Gå til innhold

Jeg vil få han til å like meg igjen


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

VÆR SÅ SNILL, FØR JEG BLIR DØMT: les innlegget og vit hva jeg har vært gjennom før dere dømmer. 

Det er en fyr jeg går på skole med, vi begge er 24 år. Da vi startet i samme klasse, fikk han et øye til meg med en gang han så meg. Dette er nå ett år siden. Han var veldig på, både på sosiale medier og i virkeligheten. Han kunne skrive til meg hver dag, han kunne komme bort til meg hver dag på skolen, og vi generelt pratet sammen hver dag. Jeg var aldri "care" eller tibaketrukken når han oppsøkte meg, jeg var flink til å lytte og holde samtalen i gang. Etter ca. fire måneder etter at vi hadde møttes utenfor skolen og pratet mye, hver eneste dag, så hadde vi sex. 

Men gjennom hele denne prosessen så merket han hele tiden at jeg var veldig lukket angående mine følelser. Dette var noe han klaget på og ikke likte. For eksempel kunne han si "du åpner deg ikke, du er kald", "jeg vet at du også liker meg, men du sier aldri noe", "du leker hard to get". Alt dette han sa var sant. Jeg har alltid vært en type person som aldri har åpnet meg opp angående mine følelser for en gutt, selv om jeg er kjempe forelsket. Dette har noe å gjøre med at jeg en gang ble dumpet da jeg gjorde det, som har ført til at jeg aldri mer har gjort det igjen. 

Han kontaktet meg hele tiden, selv om det kunne gå flere dager hvor jeg ikke tok initiativ. Han var oppriktig interessert i meg, jeg kunne se det både på kroppsspråk og måten han var rundt meg. Han ville stadig at jeg skulle vise mer interesse for han. Jeg var for eksempel aldri den som gikk bort til han på skolen, fordi jeg var vandt til at han alltid kom til meg. 

Vi endte opp med en krangel etter sommer i fjor, som førte til at vi kuttet all kontakt. På skolen så vi ikke på hverandre en gang og vi snakket ikke sammen på flere måneder. Jeg følte meg lei av denne situasjonen og gikk bort til han og spurte om å ta en prat. Jeg kommuniserte med at jeg ikke ønsker at stemningen mellom oss skal være slik, og at jeg gjerne vil at vi skal være venner igjen. Han sa seg enig i det. 

Men, over til problemet jeg sitter igjen med den dag i dag: jeg savner virkelig det vi hadde før. Jeg har jo egentlig alltid hatt følelser for gutten, men har aldri på en måte vist det frem for han. Jeg har alltid lukket meg selv til å ikke vise for mye følelser for han, i frykt for at jeg kan virke for "desperat" eller "pågående". Nå er han blitt en helt annen person enn det han var før. Jeg merker at han har endret sin personlighet på en eller annen måte, om dere forstår meg riktig. 

For eksempel: vi kan sitte i en gruppe og han gir oppmerksomhet til omtrent alle bortsett fra meg (noe jeg kan se at han gjør med vilje). Dette gjorde han aldri før. Jeg får en følelse på at han hater meg litt, selv om han aldri har sagt det. Men jeg tenker også "de man ignorerer mest er de man bryr seg mest om". 

Han har også en eks han var veldig glad i. Denne jenta vet jeg hvordan er: hun er en typisk jente som er veldig "på" og kommuniserer alt hun har på hjertet. Hun kan tekste en fyr hun har et øye til hele tiden, uten å kreve at vedkommende skal ta initiativet først. I og med at han før har bedt meg være mer "på", så føler jeg at han har gitt opp på meg og bare gått videre... Jeg har nå i flere tilfeller sett at han driver å snapper med flere forskjellige damer i timen. Vi har hverandre fortsatt på snapchat for eksempel, men der prater vi aldri lengre som før. 

Spørsmålet mitt er: skal jeg være mer på og ta kontakt fremover? Skal jeg vise han at jeg er interessert? Jeg ser jo på han at han har litt interesse for meg enda, men at han holder tilbake ganske mye. For eksempel har han ofte sagt til meg i det siste at han indirekte vil finne på ting med meg, men det blir ikke noe mer enn det. For eksempel så kontakter han meg ikke og spør om tidspunkt og sted. Han bare nevner det fort på skolen, og thats it. 

Jeg vil veldig gjerne at vi skal utvikle relasjonen vår som før. Jeg ser jo at han egentlig vil, men han holder mye tilbake. Så jeg undrer på om jeg skal kjøre på og kontakte han, vise han interesse, gå utenfor komfortsonen min og virkelig drite i at han alltid skal ta initiativet? 

Tror dere også at han holder mye tilbake og ikke er som før fordi han ble "lei" av min oppførsel? 

Hvis det er tilfellet, hvordan skal jeg vise at jeg virkelig vil noe med han? At jeg er interessert? Blir det for mye å skulle kontakte han hele tiden? 

Anonymkode: d01cc...7ab

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Men herregud jente, voks opp!! Send han en melding å si at du savner han og at han hadde rett! Du var kald, men for fordi du var redd. Be om å møtes for å snakke, gjenta at du savner han og det dere hadde! Skal du få han er det det du må gjøre, å det må gjøres nå før det er for sent!

Anonymkode: f9a89...e1f

  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du overtenker situasjonen. 

Han kommuniserte til deg at han hadde behov for mer bekreftelse og kjærlighetssnakk for å føle seg trygg i forholdet. Du klarte ikke å møte behovet hans fordi du synes det er vanskelig å åpne deg emosjonelt, og det ble slutt.

Om du ønsker han tilbake, så nytter der bare ikke å begynne å sende han meldinger eller ta initiativ til å prate. 

Be han med ut på en kaffe og sett deg ned med ham. Fortell han at du savner han og ønsker et forhold med han, og at du har tenkt mye på grunnen til at det ble slutt mellom dere. Fortell han at du ønsker å møte behovet hans for bekreftelse og å føle at følelsene er gjensidige, og at du ønsker å møte dette behovet og er villig til å jobbe med deg selv på dette punktet. Til gjengjeld håper du at han kan ha litt forståelse for at du synes det er vanskelig å åpne deg emosjonelt, men at du med hans hjelp, ønsker å prøve.

 

 

 

Anonymkode: 01278...f15

  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jepp, her må bare stupe i det med hodet først og åpne deg, dere du virkelig vil ta opp igjen det dere hadde. 

Anonymkode: ab4fd...6c3

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

VÆR SÅ SNILL, FØR JEG BLIR DØMT: les innlegget og vit hva jeg har vært gjennom før dere dømmer. 

Det er en fyr jeg går på skole med, vi begge er 24 år. Da vi startet i samme klasse, fikk han et øye til meg med en gang han så meg. Dette er nå ett år siden. Han var veldig på, både på sosiale medier og i virkeligheten. Han kunne skrive til meg hver dag, han kunne komme bort til meg hver dag på skolen, og vi generelt pratet sammen hver dag. Jeg var aldri "care" eller tibaketrukken når han oppsøkte meg, jeg var flink til å lytte og holde samtalen i gang. Etter ca. fire måneder etter at vi hadde møttes utenfor skolen og pratet mye, hver eneste dag, så hadde vi sex. 

Men gjennom hele denne prosessen så merket han hele tiden at jeg var veldig lukket angående mine følelser. Dette var noe han klaget på og ikke likte. For eksempel kunne han si "du åpner deg ikke, du er kald", "jeg vet at du også liker meg, men du sier aldri noe", "du leker hard to get". Alt dette han sa var sant. Jeg har alltid vært en type person som aldri har åpnet meg opp angående mine følelser for en gutt, selv om jeg er kjempe forelsket. Dette har noe å gjøre med at jeg en gang ble dumpet da jeg gjorde det, som har ført til at jeg aldri mer har gjort det igjen. 

Han kontaktet meg hele tiden, selv om det kunne gå flere dager hvor jeg ikke tok initiativ. Han var oppriktig interessert i meg, jeg kunne se det både på kroppsspråk og måten han var rundt meg. Han ville stadig at jeg skulle vise mer interesse for han. Jeg var for eksempel aldri den som gikk bort til han på skolen, fordi jeg var vandt til at han alltid kom til meg. 

Vi endte opp med en krangel etter sommer i fjor, som førte til at vi kuttet all kontakt. På skolen så vi ikke på hverandre en gang og vi snakket ikke sammen på flere måneder. Jeg følte meg lei av denne situasjonen og gikk bort til han og spurte om å ta en prat. Jeg kommuniserte med at jeg ikke ønsker at stemningen mellom oss skal være slik, og at jeg gjerne vil at vi skal være venner igjen. Han sa seg enig i det. 

Men, over til problemet jeg sitter igjen med den dag i dag: jeg savner virkelig det vi hadde før. Jeg har jo egentlig alltid hatt følelser for gutten, men har aldri på en måte vist det frem for han. Jeg har alltid lukket meg selv til å ikke vise for mye følelser for han, i frykt for at jeg kan virke for "desperat" eller "pågående". Nå er han blitt en helt annen person enn det han var før. Jeg merker at han har endret sin personlighet på en eller annen måte, om dere forstår meg riktig. 

For eksempel: vi kan sitte i en gruppe og han gir oppmerksomhet til omtrent alle bortsett fra meg (noe jeg kan se at han gjør med vilje). Dette gjorde han aldri før. Jeg får en følelse på at han hater meg litt, selv om han aldri har sagt det. Men jeg tenker også "de man ignorerer mest er de man bryr seg mest om". 

Han har også en eks han var veldig glad i. Denne jenta vet jeg hvordan er: hun er en typisk jente som er veldig "på" og kommuniserer alt hun har på hjertet. Hun kan tekste en fyr hun har et øye til hele tiden, uten å kreve at vedkommende skal ta initiativet først. I og med at han før har bedt meg være mer "på", så føler jeg at han har gitt opp på meg og bare gått videre... Jeg har nå i flere tilfeller sett at han driver å snapper med flere forskjellige damer i timen. Vi har hverandre fortsatt på snapchat for eksempel, men der prater vi aldri lengre som før. 

Spørsmålet mitt er: skal jeg være mer på og ta kontakt fremover? Skal jeg vise han at jeg er interessert? Jeg ser jo på han at han har litt interesse for meg enda, men at han holder tilbake ganske mye. For eksempel har han ofte sagt til meg i det siste at han indirekte vil finne på ting med meg, men det blir ikke noe mer enn det. For eksempel så kontakter han meg ikke og spør om tidspunkt og sted. Han bare nevner det fort på skolen, og thats it. 

Jeg vil veldig gjerne at vi skal utvikle relasjonen vår som før. Jeg ser jo at han egentlig vil, men han holder mye tilbake. Så jeg undrer på om jeg skal kjøre på og kontakte han, vise han interesse, gå utenfor komfortsonen min og virkelig drite i at han alltid skal ta initiativet? 

Tror dere også at han holder mye tilbake og ikke er som før fordi han ble "lei" av min oppførsel? 

Hvis det er tilfellet, hvordan skal jeg vise at jeg virkelig vil noe med han? At jeg er interessert? Blir det for mye å skulle kontakte han hele tiden? 

Anonymkode: d01cc...7ab

Man skal aldri presse noen til å åpne seg, det er noe som kommer naturlig. Det at han faktisk vil at du skal åpne deg er jo et positivt tegn, men det at han liksom skal bestille åpenheten din er ekkelt. Når det er såpass lite respekt for åpenheten din, følelsene dine, ditt innerste, som jo er kjempeverdifullt, så tyder det på at han er veldig godt vant fra eksen sin, som bare GIR og GIR og GIR. Men det er jo et problem her da, du er jo ikke henne. Du er deg. Følelsene dine og åpenheten din er ikke noe han kan kommandere frem, og han skyver deg lenger unna når han gjør det. Hver gang han har en frustrasjon og "vil ha noe", så kommer han til å bruke den metoden, for hvis du gir etter, så vet han at det "fungerer". Mennesker er veldig lik hunder slik sett. Jeg personlig hadde ikke gitt ham belønning for den kommandoen. Han er ikke en konge, Gud, eller hva enn han tror han er hvor han kan sveise med tryllestaven og få viljen sin. Da hadde det jo vært fullstendig kaotisk i samfunnet hvis man bare kunne krevet av andre på den måten, da hadde ingen trengt å løfte en finger og ingen verdier hadde blitt skapt, og hvis noen hadde skapt verdier hadde tilfeldige kommet kjapt bort til dem og krevd at de skulle gi vekk verdiene sine, av den enkle grunn at de "vil ha". Vil ha? Ja, de har lyst til å bare ha det du har, uten å gjøre noe for det.  Veldig ukult. 

Anonymkode: e1a62...753

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sphere

Han vil jo ikke tilbake til slik det var før. Han hadde det ikke bra med å være den eneste som klarte å kommunisere følelser. Det han har gjort nå er å sette opp en forsvarsmur, akkurat slik du gjorde etter at du ble dumpet av en annen, mest sannsynlig for å fase ut egne følelser ovenfor deg. Skal du få ham tilbake betyr det mest sannsynlig at du må jobbe med deg selv og dine evner til å formidle følelser, og det er dårlig gjort ovenfor ham om du gjør dette kun for å få ham tilbake og går tilbake til status quo etterpå. Du kan jo også spørre deg selv om det er rettferdig at han skal lide for det andre har gjort mot deg tidligere.

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Mumia
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

VÆR SÅ SNILL, FØR JEG BLIR DØMT: les innlegget og vit hva jeg har vært gjennom før dere dømmer. 

Det er en fyr jeg går på skole med, vi begge er 24 år. Da vi startet i samme klasse, fikk han et øye til meg med en gang han så meg. Dette er nå ett år siden. Han var veldig på, både på sosiale medier og i virkeligheten. Han kunne skrive til meg hver dag, han kunne komme bort til meg hver dag på skolen, og vi generelt pratet sammen hver dag. Jeg var aldri "care" eller tibaketrukken når han oppsøkte meg, jeg var flink til å lytte og holde samtalen i gang. Etter ca. fire måneder etter at vi hadde møttes utenfor skolen og pratet mye, hver eneste dag, så hadde vi sex. 

Men gjennom hele denne prosessen så merket han hele tiden at jeg var veldig lukket angående mine følelser. Dette var noe han klaget på og ikke likte. For eksempel kunne han si "du åpner deg ikke, du er kald", "jeg vet at du også liker meg, men du sier aldri noe", "du leker hard to get". Alt dette han sa var sant. Jeg har alltid vært en type person som aldri har åpnet meg opp angående mine følelser for en gutt, selv om jeg er kjempe forelsket. Dette har noe å gjøre med at jeg en gang ble dumpet da jeg gjorde det, som har ført til at jeg aldri mer har gjort det igjen. 

Han kontaktet meg hele tiden, selv om det kunne gå flere dager hvor jeg ikke tok initiativ. Han var oppriktig interessert i meg, jeg kunne se det både på kroppsspråk og måten han var rundt meg. Han ville stadig at jeg skulle vise mer interesse for han. Jeg var for eksempel aldri den som gikk bort til han på skolen, fordi jeg var vandt til at han alltid kom til meg. 

Vi endte opp med en krangel etter sommer i fjor, som førte til at vi kuttet all kontakt. På skolen så vi ikke på hverandre en gang og vi snakket ikke sammen på flere måneder. Jeg følte meg lei av denne situasjonen og gikk bort til han og spurte om å ta en prat. Jeg kommuniserte med at jeg ikke ønsker at stemningen mellom oss skal være slik, og at jeg gjerne vil at vi skal være venner igjen. Han sa seg enig i det. 

Men, over til problemet jeg sitter igjen med den dag i dag: jeg savner virkelig det vi hadde før. Jeg har jo egentlig alltid hatt følelser for gutten, men har aldri på en måte vist det frem for han. Jeg har alltid lukket meg selv til å ikke vise for mye følelser for han, i frykt for at jeg kan virke for "desperat" eller "pågående". Nå er han blitt en helt annen person enn det han var før. Jeg merker at han har endret sin personlighet på en eller annen måte, om dere forstår meg riktig. 

For eksempel: vi kan sitte i en gruppe og han gir oppmerksomhet til omtrent alle bortsett fra meg (noe jeg kan se at han gjør med vilje). Dette gjorde han aldri før. Jeg får en følelse på at han hater meg litt, selv om han aldri har sagt det. Men jeg tenker også "de man ignorerer mest er de man bryr seg mest om". 

Han har også en eks han var veldig glad i. Denne jenta vet jeg hvordan er: hun er en typisk jente som er veldig "på" og kommuniserer alt hun har på hjertet. Hun kan tekste en fyr hun har et øye til hele tiden, uten å kreve at vedkommende skal ta initiativet først. I og med at han før har bedt meg være mer "på", så føler jeg at han har gitt opp på meg og bare gått videre... Jeg har nå i flere tilfeller sett at han driver å snapper med flere forskjellige damer i timen. Vi har hverandre fortsatt på snapchat for eksempel, men der prater vi aldri lengre som før. 

Spørsmålet mitt er: skal jeg være mer på og ta kontakt fremover? Skal jeg vise han at jeg er interessert? Jeg ser jo på han at han har litt interesse for meg enda, men at han holder tilbake ganske mye. For eksempel har han ofte sagt til meg i det siste at han indirekte vil finne på ting med meg, men det blir ikke noe mer enn det. For eksempel så kontakter han meg ikke og spør om tidspunkt og sted. Han bare nevner det fort på skolen, og thats it. 

Jeg vil veldig gjerne at vi skal utvikle relasjonen vår som før. Jeg ser jo at han egentlig vil, men han holder mye tilbake. Så jeg undrer på om jeg skal kjøre på og kontakte han, vise han interesse, gå utenfor komfortsonen min og virkelig drite i at han alltid skal ta initiativet? 

Tror dere også at han holder mye tilbake og ikke er som før fordi han ble "lei" av min oppførsel? 

Hvis det er tilfellet, hvordan skal jeg vise at jeg virkelig vil noe med han? At jeg er interessert? Blir det for mye å skulle kontakte han hele tiden? 

Anonymkode: d01cc...7ab

Du må tenke at noen ting er ikke ment til å være, finn en annen, dere passer ikke sammen

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Problemet her er tydeligvis deg selv. Du gjør jo dypere analyser av helt meningsløse ting enn forskere gjør av polarisen.

Anonymkode: 8d551...f94

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...