Tenker dere positivt eller negativt om stemor til dine barn?

[AnonymBruker]

Og isåfall, hvorfor? 
Jeg hadde lenge negativ holdning til stemor til jenta mi. Jeg så det såra henne og likevel fortsatte hun å være fantastisk. Nå, etter noen år kan vi alle være sammen på arrangementer og bursdager. Og jeg skjemmes av holdningene mine tidligere, nå kan vi le litt av det. Men virker som normalen er å ha en negativ innstilling til stemor.. Tenker dere noen gang at dette kan ødelegge mye mer for alle parter? 

Anonymkode: d5e78...b1c

[molo80]

Stemor til mitt barn er ei oppegående, flott dame og datteren min er veldig glad i henne. Biologisk mor til mine bonus-barn nekter å hilse på meg.. og det har hun gjort i tre år. Hun vet absolutt ingen ting om meg, men har sterke meninger om meg som hun gladelig deler med sine barn. Jeg har heldigvis et godt forhold til barna på tross av det..

[Carrot]

Stemor er en flott dame med bein i nesa, ikke alltid på bølgelengd med det jeg ville gjort, valgt eller ment men alltid på bølgelengd når det gjelder ungen og det beste i situasjonen og jeg stiler 100% på at hun i rollen som stemor er en superfin mamma.  Kanskje til og med bedre enn far i noen tilfeller - heldigvis 😎 føler oss heldig som har henne i vår hverdag.

[AnonymBruker]

Barna mine kommer aldri til å få noen stemor, så det slipper jeg å tenke på.

Anonymkode: 239c6...c6e

[AnonymBruker]

Negativt. Hun slettet meg som pårørende overalt og satt seg selv som mor, hun snakket dritt om meg og spredde rykter som ikke var sanne. Hun nektet barnet kontakt med meg når barnet var der, sa barnet skulle kalle hun for mamma, hun overkjørte meg på alle foreldresamtaler hun absolutt skulle være med på og prøvde å ta over alt annet også. Hun påla barnet mitt ting som ikke stemte. Jeg stoppet samværet den dagen barnet begynte å kaste opp av frykt for å være der og fortalte av stemor drev med vold og trusler av alle barna i huset. Hun ser på meg enda med stygge hatefulle blikk, og har tydeligvis null innsikt i seg selv. 

Anonymkode: 26da0...d4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Negativt. Hun slettet meg som pårørende overalt og satt seg selv som mor, hun snakket dritt om meg og spredde rykter som ikke var sanne. Hun nektet barnet kontakt med meg når barnet var der, sa barnet skulle kalle hun for mamma, hun overkjørte meg på alle foreldresamtaler hun absolutt skulle være med på og prøvde å ta over alt annet også. Hun påla barnet mitt ting som ikke stemte. Jeg stoppet samværet den dagen barnet begynte å kaste opp av frykt for å være der og fortalte av stemor drev med vold og trusler av alle barna i huset. Hun ser på meg enda med stygge hatefulle blikk, og har tydeligvis null innsikt i seg selv. 

Anonymkode: 26da0...d4f

Dette kunne jeg ha skrevet om stemor til mitt barn, med unntak av de siste setningene.  Barnet har ikke lidd under dette, det er kun jeg. Fremdeles blir jeg overkjørt selv om barnet er voksent, men for meg nytter det ikke å si noe. 

Et eksempel. Jeg har barnebarn og når det er selskap er vi alle samlet. Jeg har tatt med gaver til både bursdags barnet ( storesøster) og den minste jenta. Den minste jenta får noen pene hårspenner og en hårbøyle av meg. Jenta vil gjerne ha de på. Da sier datteren min at hun bør gå til stemor så ordner hun det. Men altså jeg sitter jo der, har til og med gitt jenta hårspennene. Og slik er det hele tiden, sier jeg noe er jeg bare smålig.
Stemor tok plassen min i kirken, gikk i mellom meg og svigersønn når han bød meg på dans i bryllupet osv. Møtte opp på foreldremøte. Hun nektet meg også kontakt med barnefar, jeg måtte snakke med henne ikke han. Jeg kan ramse opp i de uendelige. Men... har lært at jeg ikke blir hørt av datter som går i forsvar hvis jeg påpeker noe, så jeg holder kjeft.
Men føler meg fulstendig overkjørt på alle fronter. Hun har overtatt alle roller. 

Hadde håpet at datter ville se dette når hun ble voksen og selv fikk barn, men nei...

Anonymkode: 9a9c2...593

[Kvinne_med 3 barn]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Og isåfall, hvorfor? 
Jeg hadde lenge negativ holdning til stemor til jenta mi. Jeg så det såra henne og likevel fortsatte hun å være fantastisk. Nå, etter noen år kan vi alle være sammen på arrangementer og bursdager. Og jeg skjemmes av holdningene mine tidligere, nå kan vi le litt av det. Men virker som normalen er å ha en negativ innstilling til stemor.. Tenker dere noen gang at dette kan ødelegge mye mer for alle parter? 

Anonymkode: d5e78...b1c

Jeg har en positiv holdning- har aldri truffet henne (jeg bor på en annen kant av landet så det har aldri falt seg naturlig), men stoler på pappaens dømmekraft og jeg ser hvordan jentene mine lyser opp når de forteller at hun har vært med dem når de er hos far på besøk. Deres trivsel er bevis nok for meg på at hun er «godtatt»💕 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og isåfall, hvorfor? 
Jeg hadde lenge negativ holdning til stemor til jenta mi. Jeg så det såra henne og likevel fortsatte hun å være fantastisk. Nå, etter noen år kan vi alle være sammen på arrangementer og bursdager. Og jeg skjemmes av holdningene mine tidligere, nå kan vi le litt av det. Men virker som normalen er å ha en negativ innstilling til stemor.. Tenker dere noen gang at dette kan ødelegge mye mer for alle parter? 

Anonymkode: d5e78...b1c

Jeg kjenner henne ikke så jeg kan ikke uttale meg så mye. Barnet mitt er fornøyd med henne så det veier positivt. Selv har jeg ikke møtt henne. 

Anonymkode: 6340e...583

[AnonymBruker]

Jeg vil aldri kalle min mann sin nye samboer for "stemor". Jeg er barnas mamma, hun er min eksmanns samboer.

For øvrig kun truffet henne to ganger. Ene gangen fikk jeg nærmest en opplæring i hvordan jeg burde forholde meg til barna mine, neste gang fikk jeg døren i ansiktet da jeg leverte barna til deres far.

Så man kan mildt sagt si at vi har et heller dårlig forhold. Hvorfor hun har lagt meg for hat aner jeg ikke. Jeg har aldri ønsket min eksmann tilbake, jeg fulgt alle avtaler vi som foreldre har laget, og har egentlig ikke noe følelsesmessig forhold til henne. Men ene barnet mitt kan ikke fordra henne, og andre tåler henne i små porsjoner. Så da er det vel noe med personen.

Anonymkode: 5ca9d...1ff

[AnonymBruker]

Vi har våre greier, men det er stort sett eksmannen min som ødelegger for en normal relasjon. Jeg tror hun kunne vært ok hvis ikke han oppførte seg som en barnløs forelsket fjott rundt henne. Jeg forstår ikke menn som nedprioriterer barna pga ny dame, og jeg forstår ikke damer som vil ha slike menn. 

Anonymkode: 0e7be...ad1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Og isåfall, hvorfor? 
Jeg hadde lenge negativ holdning til stemor til jenta mi. Jeg så det såra henne og likevel fortsatte hun å være fantastisk. Nå, etter noen år kan vi alle være sammen på arrangementer og bursdager. Og jeg skjemmes av holdningene mine tidligere, nå kan vi le litt av det. Men virker som normalen er å ha en negativ innstilling til stemor.. Tenker dere noen gang at dette kan ødelegge mye mer for alle parter? 

Anonymkode: d5e78...b1c

mi har ingen forhold til stemoren sin og det trenger ikke jeg heller ha,men har ingenting i mot henne

Anonymkode: 9ad83...b17

[AnonymBruker]

Negativt.

Fordi hun ikke er glad i barnet, og ser på han som en byrde i hennes og fars liv. 

Anonymkode: d1053...83f

[AnonymBruker]

Negativt. Hun og min eksmann ble sammen før jeg flyttet ut. 

Jeg liker ikke at hun såvidt ventet til meg og barnet var ute av døren før hun flyttet inn. 

Jeg bør vel mest klandre min eksmann for dette, men nye samboeren er ikke uten skyld. Hun innledet et forhold med en hun visste hadde et nyfødt barn, og hun ventet ikke med å flytte inn. Sier sitt tenker jeg.

Anonymkode: bd049...25a

[AnonymBruker]

Jeg er stemor og nekter møte mor til min stedatter. Hun er her sjeldent og deler vreden til sin mor mot far som stakk. Føler intet ansvar for å omgåes min samboers eks, like lite som jeg forventer at han skal møte mine ekser. Stedatter er 14 år og snart myndig. Hadde aldri blitt sammen med en fyr med en veldig liten unge med 50%, hadde ikke orka alt styret. Best å finne partner uten barn,  mitt tips. Det er ikke måte på hvilke rettigheter folk med barn fra før mener de har i et nytt parforhold.  Treffer du en mann/dame med barn og forelsker deg vær veldig nøye i starten med å sette grenser. Det eneste jeg kunne leve med var kontakt med eks på ting som gjaldt barnet og kun det. En gang overhørte jeg eksen be min samboer handle en kaffemaskin til hun. Da spurte jeg om det var barnet på 11 som skulle drikke kaffe. Nei sa han da. Og da sa jeg: Det gjaldt altså ikke barnet.

Det ble ikke mer av sånt noe deretter. Hvis man er klar fra starten på hva man kan leve med og ikke kan det gå greit. Og det gir også den med barn mulighet til å trekke seg hvis de mener ny partner er for lite tolerant.

Jeg tror mange stemødre opplever at de må finne seg i veldig mye som ikke er helt greit. Barnet/barna kan liksom alltid brukes som unnskyldning til ditt og datt. Mens i realiteten bør du ikke gå inn i nytt forhold hvis du har kontakt med eksen utover barna. Så virkelig kryssforhør mannen tidlig på dette, eller dama, og vær klar på hva du forventer . Da er det klart fra starten av, det blir en enighet og aksept rundt det og stemor slipper å bli bitchen. Da kan barnefar fortelle ungene sine: meg og stemor er enig om bla bla bla  

Stemødre har rettigheter de også. Ekskjærester er ekskjærester for de som har fått barn også. Akkurat samme regler. 

Anonymkode: bf8c4...68e

[AnonymBruker]

Jeg elsker jenneu! Hun gjør eksen lykkelig og til en bedre far, og hun er varm, god og rettferdig ovenfor barna mine. Hun er rett og slett det beste jeg kunne ønsket for familien min når den ikke ble som planlagt! 

Anonymkode: 402f6...b5c

[AnonymBruker]

Jeg er bare stemor og har ikke stemor til mine barn. Moren til stebarna hater meg. Vi har aldri snakket sammen, og hun sa hun hatet meg og ville aldri ha noe med meg å gjøre før hun visste noe mer enn at eksen sa at han hadde fått seg kjæreste (så jeg tar det ikke personlig) Jeg har egentlig ikke møtt henne, bare sett henne, og hun later som jeg ikke eksisterer. Nå har det gått 10 år snart, og hun har ny mann og fått flere barn, men nekter å høre snakk om meg. Stebarna har et ok forhold til meg, men vi finner sjelden på noe sammen uten far. De kan ikke fortelle hos mor at de har gjort noe gøy med meg, så utelater meg fra historien. I tillegg får yngste stebarnet så dårlig samvittighet når vi gjør noe hyggelig sammen.. Skulle ønske noen kunne stilt henne til veggs og fortalt henne hvor vondt det er for barna hennes å ha det sånn.. Jeg er voksen og kan godta at noen ikke liker meg (og værtfall noen som ikke kjenner meg) men barna står i en skvis og har det vanskelig 

Anonymkode: 3d80c...bdd

[AnonymBruker]

Negativt. Hun har sonet for vold mot politiet, mistet omsorg for egne barn. Vært voldelig med barna tilstede, politiet blitt tilkalt. Barna bor nå 100 % hos meg siden faren valgte å fortsette forholdet

Anonymkode: 7c586...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg elsker jenneu! Hun gjør eksen lykkelig og til en bedre far, og hun er varm, god og rettferdig ovenfor barna mine. Hun er rett og slett det beste jeg kunne ønsket for familien min når den ikke ble som planlagt! 

Anonymkode: 402f6...b5c

Så herlig , blir så glad når jeg leser om familier som har det sånn, går man inn med åpent sinn å tenker barnets beste så er jeg sikker på mange ville hatt det som dre

Anonymkode: 84221...02a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er bare stemor og har ikke stemor til mine barn. Moren til stebarna hater meg. Vi har aldri snakket sammen, og hun sa hun hatet meg og ville aldri ha noe med meg å gjøre før hun visste noe mer enn at eksen sa at han hadde fått seg kjæreste (så jeg tar det ikke personlig) Jeg har egentlig ikke møtt henne, bare sett henne, og hun later som jeg ikke eksisterer. Nå har det gått 10 år snart, og hun har ny mann og fått flere barn, men nekter å høre snakk om meg. Stebarna har et ok forhold til meg, men vi finner sjelden på noe sammen uten far. De kan ikke fortelle hos mor at de har gjort noe gøy med meg, så utelater meg fra historien. I tillegg får yngste stebarnet så dårlig samvittighet når vi gjør noe hyggelig sammen.. Skulle ønske noen kunne stilt henne til veggs og fortalt henne hvor vondt det er for barna hennes å ha det sånn.. Jeg er voksen og kan godta at noen ikke liker meg (og værtfall noen som ikke kjenner meg) men barna står i en skvis og har det vanskelig 

Anonymkode: 3d80c...bdd

Dette har jeg også merket med mine stebarn. 

Jeg har aldri hilst på deres mor. Dersom jeg er alene hjemme med ett av barna, ringer hun dem alltid. Når hun ringer yngstemann hører jeg at hun spør og graver, og han utelater bevisst navnet mitt. Når hun spør om han er alene eller hvem han er sammen med, sier han "vet ikke". Han er ikke så stor, men er allerede bevisst på at han ikke skal si mitt navn til henne. Jeg synes det er kjempetrist.

Anonymkode: 8b728...39e

[AnonymBruker]

Negativt. Har virkelig prøvd å bli kjent med henne, men hun er negativ både mot meg og barna. Barna er en byrde hos faren sin. Hun har tatt over samværet, det er hun som bestemmer når barna får komme. De skulle egentlig til ham neste langhelg, men det kunne de ikke likevel siden far, stemor og hennes barn skulle på Hunderfossen den helga. Det fikk jeg sms fra stemor om. Barna våre kunne også tenkt seg å være med dit. Jeg spurte far om dette, men han har jo ikke baller til noe som helst lenger. Fikk bare et avvikende svar. 

Så idiotisk med fedre som driter i barna sine pga ny kjæreste. Aldri forstått det.

Anonymkode: 1576a...b72