Mødre som saboterer far etter brudd

[AnonymBruker]

Hvorfor syns noen mødre det er OK å snakke dritt om barnefar til barna slik at det ødelegger forholdet mellom far og barn? Samtidig forsøker de å grabbe til seg mest mulig penger, og langt fra alt går til barna. Samfunnet generelt syns også å favorisere disse alenemødrene og fremstiller dem som helter som ofrer alt for barna. Noen av dem gjør det, men langt fra alle. Når skal vi begynne å snakke om at kvinner også er et problem her og at man først og fremst bør prioritere barna?

Anonymkode: d6220...9f1

[AnonymBruker]

Min eks fremstiller sikkert meg som en som saboterer for hans samvær. Sannheten er at han ofte dropper samvær selv, pga sykdom, jobb eller tid med ny kjæreste. Men det er jo lettere å skylde på meg enn å innrømme at han faktisk ikke følger opp egne barn. Jeg snakker aldri stygt om han til barna, men mulig at han tror det likevel. En sak har alltid minst to sider. 

Anonymkode: dbc76...8e9

[Nymerïa]

Jeg er i 40-årene og jeg kjenner ikke en eneste person som er slik du beskriver. Hva slags grunnlag har du for påstanden din om at dette er så utbredt at "vi må snakke om at det er et problem"? For det er ingen grunn til at "vi" må snakke om det hvis det er så sjeldent at det er svært usannsynlig at "vi" kommer til å oppleve det.

[AnonymBruker]

Det forekommer absolutt. Men usikker på om det finnes pålitelige tall på hvor utbredt det er egentlig?

Det vi vet er at en del mødre faktisk ikke blir trodd på at far er som hun forteller, slik at samvær tvinges igjennom til tross for at far har vært voldelig. Mange har kommet seg ut av forholdet men volden og de seksuelle overgrepene fortsetter mot mor i forbindelse med samvær. Så at mødre liksom alltid blir trodd og alltid favoriseres, det er løgn.

Anonymkode: c4204...f83

[AnonymBruker]

Kjenner to. Dene ene er verst. Hjerteskjærende å se hva hun gjør for at far ikke skal få ha barna. En god far som alltid har stilt opp. En lat mor som vil ha mest mulig penger. Når barna etterhvert skjønner hva mor har gjort tror jeg ikke de vil ha noe godt forhold til henne lengre

Anonymkode: d203b...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hvorfor syns noen mødre det er OK å snakke dritt om barnefar til barna slik at det ødelegger forholdet mellom far og barn? Samtidig forsøker de å grabbe til seg mest mulig penger, og langt fra alt går til barna. Samfunnet generelt syns også å favorisere disse alenemødrene og fremstiller dem som helter som ofrer alt for barna. Noen av dem gjør det, men langt fra alle. Når skal vi begynne å snakke om at kvinner også er et problem her og at man først og fremst bør prioritere barna?

Anonymkode: d6220...9f1

Det er ikke bare mødre, har en far som gjør det samme mot meg som mor. Og det er verre for når er far "jobber så hardt for barnet" eller manipulerer alle med fasaden sin, så roper alle hurra. For en far som "bryr seg så mye" er jo helt vilt bra. Fasade da. 

Bare far har gjennomført et kurs så er han perfekt. 

Anonymkode: e76d3...945

[sicario]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hvorfor syns noen mødre det er OK å snakke dritt om barnefar til barna slik at det ødelegger forholdet mellom far og barn?

Anonymkode: d6220...9f1

Aner ikke hvordan noen får seg til å gjøre sånt, men jeg mener det er svært bekymringsverdig. Nesten så jeg ville vurdert å melde bekymring til barnevernet på sånt.

[AnonymBruker]

Mine nevøers mor var slik, gjorde alt for å sabotere for far. Nå er de voksne og ingen av de har kontakt med sin mor, så det beit hu sjøl i romma til slutt.

Anonymkode: 9c301...16e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Min eks fremstiller sikkert meg som en som saboterer for hans samvær. Sannheten er at han ofte dropper samvær selv, pga sykdom, jobb eller tid med ny kjæreste. Men det er jo lettere å skylde på meg enn å innrømme at han faktisk ikke følger opp egne barn. Jeg snakker aldri stygt om han til barna, men mulig at han tror det likevel. En sak har alltid minst to sider. 

Anonymkode: dbc76...8e9

Samme her, men far har ikke hatt kjæreste. 
 

Jeg vet han også skrev på nettet at jeg saboterte samvær. Jeg presset på, tilbød mer enn hva som var i avtalen. Men nei. Han kom ikke. Han skreik så fælt om penger, trodde at overgangsstødnaden ble regulert etter samvær. Og bidrag, nei det skulle han ikke betale. Ble tvangsinndrevet av Nav til slutt. Jeg har aldri tatt opp temaet penger med han i det hele tatt. Han har 3x min inntekt… 

Har hørt utrolig mange liknende historier. Har også vært i kontakt med flere av de som blir anklaget for sabotasje hos f2f. Der er det mange som har dommer mot seg for å si det sånn. 

Det er nok et langt større problem med fedre som ikke tar sin del av ansvaret. Misforstå meg rett, sabotasje er ikke rette veien å gå for noen av partene. 

Anonymkode: 387ed...38c

[FrøkenMånestråle]

Jeg kjenner få kvinner som holder på slik, i hele mitt liv så har jeg kun møtt på to. Kjenner flere kvinner som prøver å få far til å stille opp, ha samvær og være deltakende i barnas liv,. Kjenner en del som aksepterer og er enig i barnas vurdering av den andre forelderen når de er så store at de skjønner hva det går i, men til og med da så prøver de å komme med unnskyldninger. Er jo begrenset hvor lenge man kan "skjule" en forelders udugelighet for barna så det må nesten være greit. Kjenner barn som har samvær med en forelder for forelderens skyld og ikke fordi de har lyst, de føler de må, det er et større problem.

Mødre trenger sjelden å sabotere noe for far for er han udugelig så klarer han det helt fint selv, samme om mor er udugelig de klarer å rote det til selv helt uten hjelp.

 

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (20 minutter siden):

Jeg er i 40-årene og jeg kjenner ikke en eneste person som er slik du beskriver. Hva slags grunnlag har du for påstanden din om at dette er så utbredt at "vi må snakke om at det er et problem"? For det er ingen grunn til at "vi" må snakke om det hvis det er så sjeldent at det er svært usannsynlig at "vi" kommer til å oppleve det.

Jeg er i 40-årene og kjenner opptil flere personlig, i tillegg til det jeg hører om via bekjente og media. Det er problem når samværsretten ikke respekteres.

Selv om det er enda vanligere at faren som selv ikke vil eller får til å treffe ungen. 

Anonymkode: f51f4...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hvorfor syns noen mødre det er OK å snakke dritt om barnefar til barna slik at det ødelegger forholdet mellom far og barn? Samtidig forsøker de å grabbe til seg mest mulig penger, og langt fra alt går til barna. Samfunnet generelt syns også å favorisere disse alenemødrene og fremstiller dem som helter som ofrer alt for barna. Noen av dem gjør det, men langt fra alle. Når skal vi begynne å snakke om at kvinner også er et problem her og at man først og fremst bør prioritere barna?

Anonymkode: d6220...9f1

Hvorfor syns foreldre som ikke bor sammen at det er greit å snakke dritt om hverandre ovenfor barna? Det gjelder faktisk ikke bare mødre, fedre er minst like ille der. 
 

Grabbe til seg mest mulig penger? Tror du at det å være aleneforelder er et liv i rikdom? Hvilket belegg har du for å påstå at langt i fra alt går til barna? Vet du egentlig hvor dyrt det er med barn?

Alenemødre blir så absolutt ikke favorisert i samfunnet. Det er derimot forventet at mødre tar størstedelen av ansvaret ved brudd, og ingen syns de er helter av den grunn. Men alenefedre derimot, de blir fremstilt som helter. Gjerne hjulpet og støttet ekstra i alle instanser, som barnehage, skole og SFO.  Hjelp alenemødre bare kan se langt etter. Det tåles mye mer «feil» av alenefedre enn alenemødre. 
 

Og selvfølgelig skal både mødre og fedre prioritere barna. 

Anonymkode: 6c812...378

[AnonymBruker]

Far her ville ikke ha barna etter bruddet. Jeg ble fremstilt som en sabortør. Jeg måtte tvinge far gjennom mekling å ha barna. Nå følger han samværet. Men jeg fremstilles fremdeles som sabortør. 

Anonymkode: 49f92...3ac

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor syns noen mødre det er OK å snakke dritt om barnefar til barna slik at det ødelegger forholdet mellom far og barn? Samtidig forsøker de å grabbe til seg mest mulig penger, og langt fra alt går til barna. Samfunnet generelt syns også å favorisere disse alenemødrene og fremstiller dem som helter som ofrer alt for barna. Noen av dem gjør det, men langt fra alle. Når skal vi begynne å snakke om at kvinner også er et problem her og at man først og fremst bør prioritere barna?

Anonymkode: d6220...9f1

De fleste mener vel at barna skal prioriteres, det er derfor det brukes mye penger på ordninger som megling, Familievernkontoret osv.

Jeg har vel igrunnen selv bare observert det motsatte: menn som nekter ta ansvar.

Gjerne melder mor til barnevernet utelukkende for å lage helvete, spør om mor kan skrive opp mer samvær for å slippe bidrag (uten å ha samværet) osv.

De fleste kvinner og menn samarbeider greit, men det finnes idioter av begge kjønn.

Dog har jeg personlig blant mine bekjente tilgode å møte en slik kvinne.

Jeg HAR riktignok hatt en samtale med en kvinne som indirekte ønsket å sabotere (mye sånn «mitt barn» osv) - men hun var sint fordi han og hans familie for eksempel krevde farskapstest, droppet samvær, ikke betalte sin del av klær og utstyr osv. Så hun ble lei og sint. 
 

Der du ser «noen» som samarbeider har jeg stort sett bare sett kvinner som prøver alt de kan å få opp interessen til fraværende eks. 

[AnonymBruker]

Noen mødre gjør det, og noen fedre gjør det. Det er bare trist, og ødeleggende for ungene. De aller fleste gjør det ikke.

Noen dropper ungene sine når de får ny kjæreste, og som unnskyldning sier de sabotasje.

Andre er ikke egnet til å ha ungene sine, men skylder på den andre forelderen. 

Angående å " grabbe til seg penger" , så får man altså ikke mer enn det man har rett til. Hvorfor skal ikke moren/ barna få sin rettmessige del av penger ved brudd? 

Anonymkode: f578e...f44

[Hr. Aktiv]

Det er til og med skrevet bøker om dette problemet. Så det er nok mye større enn det enkelte her vil ta inn over seg. 

https://www.tv2.no/a/14075274/

https://www.tv2.no/a/14690977/?fbclid=IwAR2FUgWTPpY3wr0cbkJjQSs-PzHEEZ5MjSmFURJmJiz1vNaMvQlBQMQJaoc

https://mannsforum.no/nyheter/samvaerssabotasje-et-systemproblem/

https://forskersonen.no/barn-og-ungdom-debattinnlegg-likestilling/samvaerssabotasje-er-ingen-myte/1967147

Endret 23. mai 2022 av Hr. Aktiv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor syns noen mødre det er OK å snakke dritt om barnefar til barna slik at det ødelegger forholdet mellom far og barn? 

Anonymkode: d6220...9f1

Det kalles foreldrefremmedgjøring. Når det er slutt mellom partner, ønsker noen å skape en allianse mot eksen, med sine barn. 

Jeg var ikke så kjent med dette før jeg stod oppi det selv. Min ekskone har alltid hatt et temperament og kan lire av seg mange ting i sinne. Stort sett har jeg ikke gjort alvor ut av det. Jeg har alltid tenkt "så langt går hun ikke". 

Da jeg fikk ny kjæreste etter vi ble separert, fikk jeg skyllebøtter som "hvis du gifter deg på nytt og får barn, skal jeg ta fra deg barna". Det var ikke en tom trussel. Nå er det fire år siden vi ble skilt, og hun holder fortsatt på. 

Anonymkode: bcbde...dba

[AnonymBruker]

Her er det omvendt, ein eks som er mann som gjør alt for å være jævlig! Skal starffe meg for alt det er verdt selv om han ikke ønsker være sammen med meg. Det er seff min feil alt og jeg som er en dårlig mor!  Han er kreativ da det skal han ha! Jeg venter på hva som er neste ting han skal straffe med. Han bruker barna!🤮 

Jeg skal ha minimalt med kontakt med han, så lenge han er en drittsekk og jeg kommer nok aldri til å tilgi han! Jeg skal klare å fake det if til barna. Av og til er det best at 2 foreldre kun har kontakt over meldinger! Han trurr også samværet og vil kreve barnebidrag fra meg tross alt 50/50 deling!

Anonymkode: fd387...5a6

[Kaffekrus]

DundreMilfin skrev (11 minutter siden):

De fleste mener vel at barna skal prioriteres, det er derfor det brukes mye penger på ordninger som megling, Familievernkontoret osv.

Jeg har vel igrunnen selv bare observert det motsatte: menn som nekter ta ansvar.

Gjerne melder mor til barnevernet utelukkende for å lage helvete, spør om mor kan skrive opp mer samvær for å slippe bidrag (uten å ha samværet) osv.

De fleste kvinner og menn samarbeider greit, men det finnes idioter av begge kjønn.

Dog har jeg personlig blant mine bekjente tilgode å møte en slik kvinne.

Jeg HAR riktignok hatt en samtale med en kvinne som indirekte ønsket å sabotere (mye sånn «mitt barn» osv) - men hun var sint fordi han og hans familie for eksempel krevde farskapstest, droppet samvær, ikke betalte sin del av klær og utstyr osv. Så hun ble lei og sint. 
 

Der du ser «noen» som samarbeider har jeg stort sett bare sett kvinner som prøver alt de kan å få opp interessen til fraværende eks. 

I slike situasjoner der far ikke stiller opp på samvær, så synes ikke jeg det er samværssabotasje å prøve å få til mindre samvær. Det er så ufattelig slitsomt å ikke kunne stole på at den andre forelderen stiller opp. Både fordi barna blir så vanvittig skuffet, og fordi seinvakter gjerne blir lagt til samværsdagene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det kalles foreldrefremmedgjøring. Når det er slutt mellom partner, ønsker noen å skape en allianse mot eksen, med sine barn. 

Jeg var ikke så kjent med dette før jeg stod oppi det selv. Min ekskone har alltid hatt et temperament og kan lire av seg mange ting i sinne. Stort sett har jeg ikke gjort alvor ut av det. Jeg har alltid tenkt "så langt går hun ikke". 

Da jeg fikk ny kjæreste etter vi ble separert, fikk jeg skyllebøtter som "hvis du gifter deg på nytt og får barn, skal jeg ta fra deg barna". Det var ikke en tom trussel. Nå er det fire år siden vi ble skilt, og hun holder fortsatt på. 

Anonymkode: bcbde...dba

Din x har ikke kontroll på deg lenger og går helt bananas. Og du var veldig slem å fikk deg ny kjæreste😂

Anonymkode: 49f92...3ac