Gå til innhold

Jente 4 år som blir sint om hun får ros.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hvis jeg f.eks. sier «Nå var du flink» eller «Så fin du er i den nye kjolen» blir hun rasende og skriker nei nei og at jeg ikke skal si det…Deretter gjentar hun gjerne selv at hun ikke er flink eller fin. Hun er ellers en velfungerende jente med masse venner og jeg tror selvtilliten hennes er normalt god. Skjønner derfor ikke helt hvor dette kommer fr?

Noen andre som har opplevd det samme? Er dette en fase barn går igjennom? 

Anonymkode: b5bf4...459

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hun er nok i en periode hvor hun bare vil motsi det du / dere sier. kan kanskje ta det opp med bhg og få høre om det er noe hun gjør i barnehagen også? 

Kan kanskje bare si "bra" om hun er flink til noe og si "kjolen var fin" og se hvordan hun reagerer på det, om hun bare reagerer på ting som er rettet direkte mot henne

Anonymkode: 47f54...183

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Spør hva hun syns selv i steder for?

Anonymkode: d804f...fd4

AnonymBruker
Skrevet

Min 4-åring vil heller ikke ha ros, eller høre noe positivt om seg selv.. Jeg oppfatter det desverre ikke som at han bare ønsker å motsi oss, men har ikke helt klart å catche hva problemet er. 

Synes det er litt trist, jeg. 

Anonymkode: f2308...b21

AnonymBruker
Skrevet

Har hun kanskje overhørt det av noen andre?

Sier du "takk" når andre sier fine ting til deg foran henne? Eller har du motsagt komplimentet?

Det kan være så enkelt. Eller det kan være 1000 andre ting.

Anonymkode: 9cd72...b7c

  • Nyttig 2
Skrevet (endret)

Kanskje hun blir flau eller at hun evaluerer seg selv når hun får skryt? At hun kanskje forbinder det med ubehag å bli målt og vurdert? Så om du synes en kjole er fin, eller at tegningen er spennende og har fine farger, eller at du elsker henne over alt på jord, så flytter du fokuset fra om hun er fin, flink eller presterer eller ikke? Når jeg roser dansingen til min, ødelegger jeg dansen for da begynner barnet å bli selvbevisst, og da føler barnet mitt på om hen er flink eller ikke🤷‍♀️:) dansen er så søt, men må skjerpe meg der og heller prøve å si at det er så gøy å danse sammen typ…

Endret av mjauwow
Skrevet

Kanskje heller prøve å unngå en setting der det forventes et «takk» for rosen. Så flink du er til… så fin du… Så søte… Og kanskje bruke andre utrykk og prøve fjerne fokus på prestasjon, men gi bekreftelse på kjærlighet og at barnet er gøyalt og den beste du veit om😊

AnonymBruker
Skrevet

Det høres veldig trist ut, enda tristere at du tenker at selvtilliten hennes er god når reaksjonene hennes på bekreftelse og komplimenter åpenbart antyder noe annet. 

Anonymkode: 3998e...9f6

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hvis jeg f.eks. sier «Nå var du flink» eller «Så fin du er i den nye kjolen» blir hun rasende og skriker nei nei og at jeg ikke skal si det…Deretter gjentar hun gjerne selv at hun ikke er flink eller fin. Hun er ellers en velfungerende jente med masse venner og jeg tror selvtilliten hennes er normalt god. Skjønner derfor ikke helt hvor dette kommer fr?

Noen andre som har opplevd det samme? Er dette en fase barn går igjennom? 

Anonymkode: b5bf4...459

Jeg husker at jeg tenkte da jeg var liten, hvis jeg fikk høre slikt, at jeg så på den slags uttalelser som usikkerhet. Hvis man må påstå noe, hva er det man er redd for? Hvis noen sa til meg at jeg var flink, så lurte jeg bare på hva alternativet var. Og alternativet er jo at man ikke er flink. Og hvis man må høre at man er flink, da betyr det jo at noen ser på meg og anser det for at jeg står i fare for å ikke være flink. Altså, vissheten om ‘flink’ gir oss vissheten om ‘ikke flink’. Altså blir det en slags dualitet, når man egentlig bare skal være 1 og et med det man gjør. Dvs, du sammenligner. Og sammenligning er jo et kjennetegn på dårlig selvtillit. Det er jo meningen at man skal være hel, ikke kun være bra nok når man er ‘flink’. Man er bra nok som man er, og man snakker jo heller ikke om at det bakken er flink for at den holder oss trygt på land. Jaja. 

Anonymkode: 53952...06d

AnonymBruker
Skrevet

Tanteungen min var akkurat lik når hun var rundt den alderen. Det var litt komisk når det stod på, går over!🙂 

Anonymkode: ff9e2...ce7

AnonymBruker
Skrevet

Vår er også sånn ofte 🙈 "nei, ikke si det!" sier hun sint! Tolker det som hun blir litt forlegen og vet ikke helt hvordan takle den følelsen ennå. Det går seg nok til, det er mye å finne ut av :)

Anonymkode: f5e47...f46

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Nå er jo din datter veldig ung, men jeg husker selv fra barndommen og ungdomstiden. Jeg fikk masse skryt hele tiden, du er så flink, så søt osv, spesielt for et talent jeg har. Det knyter seg ennå hvis min mor gir meg skryt. Det har virket mot sin hensikt for mitt selvbilde er så som så i dag. Jeg har lært i pedagogikk at man skal stimulere barnets indre motivasjon, altså ikke fokusere på belønning som er typisk «du er så flink», for det kan drepe den indre gleden og driven. Si heller, «det ser ut som du har det kjekt nå, eller spør? Koser du deg? Så kan du heller slenge på, «ja jeg ser du får det til». Er ikke alltid like flink selv til mine barn, men prøver å være bevisst.

Anonymkode: bc87d...aa9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...