Barnevernet på godt og vondt

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har fortsatt problemer med å forstå dette. La meg prøve en gang til. Den største innvandrergruppen er polakkene. Oppdragervold er ulovlig i Polen akkurat skm det er i Norge. Når vil du forstå at det blir da feil å si at utlendinger bruker oppdragervold?

Og hva mener du om det at barnevernet fjerner barn fra familier på grunn av påstander om oppdragervold og så sender disse barna til fosterforeldre som er pedofile? Det har vært utallige slike saker i media. Mener du da at det ikke er problematisk? Kan man si at seksuelle overgrep mot barn og pedofili er utbredt hos nordmenn? Ifølge din logikk så kan man det. Hva synes du om det? Eller er det bare gøy å kritisere "utlendinger"? Helt samme om man kommer fra Tyskland, Finland, Syria eller Somalia, alle slår jo barna sine uansett for de er jo ikke NORDMENN! 

Anonymkode: 9fb4d...dc8

Utallige saker om pedofile fosterhjem? Tror jeg har hørt om 1 sak... Kan du vise til flere?

Anonymkode: c61cb...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Utallige saker om pedofile fosterhjem? Tror jeg har hørt om 1 sak... Kan du vise til flere?

Anonymkode: c61cb...376

Ugh, det er nok av slike avisartikler. Det er så ekkelt at jeg ikke orker å søke dem frem. 🤮 

Anonymkode: 5de6a...407

[AnonymBruker]

Jeg har like mye tillit til bv som jeg har til politiet. Null.

Er selv ansatt i staten og har befatning med begge gjennom jobb, og det er tilfeller av totalt mangel på forståelse for oppdraget. Da er det raskt at man støtter seg på regler og prosedyrer og gjør mer vondt enn godt. 

Jo eldre jeg blir jo mindre ønsker jeg å ha med myndighetene å gjøre. Kan aldri være sikker på at de ikke kåler det til.

Anonymkode: deafc...827

[Gjest Adobyen]

Hvis man googler overgrep i fosterhjem så er det mange treff, men jeg har ikke åpnet og lest på noen av linkene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Utallige saker om pedofile fosterhjem? Tror jeg har hørt om 1 sak... Kan du vise til flere?

Anonymkode: c61cb...376

Jeg blir så kvalm av det at jeg orker ikke. Og hvis jeg gjorde det så kommer det helt garantert folk som sier at det er ikke så ille allikevel. Orker ikke rett og slett. Men det kommer opp myyyye hvis du googler litt med søkeord barnevernet ped**** fosterforeldre, overgrep, institusjon osv.

Anonymkode: 9fb4d...dc8

[AnonymBruker]

Som hun nevner i artikkelen og sikkert skriver om i boka si, så får ansatte i barnevernet svært mye makt og det ligger stort rom for tolkning i hver enkelte sak. Dermed kan resultatet av en bekymringsmelding til barnevernet resultere i ganske ulike utfall tross nesten identiske saker. Ansatte i bv har også sine ‘hjertesaker’. En ansatt kan brenne for at barn skal vernes ved mors psykiske vansker. Da er terskelen gjerne lavere for å opprette sak. Konklusjon: Man skal alltid ha respekt for- og trå varsomt fram med barnevernet. Til og med når man som foreldre søker hjelp i personlige kriser o.l.

Her er tre eksempler på saker der foreldre fikk trøbbel med barnevernet da de søkte hjelp. Forsøker å anonymisere litt:

1. Far var en fantastisk god og omsorgsfull far, men slet med sinnemestring, ble bråsint og hevet stemmen ofte for bagateller. Mor ba han søke hjelp og det gjorde han. Fikk både individuell og gruppe-terapi. Et år senere ble mor lagt inn på sykehus med alvorlig depresjon. Bv kom på banen ifm dette og de valgte å ta barna over i fosterhjem for en periode i stedet for å la far ha dem. Dette fordi de fikk greie på at far fikk hjelp mot sinnemestring.

2. Mor slet med spiseforstyrrelse/bulimi. Hun fikk bevilget opphold på Modum bad men siden hun var alenemor, visste hun ikke hvordan hun skulle løse dette. Hun takket dermed nei til tilbudet. Legen hennes valgte å melde bv fordi hun mente det var uheldig for barnet å leve med en spiseforstyrret mor som ikke tok i mot hjelp. Etter dette hadde mor bv jevnlig på døren på tilsyn hun ble ofte truet med å miste omsorgen for barnet. Denne saken førte til avisoppslag i vår lokale avis for en del år siden.

3. Mor innlagt på psyk sykehus med akutt psykose og bv ble koblet inn fordi far jobbet offshore. Far fikk beskjed om og si opp jobben umiddelbart og ble permittert i oppsigelsestiden. Bv kom på hyppige tilsyn etter dette fordi de i mellomtiden hadde fått melding om at far også hadde slitt psykisk tidligere og hadde en fortid med noe rus.  8 år senere føler de seg fortsatt overvåket av barnevernet.

4. Snart 17 år gammel ‘barnevernsjente bor alene med mor som sliter psykisk. Jenta blir gravid og det opprettes dermed automatisk en sak hos bv. Jenta får egen trygdebolig og mye hjelp, men bv er hos henne fler ganger i uken. Hun blir nervøs og kjenner på sterkt ubehag og prestasjonsangst. Bv mener hun er for umoden i jobben som mor og de tar babyen fra henne. I dag 6 år senere beskriver hun det fortsatt som om bv fratok en del av henne.

 

Anonymkode: 2e85f...e0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Som hun nevner i artikkelen og sikkert skriver om i boka si, så får ansatte i barnevernet svært mye makt og det ligger stort rom for tolkning i hver enkelte sak. Dermed kan resultatet av en bekymringsmelding til barnevernet resultere i ganske ulike utfall tross nesten identiske saker. Ansatte i bv har også sine ‘hjertesaker’. En ansatt kan brenne for at barn skal vernes ved mors psykiske vansker. Da er terskelen gjerne lavere for å opprette sak. Konklusjon: Man skal alltid ha respekt for- og trå varsomt fram med barnevernet. Til og med når man som foreldre søker hjelp i personlige kriser o.l.

Her er tre eksempler på saker der foreldre fikk trøbbel med barnevernet da de søkte hjelp. Forsøker å anonymisere litt:

1. Far var en fantastisk god og omsorgsfull far, men slet med sinnemestring, ble bråsint og hevet stemmen ofte for bagateller. Mor ba han søke hjelp og det gjorde han. Fikk både individuell og gruppe-terapi. Et år senere ble mor lagt inn på sykehus med alvorlig depresjon. Bv kom på banen ifm dette og de valgte å ta barna over i fosterhjem for en periode i stedet for å la far ha dem. Dette fordi de fikk greie på at far fikk hjelp mot sinnemestring.

2. Mor slet med spiseforstyrrelse/bulimi. Hun fikk bevilget opphold på Modum bad men siden hun var alenemor, visste hun ikke hvordan hun skulle løse dette. Hun takket dermed nei til tilbudet. Legen hennes valgte å melde bv fordi hun mente det var uheldig for barnet å leve med en spiseforstyrret mor som ikke tok i mot hjelp. Etter dette hadde mor bv jevnlig på døren på tilsyn hun ble ofte truet med å miste omsorgen for barnet. Denne saken førte til avisoppslag i vår lokale avis for en del år siden.

3. Mor innlagt på psyk sykehus med akutt psykose og bv ble koblet inn fordi far jobbet offshore. Far fikk beskjed om og si opp jobben umiddelbart og ble permittert i oppsigelsestiden. Bv kom på hyppige tilsyn etter dette fordi de i mellomtiden hadde fått melding om at far også hadde slitt psykisk tidligere og hadde en fortid med noe rus.  8 år senere føler de seg fortsatt overvåket av barnevernet.

4. Snart 17 år gammel ‘barnevernsjente bor alene med mor som sliter psykisk. Jenta blir gravid og det opprettes dermed automatisk en sak hos bv. Jenta får egen trygdebolig og mye hjelp, men bv er hos henne fler ganger i uken. Hun blir nervøs og kjenner på sterkt ubehag og prestasjonsangst. Bv mener hun er for umoden i jobben som mor og de tar babyen fra henne. I dag 6 år senere beskriver hun det fortsatt som om bv fratok en del av henne.

 

Anonymkode: 2e85f...e0c

Og hvor er barneperspektivet i disse eksemplene dine? 

Anonymkode: 2c5c0...a52

[ops2]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Og hvor er barneperspektivet i disse eksemplene dine? 

Anonymkode: 2c5c0...a52

Institusjoner tar dårligere vare på barna enn foreldre som ikke slår, ikke er rusmisbrukere eller seksuelle overgripere.

Et hjem med standard litt under A4 familien er bedre enn en institusjon. Da mener jeg litt skitt i krokene, ofte ferdigmat og nugatti, noen ganger at man glemmer avtaler, psykisk lidelse hos en av foreldrene eller gamle saker som at man ble arrestert for 10 år siden.

Psykisk lidelse er et veldig vidt begrep, og folk kan være sykmeldt fordi det ble konflikter på arbeidsplassen så man ble syk, ha hatt en vond barndom eller seneffekter av overgrep. Slik at forelder går i terapi, men klarer å holde hjemmet og familen sammen i en grad som ikke faller under grov omsorgsvikt.

En institusjon påvirker barna negativt, det er mer enn nok omtaler av dette. Institusjoner ligger ofte langt fra barnets nærmiljø. Eksempel: Har en gutt med ADHD og store vansker på skolen i Trondheim fått en dom på at han skal bort fra foreldrene, så trenger det ikke å være fosterforeldre tilgjengelig. Det eneste alternativet kan være en institusjon i Oslo. Gutten kan ha venner og familie i lokalområdet, og mister alt. Dette fordi foreldrene har en psykisk diagnose eller selv har ADHD, er uføretrygdet eller har ikke klart å følge opp tiltak i god nok grad for barnevernet.

Her må man veie fordeler mot ulemper. Å miste kontakt med familen, nærmiljøet og venner, komme på institusjon, kontra å beholde nærmiljøet og ha foreldre som sliter, men prøver så godt de kan.

 

[ops2]

Det barnevernet gjør, er å holde opp "rus og vold" som et skjold mot kritikk.

Men tallene viser at disse sakene er i mindretall. Manglende foreldreferdigheter er grunnen i flertallet av sakene. Under dette følger bekymring for fremtidig omsorgssvikt. Man tar et alvorlig inngrep for noe barnevernet spår kan skje i fremtiden. https://www.aftenposten.no/norge/i/z7MBlb/hva-er-grunnene-til-at-barnevernet-overtar-omsorgen-for-barn-det-vet-vi-lite-om-naa-vil-forskere-finne-svar

Quote

– Det kan vi finne ut ved at visse begreper går igjen, som for eksempel foreldres «mentaliseringsevne». Det de psykologisk sakkyndige har lært i sine studier, er igjen uttrykk for hvilke retninger som er dominerende i den psykologiske forskningen.

Hva er mentaliseringsevne? Jeg mener det kan brukes som man vil. Og at det er et veldig vidt og vagt begrep. Ser man på innlegg i KG, så burde 9 av 10 brukere bedre sin "mentaliseringsevne". https://forskning.no/ny-om-forskning-psykiske-lidelser/dette-er-mentalisering/279962

Det er ikke uvanlig at barn og unge som ikke er enige i at de skal tas fra hjemmet, reagerer med raseri, motsetter seg fosterforeldre, kan bli sengevætere og gjør seg så vanskelige at fosterfamilien ber om at de skal flyttes. To til tre av ti barnevernsbarn opplever å bli flyttet flere ganger. Til slutt er en institusjon det eneste valget.

Jeg lurer på hvor mye forskning som er tatt på barnevernsbarn som opplever en forverring i psyken etter å ha vært tatt hjemmefra? Jeg mener bestemt at utagerende oppførsel i fosterhjem og institusjon kan ha sammenheng med at barnet eller ungdommen ble flyttet mot sin vilje. Barnevernets svar er at slik oppførsel er på grunn det de har opplevd sammen med sine biologiske foreldre. Tør man å undersøke hva som kom først, raserianfellene eller flyttingen?

Man kan spørre om hvor mange fosterhjem som er klare for å ta imot sinte barn som opplever at de er blitt fjernet mot sin vilje.

Barnevernsbarn som har vært på institusjon klarer seg langt dårligere i voksenlivet enn de som har vokst opp med foreldre eller i et fast fosterhjem. Det er ikke urimelig å anta at de som finner seg til rette i et fosterhjem, opplever flyttingen fra foreldrene som positivt.

Her må man vurdere hvor bra barnevernet kan ta vare på barna. Det skal ikke være slik at de kan gjøre større skade.

https://www.dagbladet.no/nyheter/dode-etter-grov-uaktsomhet/71035619

https://www.dagbladet.no/nyheter/sjokkangrep-mot-norsk-barnevern/71363829?fbclid=IwAR0kz_XBwf1x3G31psSd6av8r-cwzKewVYm9y28Il7rQK9GN1mIaCNG37rg

https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/MRaaom/barnevernet-som-skulle-vaert-vernet-mot-seg-selv?fbclid=IwAR1f6zfAU_-8CneZ91B5tlShGZ-PDirX8CR66A2dNqBprc2EM9darqMt1AA

 

[ops2]

Det er veldig viktig å vurdere hva som gjør minst skade. Og at "mentaliseringsevne" er med som grunn til at foreldrene er for dårlige, bør granskes av en regional eller statlig institusjon.

Når kjennetegn på dårlig mentaliseringsevne er å misforstå det andre sier, ta ting i verste mening og føler frykt og sinne?

- Er det ikke naturlig å føle frykt når man blir meldt til barnevernet, og vet hvor stor makt de har?

- Å føle sinne mot den som har meldt, enten det er skolen som synes man er vanskelig, eller andre meldere?

- Å være så stresset fordi man blir observert i samspillet med barna, og er så redd at man misforstår eller tar ting i verste mening?

Er det nærværet av barnevernet som forsterker dette?

Og ikke minst:

Quote

Mens det tar årevis å bli psykolog eller psykiater, er sosialarbeiderne i gang med MBT etter bare et tre dagers praktisk kurs.

https://forskning.no/ny-om-forskning-psykiske-lidelser/dette-er-mentalisering/279962

[I Grosny]

ops2 skrev (5 timer siden):

Det barnevernet gjør, er å holde opp "rus og vold" som et skjold mot kritikk.

Men tallene viser at disse sakene er i mindretall. Manglende foreldreferdigheter er grunnen i flertallet av sakene. Under dette følger bekymring for fremtidig omsorgssvikt. Man tar et alvorlig inngrep for noe barnevernet spår kan skje i fremtiden. https://www.aftenposten.no/norge/i/z7MBlb/hva-er-grunnene-til-at-barnevernet-overtar-omsorgen-for-barn-det-vet-vi-lite-om-naa-vil-forskere-finne-svar

Hva er mentaliseringsevne? Jeg mener det kan brukes som man vil. Og at det er et veldig vidt og vagt begrep. Ser man på innlegg i KG, så burde 9 av 10 brukere bedre sin "mentaliseringsevne". https://forskning.no/ny-om-forskning-psykiske-lidelser/dette-er-mentalisering/279962

Det er ikke uvanlig at barn og unge som ikke er enige i at de skal tas fra hjemmet, reagerer med raseri, motsetter seg fosterforeldre, kan bli sengevætere og gjør seg så vanskelige at fosterfamilien ber om at de skal flyttes. To til tre av ti barnevernsbarn opplever å bli flyttet flere ganger. Til slutt er en institusjon det eneste valget.

Jeg lurer på hvor mye forskning som er tatt på barnevernsbarn som opplever en forverring i psyken etter å ha vært tatt hjemmefra? Jeg mener bestemt at utagerende oppførsel i fosterhjem og institusjon kan ha sammenheng med at barnet eller ungdommen ble flyttet mot sin vilje. Barnevernets svar er at slik oppførsel er på grunn det de har opplevd sammen med sine biologiske foreldre. Tør man å undersøke hva som kom først, raserianfellene eller flyttingen?

Man kan spørre om hvor mange fosterhjem som er klare for å ta imot sinte barn som opplever at de er blitt fjernet mot sin vilje.

Barnevernsbarn som har vært på institusjon klarer seg langt dårligere i voksenlivet enn de som har vokst opp med foreldre eller i et fast fosterhjem. Det er ikke urimelig å anta at de som finner seg til rette i et fosterhjem, opplever flyttingen fra foreldrene som positivt.

Her må man vurdere hvor bra barnevernet kan ta vare på barna. Det skal ikke være slik at de kan gjøre større skade.

https://www.dagbladet.no/nyheter/dode-etter-grov-uaktsomhet/71035619

https://www.dagbladet.no/nyheter/sjokkangrep-mot-norsk-barnevern/71363829?fbclid=IwAR0kz_XBwf1x3G31psSd6av8r-cwzKewVYm9y28Il7rQK9GN1mIaCNG37rg

https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/MRaaom/barnevernet-som-skulle-vaert-vernet-mot-seg-selv?fbclid=IwAR1f6zfAU_-8CneZ91B5tlShGZ-PDirX8CR66A2dNqBprc2EM9darqMt1AA

 

Godt innlegg.

Jeg har forresten hørt om barn som har rømt fra institusjon eller fosterhjem. Rømming er klart språk. Det betyr at forholdene ikke er akseptable der de rømmer fra. Jeg lurer litt  på hvor alvorlig, hurtig og konskevent slik  "melding" behandles av barnevernet, og hvilke tiltak de gjør for å oppgradere  uakseptable institusjonsforhold.

Endret 19. mai 2022 av I Grosny

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (16 minutter siden):

Godt innlegg.

Jeg har forresten hørt om barn som har rømt fra institusjon eller fosterhjem. Rømming er klart språk. Det betyr at forholdene ikke er akseptable der de rømmer fra. Jeg lurer litt  på hvor alvorlig, hurtig og konskevent slik  "melding" behandles av barnevernet, og hvilke tiltak de gjør for å oppgradere  uakseptable instiusjonsforhold.

Dette er også et skrik om hjelp: https://www.nrk.no/osloogviken/rekordhoyt-antall-branner-i-norske-barnevernsboliger-1.15866601

Anonymkode: c643a...b29

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/omfattende-svikt-i-barnevernet_-_-na-trenger-vi-handling-1.15917735

Anonymkode: c643a...b29

[AnonymBruker]

Leste nylig historien om Liv Marita som ble publisert i A-magasinet kl 20.00. Valgte å betale 10 kr for 10 uker, for slike historier er verdt hver eneste krone å lese.

Utrolig trist at det endte slik med henne. 

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/Po87Xb/doeden-i-barnevernet

Anonymkode: f92fb...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Leste nylig historien om Liv Marita som ble publisert i A-magasinet kl 20.00. Valgte å betale 10 kr for 10 uker, for slike historier er verdt hver eneste krone å lese.

Utrolig trist at det endte slik med henne. 

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/Po87Xb/doeden-i-barnevernet

Anonymkode: f92fb...4a3

Man kan høre artikkelen opplest gratis via linken du delte.

Anonymkode: c643a...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man kan høre artikkelen opplest gratis via linken du delte.

Anonymkode: c643a...b29

Det var jeg ikke klar over, tusen takk for at du formidlet det. 

Anonymkode: f92fb...4a3

[AnonymBruker]

ops2 skrev (13 timer siden):

Institusjoner tar dårligere vare på barna enn foreldre som ikke slår, ikke er rusmisbrukere eller seksuelle overgripere.

Et hjem med standard litt under A4 familien er bedre enn en institusjon. Da mener jeg litt skitt i krokene, ofte ferdigmat og nugatti, noen ganger at man glemmer avtaler, psykisk lidelse hos en av foreldrene eller gamle saker som at man ble arrestert for 10 år siden.

Psykisk lidelse er et veldig vidt begrep, og folk kan være sykmeldt fordi det ble konflikter på arbeidsplassen så man ble syk, ha hatt en vond barndom eller seneffekter av overgrep. Slik at forelder går i terapi, men klarer å holde hjemmet og familen sammen i en grad som ikke faller under grov omsorgsvikt.

En institusjon påvirker barna negativt, det er mer enn nok omtaler av dette. Institusjoner ligger ofte langt fra barnets nærmiljø. Eksempel: Har en gutt med ADHD og store vansker på skolen i Trondheim fått en dom på at han skal bort fra foreldrene, så trenger det ikke å være fosterforeldre tilgjengelig. Det eneste alternativet kan være en institusjon i Oslo. Gutten kan ha venner og familie i lokalområdet, og mister alt. Dette fordi foreldrene har en psykisk diagnose eller selv har ADHD, er uføretrygdet eller har ikke klart å følge opp tiltak i god nok grad for barnevernet.

Her må man veie fordeler mot ulemper. Å miste kontakt med familen, nærmiljøet og venner, komme på institusjon, kontra å beholde nærmiljøet og ha foreldre som sliter, men prøver så godt de kan.

 

Var usikker på om jeg skulle nevne det, men det er altså fra et nært familiemedlem som jobbet i barnevernet jeg har informasjonen min fra. Hun vet jeg periodevis sliter litt mentalt, bla med angst. Hun sa rett ut at jeg måtte være forsiktig hva jeg delte med offentlige instanser etter jeg fikk barn. For du vet aldri hvem du støter på. Om jeg hadde behov for psykiatrisk hjelp anbefalte hun meg å få til psykolog/psykiater privat. Da også helst uten offentlig avtale. De vil i mindre grad ‘angi deg’ i systemet og er mer opptatt av å verne taushetsplikten til klienten.

Men klart at dersom forteller mor noe som helt klart viser alvorlig omsorgssvikt eller overgrep mot barnet tas det jo tak. Jeg snakker om disse litt diffuse svevende sakene som gjerne krever tolkning og riktig forståelse.

Anonymkode: 2e85f...e0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Var usikker på om jeg skulle nevne det, men det er altså fra et nært familiemedlem som jobbet i barnevernet jeg har informasjonen min fra. Hun vet jeg periodevis sliter litt mentalt, bla med angst. Hun sa rett ut at jeg måtte være forsiktig hva jeg delte med offentlige instanser etter jeg fikk barn. For du vet aldri hvem du støter på. Om jeg hadde behov for psykiatrisk hjelp anbefalte hun meg å få til psykolog/psykiater privat. Da også helst uten offentlig avtale. De vil i mindre grad ‘angi deg’ i systemet og er mer opptatt av å verne taushetsplikten til klienten.

Men klart at dersom forteller mor noe som helt klart viser alvorlig omsorgssvikt eller overgrep mot barnet tas det jo tak. Jeg snakker om disse litt diffuse svevende sakene som gjerne krever tolkning og riktig forståelse.

Anonymkode: 2e85f...e0c

Ja, man må jo være uhyre forsiktig. Man vet aldri hvilke genier man ender opp med å møte på. 

Anonymkode: 5de6a...407

[Rhodiola]

Ryddet for diskriminerende ytringer, latterliggjøringer og siteringer av slettede innlegg.

Rhodiola, mod.

Tråden er også ryddet for spekulasjoner og svar til dette. Elaine Marley, mod. 

Endret 22. mai 2022 av Elaine Marley

[Embla Othea]

Mitt inntrykk er at det dessverre ofte GÅR FOR LANGT før barnevernet griper inn - særlig i saker med mistanke om omsorgssvikt\ vold og at hjelpetiltak i hjemmet forgjeves blir forsøkt over laaaang tid uten særlig forbedring.