Flere perioder med ignorering/null kontakt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Håper i det minste du ALDRI IGJEN kjører bort til ham uoppfordret fordi han ikke svarer deg på melding/anrop. Slutt med det.

 

Anonymkode: da477...ab3

Ja, det skal jeg /har jeg sluttet med. Har faktisk ikke oppsøkt han fysisk denne runden, selv om det altså om noen dager blir to uker siden sist vi møttes. Virker ikke som han bryr seg.

Anonymkode: d8242...a89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva får du ut av forholdet? 

Anonymkode: 020df...d40

Når det har vært bra, når vi fysisk har vært sammen, har jeg følt meg lykkelig. Ikke bare litt lykkelig, men så ekstremt lykkelig og forelsket som jeg kun trodde det var mulig å se på film og lese om.

Anonymkode: d8242...a89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når det har vært bra, når vi fysisk har vært sammen, har jeg følt meg lykkelig. Ikke bare litt lykkelig, men så ekstremt lykkelig og forelsket som jeg kun trodde det var mulig å se på film og lese om.

Anonymkode: d8242...a89

Det er ganske typisk at det veksler mellom å være sinnsykt bra og skikkelig dårlig. Det er fordi disse folkene enten er hyperfokusert eller ufokusert. 

Anonymkode: 020df...d40

[ElectricScum]

Ubrukelig fyr. Kast han på dynga.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ganske typisk at det veksler mellom å være sinnsykt bra og skikkelig dårlig. Det er fordi disse folkene enten er hyperfokusert eller ufokusert. 

Anonymkode: 020df...d40

Er sikkert noe i det.

Det som og er noe jeg har tenkt mer og mer på, er hvordan han har omtalt ekser. Tidlig i forholdet tok jeg det som et slags kompliment at han snakket negativt om dem, tenkte det var fordi han mente jeg var mye bedre, at han ikke følte noe for dem. At jeg var den rette for han etc.

Har begynt å tenke litt annerledes på det etterhvert. Han har kalt dem alle gale, gærne, kranglete. Men, han har også kalt meg det når vi har kranglet. Husker flere ganger når jeg har vært trist, fortvilet og sint etter nok en runde med ignorering, og så har jeg blitt kalt kranglete, gæren, gal, ekstrem etc.

Vet at minst en av eksene hans, har gjort som meg: oppsøkt han hjemme på ulike tider av døgnet. Han har sagt at hun var helt gal, kom noen ganger på natta eller tidlig på morgenen. Banket på døren som en galehuspasient etc. har han sagt. Nå tenker jeg jo at hun sikkert var like fortvilet som meg, hadde vel prøvd å få kontakt på alle mulige måter og at dette var siste utvei. Og oppsøkte ham på de tidspunktene det var størst sjanse for at han var hjemme.

Tenker mer og mer på at han kanskje kommer til å fortelle sånne historier om meg også. At jeg var ustabil, gal, kom til huset hans sent og tidlig, ville bare krangle etc.

Anonymkode: d8242...a89

[Minya]

Dette er en variasjon av gaslighting.

Hvis du klarer, kutt all kontakt med uvesenet. Bytt telefonnummer. Flytt om du må, men bli ferdig med ham. Han bryter deg ned og bruker deg som en søppelbøtte.

[AnonymBruker]

Du er mer avhengig av det kicket han gir deg, enn du faktisk er glad i han. Det er psykisk mishandling han driver med.
Han kommer ikke til å endre seg. Det eneste du kan gjøre for å få det godt i livet, er å forlate han. Raskest mulig og aldri være i kontakt med han igjen. Deretter må du gjennom om en tøff løsrivelsesprosess, der du kommer til å ville kontakte han, men du må være sterk. 
Denne onde mannen har så sterk makt over deg psykisk, at du ikke en gang aner det. Heller aner du ikke hvilke konsekvenser denne relasjonen har for deg. Ellers hadde du gått for lengst. Du blir ødelagt mer og mer

Anonymkode: 340e9...0cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jo, dessverre.

Anonymkode: d8242...a89

Hva vil du gjøre med det?

Anonymkode: 05405...abe

[micromaya]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Det som og er noe jeg har tenkt mer og mer på, er hvordan han har omtalt ekser. Tidlig i forholdet tok jeg det som et slags kompliment at han snakket negativt om dem, tenkte det var fordi han mente jeg var mye bedre, at han ikke følte noe for dem. At jeg var den rette for han etc.

Har begynt å tenke litt annerledes på det etterhvert. Han har kalt dem alle gale, gærne, kranglete. Men, han har også kalt meg det når vi har kranglet. Husker flere ganger når jeg har vært trist, fortvilet og sint etter nok en runde med ignorering, og så har jeg blitt kalt kranglete, gæren, gal, ekstrem etc.

Vet at minst en av eksene hans, har gjort som meg: oppsøkt han hjemme på ulike tider av døgnet. Han har sagt at hun var helt gal, kom noen ganger på natta eller tidlig på morgenen. Banket på døren som en galehuspasient etc. har han sagt. Nå tenker jeg jo at hun sikkert var like fortvilet som meg, hadde vel prøvd å få kontakt på alle mulige måter og at dette var siste utvei. Og oppsøkte ham på de tidspunktene det var størst sjanse for at han var hjemme.

Tenker mer og mer på at han kanskje kommer til å fortelle sånne historier om meg også. At jeg var ustabil, gal, kom til huset hans sent og tidlig, ville bare krangle etc.

Anonymkode: d8242...a89

GIGA RØDT FLAGG!

Bare dette i seg selv sier enormt mye om mannen. Folk som kaller eksene sine gale er ofte i ligaen til han her. Har vært sammen med en sånn selv. Please! Bare gå – redd deg selv imens du fortsatt kan! Her virker det jo egentlig såre enkelt, bare slutt å ta kontakt. Blokker ham overalt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Når det har vært bra, når vi fysisk har vært sammen, har jeg følt meg lykkelig. Ikke bare litt lykkelig, men så ekstremt lykkelig og forelsket som jeg kun trodde det var mulig å se på film og lese om.

Anonymkode: d8242...a89

Forelskelse i psykopater føles som en avhengighet ja. 

Anonymkode: 05405...abe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Ja, det skal jeg /har jeg sluttet med. Har faktisk ikke oppsøkt han fysisk denne runden, selv om det altså om noen dager blir to uker siden sist vi møttes. Virker ikke som han bryr seg.

Anonymkode: d8242...a89

Ikke kontakt ham før han kontakter deg. Når han da eventuelt kontakter deg, så la det gå to uker før du svarer ham.

Anonymkode: da477...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Men om han er en narsissist, hva får han, eller noen generelt, ut av å ignorere noen? Jeg fatter det ikke. Altså, jeg ser jo at han behandler meg på en dårlig måte, men jeg synes det da er så absurd at han ikke bare gjør det slutt om han er så lite interessert i meg som det tyder på.

Vil han ikke ha det bedre med seg selv om han hadde vært med kvinne han ikke ønsket å gjøre dette mot? Han påstår han ikke liker krangling, og skylder på meg fordi vi krangler, men det er jo han som alltid legger opp til at det skal bli sånn. Vil han virkelig holde på sånn for alltid? Eller til han evt. finner en kvinne han har ordentlige følelser for?

Anonymkode: d8242...a89

Du kommer aldri til å skjønne hvorfor han gjør det han gjør, fordi du er en normal person med normal adferd og normalt reaksjonsmønster. Det er ikke han. Det er ikke noe vits i å prøve en gang. 

Anonymkode: 086ec...51e

[got2go]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva hadde dere gjort om kjæresten med ujevne mellomrom ignorerte deg, og at dette kunne pågå i dagesvis, iblant mer enn en uke av gangen?

Er det gjensidig kjærlighet da, eller er det bare et naivt, dumt håp jeg har?

Sist gang det skjedde, kom det helt ut av det blå. Han hadde overnattet hos meg, mandag til tirsdag i forrige uke. Vi hadde det veldig fint sammen, og ble enige om å møtes på onsdag kveld. Jeg skrev en søt melding til han litt utpå dagen. Han svarte på en koselig måte, og sa at han skulle gi beskjed dagen etter om vi skulle møtes hos meg eller han.

Så kom onsdagen. Var på jobb som normalt, kom hjem, spiste...Ingen melding eller beskjed fra han. Klokka nærmet seg 21....sendte en melding og lurte på hvorfor han ikke hadde gitt beskjed om når/hvor vi skulle møtes som avtalt. Ikke noe svar.

Klokka nærmet seg 22. Jeg ringte, ikke noe svar.

23.  Jeg la meg, ringte igjen, ikke noe svar. Sendte en trist melding hvor jeg uttrykte skuffelse.

Neste dag, torsdag. Ikke noen melding, ikke svar da jeg ringte han igjen på kvelden.

Fredag. Ingenting. Sendte en melding, fikkk ikke svar.

Lørdag og og søndag, ikke noe livstegn.

Mandag, det samme. Jeg sendte noen meldinger i helga, og på mandag. Skrev jeg var lei meg og fortvilet, at jeg synes han må ringe meg eller komme innom. Ikke svar.

Tirsdag. Han skrev en melding (bursdagen min nærmet seg), og lurte på om jeg ville ha noe. Jeg svarte at jo, selvsagt ville jeg det. Ringte han, endelig tok han telefonen -etter mer enn en uke! Lurte på hva han drev på med?? Han sa at han må få ting gjort....Hvorfor har du ignorert meg? Nei, han måtte få ting gjort, hadde ikke tid til "tullet" mitt sa han. Forklarte at jeg sendte de meldingene først etter at han brøt avtalen vi hadde om å møtes

Hæ? Hvilken avtale? var svaret hans. På onsdag, forrige uke. Jaja, han har ikke tid, sa han. Hva med bursdagen min? Skal du ikke komme og overnatte? Nei, han orket ikke "konflikt," som han sa, han har en jobb han må fokusere på. Så sluttet han bare å svare, gikk vekk fra telefonen selv om han ikke la på. Ventet et minutt, trodde han skulle hente noe, gjøre noe. Nei...ikke svar. Jeg la på, og ringte igjen et par ganger, Ikke noe svar.

Neste dag var bursdagen min. Ikke et eneste livstegn fra han. Hadde forventet at han i det minste kom på bursdagen min, men nei. Skrev flere meldinger og etterlyste han, men fikk aldri noe svar. Skrev jeg var veldig lei meg, at dette gjør vondt. Han kom ikke, ikke så mye som en gratulerer-med-dagen-melding engang.

Ikke hørt noe i dag heller.

Det er ikke første gangen han gjør dette. Kronologien er ALLTID slik: Vi har det fint sammen, og jeg gleder meg til neste gang vi skal møtes, ofte har vi en konkret avtale, noen ganger mer flytende som denne gangen -at vi skal avtale tid og sted nærmere dagen etter f.eks.

Dagen for avtalen kommer, og jeg hører ingenting. Prøver å ringe, ikke svar. Sender meldinger som aldri blir besvart. Jeg blir mer og mer fortvilet. Han svarer ikke. Jeg kjører hjem til han. Hans reaksjon er at jeg kan ikke forvente at han svarer på negative meldinger.

Men, de meldingene er jo negative FORDI han ignorerer meg. Det er uten unntak slik det utvikler seg.

Så krangler vi, han sier jeg bare vil krangle. Feil, det jeg vil er å ikke bli ignorert. Jeg vil bli respektert og føle meg ønsket og elsket.

Så må jeg nesten overtale han til å si noe fint etterhvert, og så har vi sex. Alt er fint, deilig, er glad.

Kjører hjem. Kanskje sender jeg en fin melding til han. Et døgn etterpå svarer han kanskje.

Så møtes vi igjen, er kanskje sammen en helg. Han kommer til meg noen dager etterpå. Alt er fint. Jeg besøker han en kveld, føler meg lykkelig, alt går bra. Sender en koselig melding. Et døgn går, ikke svar. En dag til, null svar. Jeg ringer, får ikke svar. Sender flere meldinger, triste, så sinte, så fortvilte, og triste, og rasende, tryglende. Ikke svar.

Jeg kjører til han en kveld, da har det kanskje gått 3-4 dager, han møter meg på samme måte som før: Jeg har sendt sinte meldinger, jeg kan skylde meg selv. Vi krangler, har sex, alt er fint. Og så ....rinse and repeat.

Føler meg helt nedkjørt, utslitt, deprimert. At jeg nå ikke oppsøkte han, selv om det gikk en uke, var fordi jeg ville finne ut om han til slutt ville ta kontakt, oppsøke meg, ringe...et eller annet. Og så kom bursdagen min, og tenkte at da, i det minste, ville han komme. Ingenting.

Hva er dette? Hvorfor gjør han dette? Er alt min skyld? Han sier han ikke svarer fordi jeg skriver sinte, negative meldinger. Men, de meldingene kommer jo ALLTID etter at han f.eks. bryter en avtale og/eller ikke svarer på helt normale, hyggelige meldinger først.

Forstår ikke dette, aldri opplevd dette med noen tidligere.

Klar over at alle sikkert kommer til å skrive "dump han," og ja, det er sikkert noe som objektivt, sett fra utsiden er den logiske løsningen. Men, han er min store kjærlighet. Har gått snart tre år, og jeg har aldri elsket noen før jeg møtte denne mannen. Vi er begge godt voksne, selv om det kan være vanskelig å tro fordi dette utrolig dårlige kommunikasjonsmønsteret er helt vanvittig umodent og helt absurd.

 

Anonymkode: d8242...a89

Men han elsker ikke deg, dessvere. Han har gitt deg alle mulige hint som går an, men du ser dem ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil han ikke ha det bedre med seg selv om han hadde vært med kvinne han ikke ønsket å gjøre dette mot? Han påstår han ikke liker krangling, og skylder på meg fordi vi krangler, men det er jo han som alltid legger opp til at det skal bli sånn. Vil han virkelig holde på sånn for alltid? Eller til han evt. finner en kvinne han har ordentlige følelser for?

Han har vokst opp med krangling. Selv om han tror at han hater det, så pga barndommen sin, så føler han seg hjemme i krangling, og vil alltid oppsøke krangling og fremprovosere krangling (og vri det om til at det er DU som er kranglefanten). Han ser sine kranglende foreldre i deg. Slik han også så sine kranglende foreldre i sine "gale ekser"

Anonymkode: 30c5d...b0d

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Men om han er en narsissist, hva får han, eller noen generelt, ut av å ignorere noen? Jeg fatter det ikke.

Han SER deg lide. Du sender den ene mer desparate melding etter den andre, du ringer forgjeves, du tigger og ber om hans oppmerksomhet. Det er top-notch underholdning for ham. Jo mer desparat og ynkelig du fremstår, desto voldsommere blir hans latterkramper. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Altså, jeg ser jo at han behandler meg på en dårlig måte, men jeg synes det da er så absurd at han ikke bare gjør det slutt om han er så lite interessert i meg som det tyder på.

Det som er feil i din logikk her er, at du tror hans ultimative mål er et godt kjæresteforhold. Men det er helt feil. Det han vil ha er en kvinne-idiot som han kan føkke i hodet, utnytte og psykisk mishandle. Og pr. når har han oppnådd dette. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vil han ikke ha det bedre med seg selv om han hadde vært med kvinne han ikke ønsket å gjøre dette mot?

Nei. Se ovenfor. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Han påstår han ikke liker krangling,

Pølseselgere mener folk bør spise flere pølser. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

og skylder på meg fordi vi krangler, men det er jo han som alltid legger opp til at det skal bli sånn.

Ja, og du går RETT på limpinnen hver eneste gang... 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vil han virkelig holde på sånn for alltid?

Ja.

1 hour ago, AnonymBruker said:

Eller til han evt. finner en kvinne han har ordentlige følelser for?

For å totalt feilsitere Tina Turner: Love's got nothing to do with it. 

Han leter ikke etter en jevnbyrdig partner. Han leter etter kvinne-idioter han kan føkke i hodet. 

 

Anonymkode: de006...cb0

[pocahontas88]

Hva jeg hadde gjort? Trengte ikke å lese mer enn de første linjene. Hadde ikke vært min kjæreste lenger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva hadde dere gjort om kjæresten med ujevne mellomrom ignorerte deg, og at dette kunne pågå i dagesvis, iblant mer enn en uke av gangen?

Jeg lurer på en ting. Du kaller han for din kjærreste, men gjør han det også - altså kaller deg sin kjæreste?

I følge det jeg leser, har dere i det meste FF forhold.

Anonymkode: e9d47...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Han har vokst opp med krangling. Selv om han tror at han hater det, så pga barndommen sin, så føler han seg hjemme i krangling, og vil alltid oppsøke krangling og fremprovosere krangling (og vri det om til at det er DU som er kranglefanten). Han ser sine kranglende foreldre i deg. Slik han også så sine kranglende foreldre i sine "gale ekser"

Anonymkode: 30c5d...b0d

Nei, han har ikke vokst opp i et hjem med krangling. Hadde en helt vanlig barndom tror jeg, moren døde da han var i 20-årene. De var en familie som snakket lite om følelser har han sagt.

Anonymkode: d8242...a89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg lurer på en ting. Du kaller han for din kjærreste, men gjør han det også - altså kaller deg sin kjæreste?

I følge det jeg leser, har dere i det meste FF forhold.

Anonymkode: e9d47...07e

Han kaller meg kjæresten sin, men behandler meg jo ikke som en kjæreste.

Anonymkode: d8242...a89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men om han er en narsissist, hva får han, eller noen generelt, ut av å ignorere noen? Jeg fatter det ikke. Altså, jeg ser jo at han behandler meg på en dårlig måte, men jeg synes det da er så absurd at han ikke bare gjør det slutt om han er så lite interessert i meg som det tyder på.

Vil han ikke ha det bedre med seg selv om han hadde vært med kvinne han ikke ønsket å gjøre dette mot? Han påstår han ikke liker krangling, og skylder på meg fordi vi krangler, men det er jo han som alltid legger opp til at det skal bli sånn. Vil han virkelig holde på sånn for alltid? Eller til han evt. finner en kvinne han har ordentlige følelser for?

Anonymkode: d8242...a89

Kan det hende at hver eneste melding han får av deg, all desperasjonen du viser ham, gir ham bekreftelse? At han får bekrefta at han er viktig for deg, at han har makt over deg, at han har så taket på deg at du glemmer alt annet og lar HAM være det viktigste, uten at han engang trenger å løfte en finger - han kan bare la være å svare?

Når dere så treffes, og du prøver å få ham til å forstå hva han har gjort mot deg, er det også en bekreftelse på at han har makt over deg. Når det er veldig viktig for deg å få HAM til å akseptere og anerkjenne at han har oppført seg urimelig - da betyr det at han til en viss grad har makt over din opplevelse av sannheten. Du vet jo at det han sier er latterlig, du VET jo at det er han som oppfører seg absurd. Likevel tar du utgangspunkt i at han sier det han mener, at han legger fram sin mening om saken, for det pleier jo folk å gjøre hvis de er noenlunde ærlige og har respekt for den de snakker med. Du tar utgangspunkt i at dere faktisk krangler om hvem som har rett, og du synes det han mener virker helt urimelig. Du har rett i at det han sier, er helt absurd, men likevel tror jeg du tar feil. Jeg tror ikke dere egentlig har en krangel, ikke han.

Jeg tror han driter i hva som er sant, han VET at det han sier er tull - det er det som er poenget. Det er som å trykke på en knapp - han har så mye makt over deg at han kan si helt absurde ting uten at du skjønner at han bare føkker med deg. Du fortsetter bare å insistere på at han må innse at du har rett. Han ser at du blir sprø av at han ikke gir deg rett, det gir ham makt over hodet ditt og tankene dine. Han kan bare si at verden ikke er sånn som du vet at den er, og se på at du anstrenger deg til det ytterste for å få ham til å innse at han tar feil. Som å trykke på en knapp og se hva som skjer.

Akkurat den egenskapen har forresten jeg også: Jeg synes det er helt forferdelig hvis noen sier eller tror noe som ikke stemmer, jeg føler at jeg MÅ få dem til å FORSTÅ og innrømme at de tar feil. Kjæresten min er utspekulert nok til at han en gang testa meg for å se hvor langt jeg kan gå, og jeg endte opp med å sende meldinger til 15 av mine venner for å få dem til å backe meg på at delfinen Flipper faktisk IKKE "egentlig ble spilt av tunfisken Suzie", før han ikke holdt maska lenger og avslørte at han selvfølgelig ikke egentlig trodde det, han hadde bare føkka med meg. (Han har sagt at han ikke skal gjøre det igjen, og han har holdt løftet så langt.) Når sånt skjer én gang, er det en litt slem, men veldig morsom prank. Og han innrømma det for meg, og vi ler av det, og en dag skal jeg pønske ut en hevn. Men når noen føkker med deg på denne måten over lang tid, med ting som faktisk betyr noe og er viktige for deg, og aldri innrømmer hva de holder på med, er det noe helt annet.

Jeg tror du må bestemme deg for at hvis han sier at himmelen er grønn, så får han bare si det. Du vet at den er blå, helt uavhengig av hva han sier, og du må nok også legge til grunn at han heller ikke tror den er grønn, han bare sier det for å føkke med deg. Når du vet at han føkker med hodet ditt, at han spiller på deg som et trekkspill, kan du kanskje velge å slutte å spille de melodiene hans. Ditt behov for å få ham til å innse og innrømme at det er han som oppfører seg urimelig, er en av knottene han spiller på. "Du vil bare krangle" og "det er jo bare fordi du er så negativ" er hans "tunfisken Suzie", og han kommer aldri til å innrømme det, for jeg tror ikke han har tenkt til å avsløre og avslutte denne pranken. 

Anonymkode: 20717...214