste dag. Men at jeg ikke kunne gi henne den at vi ga medisin likt tidspunkt , når det ikke betydde noe for meg. Hun fikk nesten ikke puste , og begynte å hyperventilere. Jeg mener at hun må slappe av,  og at hun ikke kan gå rundt å være bekymret hele tiden. Dette nektet hun å høre på.. 

Nå vil hun ikke snakke med meg, og sier at siden ikke jeg klarer å bry meg om et så sterkt behov hun har , så orker hun ikke være sammen med meg. Jeg mener at hele denne situasjonen er absurd, og at hun overdriver totalt.

Hva kan jeg si for å få henne til å slappe av? Og bare få henne til å forstå at dette ikke betyr noe ?

Anonymkode: 39e66...b26

Hun er veldig som har deg. Det er alle kvinners drøm å få kunne være en hønsehjerne. ❤️

Anonymkode: fec4c...ae0

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Herregud. Hun må roe ned🤦‍♀️ Ikke du som burde ha dårlig samvittighet, det er hun som burde ha. Hun var direkte frekk og antydet jo litt der og da at du svikter som pappa? 

Anonymkode: b0cf4...e23

Synes ikke reaksjonen hennes var så unormal jeg? Hun er jo redd for barnet sitt. Ikke helt unormalt at man da kan få en sterk reaksjon. Det er sikkert både redsel, sorg, overveldelse og maktesløshet som melder seg. Noe som er helt normalt i en situasjon hvor noen er syk og man ikke kan kontrollere situasjonen.

[AnonymBruker]

Minste på 3 år ble født prematur, og har medfødt lavt stoffskifte. vi ble forklart hva som kunne skje dersom han ikke ble medisinert, f.eks hjerneskader, det kunne gå utover utvikling, osv. Her tenker jeg at denne legen dere hadde burde forklart det bedre og nøyere både hva som kan skje, og det med tiden. Om han sa "ca samme tid" så kan jeg jo forstå at du tenkte det ikke var farlig.

Bestill en ny time og få en bedre forklaring, både deg og kona di.

Hun er nok veldig bekymra for diagnosen barnet deres har.

Anonymkode: 1db33...c80

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Minste på 3 år ble født prematur, og har medfødt lavt stoffskifte. vi ble forklart hva som kunne skje dersom han ikke ble medisinert, f.eks hjerneskader, det kunne gå utover utvikling, osv. Her tenker jeg at denne legen dere hadde burde forklart det bedre og nøyere både hva som kan skje, og det med tiden. Om han sa "ca samme tid" så kan jeg jo forstå at du tenkte det ikke var farlig.

Bestill en ny time og få en bedre forklaring, både deg og kona di.

Hun er nok veldig bekymra for diagnosen barnet deres har.

Anonymkode: 1db33...c80

Hvis du leser hele tråden, så vil du se at legen bad dem gi medisinen mellom halv 7 og 7. Så TS hadde allerede et slingringsmonn på en halv time. Likevel har han prestert å gi medisinen kl 6. 

[Vipsen71]

AnonymBruker skrev (På 25.5.2022 den 13.01):

Kona mi mener at medisinen må gis fra halv 7 - 7 hver dag. Hun sier hun har fått beskjed av legen.  Det er hun som har vært innlagt med barnet hver gang, og sett alle anfallene . Jeg har vært med på  noen,  men hun har nok sett de verste. 

Uansett så fikk jeg den opplevelsen da vi var sammen hos legen at det var omtrent samme tid. Jeg pleier å gi medisin når jeg tar morgenstell. Hvis det er klokkA 6 ,gir jeg 6. Det er dette hun reagerer så voldsomt på.. Hun mener at vi MÅ holde oss til den halvtimen.

Men greit, jeg har gitt meg nå, og sagt til henne at jeg skal gi mellom halv 7- 7.. problemet er bare at hun fortsatt er såret, og sier at det var unødvendig at hun måtte kjempe for det  og at jeg ikke klarer å sette andre før meg selv..  så det er jo fortsatt ikke iorden, selv om jeg ga meg. 

Ts

Anonymkode: 39e66...b26

Herrefred, kast offerkofta og oppfør deg som en voksen ansvarlig far. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (På 25.5.2022 den 7.24):

Epilepsimedisin.  Legen sa at det skulle gis på cirka samme tidspunkt til oss, men da vi skulle ta blodspeil gjorde det ikke noe at vi ga etter ( som var noen timer etter vi pleide å gi) så da er det jo ikke noe farlig å gi den time fra/til. Hun kan jo ikke gå rundt med et så ekstremt kontrollbehov.

Ts

Anonymkode: 39e66...b26

Jeg tenker dere spør neste gang hos legen.

Om 30-60 min fra eller til er likegyldig må hun jobbe med angsten sin som hun åpenbart har. 
 

Og om det har noe å si må du skjerpe deg og sette på alarm. 

[AnonymBruker]

os Maxilla skrev (På 25.5.2022 den 7.13):

Koster det deg en eneste kalori å gjøre det på "hennes" klokkeslett? Noen ganger kan det være litt hyggelig å gjøre ting som ikke har noe å si for deg hvis de er ekstremt viktig for partneren. Akkurat som hun sier.

Og du har liksom gjort det hver eneste gang også? Det får det til å høres ut som du gjør det på trass. Og oppi dette bør dere være et team, ikke jobbe mot hverandre.

Signerer denne. TS høres ut som om han motarbeider legens instrukser og kona si på pur trass. Noe som er mildt sagt uheldig. Når legen sier 30 minutters slingringsmonn, og TS driter i det og gjerne lager sitt eget slingringsmonn på en time, så er det ikke rart at kona blir livredd. Barnet deres har jo vært innlagt flere ganger med store anfall. Du får ta litt mer ansvar TS, og bli med barnet ditt på neste innleggelse. Når du ser ungen din gjennomgå et stort epileptisk anfall og du får oppleve sykehusopphold på din egen kropp ved å støtte ditt barn gjennom prøvetakinger, behandlinger og legrsamtaler, så gidder du kanskje å respektere flere behov enn dine egne etter det.

Dette sier så utrolig mye om deg som menneske. At du gjerne trosser kona di og kaller henne (og legen) hysteriske, på bekostning av ditt barns helse. 

Anonymkode: 79e6c...b04

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (På 25.5.2022 den 10.47):

Medisin skal gis til samme tid hver dag. Ikke til ca samme tid. Men om det er ETT unntak på 30 min gjør ikke noe. Dersom du ofte slurver ned dette, kan det faktisk bety noe. Hva er egentlig problemet med å gi medisinen til barnet ditt til rett tid? 

Anonymkode: b30d3...9db

Legen til barnet har sagt at barnet skal ha medisin til ca samme tidspunkt. Hvorfor sier du at det ikke skal gis til ca. samme tidspunkt?

Endret 26. mai 2022 av minister-mio