En 5 åring som har et veldig høyt oppmerksomhetsbehov

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg orket vel ikke en stemor tråd. Far jobber fra 7 til 7 ofte nok. Far og stemor har vært sammen I 1.5 år, men har rukket både hus og baby på denne tiden. Det gikk en måned fra de møttes til at barnet ble presentert. 

Anonymkode: 2695b...4a4

Det trenger vel ikke bli en "stemor-tråd". Detaljer rundt deres samliv er irrelevant.

Men det er veldig relevant at de er to voksne i huset. De at de også har en baby betyr jo at sønnen din har et halvsøsken. 

Han har nok mye mer grenser der rett og slett fordi det ikke er rom for ham å herje så fælt. Alle barn må justere seg veldig overfor småsøsken. Uavhengig av far så sørger nok stemor for dette, fordi mye av hennes energi går med til babyen.

Jeg tipper han har ganske tydelige regler, og når han er hos deg tester han hvor mye mer han kan slippe unna med. Han får vel også all oppmerksomheten i motsetning til hos far.

Anonymkode: 497f7...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sønnen din høres smart og viljesterk ut. Men han er nok den typen barn som man må være super tydelig og konsekvent med. Og ta de nødvendige kampene. Selv om det føles tungt å stå i nå, lønner det seg i lengden.

Det høres ut som at masing er et stort problem, og at han ikke respekterer avgjørelsene dine. Det tyder på at han noen ganger får gjennomslag, bare han maser lenge nok. Jeg anbefaler å være super konsekvent her. Aldri la masing snu svaret ditt, og hvis du er usikker på om du skal si ja eller nei, så tenk på det litt før du svarer. Forbered sønnen på hva som skal skje. F.eks. "Kan jeg gå fra bordet?". "Er du sikker på at du er helt mett? Hvis du går fra bordet nå, må du vente til lunsj før du får mer mat." "Ja"

Hvis han mot formodning kommer etter 10 min og ber om mer mat, må du minne han på det du sa om å vente til neste måltid. Maser han igjen, så sier du: "Dette er siste gang jeg sier det: Det er to timer igjen til mat. Hvis du velger å fortsette å krangle om det, må du gjøre det på rommet ditt." Og gjennomfører! De første gangene kommer han garantert til å teste deg. Da tar du han fysisk med til på rommet, med beskjed om at han kan komme ut igjen når han er ferdig å krangle med deg. 

Denne fremgangsmåten kan du ta på alt av uønsket oppførsel (og da snakker jeg ikke om reelle følelsesutbrudd, men i de situasjonene han velger å ikke respektere deg). To beskjeder er nok (en hyggelig m/forklaring, deretter en advarsel), så gjennomfører du. Dette kan minne om timeout, men jeg mener at det er en viktig forskjell. Du er ikke sint, og barnet blir ikke sendt dit for å skamme seg i x antall minutt. Han blir sendt dit fordi han velger å oppføre seg på en måte som ikke er ok på fellesarealet. Han er fri til å komme tilbake når han velger å stoppe. Det kan godt hende at han prøver seg igjen etter mini-timeouten, men da er det rett tilbake uten forvarsel. 

Mitt beste tips når det gjelder å bli avbrutt osv, er å ta det opp før dere skal på besøk. "Når vi er hos x, så ønsker jeg å snakke med mammaen til x. Hvis du har lyst til å si noe, så må du vente på tur og ikke avbryte den som snakker." 

En annen fin regel vi har, er at barnet legger en hånd på skulderen uten å si noe. Da stryker jeg litt på hånden og barnet vet at jeg har oppfattet at det ønsker min oppmerksomhet. Jeg gjør meg ferdig, og henvender meg til barnet. Barnet får masse skryt for å ta hensyn og vente.

Anonymkode: 16dfe...622

Akkurat slik jeg håndterer han. 

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det trenger vel ikke bli en "stemor-tråd". Detaljer rundt deres samliv er irrelevant.

Men det er veldig relevant at de er to voksne i huset. De at de også har en baby betyr jo at sønnen din har et halvsøsken. 

Han har nok mye mer grenser der rett og slett fordi det ikke er rom for ham å herje så fælt. Alle barn må justere seg veldig overfor småsøsken. Uavhengig av far så sørger nok stemor for dette, fordi mye av hennes energi går med til babyen.

Jeg tipper han har ganske tydelige regler, og når han er hos deg tester han hvor mye mer han kan slippe unna med. Han får vel også all oppmerksomheten i motsetning til hos far.

Anonymkode: 497f7...c2c

Han slipper ikke unna hos meg nei. Hvor får du det inntrykket fra?

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det trenger vel ikke bli en "stemor-tråd". Detaljer rundt deres samliv er irrelevant.

Men det er veldig relevant at de er to voksne i huset. De at de også har en baby betyr jo at sønnen din har et halvsøsken. 

Han har nok mye mer grenser der rett og slett fordi det ikke er rom for ham å herje så fælt. Alle barn må justere seg veldig overfor småsøsken. Uavhengig av far så sørger nok stemor for dette, fordi mye av hennes energi går med til babyen.

Jeg tipper han har ganske tydelige regler, og når han er hos deg tester han hvor mye mer han kan slippe unna med. Han får vel også all oppmerksomheten i motsetning til hos far.

Anonymkode: 497f7...c2c

Han har yngre søsken her og. Kanskje du må lese litt mer nøye. 2 år yngre søsken og stefar her. 

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ingen plass har jeg skrevet at døra er lukket, her i huset lukker vi ikke dører 

Anonymkode: 2695b...4a4

 

AnonymBruker skrev (På 20.5.2022 den 11.20):

Har en sønn 50/50 på 5 år som krever vanvittig mye hele tiden og som trasser noe helt grusomt. 

Uansett hvem som prater så skal han prate over de. Han kan være stille en stund, men begynner jeg å prate med noen andre så skal han ha min oppmerksomhet igjen. Han tar veldig mye plass og skal ha alt mulig hele tiden.

Han maser etter alt og gir seg ikke. Han kan spørre 20 ganger selv om jeg sa nei og forklarte hvorfor. Nei, det blir ikke is til middag eller vi kan kjøpe alt mulig. Så har jeg en regel om at alle må spise opp skorpen sin for å få mer mat. Har man ikke spist opp den så er man ikke mer sulten. Jeg tar opp brød hver dag, så det er alltid ferskt. 

Min sønn spiser mye mer mat enn meg. F.eks han spiser 3 brødskiver, sier han er mett og rydder opp. Det går kun 10 min så maser han etter mer mat. Da står jeg på mitt med at neste måltid er om minst 2 timer. Han maser 20 ganger, truer og trasser. Da ødelegger jeg deg mamma, da slår jeg deg, du er dum, da kaster jeg deg ut av vinduet. Eller mamma du er så slem, du gir meg aldri mat du. 

Når han sier de tingene nok ganger og ikke gir seg så får han beskjed om å legge seg til humøret endrer seg. Er det feil av meg? Jeg står på utsiden av rommet hans og spør om han er klar for en rolig prat. Han hylgråter så høyt han kan og roper ting til meg. Jeg sitter rolig å venter til han er ferdig. Så setter vi oss sammen og jeg koser med han, forteller rolig hvorfor ting må være slik og at han må høre på meg. I blant mener han at han er sjefen i huset her for det er han hjemme hos pappa. Jeg forklarer at da får det være sånn hos pappa for vi har det slik vi har det. 

Jeg reagerer litt på hvor stort behov for oppmerksomhet han har. Jeg må veldig ofte roe han ned, nå prater noen andre, nå må du vente, etc. Så når de voksne er ferdige med sitt så sier jeg til han at nå er det din tur til å fortelle. Så han får jo sin plass. 

Han har et 2 år yngre søsken hos meg, men de får kos, tid, blir sett begge to. Min sønn får ofte alenetid en hel dag med bare meg. Så når alle er i hus så skal min sønn ha all oppmerksomhet hele tiden samtidig som tv skal stå på hans kanal og han skal bli servert alt mulig. Han skal ha førsterett på alle leker og ingen får pratet sammen fordi han tar plass. 

Det blir til at jeg må heve stemmen for å få kontakt med han i all praten hans. Han er fryktelig distre og får sjelden med seg hvor ting er eller om noen prater til han. Så blir han sur for at jeg hevet stemmen til han når jeg forsøkte å få kontakt med han rolig de 4 første gangene. Da får jeg beskjed om at sånn får ikke jeg lov til å prate til han. 

Hver gang han kjeder seg litt så er det mas, kan aldri leke alene med noe og kan absolutt ikke kjede seg. Barnet som er 2 år yngre surrer på med sitt og leker alltid greit.

Min eldste har vært slik kravstor på oppmerksomhet hele veien. Jeg har vært lik mot de begge angående regler og rutiner. Likevel føles det som om hele uka med 5 åringen handler om at han skal få viljen sin og krangle om det. Så hever jeg stemmen, gir timeout, må forklare samme reglene hver gang. Så alt det maset og trassen igjen. 

De få gangene jeg tar en telefonsamtale eller skal spise så skal han ha svar på 10 forskjellige spørsmål og gir seg ikke. Jeg sier til han at nå spiser jeg eller nå er jeg litt opptatt. Jeg henter han alltid inn igjen til å få sagt det han ønsket. I blant så gir ham seg ikke da og sier "mamma du må svare meg. Mamma. Mamma. Mamma." Ja, dere skjønner greia. Som regel spiser jeg lent over kjøkkenbenken for å få roa til å få i meg mat. Telefonsamtaler må jeg gå ut for å ta. 

Til sin stefar kan han finne på å si "du SKAL gå å lage mat til meg NÅ!" Jeg syns egentlig at han begynner å bli ganske frekk. Hos legen kan han si "Nå har jeg vært flink, nå skal jeg ha en leke." Alt rundt han skal være en konkurranse om å være best. Jeg svarer han at her i huset så har vi ikke konkurranser, her er alle like gode. 

Gjør jeg noe kraftig feil her? Er jeg for streng? Skal jeg la han ta all plass han vil ha og gi han det han vil ha når han vil ha det? Hvor mange kamper skal jeg ta per dag? Hvor streng kan man bli? 

Anonymkode: 2695b...4a4

Hva definerer du som time out? For det du beskriver her er ikke heldig. Det er en unge som ert overveldet av følelsene sine som blir møtt med at da må han "legge seg." Det er både lite lurt fordi det å overlate et barn med et stort følesesutbrudd til seg selv er uheldig og det å bruke det å "legge seg" som straff. 

Anonymkode: e02be...d3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Hva definerer du som time out? For det du beskriver her er ikke heldig. Det er en unge som ert overveldet av følelsene sine som blir møtt med at da må han "legge seg." Det er både lite lurt fordi det å overlate et barn med et stort følesesutbrudd til seg selv er uheldig og det å bruke det å "legge seg" som straff. 

Anonymkode: e02be...d3e

Når han står å roper at han skal ha pluss stygge ord så får han beskjed om at han får ikke. Han skal ha den tingen og maser 20 ganger til pluss truer med å slå, sparke, kaste meg ut. Jeg forsøker å roe ned forklare hvorfor han ikke får. Så sier jeg at nei betyr nei, nå holder det, du får ikke det fordi.. Han gir seg ikke og finner gjerne på noe sprell som hevn. Jeg gir beskjed om at hvis han fortsetter nå så får han gå på rommet sitt å legge seg. I blant går han inn selv og andre ganger sammen.

Han kan bli rimelig sint på å ikke få viljen sin så da kommer tårene og jeg er to skritt unna. Jeg sier at jeg forstår og at det er lov å være sint. I blant sier jeg at han kan si ifra selv når han ønsker å snakke. Andre ganger tar jeg tak i saken og stopper det. Jeg setter meg ved han og med han i armkroken så holder jeg han inntil meg og sier rolig at nå går det bra. Så forteller jeg at når han er klar så skal vi prate om det som skjedde så  kan vi finne ut hvordan vi løser det neste gang også kan vi kose og finne på den anledningen jeg først forsøkte med. 

Det fungerer godt, men det må gjøres ofte. 

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

Hele veien har jeg en mild og rolig stemme 

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Akkurat slik jeg håndterer han. 

Anonymkode: 2695b...4a4

Det høres ikke sånn ut når du beskriver at han maser i det uendelige. Det jeg beskriver er å avbryte det før det rekker å gå deg på nervene. Han får max to beskjeder før han må forlate stua. Etter det er det ikke noe "forstå-seg-ihjel". Ikke noe "jeg skjønner at du føler ditt og datt". Bare si "er du klar til å vente på tur? Flott". Ferdig med det.

Anonymkode: 16dfe...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Når han står å roper at han skal ha pluss stygge ord så får han beskjed om at han får ikke. Han skal ha den tingen og maser 20 ganger til pluss truer med å slå, sparke, kaste meg ut. Jeg forsøker å roe ned forklare hvorfor han ikke får. Så sier jeg at nei betyr nei, nå holder det, du får ikke det fordi.. Han gir seg ikke og finner gjerne på noe sprell som hevn. Jeg gir beskjed om at hvis han fortsetter nå så får han gå på rommet sitt å legge seg. I blant går han inn selv og andre ganger sammen.

Han kan bli rimelig sint på å ikke få viljen sin så da kommer tårene og jeg er to skritt unna. Jeg sier at jeg forstår og at det er lov å være sint. I blant sier jeg at han kan si ifra selv når han ønsker å snakke. Andre ganger tar jeg tak i saken og stopper det. Jeg setter meg ved han og med han i armkroken så holder jeg han inntil meg og sier rolig at nå går det bra. Så forteller jeg at når han er klar så skal vi prate om det som skjedde så  kan vi finne ut hvordan vi løser det neste gang også kan vi kose og finne på den anledningen jeg først forsøkte med. 

Det fungerer godt, men det må gjøres ofte. 

Anonymkode: 2695b...4a4

Alt over det uthevede er jo helt fint, men hvorfor gi han denne straffen?  Det er ikke en naturlig konsekvens av atferden hans, det er en straff du har tenkt ut. Det er en måte for deg å slippe reaksjonen hans. Jeg har full forståelse for at det er dritvanskelig å stå i, men denne type straff er ikke hensiktsmessig. 

Anonymkode: e02be...d3e

[AnonymBruker]

Stakkars gutt, som må flytte mellom 2 hjem - samtidig ser han at søskene IKKE må det.

Ikke sånn veldig rart han oppfører seg som han gjør.

 

Anonymkode: 7bbf6...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stakkars gutt, som må flytte mellom 2 hjem - samtidig ser han at søskene IKKE må det.

Ikke sånn veldig rart han oppfører seg som han gjør.

 

Anonymkode: 7bbf6...aa2

Hvor mange barn har det sånn?

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

On 5/20/2022 at 11:53 AM, AnonymBruker said:

Når han kaster maten i søpla og sier at han vil ha mer, skal han få det? 

Nei, det skal han ikke.

Dette høres vanskelig ut, TS. Jeg syns du høres ut som en god mor som har brukt mye energi på denne problemstillingen. Det mange oppfatter som uoppdragenhet hos små barn kan komme av manglende evne til å forstå sosiale koder. Desverre kan man ikke stole på at verken barnehageansatte eller helsestasjon har kompetanse nok til å identifisere barn som trenger spesialpedagogiske tiltak. Barn med lett autisme er et eksempel på de som ofte faller mellom to stoler. Ta kontakt med BUP og si at du ønsker henvisning til barnepsykolog for sønnen din, og si at dere har det ordentlig vanskelig slik at du blir tatt på alvor. Viktig å få utredning før skolen begynner. Diagnoser er ikke viktige i seg selv, men de utløser ekstra ressurser til barnet ditt.

Lykke til!

Anonymkode: 9e616...7ed

[PGMVL]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Nei, det skal han ikke.

Dette høres vanskelig ut, TS. Jeg syns du høres ut som en god mor som har brukt mye energi på denne problemstillingen. Det mange oppfatter som uoppdragenhet hos små barn kan komme av manglende evne til å forstå sosiale koder. Desverre kan man ikke stole på at verken barnehageansatte eller helsestasjon har kompetanse nok til å identifisere barn som trenger spesialpedagogiske tiltak. Barn med lett autisme er et eksempel på de som ofte faller mellom to stoler. Ta kontakt med BUP og si at du ønsker henvisning til barnepsykolog for sønnen din, og si at dere har det ordentlig vanskelig slik at du blir tatt på alvor. Viktig å få utredning før skolen begynner. Diagnoser er ikke viktige i seg selv, men de utløser ekstra ressurser til barnet ditt.

Lykke til!

Anonymkode: 9e616...7ed

Legger til at jeg med "diagnose" ikke nødvendigvis mener adhd og denslags, men det kan være gutten sliter med familiesituasjonen og er i rollekonflikt, slik du selv foreslår. Da er barnepsykolog fint. Det er ikke noe godt å være sint.

[Lønnesirup01]

Jeg synes ikke du virker supermottakelig for tilbakemeldinger, TS. Du er pedagog og gjør alt etter boken, guttungen fortsetter å utagere. Hvis han er annerledes hos far er det fordi far er uærlig, og du er ikke åpen for at de har rammer som fungerer bedre.

Hvis det du gjør ikke fungerer, så må det endres. Kanskje må du heller trekke en linje i sanden, og si denne oppførselen går ikke. I den virkelige verden er det ikke slik at du kan herje med folk og de setter seg ned for å forstå følelsene dine. Det er ikke greit å skrike til, erte eller plage sin mor, og du må kanskje ha sterkere grenser for deg selv. 

 

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (1 time siden):

Jeg synes ikke du virker supermottakelig for tilbakemeldinger, TS. Du er pedagog og gjør alt etter boken, guttungen fortsetter å utagere. Hvis han er annerledes hos far er det fordi far er uærlig, og du er ikke åpen for at de har rammer som fungerer bedre.

Hvis det du gjør ikke fungerer, så må det endres. Kanskje må du heller trekke en linje i sanden, og si denne oppførselen går ikke. I den virkelige verden er det ikke slik at du kan herje med folk og de setter seg ned for å forstå følelsene dine. Det er ikke greit å skrike til, erte eller plage sin mor, og du må kanskje ha sterkere grenser for deg selv. 

 

Jeg er ikke pedagog? 

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (1 time siden):

Jeg synes ikke du virker supermottakelig for tilbakemeldinger, TS. Du er pedagog og gjør alt etter boken, guttungen fortsetter å utagere. Hvis han er annerledes hos far er det fordi far er uærlig, og du er ikke åpen for at de har rammer som fungerer bedre.

Hvis det du gjør ikke fungerer, så må det endres. Kanskje må du heller trekke en linje i sanden, og si denne oppførselen går ikke. I den virkelige verden er det ikke slik at du kan herje med folk og de setter seg ned for å forstå følelsene dine. Det er ikke greit å skrike til, erte eller plage sin mor, og du må kanskje ha sterkere grenser for deg selv. 

 

Sier ikke at han er annerledes hos far, mulig han er helt lik. Men far forteller ingenting og jeg vet ingenting om hverdagen der. Absolutt ingenting. Jeg får heller ikke vite om legetimer og den slags. 

Anonymkode: 2695b...4a4