Man har ikke lov å være drittsekk fordi om man har kreft!

[AnonymBruker]

Jeg blir sikkert hakket i fillebiter fordi jeg skriver dette, og jeg føler meg også som en dårlig partner, men min partner har blitt en liten selvopptatt drittsekk etter at han fikk prostatakreft.

Han er heldigvis i god form og på sykehuset sier de at han er den sprekeste kreftpasienten de har, og at prøveresultatene hans er ganske gode.

Saken er at han kun tenker på seg selv, sine behov og hva han har lyst til å gjennomføre av aktiviteter.

Hvis han er slapp eller uggen en dag tar han det ut på meg med bjeffing og irettesetting over bagateller, og mener da at jeg er irriterende og spør dumme spørmål, og mener selv at han ikke er ufin som reagerer negativt bare jeg går over gulvet.

Han tåler ikke at jeg snakker om mine helseproblemer (har ms) og gjør narr av meg og oppfatter alt som klaging selv om jeg ikke klager.

Noen dager sier han at han er for slapp til feks å gjøre husarbeid som å støvsuge soverommet, men likevel drar han på joggetur for det er han ikke for slapp til.

Jeg skjønner det er mye psykisk i dette, og det er tøft å ha en sykdom hengende over seg som man i verste fall kan dø av.

Jeg har chattet litt med Kreftforeningen og de sier at de kjenner igjen det jeg forteller, men at det å ha kreft ikke er et fripass til å være drittsekk, eller å slippe unna dagligdagse oppgaver i heimen hvis formen tillater det.

Kreft er en fæl sykdom men 4 av 5 overlever sykdommen, og ikke alle har like mye symptomer.

Mange er i jobb og takler hverdagen, mens andre er innlagt i månedsvis.

Noen synspunkter?

 

Anonymkode: 0a913...795

[Humle Brumle]

Høres ut som en veldig vanskelig situasjon❤️ Du har helt rett i det du sier. Sykdom er ingen unnskylding for å oppføre seg dårlig. Kanskje dere skal prøve parterapi? 

[AnonymBruker]

Absolutt ikke greit. Her tror jeg det er lurt å ha en alvorlig prat med din partner. Selvfølgelig er kreft utrolig vanskelig, og de som er rammet takler det på ulike måter. Kan være at han bruker det å komme seg ut som en slags form for eskapisme. Likevel er det viktig å uttrykke de følelsene du har, og at du er ærlig om hva du føler. Med tanke på at du har MS, (noe som i de fleste tilfeller ikke er like alvorlig som kreft, men fremdeles en kronisk sykdom som påvirker hverdagen) er oppførselen hans ikke greit! Hvor gamle er dere, TS? 

Anonymkode: e2cba...99a

[AnonymBruker]

Prostatakreft er vel en av de minst dødelige krefttyper. Er den uten spredning,  så overlever så og si samtlige. Det er mer en sykdom man dør med enn av. Den gir han absolutt ingen fribillett til å være drittsekk.

Anonymkode: 33767...9d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Absolutt ikke greit. Her tror jeg det er lurt å ha en alvorlig prat med din partner. Selvfølgelig er kreft utrolig vanskelig, og de som er rammet takler det på ulike måter. Kan være at han bruker det å komme seg ut som en slags form for eskapisme. Likevel er det viktig å uttrykke de følelsene du har, og at du er ærlig om hva du føler. Med tanke på at du har MS, (noe som i de fleste tilfeller ikke er like alvorlig som kreft, men fremdeles en kronisk sykdom som påvirker hverdagen) er oppførselen hans ikke greit! Hvor gamle er dere, TS? 

Anonymkode: e2cba...99a

Vi er 47 og 48 år.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

[Humle Brumle]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi er 47 og 48 år.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

Har dere barn kan dere kanskje få hjelp på familievernkontoret? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Prostatakreft er vel en av de minst dødelige krefttyper. Er den uten spredning,  så overlever så og si samtlige. Det er mer en sykdom man dør med enn av. Den gir han absolutt ingen fribillett til å være drittsekk.

Anonymkode: 33767...9d4

Han har spredning men den har begynt å trekke seg tilbake pga cellegift, så håpet er jo at metastasene skal forsvinne.

ts

Anonymkode: 0a913...795

[Sofakona]

Kan det være at han har fått en slags reaksjone på kreften?

Jeg vet at når mange får kreft blir de anderledes... ikke at de vil det..men de får en reaksjon på at de har kreft.

Pappa hadde prostatakreft og han forvandlet seg til en strek flott mann til en sol var redd og sliten...veldig rart å se pappa slikt.

Snakk med en psykolog kansje

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg blir sikkert hakket i fillebiter fordi jeg skriver dette, og jeg føler meg også som en dårlig partner, men min partner har blitt en liten selvopptatt drittsekk etter at han fikk prostatakreft.

Han er heldigvis i god form og på sykehuset sier de at han er den sprekeste kreftpasienten de har, og at prøveresultatene hans er ganske gode.

Saken er at han kun tenker på seg selv, sine behov og hva han har lyst til å gjennomføre av aktiviteter.

Hvis han er slapp eller uggen en dag tar han det ut på meg med bjeffing og irettesetting over bagateller, og mener da at jeg er irriterende og spør dumme spørmål, og mener selv at han ikke er ufin som reagerer negativt bare jeg går over gulvet.

Han tåler ikke at jeg snakker om mine helseproblemer (har ms) og gjør narr av meg og oppfatter alt som klaging selv om jeg ikke klager.

Noen dager sier han at han er for slapp til feks å gjøre husarbeid som å støvsuge soverommet, men likevel drar han på joggetur for det er han ikke for slapp til.

Jeg skjønner det er mye psykisk i dette, og det er tøft å ha en sykdom hengende over seg som man i verste fall kan dø av.

Jeg har chattet litt med Kreftforeningen og de sier at de kjenner igjen det jeg forteller, men at det å ha kreft ikke er et fripass til å være drittsekk, eller å slippe unna dagligdagse oppgaver i heimen hvis formen tillater det.

Kreft er en fæl sykdom men 4 av 5 overlever sykdommen, og ikke alle har like mye symptomer.

Mange er i jobb og takler hverdagen, mens andre er innlagt i månedsvis.

Noen synspunkter?

 

Anonymkode: 0a913...795

Tenker dere burde dra til en parterapeut, det er nok mange følelser i han som rokker seg - som han tydelig tar ut over deg. Han føler seg trygg på deg, og da får du all dritten. Det er overhodet ikke greit, men jeg syntes også du burde være litt med omtenksom. Du høres veldig direkte og usympatisk ut, så kanskje han ikke klarer å prate om de vanskelige tingene - fordi han føler du angriper eller irettesetter han. Jeg vet ikke, men det er alltid to sider av en sak, og dere trenger å prate ut. Derfor anbefaler jeg en profesjonell tredjepart siden det er så sterke følelser her. 

Anonymkode: 88d7b...c6a

[AnonymBruker]

Humle Brumle skrev (Akkurat nå):

Har dere barn kan dere kanskje få hjelp på familievernkontoret? 

Han er som en sol til barna, men det er jeg som får det når formen hans svinger.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (1 minutt siden):

Kan det være at han har fått en slags reaksjone på kreften?

Jeg vet at når mange får kreft blir de anderledes... ikke at de vil det..men de får en reaksjon på at de har kreft.

Pappa hadde prostatakreft og han forvandlet seg til en strek flott mann til en sol var redd og sliten...veldig rart å se pappa slikt.

Snakk med en psykolog kansje

Ja, og mange kan bli veldig aggressive av cellegift også. 

Anonymkode: 88d7b...c6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker dere burde dra til en parterapeut, det er nok mange følelser i han som rokker seg - som han tydelig tar ut over deg. Han føler seg trygg på deg, og da får du all dritten. Det er overhodet ikke greit, men jeg syntes også du burde være litt med omtenksom. Du høres veldig direkte og usympatisk ut, så kanskje han ikke klarer å prate om de vanskelige tingene - fordi han føler du angriper eller irettesetter han. Jeg vet ikke, men det er alltid to sider av en sak, og dere trenger å prate ut. Derfor anbefaler jeg en profesjonell tredjepart siden det er så sterke følelser her. 

Anonymkode: 88d7b...c6a

Jeg er ikke usympatisk og direkte, til det er jeg altfor konfliktsky og det er grunnen til at jeg skriver her inne fordi jeg takler ikke ta det opp med han.

Han har litt kort lunte vanligvis og ikke den mannen med mest selvinnsikt, så det er ikke alltid han forstår hvordan han er.

Jeg har tenkt å spørre han om han ikke skal ta kontakt med psykologen på kreftavdelingen fordi han har begynt å få tanker som melder seg når han skal sove. Jeg kunne også tenkt meg en fagperson å snakke med på kreftavdelingen, men har ikke fått noe tilbud om noe som helst etter at han ble syk, selv om jeg er hans nærmeste pårørende. 

Ts

Anonymkode: 0a913...795

[AnonymBruker]

Min mann har hatt alvorlig kreft i vinter. Lymfekreft med spredning. Vært sykemeldt hele veien, og gått på vanlig cellegift pluss de kurene som tar flere dager. Han sa fra med en gang at han kom til å være egoistisk og tenke på seg selv. Nå har han vært svært syk, så jeg har gjort alt jeg kunne for ham, bl.a lagt mange små måltider hver dag osv. Han har heldigvis ikke vært frekk eller stygg. Men mye blidere mot andre enn meg. Nå er han faktisk kreftfri, selv om han må bruke måneder på å bli helt arbeidsfør. Og jeg føler meg litt slem som noen ganger tenker at han kunne gitt meg en diger blomsterbukett og en stor takk for hjelpen. Har jo gjort absolutt alt pluss tatt meg av ham i et år. Er det feil av meg? 

Anonymkode: 81e89...8f0

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min mann har hatt alvorlig kreft i vinter. Lymfekreft med spredning. Vært sykemeldt hele veien, og gått på vanlig cellegift pluss de kurene som tar flere dager. Han sa fra med en gang at han kom til å være egoistisk og tenke på seg selv. Nå har han vært svært syk, så jeg har gjort alt jeg kunne for ham, bl.a lagt mange små måltider hver dag osv. Han har heldigvis ikke vært frekk eller stygg. Men mye blidere mot andre enn meg. Nå er han faktisk kreftfri, selv om han må bruke måneder på å bli helt arbeidsfør. Og jeg føler meg litt slem som noen ganger tenker at han kunne gitt meg en diger blomsterbukett og en stor takk for hjelpen. Har jo gjort absolutt alt pluss tatt meg av ham i et år. Er det feil av meg? 

Anonymkode: 81e89...8f0

 

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg blir sikkert hakket i fillebiter fordi jeg skriver dette, og jeg føler meg også som en dårlig partner, men min partner har blitt en liten selvopptatt drittsekk etter at han fikk prostatakreft.

Han er heldigvis i god form og på sykehuset sier de at han er den sprekeste kreftpasienten de har, og at prøveresultatene hans er ganske gode.

Saken er at han kun tenker på seg selv, sine behov og hva han har lyst til å gjennomføre av aktiviteter.

Hvis han er slapp eller uggen en dag tar han det ut på meg med bjeffing og irettesetting over bagateller, og mener da at jeg er irriterende og spør dumme spørmål, og mener selv at han ikke er ufin som reagerer negativt bare jeg går over gulvet.

Han tåler ikke at jeg snakker om mine helseproblemer (har ms) og gjør narr av meg og oppfatter alt som klaging selv om jeg ikke klager.

Noen dager sier han at han er for slapp til feks å gjøre husarbeid som å støvsuge soverommet, men likevel drar han på joggetur for det er han ikke for slapp til.

Jeg skjønner det er mye psykisk i dette, og det er tøft å ha en sykdom hengende over seg som man i verste fall kan dø av.

Jeg har chattet litt med Kreftforeningen og de sier at de kjenner igjen det jeg forteller, men at det å ha kreft ikke er et fripass til å være drittsekk, eller å slippe unna dagligdagse oppgaver i heimen hvis formen tillater det.

Kreft er en fæl sykdom men 4 av 5 overlever sykdommen, og ikke alle har like mye symptomer.

Mange er i jobb og takler hverdagen, mens andre er innlagt i månedsvis.

Noen synspunkter?

 

Anonymkode: 0a913...795

Jeg er enig med dere. Selvfølgelig skal man ikke oppføre seg som drittsekk. At man har perioder hvor ting er ekstra tøft må man regne med, men å ha det slik som dere beskriver over tid er jo ikke bra.  

Likevel tror jeg raushet er svært viktig på de dårligste dagene. Jeg er helt sikker på at mennene deres vil innse dette når de får kreften litt på avstand. Selv om mange krefttyper har høy overlevelsesrate, så er det likevel en alvorlig sykdom. For noen sterke damer dere er! 

[AnonymBruker]

Den ene har MS og den andre har kreft - det skulle vært slik at dere holdt sammen og støttet hverandre. Jeg synes du skulle ta kontakt med kreftkoordinator og be om et møte der dere deltar som par.

https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftkoordinator-i-kommunen/

 

Anonymkode: 95323...edd

[AnonymBruker]

Synes du som er egoistisk, som tenker på deg selv. Stakkars din mann, for en belastning det er å ha en livstruende sykdom. 

Kreft er alvorlig, men det virker for meg som du ikke ser alvoret når du sier at tre av fire overlever, ja kanskje det, men må leve med trusselen av tilbakefall, fatigue osv. 

Gi han tid til å være drittsekk. Det går over. 

Anonymkode: 8622b...959

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Synes du som er egoistisk, som tenker på deg selv. Stakkars din mann, for en belastning det er å ha en livstruende sykdom. 

Kreft er alvorlig, men det virker for meg som du ikke ser alvoret når du sier at tre av fire overlever, ja kanskje det, men må leve med trusselen av tilbakefall, fatigue osv. 

Gi han tid til å være drittsekk. Det går over. 

Anonymkode: 8622b...959

Ja, for MS som ts har er liksom en bagatell i forhold, tenker du?

Anonymkode: 95323...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Min mann har hatt alvorlig kreft i vinter. Lymfekreft med spredning. Vært sykemeldt hele veien, og gått på vanlig cellegift pluss de kurene som tar flere dager. Han sa fra med en gang at han kom til å være egoistisk og tenke på seg selv. Nå har han vært svært syk, så jeg har gjort alt jeg kunne for ham, bl.a lagt mange små måltider hver dag osv. Han har heldigvis ikke vært frekk eller stygg. Men mye blidere mot andre enn meg. Nå er han faktisk kreftfri, selv om han må bruke måneder på å bli helt arbeidsfør. Og jeg føler meg litt slem som noen ganger tenker at han kunne gitt meg en diger blomsterbukett og en stor takk for hjelpen. Har jo gjort absolutt alt pluss tatt meg av ham i et år. Er det feil av meg? 

Anonymkode: 81e89...8f0

Så bra at han advarte deg på forhånd om at han kom til å være egoistisk og i sin egen boble.

Jeg forstår at man blir egoistisk når man er alvorlig syk uansett om det er kreft eller andre sykdommer/ skader som gjør at man ikke fungerer optimalt.

Jeg synes at man må prøve å ta seg sammen innimellom ihvertfall og ikke ta det ut på partneren sin.

I fjor høst startet partner på sin første cellegiftbehandling som gikk over 4 måneder, og de første to månedene var han dårlig etter cellegift med oppkast, kvalme, sliten, ingen smak eller matlyst.

Det var mye Corona så han/ jeg var veldig redd for å bli smittet og vi levde isolert fra omverdenen.

Disse månedene var jeg psykolog, handlehjelp, kokk, gjorde alt husarbeid og hjalp han med det han trengte, selv om dette gikk utover min helsetilstand .

Jeg ble helt utslitt mentalt og fysisk, og måtte reise på rehabilitering en periode da han ble bedre og klarte mer 

Jeg tror ikke han forstod hvor mye jeg gjorde for han praktisk, og hvor mye jeg støttet han mentalt.

Da han fikk kreftdiagnosen for ett år siden var vi begge i sjokk og da spurte han meg hvordan dette var for meg, men siden dengang har han ikke nevnt i hele tatt at hans sykdom er en belastning for meg, og han forstår heller ikke hvorfor jeg skal trenge å snakke med en psykolog for det er jo han som har kreft og ikke jeg.

Jeg hadde blitt veldig glad hvis han hadde sagt til meg at han er glad for at han har meg i livet sitt, eller at han setter pris på det jeg har gjort for han.

Ts

Anonymkode: 0a913...795

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Min mann har hatt alvorlig kreft i vinter. Lymfekreft med spredning. Vært sykemeldt hele veien, og gått på vanlig cellegift pluss de kurene som tar flere dager. Han sa fra med en gang at han kom til å være egoistisk og tenke på seg selv. Nå har han vært svært syk, så jeg har gjort alt jeg kunne for ham, bl.a lagt mange små måltider hver dag osv. Han har heldigvis ikke vært frekk eller stygg. Men mye blidere mot andre enn meg. Nå er han faktisk kreftfri, selv om han må bruke måneder på å bli helt arbeidsfør. Og jeg føler meg litt slem som noen ganger tenker at han kunne gitt meg en diger blomsterbukett og en stor takk for hjelpen. Har jo gjort absolutt alt pluss tatt meg av ham i et år. Er det feil av meg? 

Anonymkode: 81e89...8f0

Nei det er det ikke. Du fortjener mer enn en takk ❤️

Anonymkode: 0a913...795

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Den ene har MS og den andre har kreft - det skulle vært slik at dere holdt sammen og støttet hverandre. Jeg synes du skulle ta kontakt med kreftkoordinator og be om et møte der dere deltar som par.

https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftkoordinator-i-kommunen/

 

Anonymkode: 95323...edd

Han fikk tildelt kreftkoordinator den dagen han fikk diagnosen fra sykehuset, og kreftkoordinator har oversikten over hans behandling og avtaler og han kan ringe henne 7 dager i uken.

Jeg kan ikke bruke gans kreftkoordinator, men det finnes vel et lavterskeltilbud i kommunen for pårørende til kreftpasienter?

Ts

Anonymkode: 0a913...795