Dårlig relasjon mellom meg og min mann sitt barn

[AnonymBruker]

Hei 

Håper noen her kan komme med gode råd. Min mann sitt barn liker meg ikke. Det er ikke slik at det blir sagt stygge ting direkte til meg, men det kommer tydelig frem med små stikk. 

Vi hadde en god tone til å begynne med, og problemene kom først etter at jeg og mannen flyttet sammen. Jeg veit at moren ikke likte at jeg og mannen flyttet sammen, så dette kan være en del av årsaken. 

Men hva og hvordan kan denne relasjonen fikses? Har noen erfaringer, som de vil dele? Jeg har prøvd å la det gå seg til, late som jeg ikke merker det, uten at det har gitt noen effekt.  Jeg stiller opp når det er noe (sjåfør, sykdom osv), og jeg har vært der i vanskelige tider mer enn moren har. For ordensskuld ønsker jeg ikke å ta morens plass. Jeg synes bare ikke situasjonen er trivelig.

Jeg har barn med mannen min, så å avslutte er ikke et alternativ.

Mannen min sier at de har snakket sammen flere ganger, og at det ikke er noe vondt om meg. Problemet er at jeg ikke tror på dette, blant annet pga ting som blir publisert på sosiale medier som har direkte kobling til meg. Jeg forstår jo også at det er vanskelig å fortelle pappaen sin at "jeg liker ikke kjæresten din". 

Ble lenger enn planlagt. Men håper noen kan komme med konstruktive svar, enten som bonusforelder eller bonusbarn. Eller som har gode idéer generelt 😊

Anonymkode: 135ac...c5e

[Carrot]

Siden dette barnet har tilgang til sosiale medier - hvor gammelt er barnet? Dersom barnet er tenåring, kan dette være en opposisjonsgreie? Kan du snakke med barnet? Er barnet i slutten på tenårene kan du bruke en annen tilnerming enn om barnet er i starten osv så alder er vesentlig for rådet tenker jeg.. 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (2 minutter siden):

Siden dette barnet har tilgang til sosiale medier - hvor gammelt er barnet? Dersom barnet er tenåring, kan dette være en opposisjonsgreie? Kan du snakke med barnet? Er barnet i slutten på tenårene kan du bruke en annen tilnerming enn om barnet er i starten osv så alder er vesentlig for rådet tenker jeg.. 

Barnet er 15. Vi har bodd sammen i 5 år. Ting er bedre enn det var. Nå kan jeg klare å dra ut fullstendige setninger, unngår ja/nei spørsmål.. jeg synes det er vanskelig å ta det opp. Siden faren ikke greier å dra ut hva som er problemet? Er så redd for at det skal slå feil ut at jeg blir for pågående? "Hvorfor liker du meg ikke?"

Anonymkode: 135ac...c5e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette er vanskelig og sårt. 

Her var det min sønn som ikke likte min nye kjæreste. Han var positiv til ham i starten, og så ble han mer negativ. Jeg har en eks som snakker dritt om min nye kjæreste fordi han er sjalu og sint på meg etter bruddet, og det kan ha hatt med saken å gjøre, uten at jeg kan si det sikkert. 

Heldigvis er kjæresten min en veldig rolig mann med mye selvtillit. Han tok det ikke personlig, og han lot sønnen min gjøre som han ville. Man kan jo dessverre ikke tvinge noen til å like seg, og om man stresser for mye med det kan det gjøre vondt verre. Så min sønn fikk det rommet han trengte. Mye tid med meg alene, samtidig som kjæresten min passet på å lage små og store positive anledninger for gutten. For eksempel lagde han mat til ham som han visste at han er glad i. Og når gutten min syntes lillesøster var for irriterende, tok kjæresten min lillesøster ut for å leke så han kunne få litt fred. Og kjæresten min passer på å rose sønnen min når han gjør noe hyggelig. Vi har også begge sagt eksplisitt til sønnen min at kjæresten min vil at vi alle skal ha det bra og at han ikke vil konkurrere med pappa. 

Det tok tid, men forholdet mellom sønn og kjæreste har blitt ganske godt. 

Anonymkode: 4b292...897

[Carrot]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Barnet er 15. Vi har bodd sammen i 5 år. Ting er bedre enn det var. Nå kan jeg klare å dra ut fullstendige setninger, unngår ja/nei spørsmål.. jeg synes det er vanskelig å ta det opp. Siden faren ikke greier å dra ut hva som er problemet? Er så redd for at det skal slå feil ut at jeg blir for pågående? "Hvorfor liker du meg ikke?"

Anonymkode: 135ac...c5e

Ser den, kanskje du bare skal legge det fra deg? Akseptere at 15åringen har tanker og følelser som denne ikke deler, og heller vise at hvis det er noe så er du tilgjengelig og at du er til å stole på uansett hva som skjer? Ikke tenke så mye på det til hverdags og legge det bort slik det ikke plager deg - bare være deg selv.? 

[AnonymBruker]

Fra perspektivet til en som fikk stemor som 13/14-åring:

Det er gjerne ikke slik at jeg har noe imot henne, som person, men når jeg har levd med en forelder og hatt et godt forhold til den forelderen i 13 år, blir det en stor omsetning å skulle ta hensyn til så mye nytt. Spesielt siden jeg bare "ble med på lasset". Stemor var rett og slett en unødvendig belastning - fordi jeg hadde verken nytte eller glede av henne som stemor. 

Jeg anbefaler å forsøke å finne felles grunn med henne. Om hun er "sykelig" opptatt av romantiske komedier, gå på kino og se den med henne! Om hun liker Brownies, kjøp med en TORO fra butikken. La henne få innspill i familielivet. Det føles deilig å kunne ytre seg fritt og vite at stemor ikke sitter og er sur fordi hun vil ha sin vilje - heller ønsker å høre fra deg om hva du har å si. 

Anonymkode: 513d2...ed3

[AnonymBruker]

For å si det sånn - tenåringer har en tendens til ikke å like voksne. Punktum.

Jeg tror jeg hadde forholdt meg til dette som du vil forholde deg til ditt eget barn når tenårene og puberteten kommer: være tilgjengelig, men sette grenser for hva du aksepterer. Sies eller skrives det stygge ting, har du full rett til å si at du opplever det som respektløst.

En 15-åring er full av seg selv. Men trenger også å forstå at hele verden faktisk ikke kretser rundt han/henne. 

Utifra egen erfaring, så er voksne med tydelige grenser kombinert med kjærlighet det som på lengre sikt skaper trygge relasjoner. Men det er hardt å stå i hormonstormen mens den pågår.

Anonymkode: 8cf0e...703

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Jeg har prøvd å ikke stresse med dette, alle kan ikke like alle. Samtidig håper jeg kanskje litt på solskinnshistorie om at det kan gå seg til.

Middager uten far er helt grusomt. Det står mellom en samtale jeg må slite i gang, eller helt taust. 

Jeg har laget middag før trening, vasket klær som må være klar til spesielle anledninger,tatt med på shopping til gaver eller når det er noe som trengst. 

Men jeg synes jo ikke dette er trivelig, og kan derfor ikke tenke meg at det er trivelig for barnet heller? 

Anonymkode: 135ac...c5e

[AnonymBruker]

Har du hatt en åpen samtale med ungdommen/barnet om dette? 
 

Det går jo an å si at du skjønner hun ikke valgte dette her - men du lurer på om det er noe du og hun kan gjøre for å få en litt bedre relasjon sammen.

Gi henne positiv tilbakemelding på personlighet og hva du ser av positive ting - si at du liker henne og håper ikke du har uttrykt noe annet.

Vær åpen for at hun gir tilbakemelding på ting du også kan ha gjort/sagt som virket avvisende eller uinteressert osv. 

Ikke argumenter mot, si at du skal prøve å tenke litt mer over det og ønsker at hun gjerne gir beskjed om det skjer noe igjen som gjør at hun føler på kjipe ting. 

Anonymkode: 24a82...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for svar. Jeg har prøvd å ikke stresse med dette, alle kan ikke like alle. Samtidig håper jeg kanskje litt på solskinnshistorie om at det kan gå seg til.

Middager uten far er helt grusomt. Det står mellom en samtale jeg må slite i gang, eller helt taust. 

Jeg har laget middag før trening, vasket klær som må være klar til spesielle anledninger,tatt med på shopping til gaver eller når det er noe som trengst. 

Men jeg synes jo ikke dette er trivelig, og kan derfor ikke tenke meg at det er trivelig for barnet heller? 

Anonymkode: 135ac...c5e

Jeg har lyst til å begynne i en annen ende.

Én ting er at hun ikke liker deg. Men liker du henne? Jeg spør oppriktig fordi jeg lurer. Det kan jo være utrolig vanskelig å like et vrangt barn. Men barn (ungdommer er også barn) merker det veldig godt om de ikke oppriktig blir likt. "Lik meg mest når jeg fortjener det minst", er det noe som heter. Ikke at du skal akseptere og like all verdens oppførsel, ufinheter verken skal eller bør du akseptere. Men kan du like henne? Er det noe ved henne du synes er interessant eller blir nysgjerrig på?

Anonymkode: 4b292...897

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har lyst til å begynne i en annen ende.

Én ting er at hun ikke liker deg. Men liker du henne? Jeg spør oppriktig fordi jeg lurer. Det kan jo være utrolig vanskelig å like et vrangt barn. Men barn (ungdommer er også barn) merker det veldig godt om de ikke oppriktig blir likt. "Lik meg mest når jeg fortjener det minst", er det noe som heter. Ikke at du skal akseptere og like all verdens oppførsel, ufinheter verken skal eller bør du akseptere. Men kan du like henne? Er det noe ved henne du synes er interessant eller blir nysgjerrig på?

Anonymkode: 4b292...897

Så bra at du spør 😊 For om jeg hadde mislikt barnet,hadde det vært en veldig logisk forklaring på hvorfor jeg ikke blir likt tilbake. 

Det er jo klart at både jeg og barnet har våre greier. Ikke alle sider kan være like gode. Klart der er uvaner, men ingen store ting jeg går rundt og irriterer meg over eller gir utrykk for. Heller mer uvaner jeg føler må være rom for etter alder?

Interesser er klær, Marvel og sport. Sport er noe som jeg holder meg unna, fordi det er en arena faren og barnet bruker til kvalitetstid alene. Jeg og barnet har veldig forskjellig klessmak, så nei, ikke egentlig noen interesser til felles som vi kan spille på. Har sett noen filmer sammen på kveldstid.

Anonymkode: 135ac...c5e

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Middager uten far er helt grusomt. Det står mellom en samtale jeg må slite i gang, eller helt taust. 

Jeg har laget middag før trening, (...)

Anonymkode: 135ac...c5e

Her i huset gjør vi ofte det vi (i spøk) kaller "Anti Social Dinner" når en av os foreldre ikke er hjemme. Så utgår vanlig middag og det blir pasta med tomat/kjøttsaus som må spises på rommet mens man spiller, ser video, osv. Tenåringen synes det er kult og koselig å få lov til det. Kanske det er en mulighet når du er alene med stedatteren? 

Anonymkode: 19268...b0f

[AnonymBruker]

Du forteller at du og barnefar har fått et bsrn sammen. 
Var det etter det at stedatteren din forandret holdningen til deg eller er det puberteten som spiller inn tror du? 

Anonymkode: e44aa...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du forteller at du og barnefar har fått et bsrn sammen. 
Var det etter det at stedatteren din forandret holdningen til deg eller er det puberteten som spiller inn tror du? 

Anonymkode: e44aa...1dd

Nei, dette begynte før. Når jeg var gravid blei det uttrykt ønske om abort på sosiale medier, så nytt søsken var på ingen måte ønsket. Men det er veldig stor begeistring mellom dei. det at jeg ikke blir likt, og at det er mitt barn, har heldigvis ikke stått i veien for herjing, tulling og tøyning med minsten 😊 dei er veldig begeistret for hverandre 😊

Anonymkode: 135ac...c5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så bra at du spør 😊 For om jeg hadde mislikt barnet,hadde det vært en veldig logisk forklaring på hvorfor jeg ikke blir likt tilbake. 

Det er jo klart at både jeg og barnet har våre greier. Ikke alle sider kan være like gode. Klart der er uvaner, men ingen store ting jeg går rundt og irriterer meg over eller gir utrykk for. Heller mer uvaner jeg føler må være rom for etter alder?

Interesser er klær, Marvel og sport. Sport er noe som jeg holder meg unna, fordi det er en arena faren og barnet bruker til kvalitetstid alene. Jeg og barnet har veldig forskjellig klessmak, så nei, ikke egentlig noen interesser til felles som vi kan spille på. Har sett noen filmer sammen på kveldstid.

Anonymkode: 135ac...c5e

Jeg mente egentlig ikke at du kunne ha mislikt hun/han i utgangspunktet, men at det er menneskelig om lang tids motarbeiding fører til såre følelser og motstand også hos deg. 

Hva slags stikk kommer barnet med? Og hvordan takler far dette?

Og så vil jeg bare si at du virker som en hyggelig dame som gjør sitt beste! Klapp deg selv på skulderen for det uansett!

Anonymkode: 4b292...897

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg mente egentlig ikke at du kunne ha mislikt hun/han i utgangspunktet, men at det er menneskelig om lang tids motarbeiding fører til såre følelser og motstand også hos deg. 

Hva slags stikk kommer barnet med? Og hvordan takler far dette?

Og så vil jeg bare si at du virker som en hyggelig dame som gjør sitt beste! Klapp deg selv på skulderen for det uansett!

Anonymkode: 4b292...897

Jeg må jo innrømme at jeg ikke synes situasjonen er så kjekk, og det påvirker nok mitt syn på barnet. Det er vanskelig å være veldig begeistret for noen som helst ikke vil ha noe med deg å gjøre. Men jeg er opptatt av å alltid møte med et smil. Siden jeg er den voksne synes jeg det er viktig at den dårlige relasjonen ikke skal skyldes at jeg gir opp eller blir kald.

Stikkene kan være så mangt. Det kan være alt fra at maten jeg lager er forferdelig. Men kommer det frem at det er tanten sin oppskrift så er ikke maten så ille likevel.

Faren er litt tafatt rundt situasjonen. Han sier at barnet har sagt at det liker meg, så da er det ikke noe å jobbe med. Så har det kommet litt frem at han redd for å presse på for mye. Pga den litt dårlige familiesituajsonen som han også merker, så frykter han at å presse for mye på vil føre til mistrivsel hos barnet. 

Anonymkode: 135ac...c5e

[AnonymBruker]

Kanskje dere kan spise foran tven og se marvel serie eller film når pappaen ikke er hjemme? Da slipper dere pinlig stillhet, og det kan være en positiv ting for ungdommen. Hvis dere har Disney+ så finnes det meste av marvel der. Serien wandavision er ganske bra.

Helt ærlig høres faren veldig tafatt ut. Hadde noen av mine barn oppført seg sånn mot min mann hadde jeg stilt dem til veggs og ikke latt dem slippe unna. 

De har prøvd seg og vært frekk med han, men da har de fått høre det fra meg. De har prøvd å kamuflere det som tull, men da sier jeg at det er uakseptabelt tull i såfall. Dermed har de gitt seg. Og barna mine har et godt forhold til min mann i dag.

Anonymkode: c6c47...245

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2022 den 11.34):

Tusen takk for svar. Jeg har prøvd å ikke stresse med dette, alle kan ikke like alle. Samtidig håper jeg kanskje litt på solskinnshistorie om at det kan gå seg til.

Middager uten far er helt grusomt. Det står mellom en samtale jeg må slite i gang, eller helt taust. 

Jeg har laget middag før trening, vasket klær som må være klar til spesielle anledninger,tatt med på shopping til gaver eller når det er noe som trengst. 

Men jeg synes jo ikke dette er trivelig, og kan derfor ikke tenke meg at det er trivelig for barnet heller? 

Anonymkode: 135ac...c5e

Dette er en tenåring, og du stresser med det. Du sier du prøver å ikke stresse, men dette må du legge fra deg helt, faktisk. Oppfør deg som om det er ditt eget barn i puberteten, men sett sunne grenser. Jo mer du pusher, jo mer trekker de seg unna. 
 

 

Anonymkode: 073ba...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kanskje dere kan spise foran tven og se marvel serie eller film når pappaen ikke er hjemme? Da slipper dere pinlig stillhet, og det kan være en positiv ting for ungdommen. Hvis dere har Disney+ så finnes det meste av marvel der. Serien wandavision er ganske bra.

Helt ærlig høres faren veldig tafatt ut. Hadde noen av mine barn oppført seg sånn mot min mann hadde jeg stilt dem til veggs og ikke latt dem slippe unna. 

De har prøvd seg og vært frekk med han, men da har de fått høre det fra meg. De har prøvd å kamuflere det som tull, men da sier jeg at det er uakseptabelt tull i såfall. Dermed har de gitt seg. Og barna mine har et godt forhold til min mann i dag.

Anonymkode: c6c47...245

Høres helt supert ut, TS burde gjøre mer positive ting - da viser du ungdommen at du gjør en innsats for å skape noe, og det er med på å styrke et bånd dere imellom. 
 

Akkurat nå TS, lager du middag og dere sitter i stillhet. Du gjør ikke noe positivt for ungdommen , som alle andre kunne gjort også. Her er det snakk om å skape et bånd med et barn/ungdom, og da kan ikke du som voksen tenke at det å "få det ut" av ungdommen er riktig vei å gå. Her må du være på tilbudssiden og gjøre positive ting for dere, middag foran TV-en med film høres kjempe fint ut, og da kan det være en greie dere to har sammen. 

Anonymkode: 073ba...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg må jo innrømme at jeg ikke synes situasjonen er så kjekk, og det påvirker nok mitt syn på barnet. Det er vanskelig å være veldig begeistret for noen som helst ikke vil ha noe med deg å gjøre. Men jeg er opptatt av å alltid møte med et smil. Siden jeg er den voksne synes jeg det er viktig at den dårlige relasjonen ikke skal skyldes at jeg gir opp eller blir kald.

Stikkene kan være så mangt. Det kan være alt fra at maten jeg lager er forferdelig. Men kommer det frem at det er tanten sin oppskrift så er ikke maten så ille likevel.

Faren er litt tafatt rundt situasjonen. Han sier at barnet har sagt at det liker meg, så da er det ikke noe å jobbe med. Så har det kommet litt frem at han redd for å presse på for mye. Pga den litt dårlige familiesituajsonen som han også merker, så frykter han at å presse for mye på vil føre til mistrivsel hos barnet. 

Anonymkode: 135ac...c5e

Husk at dette er et barn? Syntes faktisk det er smålig av deg å mene at synet på barnet, er negativt. Når du selv ikke gjør noe aktivt for at dere to skal få et bånd. 
 

Shopping? Ja, hvem kan ikke ta med ungen på shopping liksom 😂. Og du har et barn selv? Virker ikke akkurat som at du kjenner barn/ungdom og vet hva de liker. 

Anonymkode: 073ba...1b8