Kona mi klikket pga medisin til barnet vårt.

[AnonymBruker]

Jeg er en ganske avslappet person, men med så viktige medisiner til barn hadde jeg virkelig ikke tolerert slack! 

Epilepsi, det er jo kjempealvorlig. Hvis ikke sjansen for hjerneskade gjør deg striks med medisiner, hva faen skal til.. 

Hadde jeg vært din partner hadde jeg ikke klart å stole på deg med medisiner. Poenget med fast tid er jo også at man vet medisinen er gitt. Og ikke blir gitt dobbelt feks. 

Nei, her må du skjerpe deg. 

Anonymkode: 7447d...08c

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Epilepsimedisin.  Legen sa at det skulle gis på cirka samme tidspunkt til oss, men da vi skulle ta blodspeil gjorde det ikke noe at vi ga etter ( som var noen timer etter vi pleide å gi) så da er det jo ikke noe farlig å gi den time fra/til. Hun kan jo ikke gå rundt med et så ekstremt kontrollbehov.

Ts

Anonymkode: 39e66...b26

Du er et troll! Nekter å tro noen er så uvitende og dum , og ja dårlig far og ektemann er du! 

[AnonymBruker]

Kanskje det er hennes måte å ta kontroll over en grusomt tøff situasjon? Når moren min ble alvorlig syk og innlagt så var jeg der på pletten hele tiden hos henne, opplevde ofte at medisinene hun skulle ha til samme tid, varierte. Når jeg ser tilbake på det nå så ser jeg at det var min måte å ta vekk fokuset fra noe jeg ikke klarte å forholde meg til, ved å prøve å ta total kontroll over noe annet. Jeg stod foran døra til sykepleierene og forlangte at de kom, var ufin og stresset mot de, helt til hun ene sykepleieren sa jeg måtte bli med henne, så tok hun hendene mine og begynte å spørre hvordan det går med meg og sånn. Jeg skulle svare, men det jeg i stede gjorde var å bryte ut i full gråt og hang over skuldrene hennes i en klem og snørra i sikkert 15 min. 

Kanskje det er sånn med henne også.

Anonymkode: 9700f...be7

[AnonymBruker]

Jeg er epileptiker selv. Det har ikke veldig mye å si men det er veldig greit å gi til samme tidspunkt uansett. Om det skulle skje at det blir gitt litt senere en gang i blant så går det bra men har selv opplevd at uteblitt medisin kan gi anfall. Selv om det kun er snakk om en dose. Slurver man med tidspunkt er det fort gjort. Gir man til samme tidspunkt hver dag er sjansen mindre for at det blir glemt. Sett på alarm på telefonen og bruk dosett.

Jeg tror også her at kona er mest bekymra for tilstanden i seg selv og det oppleves veldig skremmende. Kanskje hun trenger hjelp til å bearbeide følelsene sine rundt det. Hun er veldig redd for barnet og vil selvfølgelig at det skal gjøre ordentlig for å minske anfall.

Anonymkode: 4cc74...1ed

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (2 timer siden):

Hva mener du? Her sammenfaller jo mors følelser og barnets helse. Det er ikke uheldig for barnet å få medisin til nøyaktig samme tidspunkt hver dag. 

Tvert i mot så kan det få store konsekvenser for barnets helse å ta hensyn til fars følelser, siden slurv med medisineringen kan gi unødvendige epileptiske anfall.

Hvordan vet du dette? Bør ikke en lege forklare foreldrene mer hva han mener med at medisinene må tas ca. til samme tid? Ikke oss synsere på KG?

Så ts, ta med kona til legen igjen. Så får dere mer konkret råd om hva ca. til samme tid betyr.

Også bør kanskje kona di vurdere psykolog? Det høres ut som at hun sliter med mange vanskelige følelser rundt barnets sykdom.

Anonymkode: f5a3f...f89

[Festlig]

Dette er en mor som er redd for barnet sitt og vil gjøre det beste som gjøres for å redusere sjansen for at barnet får symptomer/ epilepsianfall. 
Hun er tydelig lei seg for at hun har fått et barn med en kronisk sykdom, og er vel litt i sorg over det. 
Samme som vi andre som er i omtrent samme situasjon. 
Ta en ekstra prat med legen i felleskap der dere tar opp denne problematikken og får klare råd for fremtiden. 
Jeg leser mellom linjene at mor og far forholder seg litt forskjellig i forhold til barnets sykdom. 
Kanskje far har en litt mere avslappet holdning mens mor er i alarmberedskap i tilfelle noe ekstra skulle skje. 
Snakk sammen, og prøv å forstå hverandre bedre. 
Har far full oversikt og takler alene en situasjon der barnet får anfall eller «må» mor være der 24/7 for å ha fullstendig kontroll ? 

[AnonymBruker]

Det virker som om kona di har det veldig tøft om dagen. Da bør du prøve å hjelpe henne litt og i alle fall ikke påføre henne mer stress med vilje.

Du kan mene at hun bør være mer avslappet, men det er hun ikke. Det virker som om hun fikk et angstanfall (hun er syk og står i fare for å bli sykere hvis hun ikke får hjelp) og du var med på å gjøre det verre. Hun trenger kanskje noen profesjonelle å snakke med om bekymringene sine, men et slikt råd vil neppe bli tatt godt i mot i det klimaet du har laget i forholdet ditt nå.

Hvis dere fremdeles er sammen vil jeg råde deg til å be om unnskyldning, snakke med legen sammen, hjelpe henne så godt du kan frem til hun får noen profesjonelle å snakke med.

Anonymkode: 9b5a2...154

[AnonymBruker]

os Maxilla skrev (4 timer siden):

Koster det deg en eneste kalori å gjøre det på "hennes" klokkeslett? Noen ganger kan det være litt hyggelig å gjøre ting som ikke har noe å si for deg hvis de er ekstremt viktig for partneren. Akkurat som hun sier.

Og du har liksom gjort det hver eneste gang også? Det får det til å høres ut som du gjør det på trass. Og oppi dette bør dere være et team, ikke jobbe mot hverandre.

Problemet her er en hysterisk mor. Hun sitter på et problem. Det er ikke normalt å bli så hysterisk/redd for 30min utsettelse av medisin som legen har sagt er ok. Frykten må hun gjøre noe med. Der virker jo som ordentlig angst. Kanskje hun bør snakke med noen før angsten eskalerer. Her må faktisk mor lære seg å stole på far.

I en familie kan ting endre seg raskt. Det er dumt om man må være nøyaktig på klokken hele tiden hvis ikke det er høyst nødvendig. Om medisinen gis 07 hver dag, så er det kjedelig om alarmen må på 07 hver helg også. 

Anonymkode: 0aa34...de7

[AnonymBruker]

For det første: ta en tur til lege sammen eller få en lege til å fortelle dere hva som er riktig: nøyaktighet eller litt fleksibilitet.

For det andre: Det høres ut som din kone føler du ikke bryr deg. Og det verken om hennes angst, som er vondt, eller barnets helse. Medisineringen kan være der hun syns det syns. Kanskje du kan lufte hva du tenker. Er din måte f.eks å prøve å takle ved å være rolig og hennes angst forstyrrer. Hvordan har du det egentlig med at barnet ditt er sykt og din kone har angst ? Snakk om dette.

Anonymkode: 9fd22...a9a

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hvilke medisiner barnet går på, men selv går jeg på Keppra og Lamictal. 
For meg har en time fra eller til ingen betydning, selv om jeg prøver å ta det på omtrent samme tidspunkt. Men jeg fikk anfall når  jeg glemte dosen èn eneste gang, så det er jo nokså finbalansert også.

Jeg vil tro at kona di er livredd for anfall og ikke ønsker å ta noen risiko. Anfall er veldig ubehagelig for alle, og spesielt skremmende for en omsorgsperson å hjelpesløst bevitne. 
 

Først og fremst høres det ut som dere burde ta en prat med nevrologen, slik at dere kan få bedre informasjon og slippe å synse og mene. Din kone ville nok vært roligere med om kun hadde hatt mer kunnskap.

Jeg ville strukket meg langt for å gi medisinen til samme tidspunkt hver dag, om ikke annet for å berolige mor. Men hvis du sitter på do eller er i dusjen, så skal du kunne gjøre deg ferdig uten at det blir panikk over de 10 minuttene…

Anonymkode: 0b4ee...e48

[AnonymBruker]

At mor reagerer slik er ikke bra for barnets helse så dette må dere ta tak i. Jeg har selv hatt en mor som gravde seg veldig ned i min sykdom som barn. Faktisk står det i ett innkomst notat at jeg ble lagt inn for å roe mor. Å leve med ett konstant fokus på at jeg var syk og alle hensyn som måtte tas har preget min psyke som voksen. 

Utfra dette tenker jeg dere må få korrekt informasjon om medisinering og hvordan dere skal stå i anfall (mor må klare å takle anfallene uten å gå i lås) og at barnet ellers må leve som andre barn i størst mulig grad. Barnet har en sykdom, det er ikke en sykdom.

Anonymkode: ac1dc...dcb

[AnonymBruker]

Kona mi mener at medisinen må gis fra halv 7 - 7 hver dag. Hun sier hun har fått beskjed av legen.  Det er hun som har vært innlagt med barnet hver gang, og sett alle anfallene . Jeg har vært med på  noen,  men hun har nok sett de verste. 

Uansett så fikk jeg den opplevelsen da vi var sammen hos legen at det var omtrent samme tid. Jeg pleier å gi medisin når jeg tar morgenstell. Hvis det er klokkA 6 ,gir jeg 6. Det er dette hun reagerer så voldsomt på.. Hun mener at vi MÅ holde oss til den halvtimen.

Men greit, jeg har gitt meg nå, og sagt til henne at jeg skal gi mellom halv 7- 7.. problemet er bare at hun fortsatt er såret, og sier at det var unødvendig at hun måtte kjempe for det  og at jeg ikke klarer å sette andre før meg selv..  så det er jo fortsatt ikke iorden, selv om jeg ga meg. 

Ts

Anonymkode: 39e66...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

At mor reagerer slik er ikke bra for barnets helse så dette må dere ta tak i. Jeg har selv hatt en mor som gravde seg veldig ned i min sykdom som barn. Faktisk står det i ett innkomst notat at jeg ble lagt inn for å roe mor. Å leve med ett konstant fokus på at jeg var syk og alle hensyn som måtte tas har preget min psyke som voksen. 

Utfra dette tenker jeg dere må få korrekt informasjon om medisinering og hvordan dere skal stå i anfall (mor må klare å takle anfallene uten å gå i lås) og at barnet ellers må leve som andre barn i størst mulig grad. Barnet har en sykdom, det er ikke en sykdom.

Anonymkode: ac1dc...dcb

Hun blir ikke sånn under anfall, da takler hun det faktisk bra. Er rolig og gjør alt på autopilot omtrent. 

Ts

Anonymkode: 39e66...b26

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Men greit, jeg har gitt meg nå, og sagt til henne at jeg skal gi mellom halv 7- 7.. problemet er bare at hun fortsatt er såret, og sier at det var unødvendig at hun måtte kjempe for det  og at jeg ikke klarer å sette andre før meg selv..  så det er jo fortsatt ikke iorden, selv om jeg ga meg. 

Ts

Anonymkode: 39e66...b26

Hvis hun fortsatt er såret, hva med å anerkjenne hennes følelser og be om unnskyldning for at det ble slik? Følelser er ikke slik at man kan skru de av det øyeblikket selve situasjonen løser seg. De trenger tid på å bearbeide dem, og med å vise forståelse og beklagelse fra din side så kan hun bearbeide dem raskere.

Anonymkode: c9dd8...29b

[AnonymBruker]

TS, jeg håper du leser dette. Fra en som har vært gjennom dette. 

1) å bruke slingringsmonnet gjør at man feiler. Når alarmen min gikk av tre ganger om dagen ble det en vane, da var det den eneste prioriterte oppgaven. For jeg lærte raskt at om jeg tenkte "om fem min" så kunne det bli glemt. Eller innimellom ble det +/- mer enn en halvtime, eller tidspunktet ble forskjøvet. Noe slikt som dette må bare være en klokkeklar rutine. 

2) det er mange følelser involvert når det gjelder barn. Noe som forklarer din kones reaksjon. Dette stemmer også godt i det du skriver om hvordan hun er under anfall. Hun tar ut følelsene på andre måter. Det er selvfølgelig ikke greit at hun er urimelig. Men du bør møte henne med forståelse i øyeblikket, og heller snakke om hvordan det blir oppfattet når ting har roet seg. (dette gjelder også motsatt, her er mannen den som bærer følelsene utenpå, derfor jeg forstår) 

Anonymkode: e35fb...693

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Kona mi mener at medisinen må gis fra halv 7 - 7 hver dag. Hun sier hun har fått beskjed av legen.  Det er hun som har vært innlagt med barnet hver gang, og sett alle anfallene . Jeg har vært med på  noen,  men hun har nok sett de verste. 

Uansett så fikk jeg den opplevelsen da vi var sammen hos legen at det var omtrent samme tid. Jeg pleier å gi medisin når jeg tar morgenstell. Hvis det er klokkA 6 ,gir jeg 6. Det er dette hun reagerer så voldsomt på.. Hun mener at vi MÅ holde oss til den halvtimen.

Men greit, jeg har gitt meg nå, og sagt til henne at jeg skal gi mellom halv 7- 7.. problemet er bare at hun fortsatt er såret, og sier at det var unødvendig at hun måtte kjempe for det  og at jeg ikke klarer å sette andre før meg selv..  så det er jo fortsatt ikke iorden, selv om jeg ga meg. 

Ts

Anonymkode: 39e66...b26

Jeg ville sjekket halveringstiden. 

Anonymkode: cb6b1...9f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Epilepsimedisin.  Legen sa at det skulle gis på cirka samme tidspunkt til oss, men da vi skulle ta blodspeil gjorde det ikke noe at vi ga etter ( som var noen timer etter vi pleide å gi) så da er det jo ikke noe farlig å gi den time fra/til. Hun kan jo ikke gå rundt med et så ekstremt kontrollbehov.

Ts

Anonymkode: 39e66...b26

Er det slik at det går fint å DAGLIG ha en times slingringsmon eller en gang i blant? Kan de gi en noe dårligere effekt/mer ustabile bivirkninger hvis det til stadighet er en liten endring i tidspunktet?

 

Anonymkode: 51ba1...dda

[Lorieen]

Da mitt barn fikk epilepsi som tenåring, fikk jeg beskjed om at det var viktig å ta medisinen «til tilnærmet samme klokkeslett» morgen og kveld. Da jeg spurte om slingringsmonn, sa legen at inntil en time slingringsmonn var greit, men ikke mer. 
 

Når det er sagt - hvis det er så viktig for kona di at barnet får medisinen nøyaktig på klokka, kan du ikke bare «be the bigger person» og føye henne da? Hun er redd og bekymret for barnet deres. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ville sjekket halveringstiden. 

Anonymkode: cb6b1...9f5

1-2,5 time.

Ts

Anonymkode: 39e66...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Kona mi mener at medisinen må gis fra halv 7 - 7 hver dag. Hun sier hun har fått beskjed av legen.  Det er hun som har vært innlagt med barnet hver gang, og sett alle anfallene . Jeg har vært med på  noen,  men hun har nok sett de verste. 

Uansett så fikk jeg den opplevelsen da vi var sammen hos legen at det var omtrent samme tid. Jeg pleier å gi medisin når jeg tar morgenstell. Hvis det er klokkA 6 ,gir jeg 6. Det er dette hun reagerer så voldsomt på.. Hun mener at vi MÅ holde oss til den halvtimen.

Men greit, jeg har gitt meg nå, og sagt til henne at jeg skal gi mellom halv 7- 7.. problemet er bare at hun fortsatt er såret, og sier at det var unødvendig at hun måtte kjempe for det  og at jeg ikke klarer å sette andre før meg selv..  så det er jo fortsatt ikke iorden, selv om jeg ga meg. 

Ts

Anonymkode: 39e66...b26

Godt at du har gitt deg på dette. 

Kanskje er hun litt hysterisk, men som du sier, hun har sett det verste av disse anfallene. Dette er vel også relativt nytt, så hun sitter nok med veldig mye følelser rundt dette. For henne er det viktig at alt blir gjort så riktig og nøyaktig som mulig. Grunnen til reaksjonen hennes ligger nok i at hun føler at hun ikke kan stole på deg. Hun kan ikke stole på at du tar din del av ansvaret og bekymringene, spesielt siden du har gjort dette en stund uten at hun har visst det. 

Vis henne at hun kan stole på deg. Etterhvert vil hun sikkert bli mer vant til sykdommen og trygg på situasjonen, men akkurat nå trenger hun å føle at dere spiller på samme lag og at du er like opptatt av å skulle gjøre alt like riktig og nøyaktig som henne. Du mister ingenting på å gi medisinen til riktig tid. 

Anonymkode: b7603...f06