Man har ikke lov å være drittsekk fordi om man har kreft!

[AnonymBruker]

nybyggeren skrev (13 minutter siden):

Du høres ut som kona, hun klager på at jeg ikke gjør husarbeid. Jeg har leddgikt og veldig varierende dagsform. Kona klager på at jeg bare tenker på meg selv og har kalt meg egoist. Siden jeg er hundre prosent ufør så føler jeg at det er riktig at hverdagen skal tilpasses til min form.

Du er frisk og kan hjelpe mannen din. Vær glad for at du er frisk og kan ta i et tak. Det kan ikke mannen din, husk det.

Jeg har også leddgikt. Det er også veldig vanlig at vi kronisk syke lar det bli en hvilepute om partneren tar seg av alt husarbeid. Husk at partneren er din partner og ikke din hushjelp, kokk og sykepleier. Hun skal også få være partneren din, og hun trenger deg også. Det er lett å føle at man blir tatt for gitt om du aldri løfter en finger for å gjøre noe for å hjelpe.

Jeg er dog enig i at hverdagen bør tilpasses formen din. Hun kan ikke forvente at du skal vaske badet om du nesten ikke klarer å kle på deg selv den dagen, men hun kan forvente at du gjør ditt beste når du orker og at du prøver. Jeg vet at noen dager, orker man så og si ingenting, men noen dager orker du litt. Det er viktig at du viser at du prøver de dagene du har noe ekstra å gi. Det er slitsomt å være pårørende også. Jeg var vært/er i begge ender. Det er slitsomt for alle nære, når noen er syke, sånn er det bare. 

Anonymkode: 05899...c03

[AnonymBruker]

nybyggeren skrev (52 minutter siden):

Du høres ut som kona, hun klager på at jeg ikke gjør husarbeid. Jeg har leddgikt og veldig varierende dagsform. Kona klager på at jeg bare tenker på meg selv og har kalt meg egoist. Siden jeg er hundre prosent ufør så føler jeg at det er riktig at hverdagen skal tilpasses til min form.

Du er frisk og kan hjelpe mannen din. Vær glad for at du er frisk og kan ta i et tak. Det kan ikke mannen din, husk det.

Jeg er ikke frisk, men jeg har ms og er ufør pga det.

Min mann har ingen problemer smerter eller muskel og skjelettplager som gjør at han har problemer med å bevege seg eller gjøre husarbeid.

Han er heller ikke kvalm selv om han går på cellegift, men er selvfølgelig trøtt og slapp innimellom.

Han løper i fjellet nesten daglig og det gjør han fordi han har kreft og det er viktig å holde seg i aktivitet. Han er i såpass bra form at han klarer å være fysisk aktiv hver dag, enten løping! turer eller styrketrening.

Jeg ønsker jo ikke at han skal bidra med husarbeid på dager der jeg ser at han har nok med seg selv, men på dager der han er aktiv så ber jeg han hjelpe meg.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

[AnonymBruker]

nybyggeren skrev (56 minutter siden):

Du høres ut som kona, hun klager på at jeg ikke gjør husarbeid. Jeg har leddgikt og veldig varierende dagsform. Kona klager på at jeg bare tenker på meg selv og har kalt meg egoist. Siden jeg er hundre prosent ufør så føler jeg at det er riktig at hverdagen skal tilpasses til min form.

Du er frisk og kan hjelpe mannen din. Vær glad for at du er frisk og kan ta i et tak. Det kan ikke mannen din, husk det.

Hun har MS, klarer ikke du å gjøre husarbeid med leddgikt, hvordan tror du en med MS, skal ta seg av mannen og alt husarbeid? Jeg har leddgikt jeg og, men gjør husarbeid daglig, og tar meg av 2 tenåringer.

Anonymkode: 43bfd...c21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Han er som en sol til barna, men det er jeg som får det når formen hans svinger.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

Det er slik at det er de nærmeste som tar støyten. Jeg kunne være et troll mot min mor fordi jeg var trygg på hennes kjærlighet

Anonymkode: e60c8...cdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Prostatakreft er vel en av de minst dødelige krefttyper. Er den uten spredning,  så overlever så og si samtlige. Det er mer en sykdom man dør med enn av. Den gir han absolutt ingen fribillett til å være drittsekk.

Anonymkode: 33767...9d4

Selv om man overlever, så blir man markant merket,  Etter en pr.kreftoperasjon, så er det ikke rare greiene "der nede".  Bleier, lekkasje og total impotens bl.a.  Ikke rart man blir bitter, men det er jo grenser for hvor mye drittsekk man kan være.

Anonymkode: 879c2...b4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det var ment som humor det jeg skrev om manflu...

Jeg vet at ikke alle menn gjør seg skrøpelige når de er forkjøla, og jeg vet også at mange menn er flinke til å ta i et tak hjemme med husarbeid og barn, men du har vel hørt om det tredje skiftet? Det er det skiftet mange kvinner gjør hjemme i tillegg til at de har full jobb.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

Det tredje skiftet, oppfunnet av feminister som kun har en agenda. 

Les deg heller opp på studier om hvordan arbeidsfordelingen er av forskere. 

Kvinner gjør type 8 minutter mer husarbeid daglig blant de foreldre som har barn. 

Men samtidig så har kvinner type 12 minutter mer tid alene oer dag uten noen aktivitet. Altså, den tid de sitter på rumpa og ikke gjør noe. Dette fordi menn er de som oftest følger opp barna på fritidsaktiviteter, samtidig som de jobber flere timer, til husstandens beste. 

Det fjerde skiftet betyr da at menn gjør 4 minutter mer per dag enn kvinner. Men du hører ikke menn klage og syte over det? 

 

Anonymkode: 8cb6e...437

[Anonymburker]

Si det til Putin.

[AnonymBruker]

Får dere nok praktisk bistand i hverdagen? Ser du nevner noe om husarbeid, får dere hjemmehjelp som tar unna de tyngste oppgavene? Siden dere begge er syke vil dere få fullt vedtak på hjemmehjelp (i motsetning til å få 50% dersom bare en av dere var syk).

Anbefaler at dere benytter dere av den hjelpen som finnes. Bruk tilbud som hjemkjøring av dagligvarer, robotstøvsuger og alt som gjør hverdagen bittelitt enklere.

Og når det gjelder det psykiske håper jeg dere har en god kreftsykepleier som er lett å få tak i og som har tid til å snakke med dere. Ellers går det an å be om psykiatrisk sykepleier fra kommunen, de har ofte bedre tid enn kreftsykepleieren. Det går også an å snakke med en pres, selv om man ikke er kristen. 

Anonymkode: af9a4...3a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Får dere nok praktisk bistand i hverdagen? Ser du nevner noe om husarbeid, får dere hjemmehjelp som tar unna de tyngste oppgavene? Siden dere begge er syke vil dere få fullt vedtak på hjemmehjelp (i motsetning til å få 50% dersom bare en av dere var syk).

Anbefaler at dere benytter dere av den hjelpen som finnes. Bruk tilbud som hjemkjøring av dagligvarer, robotstøvsuger og alt som gjør hverdagen bittelitt enklere.

Og når det gjelder det psykiske håper jeg dere har en god kreftsykepleier som er lett å få tak i og som har tid til å snakke med dere. Ellers går det an å be om psykiatrisk sykepleier fra kommunen, de har ofte bedre tid enn kreftsykepleieren. Det går også an å snakke med en pres, selv om man ikke er kristen. 

Anonymkode: af9a4...3a2

Vi har hatt vaskedame (som jeg har betalt) som har kommet hver uke og tatt en grundig rengjøring.

Nå er hun langtidssyk så jeg har prøvd å gjøre litt selv, og så har vi hjulpet hverandre, men det blir ofte til at det er jeg som må gjøre det.

Han ønsker ikke fremmede i leiligheten som skal rote rundt, sier han.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Han er som en sol til barna, men det er jeg som får det når formen hans svinger.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

Det er nok i all sannsynlighet fordi han er trygg på deg.

Det betyr selvsagt ikke at det er ok å oppføre seg dritt. 

Anonymkode: 374f0...b46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har hatt vaskedame (som jeg har betalt) som har kommet hver uke og tatt en grundig rengjøring.

Nå er hun langtidssyk så jeg har prøvd å gjøre litt selv, og så har vi hjulpet hverandre, men det blir ofte til at det er jeg som må gjøre det.

Han ønsker ikke fremmede i leiligheten som skal rote rundt, sier han.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

Han kan ikke velge bort avlasting for dere begge med så dårlige argument. Det er ikke bra for helsen din å overanstrenge deg. Hjemmehjelpen skal ikke rote rundt i nattbordsskuffen hans, så det behøver han ikke være redd for. De støvsuger, vasker gulv, tørker støv, tømmer oppvaskmaskin, vasker opp gryter, går ut med søppel, vasker kjøleskapet, vasker badet, henger opp klesvask. Hvis det er noen oppgaver dere ikke ønsker hjelp til så er det bare å be dem om ikke å gjøre det. Tåler han ikke at hjemmehjelpen støvsuger, får han begynne i terapi. 

Anonymkode: af9a4...3a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja akkurat nå går an på cellegift, men jeg merker ikke så store endringer egentlig.

Han er faktisk i dårligere humør når han ikke mottar cellegiftbehandling.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

Da høres det ut som at han har mer energi til å være drittsekk når han ikke er like dårlig som når han mottar cellegift. Synd at han ikke bruker overskuddenergien til noe mer hyggelig enn å være kjip mot deg.

At du i tillegg har MS (nei, ikke ME til de som forveksler det) gjør jo at byrden for deg er større enn for folk flest. MS er ikke akkurat en bagatellmessig diagnose, for de som tror det.

Tillater HAN at du har dårlige dager i forbindelse med dine utfordringer, mon tro?

Anonymkode: dcab6...b25

[AprilLudgate]

Ei venninne av min svigermor opplevde noe liknende, og tilslutt ble det skilsmisse.

Han ble mer og mer rasshøl rett og slett. 
 

Om dere hadde det greit før ville jeg tatt en tur til parterapi.

Dere har begge alvorlige diagnoser, og dette er åpenbart ikke holdbart for noen av dere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg blir sikkert hakket i fillebiter fordi jeg skriver dette, og jeg føler meg også som en dårlig partner, men min partner har blitt en liten selvopptatt drittsekk etter at han fikk prostatakreft.

Han er heldigvis i god form og på sykehuset sier de at han er den sprekeste kreftpasienten de har, og at prøveresultatene hans er ganske gode.

Saken er at han kun tenker på seg selv, sine behov og hva han har lyst til å gjennomføre av aktiviteter.

Hvis han er slapp eller uggen en dag tar han det ut på meg med bjeffing og irettesetting over bagateller, og mener da at jeg er irriterende og spør dumme spørmål, og mener selv at han ikke er ufin som reagerer negativt bare jeg går over gulvet.

Han tåler ikke at jeg snakker om mine helseproblemer (har ms) og gjør narr av meg og oppfatter alt som klaging selv om jeg ikke klager.

Noen dager sier han at han er for slapp til feks å gjøre husarbeid som å støvsuge soverommet, men likevel drar han på joggetur for det er han ikke for slapp til.

Jeg skjønner det er mye psykisk i dette, og det er tøft å ha en sykdom hengende over seg som man i verste fall kan dø av.

Jeg har chattet litt med Kreftforeningen og de sier at de kjenner igjen det jeg forteller, men at det å ha kreft ikke er et fripass til å være drittsekk, eller å slippe unna dagligdagse oppgaver i heimen hvis formen tillater det.

Kreft er en fæl sykdom men 4 av 5 overlever sykdommen, og ikke alle har like mye symptomer.

Mange er i jobb og takler hverdagen, mens andre er innlagt i månedsvis.

Noen synspunkter?

 

Anonymkode: 0a913...795

Mange som er redde blir aggressive. Dessverre er det de nærmeste som de tryggest på og som de oftest tar ut denne aggresjonen på. Om han ikke allerede har en psykolog som han snakker med burde han kanskje vurdere å få det. 

Anonymkode: 1b2fe...907

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Da høres det ut som at han har mer energi til å være drittsekk når han ikke er like dårlig som når han mottar cellegift. Synd at han ikke bruker overskuddenergien til noe mer hyggelig enn å være kjip mot deg.

At du i tillegg har MS (nei, ikke ME til de som forveksler det) gjør jo at byrden for deg er større enn for folk flest. MS er ikke akkurat en bagatellmessig diagnose, for de som tror det.

Tillater HAN at du har dårlige dager i forbindelse med dine utfordringer, mon tro?

Anonymkode: dcab6...b25

Når han føler seg dårlig er lunten kort, og da er ikke han så forståelsesfull ovenfor mine plager.

Det går mye på sarkasme og latterliggjøring og han høres oppgitt ut.

Han sier at jeg er så syk og blir aldri bedre, og at det er få personer som har så mye plager som meg, og at jeg burde bli sponset av apotek.

Det er jo en del sort humor i det, men jeg begynner å bli lei av at han gjør narr med en spydig/ sur undertone.

Han er ikke sur og nebbete hele tiden altså, jeg får dårlig samvittighet når jeg skriver negativt om han her inne.🙊

Ts

Anonymkode: 0a913...795

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mange som er redde blir aggressive. Dessverre er det de nærmeste som de tryggest på og som de oftest tar ut denne aggresjonen på. Om han ikke allerede har en psykolog som han snakker med burde han kanskje vurdere å få det. 

Anonymkode: 1b2fe...907

Jeg skal få han til å gå til psykolog på kreftavdelingen, hvis de tilbyr samtaleterapi der.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

[AnonymBruker]

Høres ut som han skyver deg unna. Det er så vondt å tenke på at partneren risikerer å minste en, så man tenker at kanskje den andre har det bedre med å slippe å være sammen med en som er kreftsyk. 
Dere må ta en god og nær prat. Og få hjelp. Kontakte Montebellosenteret. Det burde jo kreftkoordinatoren oppfordret dere til forlengst. Også sykepleirene på sykehuset, det virker jo som du har vært med dit flere ganger ut fra det du skriver.

Ting kan bli bedre, tro meg.

Anonymkode: 2ca39...097

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Synes du som er egoistisk, som tenker på deg selv. Stakkars din mann, for en belastning det er å ha en livstruende sykdom. 

Kreft er alvorlig, men det virker for meg som du ikke ser alvoret når du sier at tre av fire overlever, ja kanskje det, men må leve med trusselen av tilbakefall, fatigue osv. 

Gi han tid til å være drittsekk. Det går over. 

Anonymkode: 8622b...959

Har du tenkt på at det er en belastning å være pårørende også? Når hun da i tillegg har MS (som er en alvorlig, kronisk sykdom) og mannen oppfører seg helt drittsekk, så blir ikke belastningen noe mindre. Dette er heller ingen konkurranse i å ha det verst. Begge deler er helt jævlig på sitt vis.
Jeg tenker at her trenger begge terapi, kanskje både hver for seg og sammen. Om ikke annet, så bør de søke etter grupper for likesinnede som de kan dele tanker med. Det finnes sikker både pårørendegrupper og grupper for de med prostatakreft, der de kan snakke med noen i samme situasjon som forstår hva de går gjennom. Han kan få luftet alle sine bekymringer, vonde tanker og stille spørsmål han lurer på, noe som kanskje minsker stresset og gir mindre behov for å fyre løs mot TS.
TS på sin side kan snakke med andre pårørende og lufte tanker og finne strategier for å ivareta både den syke parteren og seg selv oppi denne situasjonen.

Å være alvorlig syk gjør at man har lov til å være egoistisk, fjern, trist, negativ, pessimistisk og generelt være veldig i sin egen boble, men å oppføre seg drittsekk mot partneren er faktisk ikke greit. Da må man finne andre måter å få ut frustrasjonen og de vanskelige følelsene på. Kanskje burde TS godta at han velger å jogge istedet for å gjøre husarbeide, da dette kan være en strategi for å lufte hjernen og få ut litt trykk.
Begge må være rause med hverandre, og spesielt når TS også sliter med egen sykdom.

Anonymkode: a3f7f...7da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Høres ut som han skyver deg unna. Det er så vondt å tenke på at partneren risikerer å minste en, så man tenker at kanskje den andre har det bedre med å slippe å være sammen med en som er kreftsyk. 
Dere må ta en god og nær prat. Og få hjelp. Kontakte Montebellosenteret. Det burde jo kreftkoordinatoren oppfordret dere til forlengst. Også sykepleirene på sykehuset, det virker jo som du har vært med dit flere ganger ut fra det du skriver.

Ting kan bli bedre, tro meg.

Anonymkode: 2ca39...097

Jeg har kun vært med på sykehuset en gang og det var til oppstart samtale med kreftlegen.

Siden det var mitt i Corona epidemien så fikk ikke pårørende bli med inn, og når de begynte å åpne opp så ønsket ikke han at jeg skulle bli med, for han sa det ikke var nødvendig.

Kreftkoordinatoren som han har snakker han bare om symptomer, medisiner og avtaler med.

Jeg tror ikke de snakker om det psykiske aspektet ved sykdommen.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

[AnonymBruker]

Ts her

Jeg har glemt å skrive at jeg i fjor meldte meg inn i Kreftforeningen sin facebook-gruppe for pårørende til pasienter.

Jeg har vært inne der og lest og noen ganger har jeg kommentert litt, men det blir så synlig i og med at man står frem med fullt navn, og jeg ønsker ikke at mannen min eller noen andre som kjenner han, skal lese hva jeg skriver om vår situasjon, derfor jeg har jeg blitt et passivt medlem.

Anonymkode: 0a913...795