Gå til innhold

Droppet ut av studie, sliter med jobb, ingen tro på meg selv


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Har over halve livet slitt med daler som blir litt for dype og varer litt for lenge. Vet ikke hvordan jeg regulerer følelser, bruker gjerne mat eller selvskading for det formålet. Relasjoner kan jeg glemme å holde på. Har vært kort innom BUP og DPS tidligere i livet, men aldri kommet ordentlig i gang fordi jeg har motsatt meg hjelp. Nå ønsker jeg faktisk hjelp, men nå er det ingen hjelp å få.

Dette har ført til at jeg kjenner på en del vanskeligheter i hverdagslivet, mye uro og generell angst, utmattelse, konsentrasjonsvansker. Ting som tok overhånd og gjorde at jeg ikke fullførte to år med studier en gang... Fullførte jo i alle fall ett år!... 

Aner ikke hvordan jeg skal få tilbake troen på meg selv eller livet.. :(  

 

Har vært hos fastlege, men ikke mye hjelp å få. Ble bedt om å oppsøke lavterskel tilbudet for psykisk helse i kommunen, men de er så klart sprengt...

Noen med noen gode råd til J23?

Anonymkode: 6ca67...5c5

  • Hjerte 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

 

Anonymkode: f44b2...366

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Se gjerne mange videoer av henne Crappy Childhood Fairy på Youtube. Hun kan lære deg masse :) Stå på, sett deg mål. Søk opp Radical Self Care og Self Parenting. 

Anonymkode: f44b2...366

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
39 minutter siden, AnonymBruker said:

Har over halve livet slitt med daler som blir litt for dype og varer litt for lenge. Vet ikke hvordan jeg regulerer følelser, bruker gjerne mat eller selvskading for det formålet. Relasjoner kan jeg glemme å holde på. Har vært kort innom BUP og DPS tidligere i livet, men aldri kommet ordentlig i gang fordi jeg har motsatt meg hjelp. Nå ønsker jeg faktisk hjelp, men nå er det ingen hjelp å få.

Dette har ført til at jeg kjenner på en del vanskeligheter i hverdagslivet, mye uro og generell angst, utmattelse, konsentrasjonsvansker. Ting som tok overhånd og gjorde at jeg ikke fullførte to år med studier en gang... Fullførte jo i alle fall ett år!... 

Aner ikke hvordan jeg skal få tilbake troen på meg selv eller livet.. :(  

 

Har vært hos fastlege, men ikke mye hjelp å få. Ble bedt om å oppsøke lavterskel tilbudet for psykisk helse i kommunen, men de er så klart sprengt...

Noen med noen gode råd til J23?

Anonymkode: 6ca67...5c5

Bytt fastlege om du ikke får hjelp og få (en ny) lege til å sende en henvisning til DPS. Du er ung og har veldig gode muligheter til å få et bra liv med rett hjelp. Du må ville det selv og stå på for å få den hjelpen du trenger. Får du avslag så klag og søk igjen og igjen.

Ved å ikke ta i mot hjelp når du får den eller følge opplegget så kan det forårsake mange år med unødvendig lidelse for deg. Det er mulig å lære å regulsere følelser.

Det som kan hjelpe er å tenke over hva det betyr å ta ansvar og få kontroll på sitt eget liv. At det er du som styrer og ikke følelser.

Ikke gi opp og gjør det du kan nå mens du er ung fordi du kan få så mange fine år :)

Anonymkode: 1f01c...c29

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 23.5.2022 den 22.30):

Bytt fastlege om du ikke får hjelp og få (en ny) lege til å sende en henvisning til DPS. Du er ung og har veldig gode muligheter til å få et bra liv med rett hjelp. Du må ville det selv og stå på for å få den hjelpen du trenger. Får du avslag så klag og søk igjen og igjen.

Ved å ikke ta i mot hjelp når du får den eller følge opplegget så kan det forårsake mange år med unødvendig lidelse for deg. Det er mulig å lære å regulsere følelser.

Det som kan hjelpe er å tenke over hva det betyr å ta ansvar og få kontroll på sitt eget liv. At det er du som styrer og ikke følelser.

Ikke gi opp og gjør det du kan nå mens du er ung fordi du kan få så mange fine år :)

Anonymkode: 1f01c...c29

Hvordan skal jeg i det hele tatt på plass på DPS når jeg ikke engang får plass på lavterskeltilbud i kommunen? (de vet ikke om min situasjon, men likevel, tipper det er tusenvis som har det verre..)

Jeg tror også jeg kan få et greit liv hvis jeg får hjelp, men den føles så utilgjengelig! Føler tiden løper fra meg. Jeg er supermotivert for å få hjelp. Det var jeg ikke tidligere i livet og det kan jeg ikke gjøre annet enn å angre bittert på.

Skal prøve å ta mer ansvar for eget liv!

Anonymkode: 6ca67...5c5

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonymeeee

Jeg fikk hjelp av RPH selv om jeg ikke hadde det «så mye verre enn andre». Jeg har fått kontakt med folk i psykisk helse her jeg bor, men det er ikke fordi at jeg har det så vondt. Men fordi at (enkelte) ting er vanskelig(E) å håndtere. Du må ikke sammenligne deg med alle andre, det er mitt råd. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...