En 5 åring som har et veldig høyt oppmerksomhetsbehov

[AnonymBruker]

Har en sønn 50/50 på 5 år som krever vanvittig mye hele tiden og som trasser noe helt grusomt. 

Uansett hvem som prater så skal han prate over de. Han kan være stille en stund, men begynner jeg å prate med noen andre så skal han ha min oppmerksomhet igjen. Han tar veldig mye plass og skal ha alt mulig hele tiden.

Han maser etter alt og gir seg ikke. Han kan spørre 20 ganger selv om jeg sa nei og forklarte hvorfor. Nei, det blir ikke is til middag eller vi kan kjøpe alt mulig. Så har jeg en regel om at alle må spise opp skorpen sin for å få mer mat. Har man ikke spist opp den så er man ikke mer sulten. Jeg tar opp brød hver dag, så det er alltid ferskt. 

Min sønn spiser mye mer mat enn meg. F.eks han spiser 3 brødskiver, sier han er mett og rydder opp. Det går kun 10 min så maser han etter mer mat. Da står jeg på mitt med at neste måltid er om minst 2 timer. Han maser 20 ganger, truer og trasser. Da ødelegger jeg deg mamma, da slår jeg deg, du er dum, da kaster jeg deg ut av vinduet. Eller mamma du er så slem, du gir meg aldri mat du. 

Når han sier de tingene nok ganger og ikke gir seg så får han beskjed om å legge seg til humøret endrer seg. Er det feil av meg? Jeg står på utsiden av rommet hans og spør om han er klar for en rolig prat. Han hylgråter så høyt han kan og roper ting til meg. Jeg sitter rolig å venter til han er ferdig. Så setter vi oss sammen og jeg koser med han, forteller rolig hvorfor ting må være slik og at han må høre på meg. I blant mener han at han er sjefen i huset her for det er han hjemme hos pappa. Jeg forklarer at da får det være sånn hos pappa for vi har det slik vi har det. 

Jeg reagerer litt på hvor stort behov for oppmerksomhet han har. Jeg må veldig ofte roe han ned, nå prater noen andre, nå må du vente, etc. Så når de voksne er ferdige med sitt så sier jeg til han at nå er det din tur til å fortelle. Så han får jo sin plass. 

Han har et 2 år yngre søsken hos meg, men de får kos, tid, blir sett begge to. Min sønn får ofte alenetid en hel dag med bare meg. Så når alle er i hus så skal min sønn ha all oppmerksomhet hele tiden samtidig som tv skal stå på hans kanal og han skal bli servert alt mulig. Han skal ha førsterett på alle leker og ingen får pratet sammen fordi han tar plass. 

Det blir til at jeg må heve stemmen for å få kontakt med han i all praten hans. Han er fryktelig distre og får sjelden med seg hvor ting er eller om noen prater til han. Så blir han sur for at jeg hevet stemmen til han når jeg forsøkte å få kontakt med han rolig de 4 første gangene. Da får jeg beskjed om at sånn får ikke jeg lov til å prate til han. 

Hver gang han kjeder seg litt så er det mas, kan aldri leke alene med noe og kan absolutt ikke kjede seg. Barnet som er 2 år yngre surrer på med sitt og leker alltid greit.

Min eldste har vært slik kravstor på oppmerksomhet hele veien. Jeg har vært lik mot de begge angående regler og rutiner. Likevel føles det som om hele uka med 5 åringen handler om at han skal få viljen sin og krangle om det. Så hever jeg stemmen, gir timeout, må forklare samme reglene hver gang. Så alt det maset og trassen igjen. 

De få gangene jeg tar en telefonsamtale eller skal spise så skal han ha svar på 10 forskjellige spørsmål og gir seg ikke. Jeg sier til han at nå spiser jeg eller nå er jeg litt opptatt. Jeg henter han alltid inn igjen til å få sagt det han ønsket. I blant så gir ham seg ikke da og sier "mamma du må svare meg. Mamma. Mamma. Mamma." Ja, dere skjønner greia. Som regel spiser jeg lent over kjøkkenbenken for å få roa til å få i meg mat. Telefonsamtaler må jeg gå ut for å ta. 

Til sin stefar kan han finne på å si "du SKAL gå å lage mat til meg NÅ!" Jeg syns egentlig at han begynner å bli ganske frekk. Hos legen kan han si "Nå har jeg vært flink, nå skal jeg ha en leke." Alt rundt han skal være en konkurranse om å være best. Jeg svarer han at her i huset så har vi ikke konkurranser, her er alle like gode. 

Gjør jeg noe kraftig feil her? Er jeg for streng? Skal jeg la han ta all plass han vil ha og gi han det han vil ha når han vil ha det? Hvor mange kamper skal jeg ta per dag? Hvor streng kan man bli? 

Anonymkode: 2695b...4a4

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har en sønn 50/50 på 5 år som krever vanvittig mye hele tiden og som trasser noe helt grusomt. 

Uansett hvem som prater så skal han prate over de. Han kan være stille en stund, men begynner jeg å prate med noen andre så skal han ha min oppmerksomhet igjen. Han tar veldig mye plass og skal ha alt mulig hele tiden.

Han maser etter alt og gir seg ikke. Han kan spørre 20 ganger selv om jeg sa nei og forklarte hvorfor. Nei, det blir ikke is til middag eller vi kan kjøpe alt mulig. Så har jeg en regel om at alle må spise opp skorpen sin for å få mer mat. Har man ikke spist opp den så er man ikke mer sulten. Jeg tar opp brød hver dag, så det er alltid ferskt. 

Min sønn spiser mye mer mat enn meg. F.eks han spiser 3 brødskiver, sier han er mett og rydder opp. Det går kun 10 min så maser han etter mer mat. Da står jeg på mitt med at neste måltid er om minst 2 timer. Han maser 20 ganger, truer og trasser. Da ødelegger jeg deg mamma, da slår jeg deg, du er dum, da kaster jeg deg ut av vinduet. Eller mamma du er så slem, du gir meg aldri mat du. 

Når han sier de tingene nok ganger og ikke gir seg så får han beskjed om å legge seg til humøret endrer seg. Er det feil av meg? Jeg står på utsiden av rommet hans og spør om han er klar for en rolig prat. Han hylgråter så høyt han kan og roper ting til meg. Jeg sitter rolig å venter til han er ferdig. Så setter vi oss sammen og jeg koser med han, forteller rolig hvorfor ting må være slik og at han må høre på meg. I blant mener han at han er sjefen i huset her for det er han hjemme hos pappa. Jeg forklarer at da får det være sånn hos pappa for vi har det slik vi har det. 

Jeg reagerer litt på hvor stort behov for oppmerksomhet han har. Jeg må veldig ofte roe han ned, nå prater noen andre, nå må du vente, etc. Så når de voksne er ferdige med sitt så sier jeg til han at nå er det din tur til å fortelle. Så han får jo sin plass. 

Han har et 2 år yngre søsken hos meg, men de får kos, tid, blir sett begge to. Min sønn får ofte alenetid en hel dag med bare meg. Så når alle er i hus så skal min sønn ha all oppmerksomhet hele tiden samtidig som tv skal stå på hans kanal og han skal bli servert alt mulig. Han skal ha førsterett på alle leker og ingen får pratet sammen fordi han tar plass. 

Det blir til at jeg må heve stemmen for å få kontakt med han i all praten hans. Han er fryktelig distre og får sjelden med seg hvor ting er eller om noen prater til han. Så blir han sur for at jeg hevet stemmen til han når jeg forsøkte å få kontakt med han rolig de 4 første gangene. Da får jeg beskjed om at sånn får ikke jeg lov til å prate til han. 

Hver gang han kjeder seg litt så er det mas, kan aldri leke alene med noe og kan absolutt ikke kjede seg. Barnet som er 2 år yngre surrer på med sitt og leker alltid greit.

Min eldste har vært slik kravstor på oppmerksomhet hele veien. Jeg har vært lik mot de begge angående regler og rutiner. Likevel føles det som om hele uka med 5 åringen handler om at han skal få viljen sin og krangle om det. Så hever jeg stemmen, gir timeout, må forklare samme reglene hver gang. Så alt det maset og trassen igjen. 

De få gangene jeg tar en telefonsamtale eller skal spise så skal han ha svar på 10 forskjellige spørsmål og gir seg ikke. Jeg sier til han at nå spiser jeg eller nå er jeg litt opptatt. Jeg henter han alltid inn igjen til å få sagt det han ønsket. I blant så gir ham seg ikke da og sier "mamma du må svare meg. Mamma. Mamma. Mamma." Ja, dere skjønner greia. Som regel spiser jeg lent over kjøkkenbenken for å få roa til å få i meg mat. Telefonsamtaler må jeg gå ut for å ta. 

Til sin stefar kan han finne på å si "du SKAL gå å lage mat til meg NÅ!" Jeg syns egentlig at han begynner å bli ganske frekk. Hos legen kan han si "Nå har jeg vært flink, nå skal jeg ha en leke." Alt rundt han skal være en konkurranse om å være best. Jeg svarer han at her i huset så har vi ikke konkurranser, her er alle like gode. 

Gjør jeg noe kraftig feil her? Er jeg for streng? Skal jeg la han ta all plass han vil ha og gi han det han vil ha når han vil ha det? Hvor mange kamper skal jeg ta per dag? Hvor streng kan man bli? 

Anonymkode: 2695b...4a4

Utreding! Og ikke minst Finn ut hvordan far oppdrar han! Høres veldig adhd ut og du gjør ikke noe feil

[Kaneel]

Du bør prøve å være ekstremt tydelig mot han først om det ikke funker utreding. Hva sier Bhg? 

[AnonymBruker]

Kaneel skrev (8 minutter siden):

Utreding! Og ikke minst Finn ut hvordan far oppdrar han! Høres veldig adhd ut og du gjør ikke noe feil

Jeg vet at faren hans er ganske lik. Lystløgner, selvutnevnt verdensmester i alt. Uansett hva jeg spør far om så lyver han. Ingen innsyn i fars regler eller rutiner. Sjekker jeg hvordan ting er så får jeg et svar, men enkelte rundt han eller barnet selv forteller noe annet. Det er i gang med sak på dette, men så tar tid. Jeg vet at far en super på å manipulere, men håper at de vil se han for hva han er.

Jeg har snakket med barnehagen og sønnen min er langt fremme på mange områder. De bekrefter at han prater mye og er distre, men mener at han er blant de enkle barna. 

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

Kaneel skrev (10 minutter siden):

Utreding! Og ikke minst Finn ut hvordan far oppdrar han! Høres veldig adhd ut og du gjør ikke noe feil

Jeg føler på at jeg ikke strekker til, selv om jeg har ganske mye tålmodighet i meg. Jeg får bare høre de dårlige tingene om meg fra både far og sønn. Også at sønn da maser om pappa hele tiden. Samtidig mener jeg at enkelte av disse tingene bør plukkes av han eller tones ned. Han er jo en skikkelig godgutt, foreløbig slipper han unna med mye fordi han er søt. Men om 5-10 år da, da vil det være mye verre. 

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

Barnehagen tror ikke at han har adhd, men bekrefter jo distre, tar mye plass og vanvittig mye energi. 

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

Han prøver jo åpenbart å fortelle deg noe som han ikke klarer å sette ord på. Kan det hende han ikke har det greit hos far? Det kan også hende at han misstrives med 50/50 ordningen? Det virker jo som at han ikke har det greit inni seg hvertfall, veldig få barn «oppfører seg dårlig» fordi de har lyst. Har du vært på cos kurs? 
 

Å sende han i seng og å nekte han mat høre ikke ut som gode løsninger i det hele tatt. Du burde møte han på behovene fremfor å straffe ham. Dårlig oppførsel bør helst ignoreres, mens god oppførsel belønnes, hvis han sier stygge ting til deg burde du kun si en gang at han ikke skal snakke sånn for det er ikke noe hyggelig, deretter avlede med å foreksempel snakke om noe annet eller sette han i gang med noe han liker å gjøre. Ikke gi oppmerksomhet til den dårlige oppførselen. Men ville absolutt anbefalt deg å ta et cos kurs hvis du ikke har gjort det. 

Anonymkode: 3f014...0e0

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg vet at faren hans er ganske lik. Lystløgner, selvutnevnt verdensmester i alt. Uansett hva jeg spør far om så lyver han. Ingen innsyn i fars regler eller rutiner. Sjekker jeg hvordan ting er så får jeg et svar, men enkelte rundt han eller barnet selv forteller noe annet. Det er i gang med sak på dette, men så tar tid. Jeg vet at far en super på å manipulere, men håper at de vil se han for hva han er.

Jeg har snakket med barnehagen og sønnen min er langt fremme på mange områder. De bekrefter at han prater mye og er distre, men mener at han er blant de enkle barna. 

Anonymkode: 2695b...4a4

Sannsynligvis fars «feil» både ved gener og ved oppdragelse

[AnonymBruker]

Tenker at mye av problemet her ligger i at gutten møter så forskjellige regler, grenser og måter å gjøre ting på hos mor og far. Hvis far er på samme måte kan gutten ha arvet noe av personligheten hans også. 
 

Men dette med å kreve så mye og alltid skulle ha oppmerksomhet… Det minner mye om ADHD. Rart at han kan være en enkel unge i barnehagen når han krever så mye hjemme. Kan jo være fordi barnehagen har faste og konsekvente grenser og regler. Men jeg ville ha tatt tak i dette før skolestart. 
Men får du far med på laget…? 

Anonymkode: dbc55...59d

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Barnehagen tror ikke at han har adhd, men bekrefter jo distre, tar mye plass og vanvittig mye energi. 

Anonymkode: 2695b...4a4

Bhg har muligens ikke helt innsikt i hva adhd er ..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han prøver jo åpenbart å fortelle deg noe som han ikke klarer å sette ord på. Kan det hende han ikke har det greit hos far? Det kan også hende at han misstrives med 50/50 ordningen? Det virker jo som at han ikke har det greit inni seg hvertfall, veldig få barn «oppfører seg dårlig» fordi de har lyst. Har du vært på cos kurs? 
 

Å sende han i seng og å nekte han mat høre ikke ut som gode løsninger i det hele tatt. Du burde møte han på behovene fremfor å straffe ham. Dårlig oppførsel bør helst ignoreres, mens god oppførsel belønnes, hvis han sier stygge ting til deg burde du kun si en gang at han ikke skal snakke sånn for det er ikke noe hyggelig, deretter avlede med å foreksempel snakke om noe annet eller sette han i gang med noe han liker å gjøre. Ikke gi oppmerksomhet til den dårlige oppførselen. Men ville absolutt anbefalt deg å ta et cos kurs hvis du ikke har gjort det. 

Anonymkode: 3f014...0e0

Hun nekter jo ikke ungen mat. Hun skriver at han har spist 3 skiver og avsluttet måltidet, og 10 minutt etterpå vil han ha mer.  Da er måltidet over. Dette handler jo om at ungen ikke skal få styre og bestemme som han vil. Noen grenser må han jo ha. 

Anonymkode: dbc55...59d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han prøver jo åpenbart å fortelle deg noe som han ikke klarer å sette ord på. Kan det hende han ikke har det greit hos far? Det kan også hende at han misstrives med 50/50 ordningen? Det virker jo som at han ikke har det greit inni seg hvertfall, veldig få barn «oppfører seg dårlig» fordi de har lyst. Har du vært på cos kurs? 
 

Å sende han i seng og å nekte han mat høre ikke ut som gode løsninger i det hele tatt. Du burde møte han på behovene fremfor å straffe ham. Dårlig oppførsel bør helst ignoreres, mens god oppførsel belønnes, hvis han sier stygge ting til deg burde du kun si en gang at han ikke skal snakke sånn for det er ikke noe hyggelig, deretter avlede med å foreksempel snakke om noe annet eller sette han i gang med noe han liker å gjøre. Ikke gi oppmerksomhet til den dårlige oppførselen. Men ville absolutt anbefalt deg å ta et cos kurs hvis du ikke har gjort det. 

Anonymkode: 3f014...0e0

Han maser om at han vil til pappa og pappa er best. Kan det hende at det ikke stemmer og er innøvd? Barnevernet mente at pappa ga god grensesetting, men hva ser de på 1 time? 

Jeg nekter han ikke mat, men 10 min etter å ha spist 3 skiver og sa at han var ferdig. Skal jeg da gi han mer? Når han kaster maten i søpla og sier at han vil ha mer, skal han få det? 

Han roer seg og vi tar en prat om det som gikk fryktelig galt. 

Jeg forsøker å ignorere dårlig oppførsel, men det går faktisk ikke. 20 ganger med mas om den tingen, stygge beskyldninger og i blant finner han på sprell. Så å ignorere fungerer ikke. Avledes vil han ikke, han er besatt av den tingen han ikke får  

Cos kurs har jeg hatt masse av da jeg har jobbet med barn tidligere og gått kurs rundt det. Helsestasjonen så ingen grunn til å sende meg på det sist det var et tema. 

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tenker at mye av problemet her ligger i at gutten møter så forskjellige regler, grenser og måter å gjøre ting på hos mor og far. Hvis far er på samme måte kan gutten ha arvet noe av personligheten hans også. 
 

Men dette med å kreve så mye og alltid skulle ha oppmerksomhet… Det minner mye om ADHD. Rart at han kan være en enkel unge i barnehagen når han krever så mye hjemme. Kan jo være fordi barnehagen har faste og konsekvente grenser og regler. Men jeg ville ha tatt tak i dette før skolestart. 
Men får du far med på laget…? 

Anonymkode: dbc55...59d

Nei, far motarbeider meg på alle områder. Om sønnen har trasset eller andre utfordringer hos meg så har jeg forsøkt å prate med far om det. Er han slik hos deg? Nei sier far da. Der er alt alltid perfekt. Barnet er aldri syk, aldri trass aldri noe galt. Hvis barnet har utfordringer hos meg så er det meg som gjør alt feil sier far. 

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, far motarbeider meg på alle områder. Om sønnen har trasset eller andre utfordringer hos meg så har jeg forsøkt å prate med far om det. Er han slik hos deg? Nei sier far da. Der er alt alltid perfekt. Barnet er aldri syk, aldri trass aldri noe galt. Hvis barnet har utfordringer hos meg så er det meg som gjør alt feil sier far. 

Anonymkode: 2695b...4a4

Huff så trasig at han motarbeider deg! Bare det kan jo være nok til at barnet får utfordringer. 
Hva med å søke hjelp til å løse dette? Kan familievernkontor hjelpe, eller barnevernet hvis de er inne i bildet? 

Anonymkode: dbc55...59d

[AnonymBruker]

Jeg er strengere med barnet jeg har fra før og får bare skryt på den overalt. Den er veldig selvstendig og trygg på seg selv. Jeg er mildere med eldste fordi jeg mistenker at det er ganske forskjellige hjem på han. Så jeg prøver å ordne en mild overgang. 

Hver gang vi skal noe så forbereder jeg barnet på forhånd for å ikke skape konflikt. Barnet er med på å bestemme ganske mye om eget liv. Nå må jeg begynne å sette grenser på antall skift av klær. Helst vil han skifte klær hver time og kaster fra seg klær overalt. Dette blir også en kamp. Så det han da gjorde var å kaste ut alle klærne fra skapet og utover rommet sitt. Fordi han ikke fikk et fjerde skift, selv om han har rene klær på ved første skift. 

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Huff så trasig at han motarbeider deg! Bare det kan jo være nok til at barnet får utfordringer. 
Hva med å søke hjelp til å løse dette? Kan familievernkontor hjelpe, eller barnevernet hvis de er inne i bildet? 

Anonymkode: dbc55...59d

Barnevernet syns ting var bra nok. Helsestasjon har sendt far på kurs og det var det fra de. Fvk 6 runder og de kunne ikke hjelpe oss mer. Vi holder på med retten, sak og advokater. 

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er strengere med barnet jeg har fra før og får bare skryt på den overalt. Den er veldig selvstendig og trygg på seg selv. Jeg er mildere med eldste fordi jeg mistenker at det er ganske forskjellige hjem på han. Så jeg prøver å ordne en mild overgang. 

Hver gang vi skal noe så forbereder jeg barnet på forhånd for å ikke skape konflikt. Barnet er med på å bestemme ganske mye om eget liv. Nå må jeg begynne å sette grenser på antall skift av klær. Helst vil han skifte klær hver time og kaster fra seg klær overalt. Dette blir også en kamp. Så det han da gjorde var å kaste ut alle klærne fra skapet og utover rommet sitt. Fordi han ikke fikk et fjerde skift, selv om han har rene klær på ved første skift. 

Anonymkode: 2695b...4a4

Strengere med yngste mener jeg, den som bor 100% 

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

Hvis jeg sier nei til is så går han i fryseren å henter selv. Han gjemmer seg ikke en gang, han kommer stolt ut i stuen for å vise frem hva han ordnet på egen hånd. 

Anonymkode: 2695b...4a4

[AnonymBruker]

Syns han høres bortskjemt og smart ut  Vær konsekvent begge steder, inkl hanien regler.

Anonymkode: 0c80f...4ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han maser om at han vil til pappa og pappa er best. Kan det hende at det ikke stemmer og er innøvd? Barnevernet mente at pappa ga god grensesetting, men hva ser de på 1 time? 

Jeg nekter han ikke mat, men 10 min etter å ha spist 3 skiver og sa at han var ferdig. Skal jeg da gi han mer? Når han kaster maten i søpla og sier at han vil ha mer, skal han få det? 

Han roer seg og vi tar en prat om det som gikk fryktelig galt. 

Jeg forsøker å ignorere dårlig oppførsel, men det går faktisk ikke. 20 ganger med mas om den tingen, stygge beskyldninger og i blant finner han på sprell. Så å ignorere fungerer ikke. Avledes vil han ikke, han er besatt av den tingen han ikke får  

Cos kurs har jeg hatt masse av da jeg har jobbet med barn tidligere og gått kurs rundt det. Helsestasjonen så ingen grunn til å sende meg på det sist det var et tema. 

Anonymkode: 2695b...4a4

Hva med å lære han å smøre maten selv da? Så gidder han kanskje ikke, evnt så slipper du masingen for da må han selv ordne det. Naturlige konsekvenser er viktig. Og aldri gi deg når han maser, selv om det er vanskelig. Hvis han henter en is i frysen uten lov, lar du han spise den da? 

Anonymkode: 3f014...0e0