Gå til innhold

Man har ikke lov å være drittsekk fordi om man har kreft!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jdz

Han oppfører seg som en drittunge. Når det er sagt gjør sykdom rare ting med folk. Min eks forandret totalt personlighet når hun ble syk. Hun var irritabel, paranoid og for å være helt ærlig et mareritt å leve med. Jeg er heldigvis en tålmodig sjel og lot det ikke gå inn på meg, selv om jeg innimellom holdt på å sprekke. Når hun ble frisk var hun tilbake i normalen ganske raskt :)

Det er naturligvis ikke snakke om prostatakreft her da, men jeg tipper dette kan ramme mange uavhengig av hva slags sykdom man har.

  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har kun vært med på sykehuset en gang og det var til oppstart samtale med kreftlegen.

Siden det var mitt i Corona epidemien så fikk ikke pårørende bli med inn, og når de begynte å åpne opp så ønsket ikke han at jeg skulle bli med, for han sa det ikke var nødvendig.

Kreftkoordinatoren som han har snakker han bare om symptomer, medisiner og avtaler med.

Jeg tror ikke de snakker om det psykiske aspektet ved sykdommen.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med kreftsykepleiere i kommunen din for en samtale. De er gode å snakke med for oss pårørende når det blir litt for tøft. Tror de finnes i alle kommuner. Min bittelille kommune har 2. Min mann har vært hos dem en gang i uka for div greier, så hvis din mann går til kreftsykepleie så blir det jo lett for deg å prate med dem siden de kjenner tilfellet 💕

Anonymkode: 81e89...8f0

  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Vet du om kommunen din tilbyr KIB (Kurs i mestring av belastning)? Det vil jeg anbefale! Det er ikke sikkert du treffer andre som er pårørende til kreftpasient, men du vil få mulighet til å snakke med andre som sliter grunnet ulike typer belastning i livet (depresjon, utbrenthet, kronisk sykdom, smerter, pårørende til eldre/syke osv.). Kurset ledes av trente ledere og det er ofte sykepleiere til stede. Jeg deltok da jeg var deprimert og møtte mange ulike mennesker med ulik bakgrunn for å være der. Selv om vi hadde ulikt utgangspunkt, hadde vi en ting til felles: vi opplevde belastning i en eller annen form som reduserte livskvaliteten vår. Alle som deltar har taushetsplikt, og man kan snakke fritt uten å bli dømt eller latterliggjort. Man blir også utfordret på måter å takle egne tanker og følelser på, og hvilke valg man faktisk har selv når det stormer som verst i livet. F.eks. kan du jo ikke velge bort verken MS eller kreftsykdommen til mannen din, men det finnes sikkert noen valg du kan ta for å gjøre situasjonen lettere for deg selv som pårørende og kronisk syk.

Sjekk det opp, og hør gjerne med fastlegen din om det er noe du kan få dekt i kommunen din. Ser enkelte kommuner tar flere tusen kroner i kursavgift, men jeg betalte tett under 500 kr, og det var for å dekke boka vi brukte på kurset.

https://psykiskhelse.no/mestringskurs

Anonymkode: a3f7f...7da

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med kreftsykepleiere i kommunen din for en samtale. De er gode å snakke med for oss pårørende når det blir litt for tøft. Tror de finnes i alle kommuner. Min bittelille kommune har 2. Min mann har vært hos dem en gang i uka for div greier, så hvis din mann går til kreftsykepleie så blir det jo lett for deg å prate med dem siden de kjenner tilfellet 💕

Anonymkode: 81e89...8f0

Da må vel han godkjenne at jeg snakker med de?

De har jo taushetsplikt?

Ts

Anonymkode: 0a913...795

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Vet du om kommunen din tilbyr KIB (Kurs i mestring av belastning)? Det vil jeg anbefale! Det er ikke sikkert du treffer andre som er pårørende til kreftpasient, men du vil få mulighet til å snakke med andre som sliter grunnet ulike typer belastning i livet (depresjon, utbrenthet, kronisk sykdom, smerter, pårørende til eldre/syke osv.). Kurset ledes av trente ledere og det er ofte sykepleiere til stede. Jeg deltok da jeg var deprimert og møtte mange ulike mennesker med ulik bakgrunn for å være der. Selv om vi hadde ulikt utgangspunkt, hadde vi en ting til felles: vi opplevde belastning i en eller annen form som reduserte livskvaliteten vår. Alle som deltar har taushetsplikt, og man kan snakke fritt uten å bli dømt eller latterliggjort. Man blir også utfordret på måter å takle egne tanker og følelser på, og hvilke valg man faktisk har selv når det stormer som verst i livet. F.eks. kan du jo ikke velge bort verken MS eller kreftsykdommen til mannen din, men det finnes sikkert noen valg du kan ta for å gjøre situasjonen lettere for deg selv som pårørende og kronisk syk.

Sjekk det opp, og hør gjerne med fastlegen din om det er noe du kan få dekt i kommunen din. Ser enkelte kommuner tar flere tusen kroner i kursavgift, men jeg betalte tett under 500 kr, og det var for å dekke boka vi brukte på kurset.

https://psykiskhelse.no/mestringskurs

Anonymkode: a3f7f...7da

Takk for tipset. Det skal jeg sjekke ut.

ts

Anonymkode: 0a913...795

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da må vel han godkjenne at jeg snakker med de?

De har jo taushetsplikt?

Ts

Anonymkode: 0a913...795

Tja.... Om så, så kan du vel fritt prate med dem om hvordan du har det. Hjelper det også. 

Anonymkode: 81e89...8f0

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
Sitat

 på sykehuset sier de at han er den sprekeste kreftpasienten de har, 

Det virket bare som om du hadde vært med han ofte, jeg tolket det slik ut fra utsagnet her. Uansett, det du spør om, angående lavterskeltilbud for pårørende, det må du jo bare kontakte helsetjenesten i kommunen deres om. Det er mye hjelp å få! Forskjellige grupper også, som man kan få støtte i. 
Det er jo en enormt tøff situasjon dere begge står i. Han har kreft med spredning, dere har barn, ikke rart han sliter. Det er jo ufattelig vondt og vanskelig. Her kan nok kommunen hjelpe dere med noe, så start med å ta kontakt med helsetjenesten. Klem til deg!

Anonymkode: 2ca39...097

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det virket bare som om du hadde vært med han ofte, jeg tolket det slik ut fra utsagnet her. Uansett, det du spør om, angående lavterskeltilbud for pårørende, det må du jo bare kontakte helsetjenesten i kommunen deres om. Det er mye hjelp å få! Forskjellige grupper også, som man kan få støtte i. 
Det er jo en enormt tøff situasjon dere begge står i. Han har kreft med spredning, dere har barn, ikke rart han sliter. Det er jo ufattelig vondt og vanskelig. Her kan nok kommunen hjelpe dere med noe, så start med å ta kontakt med helsetjenesten. Klem til deg!

Anonymkode: 2ca39...097

Ts her.

Det er han som har fortalt meg at de har sagt at han er en sprek pasient.

Han er i god fysisk form/ god kondisjon/ har ikke mistet muskelmasse til tross for cellegiftbehandling, og prøvene er også på toppen av statistikken.

Anonymkode: 0a913...795

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Vet ikke helt om jeg hadde orket å bo med han der...det er frivillig, du vet det?

Anonymkode: 400cb...8a3

  • Liker 3
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Har du mulighet å reise på weekend tur med ei venninne..💜

Anonymkode: a58d5...080

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du mulighet å reise på weekend tur med ei venninne..💜

Anonymkode: a58d5...080

Har reist bort både på rehabilitering og på tur for å besøke venner i andre landsdeler.

Veldig godt å være alene og få miljøforandring, selv om jeg har dårlig samvittighet innimellom når jeg snakker med han på telefonen og hører han ikke er i form.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har reist bort både på rehabilitering og på tur for å besøke venner i andre landsdeler.

Veldig godt å være alene og få miljøforandring, selv om jeg har dårlig samvittighet innimellom når jeg snakker med han på telefonen og hører han ikke er i form.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

Du skal ikke ha dårlig samvittighet,du trenger å ta vare på deg selv og❤️❤️❤️du høres ut som et veldig godt menneske,det merket jeg med en gang jeg leste hovedinnlegget dit(jeg har god intuisjon)

Anonymkode: a58d5...080

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sweetheaven

Det er jo selvfølgelig ikke hyggelig at noen får endret oppførsel etter cellegift og kreftbehandling. Men mange av pasientene kan ikke for det selv. Cellegiften ødelegger ikke bare de syke cellene i kroppen, men også de friske.

Mange får uendelig med smerter i munnhule, svelg, kvalme, problemer med tarmene ig fordøyelsen osv. Med så mange vondter hele tiden er det ikke rart at humøret ikke er på topp, i tillegg til bekymringer, redsel og ensomhet selv om man har mange omsorgspersoner rundt seg. En skremmende tilværelse for den syke.

Det er ikke greit at man behandler partneren slik, men veldig mange klarer ikke kontrollere det, og det kan føles svært urettferdig. 

  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du skal ikke ha dårlig samvittighet,du trenger å ta vare på deg selv og❤️❤️❤️du høres ut som et veldig godt menneske,det merket jeg med en gang jeg leste hovedinnlegget dit(jeg har god intuisjon)

Anonymkode: a58d5...080

Takk det var hyggelig skrevet❤️

Ts

Anonymkode: 0a913...795

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Men du TS, han kan ikke nekte deg å oppsøke helsepersonell for samtaler om hvordan familiesituasjonen, hans helse og din helse påvirker deg psykisk. Du trenger ikke tillatelse fra ham til å snakke med en psykiatrisk sykepleier, psykolog, fastlegen eller prest. Hvis din kommune tilbyr gruppesamtaler for pårørende til alvorlig syke, kan han heller ikke nekte deg å fortelle om situasjonen deres der. Du er et selvstendig individ, og han bestemmer ikke over deg.

 

Når han setter seg på bakbena og er så vanskelig å ha med å gjøre, så blir jeg litt bekymret for barna deres. Hvem ivaretar dem når du sliter deg ut på husarbeid og han er ute og springer? Denne situasjonen påvirker naturligvis dem også, og de bør få støttesamtaler med kreftsykepleier, psykiatrisk sykepleier eller helsesøster. Mange barn i lignende situasjoner tar på seg for mye ansvar, og de sier ikke noe til foreldrene om den belastningen de står i fordi de ønsker å beskytte foreldrene. Da er det viktig at de har andre voksne å snakke med. 

Anonymkode: af9a4...3a2

  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Men du TS, han kan ikke nekte deg å oppsøke helsepersonell for samtaler om hvordan familiesituasjonen, hans helse og din helse påvirker deg psykisk. Du trenger ikke tillatelse fra ham til å snakke med en psykiatrisk sykepleier, psykolog, fastlegen eller prest. Hvis din kommune tilbyr gruppesamtaler for pårørende til alvorlig syke, kan han heller ikke nekte deg å fortelle om situasjonen deres der. Du er et selvstendig individ, og han bestemmer ikke over deg.

 

Når han setter seg på bakbena og er så vanskelig å ha med å gjøre, så blir jeg litt bekymret for barna deres. Hvem ivaretar dem når du sliter deg ut på husarbeid og han er ute og springer? Denne situasjonen påvirker naturligvis dem også, og de bør få støttesamtaler med kreftsykepleier, psykiatrisk sykepleier eller helsesøster. Mange barn i lignende situasjoner tar på seg for mye ansvar, og de sier ikke noe til foreldrene om den belastningen de står i fordi de ønsker å beskytte foreldrene. Da er det viktig at de har andre voksne å snakke med. 

Anonymkode: af9a4...3a2

Barna er 13 og 18 og de har taklet det bra.

De har tilbud om å snakke med helsesøster på skolen, og minstegutten har lest bøker om det å ha foreldre som har kreft og de snakker mye om det med faren.

Ts 

Anonymkode: 0a913...795

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Ta vare på deg selv først og fremst.
Skilsmisse kan være en løsning her, rett og slett for å beskytte deg selv, eventuelt særbo? Du kjører deg selv fullstendig i grøfta om mannen din fortsetter med å oppføre seg på dette viset. 

Anonymkode: 17987...e69

  • Liker 3
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...