Broren min overgrep seg på meg i tenårene. Nå er jeg gravid!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Min bror og kompisene drev og lusket på meg mår jeg var på badet osv. Jeg ble rasende, men Hr aldri hatt problemer med det i etterkant. For meg var dette kun «rampestreker», og guttene på skolen prøvde å se oss jentene naken hele tiden. Med mindre broren din er slik i voksen alder, kunne jeg ikke brydd meg mindre! Ble han virkelig anmeldt? 

Anonymkode: 96dcc...98e

Noe annet om du hadde sett en video av at broren din runker mens hans ser på deg i dusjen. Alene. Og vite at dette har pågått over tid. 

Jeg gikk til helsesøster på skolen, det var hun som varslet politet. Politet varslet foreldrene mine og BV/BUP. 

Anonymkode: dd14e...e21

[AnonymBruker]

AthenaRavenLuna skrev (12 minutter siden):

Skriver at barnet er høyt ønsket, blant annet. Et barn som er blitt til i form av overgrep er ikke høyt ønsket. 

TS har jo barn med en helt annen fyr, ikke broren. 🙃🙃

Anonymkode: e29ca...b89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da vi var i tenårene tok broren min videoer og bilder av meg naken uten at jeg visste om det (i dusjen, f.eks). Jeg fant ut av dette fordi en kompis av han var bekymret for meg, og sa ifra. Jeg fant bevisene på telefonen hans. I tillegg fortalte kompisen hans at broren min var helt besatt av meg, og snakket med kompisene sine om kroppen min og at han fantaserte om sex med meg. Det ble politisak, men det ble henlagt da han var noen MÅNEDER under kriminell lavalder. 

Etter jeg fant ut av dette ønsket jeg ikke å ha mer med han å gjøre. Jeg følte meg ikke trygg hjemme lenger, og flyttet derfor ut i en alder av 16 år. Lenge klarte jeg ikke å dra hjem til mamma og pappa, for han var der. Mamma og pappa tok hans side av saken, og ble sure på meg fordi jeg ikke kunne tilgi og glemme, men måtte lage sånn «drama» og «ødelegge familien». Etter noen år ga jeg opp, så jeg begynte å møte han i familiemiddager osv. Vi har ingen relasjon lengre, men jeg svarer høflig når han prater med meg. I mine bursdagsselskap og annet som skjer hjemme hos meg inviterer jeg ikke han, men mamma inviterer han likevel så han kommer hit. Jeg synes det er skikkelig ubehagelig at han skal være i mitt hjem, men jeg har bare måtte godta det for å bevare familiefreden. 

Nå er jeg gravid. Barnet er høyt ønsket, men hele denne situasjonen med broren min gjør at jeg ikke klarer å finne noen glede i graviditet lenger. Han kommer selvsagt ikke til å ha noe særlig med barnet å gjøre, men det blir jo litt kontakt på familiemiddager og lignende hos mamma og pappa. I tillegg kommer nok mamma til å invitere broren min i bursdagene til barnet mitt mot min vilje. Han skal SELVSAGT aldri være alene med barnet mitt, men jeg kjenner at bare tanken på at han skal leke og kose med barnet mitt gjør meg kvalm. Og jeg jo ikke akkurat si til barnet mitt at «du får ikke leke med/kose med x», så jeg må jo bare godta det. 

Beklager for langt innlegg, måtte få ut litt frustrasjon. Så til spørsmålet mitt. Jeg er så redd for at han skal gjøre noe mot mitt barn. Samtidig tenker jeg at det er stor forskjell på overgrep mot jevnaldrende når man er tenåring, og på et en voksen mann forgriper seg på et barn. Men likevel gråter mammahjertet mitt. Hva ville du ha gjort i denne situasjonen?

Anonymkode: dd14e...e21

Om det er noe sannhet i dette. La være å møte opp der du vet at han er. 

Anonymkode: 66fe9...d70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg hadde lett kuttet ut kontakt med mine foreldre i denne situasjonen. De har ikke støttet deg, de tok ikke situasjonen alvorlig da, og forstår heller ikke at du fremdeles sliter. De respekterer deg ikke, de har valgt en side. De klarer ikke engang oppføre seg nøytralt, men tråkker langt over dine grenser. 
 

det han gjorde var ulovlig og farlig, samme hvor ung han var.han burde ha fått hjelp, men mest av alt burde du fått hjelp og støtte. Ved å undergrave situasjonen og be deg glemme det viser de deg, og din kropp og psyke, null respekt. 

disse menneskene ville jeg ikke hatt plass til i mott liv, og heller ikke i mott barns liv.

høyst sannsynlig er ikke din bror farlig for ditt barn, likevel gjør det noe med deg og din psyke, din fungering, ikke minst som mor, at han konstant popper inn i livet ditt, og at det attpåtil er dine foreldre som inviterer ham inn i DITT liv når de vet du ikke ønsker det. Hva skjer når de er barnevakt for ditt barn? Da inviterer de garantert din bror for å hilse på, slik at han kan bygge en relasjon med ditt barn. De virker ikke riktig oppegående, rett og slett!

jeg hadde gitt de en forklaring: «dere respekterer ikke meg, min psyke og min kropp ved å invitere x inn i mitt liv. Dere vet jeg har traumer, og jeg kommer aldri over det som skjedde når dere konstant påfører meg retraumatisering. Selv ikke i mitt eget hjem får jeg fri, fordi dere tråkker over grensen jeg har lagt. Min viktigste oppgave fremover er å være en god mamma. Det klarer jeg ikke så lenge jeg skal være bekymret for x sin innvirkning på meg og mitt barn. Så lenge dere ikke klarer å respektere at jeg har det best uten x i mitt liv, så må jeg ta et valg om å kutte dere ut fra mitt liv også. Jeg velger mitt barn først, jeg skal være en god forelder, noe dere ikke har klart å være for meg».

Anonymkode: a150a...273

De årene jeg var utstøtt og «alene» var helt forferdelig for meg, og jeg slet utrolig masse psykisk på grunn av det. Det er enklere å late som ingenting i familieselskap, enn å måtte gå tilbake til den tiden igjen. Det er kun dersom han kan skade mine barn at jeg kan klare å finne kreftene for å få det til. 

Anonymkode: dd14e...e21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Politet sa at hadde jeg kommet inn to måneder senere med videoene på telefonen hans, hadde han blitt dømt for oppbevaring av barnepornografi. Han var to måneder unna å kanskje måtte dratt i fengsel. To måneder. Da vet man bedre, selv om man er et barn. 

Anonymkode: dd14e...e21

Men hva med ungdomsstraff? Det er jo vanlig i slike saker… 

Anonymkode: 18648...e2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hva med ungdomsstraff? Det er jo vanlig i slike saker… 

Anonymkode: 18648...e2b

Ungdomsstraff er for de over 15 år. Jeg vet dessuten ikke noe om hvordan denne saken ble fulgt opp videre, vet bare at politet ikke kunne gjøre noe og BV/BUP overtok.

Anonymkode: dd14e...e21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Han var et barn?!? 

Anonymkode: 96dcc...98e

Skal vi "unnskylde" det med "guttesteker", "han var jo bare barnet" og "det er jo en gutt..."?

Altså - da er det greit at han gjorde det, og TS må forstå at det var hun som satte seg i den situasjonen???

Anonymkode: 1e4e2...a94

[AnonymBruker]

Uff, dette minner meg om min venninne i tenårene. Hun betrodde seg til min mor om at broren kom inn til henne om nettene og overgrep seg på henne.

Det ble politi, barnevern og BUP. Han ble plassert utenfor hjemmet. Men kom etterhvert tilbake. Helt tragisk! 

Hi, du må bryte kontakten med din bror. Hadde han enda tatt ansvar og bedt om unnskyldning. Du har all grunn til å frykte seksuelle overgrep 

Anonymkode: f5b69...8e8

[Gjest Kerrs Pink]

Gi klar beskjed til din mor og broren om at han ikke er velkommen.

Ærlig talt, drit nå i om de blir sure! Hva de føler er ikke ditt ansvar, men dine følelser og din helse må du ta vare på! Så blir de sure ei stund, kanskje mor di finner ut at det var viktig for deg likevel? Hvis hun er en type som bare durer på, vil hun nok ikke tro det er så nøye om du ikke smeller med dørene.. eller?

Hvor er samboeren din oppi dette da? Du må jo ha fortalt dette til ham? Støtter han deg ikke? 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Skal vi "unnskylde" det med "guttesteker", "han var jo bare barnet" og "det er jo en gutt..."?

Altså - da er det greit at han gjorde det, og TS må forstå at det var hun som satte seg i den situasjonen???

Anonymkode: 1e4e2...a94

Kompisen hans var gammel nok til å bli bekymret og varsle meg. Mens broren min, som var like gammel, drev bare på med «guttestreker». Hadde han vært 9-10 år kunne jeg gått med på at han bare var et barn. Er man 14-15 år, vet man bedre. Han var konfirmert, og året etter flyttet flere av kompisene hans for seg selv for å gå på vgs. 

Anonymkode: dd14e...e21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De årene jeg var utstøtt og «alene» var helt forferdelig for meg, og jeg slet utrolig masse psykisk på grunn av det. Det er enklere å late som ingenting i familieselskap, enn å måtte gå tilbake til den tiden igjen. Det er kun dersom han kan skade mine barn at jeg kan klare å finne kreftene for å få det til. 

Anonymkode: dd14e...e21

Men du er ikke utstøtt og alene. Det er i så fall ditt valg å ikke omgås de. Det høres virkelig ikke ut som om det er gode mennesker å ha i livet, jeg ville tro du ville klart deg bedre uten de. Da har du tid til å bygge opp ditt eget liv. Hva men di mann, faren til barnet? Du er vel ikke helt alene? Har du ikke noe annet nettverk enn dine foreldre? da tenker jeg at du sliter så mye med relasjonen til de at det hindrer deg i å være sosial på andre arenaer, bygge gode vennskap og relasjoner til andre. 

Du skal bli mamma. Hva godt har dine foreldre å tilføre ditt barna liv? To mennesker som helt tydelig aldri har satt deg og dine behov først noen gang. De har trampet på deg, psyken din, kroppen din. Ikke respektert deg. Bagatellisert alvorlige hendelser og forventer at du skal tilgi og glemme, legge dine behov og traumer til side. Jeg spør oppriktig; hvorfor vil du ha disse menneskene i ditt og ditt barns liv?

om svaret er at du ikke har noen andre, da må du begynne der. Bygge deg opp et sosialt liv, og du har en gyllen anledning nå som du skal bli mamma. Alle småbarnsmødre har noe til felles, og samtalen flyter så fint nettopp fordi man kan snakke om det viktigste og fineste i verden; barna sine. 

Anonymkode: a150a...273

[AnonymBruker]

Jeg hadde kuttet ut familien. Jeg hadde ikke klart å være i nærheten av broren min, og jeg hadde ikke klart å være normal og hyggelig med noen som ikke hadde hatt respekt for meg. Jeg skjønner det er vondt å ikke ha familien sin der, men de er jo ikke virkelig der for deg heller. Det er helt hinsides at de inviterer han med hjem til deg, jeg har ikke ord. Og jeg skjønner ikke hvorfor du tillater det, eller hvorfor din partner tillater det? 

Og hva når barnet kommer? Skal han få leke onkel, bare fordi du vil beholde husfreden med dine foreldre? Skal foreldrene dine være barnevakt?

Kanskje det var "uskyldig" guttestreker, men da hadde du vel avklart det med bror for lenge siden? Hva sier han til alt dette? Og hva slags type er han, når han dukker opp der han ikke er ønsket?

Anonymkode: 51f02...73d

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, vi er voksne så han har flyttet ut for lengst. Men hun inviterer han med likevel, for hun synes så synd på han som blir «ekskludert».

Det har jeg prøvd, da vil de ikke ha noe med meg å gjøre. Er litt trist for barnet mitt å ikke ha en bestemor/bestefar, og kanskje ikke ha kontakt med de andre tantene/onklene sine (vet ikke hvilken side de ville ha tatt).

Anonymkode: dd14e...e21

Jeg hadde sagt tydelig ifra til bror at han aldri har vært velkommen før, men mor har tvunget deg til å akseptere at hun dro ham med.

Nå er de tidene over, og dere skal aldri ha kontakt igjen.

Om det betyr at besteforeldre ikke vil ha kontakt med deg så får det bare være.

Jeg synes det er rimelig hårreisende at dine foreldre har bagatellisert dette så ekstremt, så de hadde aldri fått ha overnatting med barnet.

De kan være med på reiser sammen med dere, men aldri ha barna alene. Da dukker jo gjerne bror med seksuelt avvikende atferd opp på besøk med dine foreldres velsignelse. 
 

Jeg hadde tatt en samtale med foreldrene mine - gjerne sammen med mannen min - og gjort dette klinkende klokkeklart. Det blir ikke mer aksept nå. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Men utførte din bror noe form for fysisk overgrep mot deg(1). Eller var det kun at han tok bilder av deg. Og hvordan er han i dag? Mener ikke at det er greit på noen måte, selv om det bare var bilder.

Men han var 14 år, og kan jo være en helt annen i dag. Og hvis det er sånn at ingenting fysisk skjedde(2), så hadde jeg vel sett mer positivt på at han mest sannsynlig ikke er en overgriper i dag.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg bare begrenset kontakten. Eventuelt tatt en prat med din bror.(3)

Anonymkode: b0429...c3a

(1) Det ble utført overgrep mot TS. Har du noe behov for å rangere eller kvantifisere overgrepet?

(2) Det skjedde et overgrep mot TS hvor hennes selvbestemmelse over egen kropp ble tatt bort. Hvorfor tenker du at man skal se mer positivt på det?

(3) Hva skal de prate om? At han er en overgriper som har ødelagt mye for ts?

 

Kjære ts - så leit å lese HI.

Jeg ville gitt øvrig familie klar beskjed om at din bror, pga SINE EGNE handlinger, ikke er velkommen hos deg. Han vil heller ikke være velkommen til å hilse på ditt barn eller ta del i barnets liv.

Anonymkode: cf744...c4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skal vi "unnskylde" det med "guttesteker", "han var jo bare barnet" og "det er jo en gutt..."?

Altså - da er det greit at han gjorde det, og TS må forstå at det var hun som satte seg i den situasjonen???

Anonymkode: 1e4e2...a94

Man skal ikke si at det var greit eller at det var guttestreker.

Faktum er allikevel at han var et barn. Barn ser ikke forskjell på guttestreker og overgrep. Foreldre kan ikke skyve fra seg en 14 åring som har gjort noe galt. Det at foreldrene ikke kutter kontakten med sønnen sin betyr ikke at de støtter smugfilmingen.

Det er ganske spesielt å la dette ødelegge gleden over å være gravid mange år etterpå. Jeg mener TS bør snakke med en behandler. Hun kan ikke forandre fortiden, så fokuset bør være å legge det bak seg og gå videre.

Hun kan selvsagt nekte å møte lillebroren og droppe å komme når han er tilstede. Hun kan ikke forvente at foreldrene kutter kontakten med ham.

Anonymkode: 1eabc...0ab

[AnonymBruker]

Du skal beskytte ditt barn, det er ditt ansvar framover. Hvorfor skal du ha barnet i nærheten av din bror eller dine foreldre som ikke tror på deg? Er du villig til å utsette ditt barn for slike folk bare for å beholde husfreden?

Anonymkode: d19ea...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man skal ikke si at det var greit eller at det var guttestreker.

Faktum er allikevel at han var et barn. Barn ser ikke forskjell på guttestreker og overgrep. Foreldre kan ikke skyve fra seg en 14 åring som har gjort noe galt. Det at foreldrene ikke kutter kontakten med sønnen sin betyr ikke at de støtter smugfilmingen.

Det er ganske spesielt å la dette ødelegge gleden over å være gravid mange år etterpå. Jeg mener TS bør snakke med en behandler. Hun kan ikke forandre fortiden, så fokuset bør være å legge det bak seg og gå videre.

Hun kan selvsagt nekte å møte lillebroren og droppe å komme når han er tilstede. Hun kan ikke forvente at foreldrene kutter kontakten med ham.

Anonymkode: 1eabc...0ab

Hvor har jeg skrevet at jeg forventer det? Jeg legger meg ikke opp i hva de gjør, men jeg ønsker ikke å ha han i MITT hjem og rundt mitt barn. 

Anonymkode: dd14e...e21

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Kompisen hans var gammel nok til å bli bekymret og varsle meg. Mens broren min, som var like gammel, drev bare på med «guttestreker». Hadde han vært 9-10 år kunne jeg gått med på at han bare var et barn. Er man 14-15 år, vet man bedre. Han var konfirmert, og året etter flyttet flere av kompisene hans for seg selv for å gå på vgs. 

Anonymkode: dd14e...e21

Ikke for å forsvare broren din, men når man er 14-15 år og gutt, er man full av hormoner, tar idiotiske beslutninger uten å reflektere over dette, og i det store og det hele er man dum som et brød.

I så måte er faktisk 9-10 åringen mer moden; pre-puberteten gir mer rom for fornuft.

Men ellers ser jeg ingen sammenheng i at barnet du nå er gravid med, skulle ha noe som helst ansvar for dette; bare ta vare på barnet og si klart NEI i forhold til familieopplegget og bursdaginvitasjonene - du er voksen nå, og dette er ditt eget liv; er det noen i familien du ikke ønsker å involvere i livet ditt, har du et klart valg til å ikke gjøre det; bare finn på en eller annen grunn. Ikke vær redd for å si NEI, så kommer dette til å ordne seg. At man er søsken, er ikke synonymt med at man skal ha kontakt.

Lykke til videre ...!

Anonymkode: 83f2c...276

[AnonymBruker]

Det spiller egentlig ikke noen rolle hvorvidt broren var under kriminell lavalder og såpass ung at han manglet dømmekraft og kan være en helt annen person i dag (noe jeg for øvrig selv mener er sludder, 14-åringer vet forskjell på rett og galt). Han filmet og tok bilder uten at TS visste det, og viste det fram til andre. Han fikk TS til å føle seg utrygg i sitt eget hjem, noe ingen skal behøve å oppleve, spesielt ikke en tenåring! Sånt setter varige spor.
"Hormoner og dumhet" forandrer ikke på det faktum at TS fortsatt sitter med traumer.

Det at foreldrene bagatelliserer det, er mine øyne helt utilgivelig!
Jada, han er sønnen deres, om de vil holde kontakten med ham er opp til dem, det er ikke det som er problemet her.
Hvorfor tror de det er greit å forlange at TS må ha noe som helst med broren å gjøre?
Hva slags avskyelige mennesker er det som inviterer sin datters overgriper inn i hennes hjem uten lov?
Til h***te med familiefreden! Å bryte med familien er vondt, men de er ren gift for psyken din og gjør mer skade på deg over tid. De viser en sjokkerende mangel på respekt og kjærlighet til deg.

Forsøk heller å skape et godt nettverk rundt deg med folk som faktisk bryr seg. Jeg vet ikke hvordan forholdet ditt er med barnefar, men partner, svigerfamilie og venner kan potensielt utgjøre en massiv støtte hvis man lar dem slippe til. Det kan jeg selv skrive under på.

Og TS, ikke la broren din komme innen synsvidde av barnet ditt engang. For din skyld og for barnets skyld.

Anonymkode: 04616...fde

[AnonymBruker]

Anbefaler at du oppsøker en psykiater. Han kan forklare for deg hvor hormonstyrt fjortenåringer er, og hvor lite utviklet hjernen og konsekvensforståelsen er hos barn i den alderen. Psykiateren kan hjelpe deg med å legge dette bak deg. 

Anonymkode: a696d...29e