Bonuspappa som oppfører seg forskjellig med min fra før etter vi fikk 3 barn sammen, min synes dette er veldig vanskelig.

[AnonymBruker]

Jeg og mitt barn var alene til barna var nesten 6, den biologiske pappan har aldri vert i bilde, da traff jeg min nåværende mann og han ble en utrolig flott pappan for barnet mitt, men etter vi fikk vårt 3 barn sammen nå i Januar, ser jeg at han nesten ikke snakker med min lengre, eller spør han om han skal være med på kamper, kjøpe is og slik ,han spør bare de 2 største våres, de er 6 og 7 år nå, min har blitt 13, men tror han savner at pappan ( selvom det er kun bonuspappan ,så er det han ser på som pappa. ).

Jeg synes det er veldig leit, når brødrene kom, var ikke forandringen så stor ,men etter lillesøsteren kom synes jeg han ikke bryr seg noe om min lengre, gutten min er en flott storebror for våre barn og han forguder dem og ble veldig glad når babyen visste seg og være jente.

Når jeg prøver og snakke med han om dette, prater han det bare bort, hva bør jeg gjøre videre her ?

Anonymkode: 42d78...16e

[AnonymBruker]

Tre valg. Snakke med store bokstaver, få råd på familievernkontoret eller gå fra han. Gutten er ikke hans ansvar, men som voksen har han jo og ansvar for å ikke eksludere et barn eller være helt dust. 

Anonymkode: 78112...388

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tre valg. Snakke med store bokstaver, få råd på familievernkontoret eller gå fra han. Gutten er ikke hans ansvar, men som voksen har han jo og ansvar for å ikke eksludere et barn eller være helt dust. 

Anonymkode: 78112...388

To valg, har ingen mulighet til og gå fra han ,da jeg er hjemmeværende

Anonymkode: 42d78...16e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

To valg, har ingen mulighet til og gå fra han ,da jeg er hjemmeværende

Anonymkode: 42d78...16e

Tre valg; skaff deg en jobb og gå fra han. 

Helt enig med forrige kommentar.

Anonymkode: 5c535...77a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tre valg; skaff deg en jobb og gå fra han. 

Helt enig med forrige kommentar.

Anonymkode: 5c535...77a

kan ikke jobbe

Anonymkode: 42d78...16e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

To valg, har ingen mulighet til og gå fra han ,da jeg er hjemmeværende

Anonymkode: 42d78...16e

Du har alltid et valg, og her velger du både å ofre din førstefødte og kvinnefella. 

Anonymkode: 7d8ed...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du har alltid et valg, og her velger du både å ofre din førstefødte og kvinnefella. 

Anonymkode: 7d8ed...a80

det får du bare mene, jeg vet best her

Anonymkode: 42d78...16e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

kan ikke jobbe

Anonymkode: 42d78...16e

Hvis du ikke kan jobbe så har du vel en uføretrygd /uførepensjon? 

Anonymkode: 7d8ed...a80

[Gjest tullerikke]

Du snakker med mannen din og sier det ikke er greit å behandle sønnen din sånn. Skaff deg ryggrad!

[AnonymBruker]

Ta så mange samtaler du bare klarer for å prøve å holde familien samlet. 

Anonymkode: 4232d...6b0

[GammelKaktus]

Hadde aldri tolerert at mitt første barn ble oversett av min partner etter at fellesbarna kom, da hadde jeg gått ut av forholdet. Du har ingen unnskyldning, du må faktisk ta vare på det første barnet ditt og det gjør du ikke om du aksepterer at denne mannen har gått fra å behandle han som en sønn til å behandle han som luft. Fy faen så jævlig stygt gjort. Og det er faktisk like jævlig å sitte på sidelinja og se på. Her må du gjøre noe før gutten din blir ødelagt, han er i en sårbar alder og så blir han behandlet som dette på hjemmebane.

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

To valg, har ingen mulighet til og gå fra han ,da jeg er hjemmeværende

Anonymkode: 42d78...16e

Så du har allerde valgt bort sønnen din? 

Anonymkode: c44a9...678

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendigvis så enkelt som at han bare sluttet å bry seg da fellesbarn kom. Eldste ble samtidig eldre, og tenårene kan være en utfordring på mange måter. Kanskje både ts og dere som svarer kan forsøke å se litt lenger enn bare stefar problematikk. Her fikk vi en attpåklatt lenge etter første, og jeg selv syns ikke det var så enkelt å plutselig skulle forholde meg til både en liten en som krever mye oppmerksomhet, og en selvstendig tenåring som klarer seg for det meste selv og er midt i løsrivelsesfasen 

Anonymkode: 344a6...2fa

[AnonymBruker]

Og til dere som sier flytt. Er det så mye bedre å rive opp familien for tre små barn og gjøre dem til skilsmissebarn?

Anonymkode: 344a6...2fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det er ikke nødvendigvis så enkelt som at han bare sluttet å bry seg da fellesbarn kom. Eldste ble samtidig eldre, og tenårene kan være en utfordring på mange måter. Kanskje både ts og dere som svarer kan forsøke å se litt lenger enn bare stefar problematikk. Her fikk vi en attpåklatt lenge etter første, og jeg selv syns ikke det var så enkelt å plutselig skulle forholde meg til både en liten en som krever mye oppmerksomhet, og en selvstendig tenåring som klarer seg for det meste selv og er midt i løsrivelsesfasen 

Anonymkode: 344a6...2fa

Jeg er en av de som har svart. Jeg har barn med samme far og 14 år i mellom. Det handler om å greie å se barnas behov. Og av og til måtte kanskje yngste vente litt fordi jeg var opptatt med eldste. Det er jo helt nydelig å kunne fokusere på annet enn småbarnsting 24/7. Som voksen har man valgt å få barn, her har de valgt mange barn-det betyr ikke at den eldste skal ofres. Jeg hadde gått om ikke mannen skjerpet seg. 

Anonymkode: 7d8ed...a80

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Og til dere som sier flytt. Er det så mye bedre å rive opp familien for tre små barn og gjøre dem til skilsmissebarn?

Anonymkode: 344a6...2fa

Det er mulig det er det eneste rette for den eldste ja. Og da blir det en konsekvens for de andre.

Anonymkode: c44a9...678

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2022 den 17.23):

Jeg og mitt barn var alene til barna var nesten 6, den biologiske pappan har aldri vert i bilde, da traff jeg min nåværende mann og han ble en utrolig flott pappan for barnet mitt, men etter vi fikk vårt 3 barn sammen nå i Januar, ser jeg at han nesten ikke snakker med min lengre, eller spør han om han skal være med på kamper, kjøpe is og slik ,han spør bare de 2 største våres, de er 6 og 7 år nå, min har blitt 13, men tror han savner at pappan ( selvom det er kun bonuspappan ,så er det han ser på som pappa. ).

Jeg synes det er veldig leit, når brødrene kom, var ikke forandringen så stor ,men etter lillesøsteren kom synes jeg han ikke bryr seg noe om min lengre, gutten min er en flott storebror for våre barn og han forguder dem og ble veldig glad når babyen visste seg og være jente.

Når jeg prøver og snakke med han om dette, prater han det bare bort, hva bør jeg gjøre videre her ?

Anonymkode: 42d78...16e

huff så utrolig leit. Du må sette deg ned med han skikkelig om dette. Han kan ikke bare få snakke det bort. Her må han ta seg sammen om ikke ville jeg revurdert hele forholdet