Gå til innhold

Flere perioder med ignorering/null kontakt


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hva hadde dere gjort om kjæresten med ujevne mellomrom ignorerte deg, og at dette kunne pågå i dagesvis, iblant mer enn en uke av gangen?

Er det gjensidig kjærlighet da, eller er det bare et naivt, dumt håp jeg har?

Sist gang det skjedde, kom det helt ut av det blå. Han hadde overnattet hos meg, mandag til tirsdag i forrige uke. Vi hadde det veldig fint sammen, og ble enige om å møtes på onsdag kveld. Jeg skrev en søt melding til han litt utpå dagen. Han svarte på en koselig måte, og sa at han skulle gi beskjed dagen etter om vi skulle møtes hos meg eller han.

Så kom onsdagen. Var på jobb som normalt, kom hjem, spiste...Ingen melding eller beskjed fra han. Klokka nærmet seg 21....sendte en melding og lurte på hvorfor han ikke hadde gitt beskjed om når/hvor vi skulle møtes som avtalt. Ikke noe svar.

Klokka nærmet seg 22. Jeg ringte, ikke noe svar.

23.  Jeg la meg, ringte igjen, ikke noe svar. Sendte en trist melding hvor jeg uttrykte skuffelse.

Neste dag, torsdag. Ikke noen melding, ikke svar da jeg ringte han igjen på kvelden.

Fredag. Ingenting. Sendte en melding, fikkk ikke svar.

Lørdag og og søndag, ikke noe livstegn.

Mandag, det samme. Jeg sendte noen meldinger i helga, og på mandag. Skrev jeg var lei meg og fortvilet, at jeg synes han må ringe meg eller komme innom. Ikke svar.

Tirsdag. Han skrev en melding (bursdagen min nærmet seg), og lurte på om jeg ville ha noe. Jeg svarte at jo, selvsagt ville jeg det. Ringte han, endelig tok han telefonen -etter mer enn en uke! Lurte på hva han drev på med?? Han sa at han må få ting gjort....Hvorfor har du ignorert meg? Nei, han måtte få ting gjort, hadde ikke tid til "tullet" mitt sa han. Forklarte at jeg sendte de meldingene først etter at han brøt avtalen vi hadde om å møtes

Hæ? Hvilken avtale? var svaret hans. På onsdag, forrige uke. Jaja, han har ikke tid, sa han. Hva med bursdagen min? Skal du ikke komme og overnatte? Nei, han orket ikke "konflikt," som han sa, han har en jobb han må fokusere på. Så sluttet han bare å svare, gikk vekk fra telefonen selv om han ikke la på. Ventet et minutt, trodde han skulle hente noe, gjøre noe. Nei...ikke svar. Jeg la på, og ringte igjen et par ganger, Ikke noe svar.

Neste dag var bursdagen min. Ikke et eneste livstegn fra han. Hadde forventet at han i det minste kom på bursdagen min, men nei. Skrev flere meldinger og etterlyste han, men fikk aldri noe svar. Skrev jeg var veldig lei meg, at dette gjør vondt. Han kom ikke, ikke så mye som en gratulerer-med-dagen-melding engang.

Ikke hørt noe i dag heller.

Det er ikke første gangen han gjør dette. Kronologien er ALLTID slik: Vi har det fint sammen, og jeg gleder meg til neste gang vi skal møtes, ofte har vi en konkret avtale, noen ganger mer flytende som denne gangen -at vi skal avtale tid og sted nærmere dagen etter f.eks.

Dagen for avtalen kommer, og jeg hører ingenting. Prøver å ringe, ikke svar. Sender meldinger som aldri blir besvart. Jeg blir mer og mer fortvilet. Han svarer ikke. Jeg kjører hjem til han. Hans reaksjon er at jeg kan ikke forvente at han svarer på negative meldinger.

Men, de meldingene er jo negative FORDI han ignorerer meg. Det er uten unntak slik det utvikler seg.

Så krangler vi, han sier jeg bare vil krangle. Feil, det jeg vil er å ikke bli ignorert. Jeg vil bli respektert og føle meg ønsket og elsket.

Så må jeg nesten overtale han til å si noe fint etterhvert, og så har vi sex. Alt er fint, deilig, er glad.

Kjører hjem. Kanskje sender jeg en fin melding til han. Et døgn etterpå svarer han kanskje.

Så møtes vi igjen, er kanskje sammen en helg. Han kommer til meg noen dager etterpå. Alt er fint. Jeg besøker han en kveld, føler meg lykkelig, alt går bra. Sender en koselig melding. Et døgn går, ikke svar. En dag til, null svar. Jeg ringer, får ikke svar. Sender flere meldinger, triste, så sinte, så fortvilte, og triste, og rasende, tryglende. Ikke svar.

Jeg kjører til han en kveld, da har det kanskje gått 3-4 dager, han møter meg på samme måte som før: Jeg har sendt sinte meldinger, jeg kan skylde meg selv. Vi krangler, har sex, alt er fint. Og så ....rinse and repeat.

Føler meg helt nedkjørt, utslitt, deprimert. At jeg nå ikke oppsøkte han, selv om det gikk en uke, var fordi jeg ville finne ut om han til slutt ville ta kontakt, oppsøke meg, ringe...et eller annet. Og så kom bursdagen min, og tenkte at da, i det minste, ville han komme. Ingenting.

Hva er dette? Hvorfor gjør han dette? Er alt min skyld? Han sier han ikke svarer fordi jeg skriver sinte, negative meldinger. Men, de meldingene kommer jo ALLTID etter at han f.eks. bryter en avtale og/eller ikke svarer på helt normale, hyggelige meldinger først.

Forstår ikke dette, aldri opplevd dette med noen tidligere.

Klar over at alle sikkert kommer til å skrive "dump han," og ja, det er sikkert noe som objektivt, sett fra utsiden er den logiske løsningen. Men, han er min store kjærlighet. Har gått snart tre år, og jeg har aldri elsket noen før jeg møtte denne mannen. Vi er begge godt voksne, selv om det kan være vanskelig å tro fordi dette utrolig dårlige kommunikasjonsmønsteret er helt vanvittig umodent og helt absurd.

 

Anonymkode: d8242...a89

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Bare for å legge til:

Han var ikke slik i starten. Da var han veldig på, skrev meldinger, og svarte ganske raskt på de jeg sendte.

Ville møtes ofte, skrev kjempefine meldinger. Virket veldig interessert.

Anonymkode: d8242...a89

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bålkaffe

Du føler at han er din store kjærlighet, men du er tydelig ikke hans.

Dette er eksakt det samme eksen min gjorde mot meg og det gjorde han for å sjekke om jeg var betatt/opphengt i han og hvor mye. Det var bare en taktikk for å se om jeg var opphengt nok i han.

Og forresten, sånn er ikke ekte kjærlighet. Dette er bare et spill for han, ikke kjærlighet.

Dump han, gå videre og finn noen som faktisk elsker deg. Ikke bruker deg som en spillebrikke.

  • Liker 18
  • Hjerte 1
  • Nyttig 17
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Dét der har ingenting med kjærlighet å gjøre. 

Han er katten, du er musen. En ynkelig, desparat og stokk dum mus, som katten bare leker med. 

Anonymkode: de006...cb0

  • Liker 13
  • Nyttig 4
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Bålkaffe skrev (1 minutt siden):

Du føler at han er din store kjærlighet, men du er tydelig ikke hans.

Dette er eksakt det samme eksen min gjorde mot meg og det gjorde han for å sjekke om jeg var betatt/opphengt i han og hvor mye. Det var bare en taktikk for å se om jeg var opphengt nok i han.

Og forresten, sånn er ikke ekte kjærlighet. Dette er bare et spill for han, ikke kjærlighet.

Dump han, gå videre og finn noen som faktisk elsker deg. Ikke bruker deg som en spillebrikke.

Hvor lenge var dere sammen?

Snakket dere sammen om dette, og lovet han å endre seg?

Det føles ikke som kjærlighet fra hans side nei. Om det var andre veien, om han fortalte meg at han hadde det vondt, at han trengte å møtes. Da ville jeg jo selvsagt gjort det. Men det virker så absurd og iskaldt, at han vet jeg har det vondt pga. dette, men han fortsetter bare å ignorere meg. Kjærester skal jo ønske at den andre skal ha det bra.

Anonymkode: d8242...a89

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det der hadde jeg ikke giddet å kaste bort tiden min på.

Anonymkode: c6a19...2d3

  • Liker 25
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Bålkaffe
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor lenge var dere sammen?

Snakket dere sammen om dette, og lovet han å endre seg?

Det føles ikke som kjærlighet fra hans side nei. Om det var andre veien, om han fortalte meg at han hadde det vondt, at han trengte å møtes. Da ville jeg jo selvsagt gjort det. Men det virker så absurd og iskaldt, at han vet jeg har det vondt pga. dette, men han fortsetter bare å ignorere meg. Kjærester skal jo ønske at den andre skal ha det bra.

Anonymkode: d8242...a89

Vi var sammen i over to år.

Jeg snakket om det ofte, siden det skjedde ofte, han bedyret at han skulle skjerpe seg, fant på unnskyldninger, vrei seg unna etc.

Nettopp, kjæresten skal ønske at den andre har det bra, og det gjør ikke denne typen ovenfor deg. Det han driver på med er ikke kjærlighet og du burde bare droppe å kontakte han noe mer, send ei melding, si at det er slutt og that's that.

  • Liker 8
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Bålkaffe skrev (Akkurat nå):

Vi var sammen i over to år.

Jeg snakket om det ofte, siden det skjedde ofte, han bedyret at han skulle skjerpe seg, fant på unnskyldninger, vrei seg unna etc.

Nettopp, kjæresten skal ønske at den andre har det bra, og det gjør ikke denne typen ovenfor deg. Det han driver på med er ikke kjærlighet og du burde bare droppe å kontakte han noe mer, send ei melding, si at det er slutt og that's that.

Jeg vil jo ikke at det skal ta slutt, ønsker at han skal forbedre seg. Vet ikke hvordan det kan skje, om det er mulig.

Anonymkode: d8242...a89

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Starlene

Han har mange narsissistiske trekk, spesielt med tanke på lovebombingen til å begynne med. Og det der komme ikke til å bli bedre. Du må finne ut om du virkelig vil leve sånn som dette

  • Liker 18
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bålkaffe
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vil jo ikke at det skal ta slutt, ønsker at han skal forbedre seg. Vet ikke hvordan det kan skje, om det er mulig.

Anonymkode: d8242...a89

Han har ingen ønsker om å forbedre seg, det ligger veldig tydelig i hvordan han reagerer på dine måter og ta opp oppførselen hans på. Han sier at du er sint, skaper drama etc, når dette er genuine reaksjoner på hvordan han oppfører seg, han kommer aldri til å endre oppførsel.

  • Liker 16
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Noe som også sårer, i tillegg til at han feilaktig gir meg skylden for dette, er at han kommer meg så stygge påstander om meg når vi krangler om dette. Han sier han kan ikke være ansvarlig for å gi mening til livet mitt, at jeg ikke har noe å holde på med, at jeg kaster bort tiden hans med dette "tullet," selv om det er han som ALLTID er den som starter dette.

Faktum er jo at jeg har en krevende fulltidsjobb som inkluderer en del jobb på fritiden på kveldstid også, og har alltid noe å holde på med. Men det blir jo nærmest sabotert når han ignorerer meg og lammer meg nesten.

Anonymkode: d8242...a89

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
Bålkaffe skrev (2 minutter siden):

Han har ingen ønsker om å forbedre seg, det ligger veldig tydelig i hvordan han reagerer på dine måter og ta opp oppførselen hans på. Han sier at du er sint, skaper drama etc, når dette er genuine reaksjoner på hvordan han oppfører seg, han kommer aldri til å endre oppførsel.

Han sier også at jeg er sint når jeg gråter og er fortvilet. Det virker nesten som om han mangler normal empati og samvittighet, og jeg føler meg så verdiløs og uinteressant  - han har f.eks. aldri kommet til  meg helt på eget initiativ, selv om jeg flere ganger har sagt at det er noe jeg har fantasert om, ønsket meg.

 

Anonymkode: d8242...a89

  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Nadine skrev (Akkurat nå):

Ts, kan du sende meg en melding? :) Det her hørtes skremmende kjent ut 😅

Kan hende han har gjort dette mot flere ja, ville ikke overrasket meg. Kan du skrive hva som er første bokstav i fornavnet hans?

Anonymkode: d8242...a89

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nadine
Just now, AnonymBruker said:

Kan hende han har gjort dette mot flere ja, ville ikke overrasket meg. Kan du skrive hva som er første bokstav i fornavnet hans?

Anonymkode: d8242...a89

S

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Nadine skrev (Akkurat nå):

S

Ok, nei, navnet på "min" starter ikke med den bokstaven. Men ja, han er nok ikke den eneste mannen som holder på sånn.

Anonymkode: d8242...a89

  • Liker 5
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bålkaffe
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han sier også at jeg er sint når jeg gråter og er fortvilet. Det virker nesten som om han mangler normal empati og samvittighet, og jeg føler meg så verdiløs og uinteressant  - han har f.eks. aldri kommet til  meg helt på eget initiativ, selv om jeg flere ganger har sagt at det er noe jeg har fantasert om, ønsket meg.

 

Anonymkode: d8242...a89

Kom deg vekk fra han, han er ikke noe bra for deg.

  • Liker 11
Lenke til innlegg
Del på andre sider
micromaya

Her er det rett og slett ikke annet å gjøre enn å gå. Så langt bort fra ham du bare kan komme. Les det Bålkaffe sier nøye – det stemmer på en prikk. Han er ikke "kjæresten din", da oppfører man seg ikke sånn! Verden er full av flotte, snille menn – ikke kast bort mer av tiden din på han her. Han bare leker med deg.

  • Liker 13
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vil jo ikke at det skal ta slutt, ønsker at han skal forbedre seg. Vet ikke hvordan det kan skje, om det er mulig.

Anonymkode: d8242...a89

Kommer aldri til å skje. 

 

Anonymkode: de006...cb0

  • Liker 16
  • Nyttig 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...