Gå til innhold

Hvor langt strekker dere dere for barn uten lekekompetanse?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

5 hours ago, AnonymBruker said:

Men problemet her er jo at barn ikke skal lære barn å sosialisere. Dette er en foreldreoppgave. Ts: er det satt inntiltak i familien? Det er jo første bud. Skolen må inn og kreve at det veiledes og om foreldrene ikke evner eller orker lære ungen sosial grunnleggende oppførsel bør oppgaven falle på en annen voksenperson. Som lærer, kontaktperson, avlastningshjem, nabo, besteforelder..

Å anta at barn som ikke kan de sosiale kodene bare er «utenfor» eller «stakkarslige» er uansett både naivt og nedlatende. Dette er barn som kan andre ting enn sosiale ting. De er kanskje knall-gode på vold, feks. Som mange av dem faktisk har lært hjemme. Et barn som ikke kan kodene kan være psykisk eller fysisk voldelig, ufin, mobbende og rett ut en ekstrem belastning. Dette er problemet - man kan ikke, fordi foreldrene enten ikke orket lære dem det sosiale eller ikke kan lære det bort fordi de selv ikke innehar kompetanse - belaste andre barn med dem. Man må inn med bup, barnevern og tung støtte i hjemmet. Lærere må inn og ta støyten, foreldre tåler støyten. Unger? De skal ikke måtte tåle støyten.

Anonymkode: e158c...76d

Kjære vene. Det handler da om å få mulighet og en arena for læring. Gi ungen en sjangs. Barn lærer andre barn på måter de voksne ikke kan. Ja, de må ha noe veiledning i enkelte situasjoner, men å bygge mengdetrening i sosialt samspill mellom barn klarer du nesten ikke uten nettopp; andre barn.

Ts; strekk deg langt nå, og de på det som en investering frem mot ungdomstiden. 

Anonymkode: b2511...e69

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja. Aldersadekvat lekekompetanse/sosial fungering.

Anonymkode: 9f79d...d27

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg, ts, er pedagog, men ikke for barn. Dette er mitt "yrkes-språk". 

Anonymkode: 9f79d...d27

Som pedagog burde du vite at lekekompetanse ikke er noe et barn skal kunne, det er noe et barn utvikler i samspill med andre, og gjennom sosialisering. Det krever både rom og tid å utvikle. Bekymringsverdig at en pedagog misbruker dette begrepet for å stigmatisere et annet barn. Et barn skal kunne utvikle dette gjennom øvelse, uten at voksne står der med pekefingeren og sier den slags.

Har barn problemer med det sosiale samspillet bør det få tilrettelegging av voksne, og oppmuntring til å lære å mestre det barnet er god på. Utrolig trist verden man lever i når barn som skiller seg ut skal bli ekskludert av voksne mennesker og satt i bås. 
 

 

  • Liker 8
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Lekekompetanse, er det et ord?

Anonymkode: 426d9...f2b

Tydeligvis, er så uhorvelig glad jeg ikke vokser opp idag. Kompetanseskjemaer fra minuttet man kommer til verden

Anonymkode: 21d97...009

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på tittelspørsmålet; ganske langt synes jeg. Du kan jo snu på det og tenke at han er sosialt lite tilpasset fordi han har lite trening, men nå som han får det kan han ha en bratt læringskurve og bli ganske mer komfortabel ganske raskt.

Ettersom sønnen din har så stor krets rundt seg har han jo luksusen av å ha mange å være med hele tiden. Så selv om han bruker noe av tiden sin på denne gutten, har han også mye 'fritid' med andre venner. 

Han skal selvsagt ikke måtte bruke all tid og energi på å ta seg av en annen til det punktet at han blir selvutslettende, men det virker ikke som han er i risikosonen for det for øyeblikket...

(Jeg hadde forøvrig en slik venninne i oppveksten, og jeg sørget for å alltid inkludere henne, langt opp i tenårene. Jeg ble veldig lei til slutt, for hun ble et evig påheng og fikk heller ingen andre venner. Nå i etterkant ser jeg at hun antakeligvis har hatt en diagnose, men man tenkte ikke like mye på sånt på den tiden). 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men ærlig talt folkens, hvor har dere det fra at jeg eller barnet mitt aktivt går inn for å ekskludere gutten i klassen?? Det er moren som tolker situasjonen på den måten fordi hennes sønn ikke klarer seg sosialt. Hadde dette skjedd barnet mitt ville jeg trøsta han, bekreftet følelsene hans også foreslått noen andre han kunne lekt med. Men denne moren har altså bestemt seg for at det er ungen min og 2 andre som utestenger han og at det er det eneste problemet. Det virkelige problemet her er at sønnen hennes er masete, kravstor og må ha alt på sine premisser. 

Anonymkode: 9f79d...d27


Litt sånn som ditt barn med andre ord…?

Bare at han er heldigere med å kunne velge - og vrake - hvem han vil leke med.

Ditt barn er nettopp i den heldige situasjonen å kunne være kongen på haugen. Fordi andre ønsker å være med ham, så kan ha få ting helt på sine premisser.

Velge vekk. Bestemme hvem som ikke skal leke med ham.

Det er virkelig noe uspiselig over hvordan du beskriver både eget barn og familie, og ikke minst denne andre gutten og hans familie. Veldig spesielt fra noen som hevder å ha blitt mobbet og holdt utenfor selv, og attpåtil er pedagog.

Tror nok det er mer sannhet i hva den andre gutten forteller om sine opplevelser her.

Du er altså den voksne som ikke tror på er barn som sier fra, stiller seg sårbar og ber om hjelp.

Det er helt vanlig og normalt at voksne legger seg litt ekstra i selen for å inkludere de barna i klassen som kan bli litt utenfor. Og det normale er at voksne legger vekt på å inkludere alle barn, og spesielt de som sliter litt med å finne seg til rette i gjengen.

Men for den eks-mobbede pedagogen er det viktigere at eget barn skal få støtte i å velge - og vrake - hvem han leker med….?

Inkludering, motvirke mobbing, godt klassemiljø - det krever noe av alle i klassen, og foreldre må være med og støtte opp.

 

Anonymkode: 6b62a...f86

  • Liker 11
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde selvfølgelig strukket meg veldig langt.

Anonymkode: b811d...ee2

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ville strukket meg langt. Ingen barn burde føle seg utestengt. Er det sånn at dette barnet føler seg utestengt fra hele klassen/alle guttene, eller kun fra 3 gutter? Det synes jeg er stor forskjell. Husker selv det var ei jente i klassen som følte seg utestengt fra to jenter. Det ble mye styr rundt det, og jeg husker at jeg reagerte på det, for hun var jo velkommen med meg og mine venner. Det var bare at hun hadde sett seg ut to bestevenninner, som hun også ville være bestevenn med. Det går jo ikke alltid. Hun endte tilslutt med å være i min gjeng, og hun var en fin jente. Litt annerledes kanskje, og hun kunne ikke velge på øverste hylle, men hun ble ikke utestengt i rette forstand. 

Anonymkode: a2320...82f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Merker jeg er glad det ikke fantes i min tid, for jeg hadde garantert ikke hatt det. 😅

Anonymkode: 426d9...f2b

Helt enig.

Det er så mye dumt og stempling av unger om dagen, sunn fornuft her helt forduftet. 

 

Anonymkode: 21d97...009

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å ikke ta det jeg skriver nå som kritikk TS. Bli heller med på et tankeeksperiment.

Jeg forundrer meg over tilnærmingen du har til gutten og vanskene hans. Du beskriver at du selv ble mobbet som barn og at du bevisst har jobbet for at din sønn ikke skal oppleve det samme. Det jeg leser mellom linjene her, er at du sannsynligvis har med deg en vond bagasje (hvem ville ikke det?) og en innebygd frykt for at din sønn skal slite med det sosiale.

Jeg vet ikke om du har fått bearbeide de vonde opplevelsene fra barndommen, men jeg senser en slags "forakt" (misforstå meg rett) ovenfor gutten som blir ekskludert. Føler du selv at det på en eller annen måte var noe med deg som rettferdiggjør at du ble mobbet? Er det en bit av deg som tenker at mobbeoffer har delvis ansvar/skyld?

Jeg ser du skriver at foreldrene burde lagt til rette for at gutten fikk mer øving, og at du holder dem ansvarlig for at sønnen sliter. Men kan det tenkes at de rett og slett ikke har noe særlig stort nettverk, og/eller sliter med selvtillit/sosial angst selv? 

Oppfatter du innerst inne denne gutten som en slags trussel ovenfor din sønns sosiale status? Tenker du at sønnen din blir mindre populær om han assosieres med denne? Prøv å vær helt ærlig med deg selv. Kanskje du får deg en øyeåpner, for disse tingene ligger nok der helt ubevisst.

Og til slutt vil jeg svare på spørsmålet ditt. Nei, det er ikke ditt "ansvar" å gi andre barn sosial trening. Men jeg ville jobbet for å inkludere likevel. For det handler ikke om hvem som har ansvar. Det handler om raushet, og det å vise toleranse ovenfor dem som er litt annerledes. Ok, så er han litt klønete sosialt, men han har garantert andre områder han kan berike sønnen din på. Dessuten bør han ikke "straffes" for at moren ikke har turt/prioritert å følge opp hans sosiale liv. Du er kanskje ikke enig i morens måte å ta dette opp på, men i stedet for å dømme henne, forsøk å se smerten som ligger bak. Selvfølgelig er det vondt å være vitne til at sitt eget barn føler seg ensomt/ekskludert, og da er det ikke alltid man reagerer hensiktsmessig. Så i stedet for å tenke "hvor lite kan jeg slippe unna med å bidra" bør målet heller være å skape et best mulig klassemiljø der alle føler tilhørighet.

Lykke til!

  • Liker 10
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ville strukket meg langt. Ingen barn burde føle seg utestengt. Er det sånn at dette barnet føler seg utestengt fra hele klassen/alle guttene, eller kun fra 3 gutter? Det synes jeg er stor forskjell. Husker selv det var ei jente i klassen som følte seg utestengt fra to jenter. Det ble mye styr rundt det, og jeg husker at jeg reagerte på det, for hun var jo velkommen med meg og mine venner. Det var bare at hun hadde sett seg ut to bestevenninner, som hun også ville være bestevenn med. Det går jo ikke alltid. Hun endte tilslutt med å være i min gjeng, og hun var en fin jente. Litt annerledes kanskje, og hun kunne ikke velge på øverste hylle, men hun ble ikke utestengt i rette forstand. 

Anonymkode: a2320...82f

Bingo! Just så det er. Ts.

Anonymkode: 9f79d...d27

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Lillfrid said:

Prøv å ikke ta det jeg skriver nå som kritikk TS. Bli heller med på et tankeeksperiment.

Jeg forundrer meg over tilnærmingen du har til gutten og vanskene hans. Du beskriver at du selv ble mobbet som barn og at du bevisst har jobbet for at din sønn ikke skal oppleve det samme. Det jeg leser mellom linjene her, er at du sannsynligvis har med deg en vond bagasje (hvem ville ikke det?) og en innebygd frykt for at din sønn skal slite med det sosiale.

Jeg vet ikke om du har fått bearbeide de vonde opplevelsene fra barndommen, men jeg senser en slags "forakt" (misforstå meg rett) ovenfor gutten som blir ekskludert. Føler du selv at det på en eller annen måte var noe med deg som rettferdiggjør at du ble mobbet? Er det en bit av deg som tenker at mobbeoffer har delvis ansvar/skyld?

Jeg ser du skriver at foreldrene burde lagt til rette for at gutten fikk mer øving, og at du holder dem ansvarlig for at sønnen sliter. Men kan det tenkes at de rett og slett ikke har noe særlig stort nettverk, og/eller sliter med selvtillit/sosial angst selv? 

Oppfatter du innerst inne denne gutten som en slags trussel ovenfor din sønns sosiale status? Tenker du at sønnen din blir mindre populær om han assosieres med denne? Prøv å vær helt ærlig med deg selv. Kanskje du får deg en øyeåpner, for disse tingene ligger nok der helt ubevisst.

Og til slutt vil jeg svare på spørsmålet ditt. Nei, det er ikke ditt "ansvar" å gi andre barn sosial trening. Men jeg ville jobbet for å inkludere likevel. For det handler ikke om hvem som har ansvar. Det handler om raushet, og det å vise toleranse ovenfor dem som er litt annerledes. Ok, så er han litt klønete sosialt, men han har garantert andre områder han kan berike sønnen din på. Dessuten bør han ikke "straffes" for at moren ikke har turt/prioritert å følge opp hans sosiale liv. Du er kanskje ikke enig i morens måte å ta dette opp på, men i stedet for å dømme henne, forsøk å se smerten som ligger bak. Selvfølgelig er det vondt å være vitne til at sitt eget barn føler seg ensomt/ekskludert, og da er det ikke alltid man reagerer hensiktsmessig. Så i stedet for å tenke "hvor lite kan jeg slippe unna med å bidra" bør målet heller være å skape et best mulig klassemiljø der alle føler tilhørighet.

Lykke til!

Jeg blir forbanna når jeg ser foreldre som ikke tilrettelegger for barns utvikling, ja. Og ja, jeg har litt forakt for barn som vokser opp med overbeskyttende og ekstremt ettergivende mødre (det er forresten motsatt av hvordan jeg selv vokste opp). Jeg er også forbanna over at moren mener sønnen hennes er utestengt når han ikke engang har forsøkt å få seg andre venner. Han har valgt seg ut mitt barn og når mitt barn ikke ønsker å leke med han fordi han syns gutten er kjedelig og sjefete så gjør moren det til en stor sak om utestenging. Hvem ville reagert på positiv måte på noe sånt?

Anonymkode: 9f79d...d27

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg, ts,  var utestengt og ble mye mobba som barn. Det er derfor jeg har tatt insj til å invitere folk hjem og å sosialisere ungen nesten hver dag fra han var rundt 1 år. Jeg ser den andre familien og ser at de er sløve og tiltaksløse. Og ja, det er det ungen deres som får konsekvenser for, for han er dårlig verbalt og fysisk. For ungen min er det som å skulle leke med et mye yngre barn selvom de går i samme klasse. Er det virkelig vårt ansvar når han henger så langt etter?

Anonymkode: 9f79d...d27

Ansvar og ansvar. Men er det ikke en bra ting å hjelpe et barn som tydeligvis ikke har det så greit? 

Hvorfor den familien ikke har vært like flink som deg til å invitere/sosialisere, er ikke godt å si. De kan ha sine årsaker. Uansett så bør du ta på alvor at gutten føler seg utestengt av din sønn... du vet ikke hva som skjer på skolen. Du kan ikke akkurat tvinge han til samvær, men bruke en gyllen anledning til å prate med barnet ditt om inkludering og det å vise omsorg for de som faller utenfor. Du ønsker vel du hadde noen slike rundt deg, da du vokste opp, og var utsatt for utestenging?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Albbas

Er det så relevant hva som er forventet? Er det kun det som betyr noe for dere? 

Jeg hadde strukket meg langt. Jeg har vokst opp med foreldre som alltid har strukket seg ekstra for barn som kommer ned utfordringer hjemmefra, og tar det med meg videre i livet. It takes a village to raise a child og alt det der. Noen ganger må samfunnet strekke seg litt ekstra. Det kommer oss alle til gode å bidra til å hjelpe de barna som trenger det og som ikke får all støtten de trenger hjemmefra. 

Men ingen kan kreve at du er en del av dette samfunnet som prøver å bidra litt ekstra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Men problemet her er jo at barn ikke skal lære barn å sosialisere. Dette er en foreldreoppgave. Ts: er det satt inntiltak i familien? Det er jo første bud. Skolen må inn og kreve at det veiledes og om foreldrene ikke evner eller orker lære ungen sosial grunnleggende oppførsel bør oppgaven falle på en annen voksenperson. Som lærer, kontaktperson, avlastningshjem, nabo, besteforelder..

Å anta at barn som ikke kan de sosiale kodene bare er «utenfor» eller «stakkarslige» er uansett både naivt og nedlatende. Dette er barn som kan andre ting enn sosiale ting. De er kanskje knall-gode på vold, feks. Som mange av dem faktisk har lært hjemme. Et barn som ikke kan kodene kan være psykisk eller fysisk voldelig, ufin, mobbende og rett ut en ekstrem belastning. Dette er problemet - man kan ikke, fordi foreldrene enten ikke orket lære dem det sosiale eller ikke kan lære det bort fordi de selv ikke innehar kompetanse - belaste andre barn med dem. Man må inn med bup, barnevern og tung støtte i hjemmet. Lærere må inn og ta støyten, foreldre tåler støyten. Unger? De skal ikke måtte tåle støyten.

Anonymkode: e158c...76d

1. Barn sosialiserer barn. Akkurat som voksne tilpasser seg og "lærer" av omgivelsene, f eks kodene på en ny arbeidsplass, så lærer barn av hverandre.Å lære av jevnaldrende er ofte mye mer effektivt enn at voksne skal blande seg inn.

2. Du må ha et trangt verdenssyn og fremstår rigid i ditt tankesett i hele siste del av kommentaren din. Verden er ikke svart - hvit. Barn er ikke enten "sosiale, veltilpassede, samkjørte" eller "voldelige, skadede, nedtrykte". Jeg blir rett og slett skremt av din holdning til barn som ikke 100% passer inn.

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er forbanna på foreldrene og har forakt for barnet... Håper du holder meningene dine for deg selv, så ikke sønnen din blir farget av ditt syn på klassekameraten.

Man kan velge å se etter det beste i folk (noen gang med lupe om det trengs) og man kan velge å se det verste. Du har valgt det siste. Det er synd...

Endret av Trollkatt
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt sykt å lese denne tråden og se hvordan hele ulveflokken mener at ts skal tvinge sitt barn til å leke med denne kjipe ungen som det er belastende å være sammen med, tydeligvis er det sånn det skal være når man er barn av en pedagog, da er man i følge KG redusert til et verktøy for at pedagog-forelderen har et slags moralsk ansvar for å sørge for at ethvert barn i klassen har det bra - dette er altså ts sitt ansvar å bruke sin og sitt barns fritid på å fikse, og ikke ansvaret til pedagogene som hadde ham i barnehagen, ikke pedagogene i skolen, foreldrene eller BUP.  Nei, det er visst ts som må fikse dette. Med massivt gratis arbeid det hun også bruker sitt eget barn. 

Min datter har en jente i klassen hun veldig gjerne vil være sammen med. Denne jenta er lite interessert i det, hun har en bestevenninne og har lite interesse av å bruke tid sammen med noen andre. Man kan jo si at de to jentene stenger ut min jente (og alle andre i klassen), eller man kan si at da får du leke med en av de 23 andre barna, som gjerne vil leke med deg. Man kan ikke bare kreve å få være med i en bestemt vennegjeng, og det er ikke mobbing om man ikke er det. 

Ser heller ikke hva som er fælt og stigmatiserende med å bruke ord som aldersadekvat lekekompetanse. Er det bedre å si at ungen f.eks. er en ufyselig sjefete drittunge som alltid ødelegger leken og lager helvete om han ikke får alt på sin måte?

Anonymkode: 65962...728

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Aldersadekvat lekekompetanse = ullent upresist og klinisk fagspråk som stigmatiserer barn og går det til å virke dom om alle barn skal passe inn i én bestemt form. 

Ufyselig sjefete drittunge = Det var da en utrolig lite konstruktiv måte å omtale barn på. Sjefete er vel det eneste beskrivende der. Selv barna mine vet at man ikke kaller andre stygge navn. 

Man beskriver det man ser, det man opplever av oppførsel. Konkrete ting. Mye mer nyttig.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser innleggene dine forstår jeg hvorfor din sønn utestenger andre. Barnet ditt har selvfølgelig lært av deg. Jeg har også et barn som er svært populært, men i motsetning til ditt får mitt barn ros av alle lærere for å være inkluderende på skolen og en som leker med alle. Mitt barn er i motsetning til ditt en ressurs i klassen, som bruker populariteten til noe positivt og har evnen til å samhandle med alle slags mennesker på en god måte. Ikke bare er det synd at du ikke har lært sønnen din det samme, men det får meg til å tvile meget sterkt på at du er pedagog. I så fall har gått glipp av en del helt elementære sider ved utdannelsen din og man kan spørre seg om en pedagog med så lite kunnskap om pedagogikk i det hele tatt er i stand til å utføre jobben sin. Å lyve på seg yrkestitler fordi man håper det skal gi en større troverdighet er ikke et ukjent fenomen, men de åpenbare faglige manglene avslører de fleste, så også deg. 

I stedet for å peke på andre bør du heller se på din og ditt barns rolle i dette. Et godt sted å begynne er at man oppfører seg mot andre og andres barn slik man vil at andre skal oppføre seg mot en selv og sine barn. Det ser med andre ord ut til at både du og ditt barn har en hel del sosial kompetanse igjen å lære dere også.

Anonymkode: 8ea48...fcf

  • Liker 5
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når jeg leser innleggene dine forstår jeg hvorfor din sønn utestenger andre. Barnet ditt har selvfølgelig lært av deg. Jeg har også et barn som er svært populært, men i motsetning til ditt får mitt barn ros av alle lærere for å være inkluderende på skolen og en som leker med alle. Mitt barn er i motsetning til ditt en ressurs i klassen, som bruker populariteten til noe positivt og har evnen til å samhandle med alle slags mennesker på en god måte. Ikke bare er det synd at du ikke har lært sønnen din det samme, men det får meg til å tvile meget sterkt på at du er pedagog. I så fall har gått glipp av en del helt elementære sider ved utdannelsen din og man kan spørre seg om en pedagog med så lite kunnskap om pedagogikk i det hele tatt er i stand til å utføre jobben sin. Å lyve på seg yrkestitler fordi man håper det skal gi en større troverdighet er ikke et ukjent fenomen, men de åpenbare faglige manglene avslører de fleste, så også deg. 

I stedet for å peke på andre bør du heller se på din og ditt barns rolle i dette. Et godt sted å begynne er at man oppfører seg mot andre og andres barn slik man vil at andre skal oppføre seg mot en selv og sine barn. Det ser med andre ord ut til at både du og ditt barn har en hel del sosial kompetanse igjen å lære dere også.

Anonymkode: 8ea48...fcf

👏👏

Anonymkode: ef46b...7cb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det er helt sykt å lese denne tråden og se hvordan hele ulveflokken mener at ts skal tvinge sitt barn til å leke med denne kjipe ungen som det er belastende å være sammen med, tydeligvis er det sånn det skal være når man er barn av en pedagog, da er man i følge KG redusert til et verktøy for at pedagog-forelderen har et slags moralsk ansvar for å sørge for at ethvert barn i klassen har det bra - dette er altså ts sitt ansvar å bruke sin og sitt barns fritid på å fikse, og ikke ansvaret til pedagogene som hadde ham i barnehagen, ikke pedagogene i skolen, foreldrene eller BUP.  Nei, det er visst ts som må fikse dette. Med massivt gratis arbeid det hun også bruker sitt eget barn. 

Min datter har en jente i klassen hun veldig gjerne vil være sammen med. Denne jenta er lite interessert i det, hun har en bestevenninne og har lite interesse av å bruke tid sammen med noen andre. Man kan jo si at de to jentene stenger ut min jente (og alle andre i klassen), eller man kan si at da får du leke med en av de 23 andre barna, som gjerne vil leke med deg. Man kan ikke bare kreve å få være med i en bestemt vennegjeng, og det er ikke mobbing om man ikke er det. 

Ser heller ikke hva som er fælt og stigmatiserende med å bruke ord som aldersadekvat lekekompetanse. Er det bedre å si at ungen f.eks. er en ufyselig sjefete drittunge som alltid ødelegger leken og lager helvete om han ikke får alt på sin måte?

Anonymkode: 65962...728

Jeg er helt enig med deg! 

Anonymkode: 08645...c8c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...