Hvor lenge måtte dere være konsekvente og bestemte i upopulære situasjoner før det ble lettere?

[AnonymBruker]

La oss ta tannpuss fks. Hvor lenge måtte dere "slite" med rasende og gråtende barn før det ble lettere?

Anonymkode: bd727...d0c

[AnonymBruker]

Mi hater og pusse tennene og er det enda 12 år,men hun må og tror hun ble flau når hun var hos tannlegen i mars, da hadde hun 3 hull, må nesten tvinge henne, heldigvis er det kun henne, broren på 5 og søsteren på 9 har aldri vert slik

Anonymkode: f623d...b7f

[AnonymBruker]

Slet aldri med sånt - ikke fordi vi ikke jobbet hardt med det, da.

Jeg har i alle fall aldri vært enig i å være "bestemt i upopulær situasjon". Jeg er forsiktig med å gi råd fordi barn og familier er så forskjellige, men generelt løser det seg opp når man stopper å være den upopulære. Når man stopper å gjøre seg selv til barnets fiende, og heller spiller på lag med dem.

Når det gjaldt tannpuss var det nok å pusse tennene sammen med barnet og la dem holde på med den i munnen mens de gjorde seg ferdig med andre ting. Eller pusse tenner og ta på pysj, deretter få lov til å fortsette med aktiviteten de holdt på med en liten stund til.

Møt barnet på følelsene sine. Er det rasende og gråtende, må man roe det ned og forsøke å gjøre tannpuss til en fin ting. Ikke at dere er dårlige foreldre, kun at når et barn får så mange følelser at det begynner å gråte, trenger det mykhet og omsorg - ikke strenghet og bestemte miner.

Anonymkode: a36d8...ccb

[AnonymBruker]

Endre taktikk. Gjør det heller gøy. Feks la ungen leke med tannbørsten, mens du pusser dine. Mine var super vrange på tannpuss og legging. Men etter en liten kamp med å få de inn på badet, så funket stort sett sangen puss puss så får du en suss. Og ga masse susser overalt til de lo. Da først fikk jeg pusse. 

Anonymkode: 1d19f...4ec

[AnonymBruker]

Kommer jo an på aldern da. Min på 4 holder det med å være bestemt og konsekvent 2-3 ganger. Da skjønner hun at jeg mener det jeg sier og at det ikke nytter å sutre seg til annet resultat. 
 

Tannpuss og slikt har aldri vært noe problem da. 

Anonymkode: da7cf...72e

[AnonymBruker]

For å svare direkte på overskriften: 18 år! Tenårene er og var et mareritt, og jeg kan ikke annet enn å sukke nostalgisk over tiden der trass over tannpuss var et problem 😏

Anonymkode: b9185...f3f

[AnonymBruker]

Har gått ganske greit her! Tøyset og tuller litt under tannpuss. Har to tannbørster, en til meg og en til barnet.

Noen ganger ser vi på råtne tenner på telefonen. Dette synes barnet er veldig spennende å se på. Hva slags tenner man kan få om man ikke pusser. Barnet ser ut til å forstå sammenhengen. Blir 3 år.

Anonymkode: d180f...ba9

[AnonymBruker]

Vi startet med tannpuss før barnet fikk tenner, slik at det ble en naturlig overgang. Nå som barnet er noen år eldre, har vi sett på snutter hvor man er hos tannlegen, karius og Baktus osv.. 

Jeg sliter selv med tannlegeskrekk og vil ikke at barnet mitt skal ha det.

 

Vi har et viljesterk barn og hadde vi plutselig introdusert tannpuss senere, ville vi nok slitt med rutinene hver gang barnet skal pusse tennene.

Anonymkode: da663...2cf

[AnonymBruker]

For et rart spørsmål

Hvor lenge måtte dere være konsekvente og bestemte i upopulære situasjoner før det ble lettere?

Svaret er (trommevirvel)

Helt frem til de flytter hjemmefra....

TS, du mener kanskje man bare er konsekvent og tar upopulære beslutninger i rykk og napp? 

Anonymkode: 46a22...6a6

[Gjest WhisperingWind]

Jeg er bare ekstremt konsekvent. Ungen min er sta og viljesterk som f. 

Som meg🙈😅 Så jeg vet at jeg må kjøre på og ikke la ha vinne visse kamper. 

Han hadde tannpuss kampen noen dager. Og ja, vi startet tidlig og var aldri noen problem inntil en vakker dag han ble helt rabiat. Jeg ga han noen sjanser før jeg en kveld svøpet han i et teppe og pusset mens han hylte på gulvet. Hele veien skrøt jeg og hadde positiv holdning. 

På morgenen fikk han alternativ. Teppe eller åpne munnen. Han nektet, jeg svøpet. 

Den samme kvelden gapte han med et smil og har ikke hatt problemer etter det👀😎

Sånn har jeg vært i alle slike situasjoner. Konsekvensent, mener jeg. Jobbet gjennom følelsene til barnet inntil han selvregulerte seg og innså at visse ting var lite poeng i å kjempe imot. 

I ikke viktige situasjoner får han mer frihet til å velge og bli hørt og han har blitt flink å inngå kompromisser og forhandle. 

Det vil jo alltid komme nye situasjoner, men for min del føler jeg at vi kan jobbe oss igjennom de relativt raskt så lenge jeg alltid er konsekvensent og har en rolig og positiv energi. 

[AnonymBruker]

Jeg har stått i alle kampene med mine tre. Nå har jeg ingen kamper lenger. Men får nok flere i puberteten, da tar jeg de også. Er man konsekvent å tar alle kampene får man det enklere, etter min erfaring. 

Anonymkode: 8f00d...17a

[AnonymBruker]

Haha, jeg tenker TS har lest en del kommentarer av typen "Det er bare å være fast og konsekvent, så skjønner barna hvem som er sjefen og gjør som du sier" og "Hvis barna ikke gjør som du sier, er det fordi du har vært for lite konsekvent og har gitt etter." 

Sånn er det ikke. Barn protesterer mot tannpuss, hårbørsting og så videre så lenge de syns det er ubehagelig. Noe annet hadde vært litt foruroligende, egentlig.

Anonymkode: a4697...bf3