Datter (8) sliter med selvtilliten etter at hun fikk briller

[AnonymBruker]

Uff, dette er et fælt innlegg å skrive… Dette utseendefokuserte samfunnet vårt, altså! Jeg har en jente som hittil i livet har fått høre mye at hun er søt/pen. Haha, det er jo vanskelig å være objektiv, men hun -er- virkelig et veldig vakkert barn. For et halvt år siden innså vi at hun er nærsynt, og hun fikk briller. Hun var selv veldig stolt, fikk velge briller selv, og vi skrøt mye av at hun var fin med briller og snakket om hvor flott det var at hun nå kunne se godt. 

MEN, det har dessverre ikke gått særlig bra etterpå. Etter et par uker sa hun: «Mamma, ingen sier til meg at jeg er en søt jente lenger.» For hun var faktisk vant til at fremmede på bussen/butikken osv stoppet opp og sa at hun var nettopp det, beundret håret hennes osv. Jeg har ikke tenkt over at hun har fått høre dette såpass ofte tidligere, og synes jo det er skremmende at det har vært viktig for henne. Når folk snakker til henne nå, spør alle bare om hun er glad i å lese, sier «ja, du er vel litt av en lesehest etc».  🙈 Noe hun ikke er… Det er litt krise at folk i så stor grad tror briller er knyttet opp mot interesse for bøker, det har jo ingenting med saken å gjøre!

Men i det siste har det toppet seg. Hun har blitt mer innadvent etter kommentarer på skolen fra medelever om at hun var mye finere uten briller, hun gråter fordi hun er den eneste på skolen som bruker briller, vil ikke ha dem på seg lengre, og sier hun ikke er pen med briller. Vi gjør det vi kan for å overbevise henne om at dette er feil, men til ingen nytte.. Hva gjør vi? Råd??

Anonymkode: 3016a...535

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg på ingen måte burde foreslå dette, for man ønsker jo ikke å bidra til utseendefokus - MEN jeg hater briller selv...

Har dere vurdert om hun kan få til å bruke kontaktlinser? Det skal i utgangspunktet ikke være noe problem for barn!

Anonymkode: 4f834...1c7

[Energi-jenta]

Jeg begynte med briller når jeg var seks år og jeg hatet brillene mine i alle år på barneskolen, det var når jeg var 11 år og fikk kontaktlinser at jeg ble fornøyd igjen. Men andre barn kan kanskje lære seg å like det Løsningen min var kontaktlinser.

[AnonymBruker]

Tenker at det er bra, for her har dere en jente som ser på seg selv med kun EN verdi; skjønnhet. Et lite barn som forventer og trenger komplimenter på utseendet er skummelt, faktisk helt sykt, og hun MÅ bli vant til at det ikke er vanlig. Nå. Helst for flere år siden..

Anonymkode: 1a07b...5d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Tenker at det er bra, for her har dere en jente som ser på seg selv med kun EN verdi; skjønnhet. Et lite barn som forventer og trenger komplimenter på utseendet er skummelt, faktisk helt sykt, og hun MÅ bli vant til at det ikke er vanlig. Nå. Helst for flere år siden..

Anonymkode: 1a07b...5d4

Nå er det jo samfunnet sin skyld, ikke jentas, at folk er så opptatt av utseende. Hvorfor går en haug av voksne mennesker rundt og forteller barn at de er søte eller pene??

SELVFØLGELIG forteller vi foreldre henne hele tiden at hun har haugevis av fantastiske verdier, hun er fantasifull og morsom og vitebegjærlig og smart osv. Og hun har selvtillit på mange områder, og vet at hun har masse verdier! Problemet er at nå er hun opphengt i disse brillene. HUN føler seg ikke bra, og det hjelper ikke at unger kommer med kommentarer, og at alle voksne insinuerer at hun er en lesehest. 

På sett og vis kan jeg forstå at det er rart og annerledes at utseendet blir endret såpass drastisk som det briller gjør med et ansikt. Men jeg synes det er ille å observere endringene samfunnet møter henne med.

Vi har ikke vurdert linser, vi synes hun er såpass liten ennå. Dessuten føler jeg som mor at det blir feil måte å takle problemet på, på en måte. At hun heller må få selvtillit MED brillene på. Men det er klart, når jeg leser kommentarer fra voksne her om at dere aldri ble bekvemme med briller, begynner jeg å revurdere. 

Anonymkode: 3016a...535

[AnonymBruker]

Jeg går utfra 8åringen ikke er mye alene utenom skolen?

Jeg hadde vel sendt en melding til skolen og sagt at det ikke er OK med «lesehest» eller andre kommentarer på utseende fordi noen skal korrigere syn? 
 

Jeg tenker også at nå er tiden inne for å ta en ordentlig prat med jenta om utseendefokus. Og at hun kan få linser den dagen det blir mulig - men inntil da kan hun lære seg å svare tilbake med deres velsignelse.

For eksempel «ikke kommenter utseende til folk - og hvertfall ikke barn, vi har viktigere ting å tenke på». 
🤷‍♀️

Anonymkode: 64da9...ef7

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt ditt sjokk nå som du har blitt klar over hvordan samfunnet behandler folk som ikke er billedskjønne. Det oppleves brutalt, men det er helt vanlig å føle det jenta di føler nå. Så planen din om å styrke henne som person med briller (uten å fokusere særlig på skjønnhet) synes jeg er en god ide. Barn og ungdommer kjenner på disse følelsene hver dag, for eksempel var jeg selv en tjukk jente med en svært pen bestevenninne. Hele livet mitt har jeg vært nødt til å bygge opp selvtilliten og mestringsfølelsen på helt andre ting enn utseende, og må det fremdeles. Og det lever jeg godt med. 

Ja, det gjør vondt akkurat nå - men lær henne å tåle følelsen, den vil hun møte flere ganger gjennom livet uansett, og følelsen er ikke farlig. Anerkjenn følelsen, si at du forstår hva hun mener og knytt det opp mot egne opplevelser av å ikke ha følt deg pen nok/bra nok osv. 

Anonymkode: 9afb9...f2f

[AnonymBruker]

Jeg fikk briller i 5 klasse og det ødela hele resten av barneskolen og neste hele ungdomsskolen for meg. Fikk linser da jeg var 15 og endelig kunne jeg slappe av med det. Tenk deg selv om hvordan du ville likt å bli beskrevet av ukjente: «hun med brillene» eller «hun med det pene håret». Briller er grusomt, det tar hele ansiktet og når personer du er vant til å se med briller tar de av seg så kjenner man de jo nesten ikke igjen forsi brillene har blitt en så stor del av identiteten. 
 

la for Gud skyld barnet deres slippe flere år med pine! Gi henne linser! 

Anonymkode: 68139...278

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg fikk briller i 5 klasse og det ødela hele resten av barneskolen og neste hele ungdomsskolen for meg. Fikk linser da jeg var 15 og endelig kunne jeg slappe av med det. Tenk deg selv om hvordan du ville likt å bli beskrevet av ukjente: «hun med brillene» eller «hun med det pene håret». Briller er grusomt, det tar hele ansiktet og når personer du er vant til å se med briller tar de av seg så kjenner man de jo nesten ikke igjen forsi brillene har blitt en så stor del av identiteten. 
 

la for Gud skyld barnet deres slippe flere år med pine! Gi henne linser! 

Anonymkode: 68139...278

Det er ganske tankevekkende å lese om alle dere som aldri ble vant til briller…  Følte du virkelig at det ødela barneskolen, fordi selvtilliten din var så lav?

Anonymkode: 3016a...535

[AnonymBruker]

Jeg spilte håndball og fikk linser med en gang, når jeg var 9. Funka veldig fint for meg

Å lide seg gjennom noen år med briller bare for å bygge karakter eller lære seg en lekse om at utseende ikke er alt...? Vet ikke jeg.

Anonymkode: 68089...fef

[Gjest Lucius]

Har hatt briller hele livet. Nå rammeløse briller. Øynene mine liker ikke linser. Har aldri hatt et problem med det annet enn at det kan dugge litt. Har aldri blitt mobbet eller noe. Høres heller ut som det er noe galt med alle de andre. Læres ikke folkeskikk lenger? 
Siden jeg har rammeløse briller så er ikke utseende så forskjellig om jeg tar dem av. Kjenner man ikke igjen en person uten briller, bør man kanskje skaffe seg briller selv. 

[AnonymBruker]

La nå jenta få kontaktlinser da, herregud. Ikke først og fremst på grunn av utseende, men på grunn av livskvalitet. Man slipper dogg og briller som må pusses i ett sett, knuste briller osv. Får en helt annen bevegelsesfrihet. Jeg fikk linser selv på den alderen og er sååå glad for det!

Anonymkode: fd2ae...65a

[AnonymBruker]

Hun kan jo gjerne få kontaktlinser, men det løser lite på sikt. Det er kanskje naturlig for eldre å kommentere et pent barn når barnet er lite, men ettersom man blir eldre vil dette naturlig ta slutt, uansett om man er pen eller ikke. Utseendet kan også endre seg mye i løpet av et liv, i første omgang tenårene.

Man kan oppleve at folk har en lite hyggelig mening om en og deler det med en. Da er det ikke henne som er problemet, men heller at andre er uhøflige. Hvis det blir så mye av det at jenta gråter og ikke vil gå på skolen så er det jo snakk om mobbing? De fleste kan begynne å slite med selvtilliten av det.

Det beste man kan gjøre for å styrke selvtilliten er vel å få oppleve mestring. Finnes det en måte du kan hjelpe henne til å oppleve mestring?

Anonymkode: 4a008...2de

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere har feilet grovt som foreldre når en åtteåring(!) er så opptatt av sitt eget utseende, og at dere bør være glad for at dere oppdaget dette så lenge før puberteten, når dette virkelig strammer seg til. Dere må bare slutte å validere henne, andre og dere selv for utseende, og fokusere på hva hun kan og får til, for å bygge mestring.

Og å være ukomfortabel med briller er vanlig i starten, jeg fikk briller på samme alder, og hatet det i starten, uten at det hadde noe med utseende å gjøre. Jeg likte ikke forandringen, ansvaret for å holde dem rene og ripefrie og følte at de var i veien ved aktivitet. Det gikk seg ganske raskt til, siden det var ålreit å kunne se ordentlig, både når jeg leste, så på tv eller vari aktivitet ute, og jeg begynte ikke med linser før ti år senere. Som voksen veksler jeg mellom begge deler. Hadde ikke begynt med linser til et så lite barn, det er dyrt og krever god kontroll på motorikk og håndhygiene.

Anonymkode: 10275...338

[AnonymBruker]

Det er IKKE for tidlig med linser. https://www.interoptikmagasinet.no/artikkel/okt-selvfolelse-med-linser/

Anonymkode: fd2ae...65a

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tenker at dere har feilet grovt som foreldre når en åtteåring(!) er så opptatt av sitt eget utseende, og at dere bør være glad for at dere oppdaget dette så lenge før puberteten, når dette virkelig strammer seg til. Dere må bare slutte å validere henne, andre og dere selv for utseende, og fokusere på hva hun kan og får til, for å bygge mestring.

Og å være ukomfortabel med briller er vanlig i starten, jeg fikk briller på samme alder, og hatet det i starten, uten at det hadde noe med utseende å gjøre. Jeg likte ikke forandringen, ansvaret for å holde dem rene og ripefrie og følte at de var i veien ved aktivitet. Det gikk seg ganske raskt til, siden det var ålreit å kunne se ordentlig, både når jeg leste, så på tv eller vari aktivitet ute, og jeg begynte ikke med linser før ti år senere. Som voksen veksler jeg mellom begge deler. Hadde ikke begynt med linser til et så lite barn, det er dyrt og krever god kontroll på motorikk og håndhygiene.

Anonymkode: 10275...338

Men da hadde du et annet utgangspunkt enn datteren til TS.

Anonymkode: 2afec...12c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men da hadde du et annet utgangspunkt enn datteren til TS.

Anonymkode: 2afec...12c

Ja? Og poenget er at utgangspunktet til TS' datter er veldig destruktivt og de bør bruke denne muligheten til å lære henne bedre verdier, før hun når en virkelig sårbar alder. Å gi etter for utseendepresset i samfunnet vil bare gjøre dette enda verre. Barn som har blitt heiet frem for å være pene vil gå på en smell, før eller siden, og da gjelder det at de har et selvverd knyttet til noe annet enn å pynte opp rommet. 

At fremmde driver og kommer med uheldige kommentarer på bussen ol er jo upassende og vanskelig å stoppe, men da er det vårt ansvar som voksne å minimere betydningen av dette ovenfor barnet, og dyrke bedre verdier hjemme. 

Anonymkode: 10275...338

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg tenker at dere har feilet grovt som foreldre når en åtteåring(!) 

Anonymkode: 10275...338

… Og DER mistet du meg. Er det ikke deilig å sitte på Internett og spy ut en så bombastisk påstand om et foreldrepar som du ikke aner noe om?

Foreldre har dessverre fryktelig begrenset påvirkning på barna når de når en viss alder. Svarene i denne tråden har da også vitnet om at mange kjenner seg igjen i å miste selvtillit som barn ved å måtte bruke briller. Jeg tviler på at alle disse også har foreldre som «bommet grovt» på oppdragelse. 

Anonymkode: 3016a...535

[AnonymBruker]

Hvis vi spoler litt tilbake. Hun er vant til å høre kommentarer om det ytre. Altså, selvtilliten. Men hva med selvfølelsen? Dette er bare trist! Det er trist å høre at du har en datter som er deprimert på grunn av briller fordi hennes ytre definerer henne som person. Det er trist! Her må dere bygge opp selvfølelsen hennes, helst i går. For hvis det er briller som skal til for at din datter blir deprimert da er det noe som er feil. Mener jeg! 

Mulig det er ulikt fra hvor man bor i landet, men jeg har barn på samme alder og briller her er kult. Og det finnes så mange stilige kule briller til barn. 

Jeg kunne skjønne din datters tanker helt frem til jeg leste hva du skrev om at hun får så mange komplimenter på sitt ytre. Æsj! Du har bidratt til dette med å ikke lære henne om de indre verdiene når hun har flydd på en rosa sky for sitt vakre ytre. Beklager, men jeg ble rett og slett uvell av det du beskrev. 

Gi henne linser, men få henne for guds skyld av den rosa skyen. 

Anonymkode: e9f06...5b0

[AnonymBruker]

Jeg tenker dere, (kanskje uten å være klar over det), har fremhevet hennes ytre som en god kvalitet og holdt det høyt som fokus for hvem hun er. Når hun da opplever noe som endrer utseende hennes og ikke opphøyer henne på samme måte som før, så blir det brudd i det bilde hun har av seg selv, og det bilde hun har av hvordan verden ser på henne. Dette skjønnhetsidealet er for henne det som gir verdi, og det er skremmende. Enda mer skremmende at dere foreldre også åpenbart har hatt det fokuset, ellers hadde hun ikke reagert så sterkt som hun gjør. Og så må jeg si det er bitttelitt creepy at dere syns det er greit med fremmede folk som kommenterer utseende hennes og har latt henne bli så påvirket av det. 

Her ville jeg snakket med skolen og bedt de ta grep når de hører noen gi henne kallenavn, evt kan de nevne i plenum i klassen at hun har fått briller, hvorfor og at det ikke er greit å kommentere slemme ting på det. Gjerne snakke litt rundt hvorfor noen har briller, og så er det jo enkelt å relatere til solbrillebruk som alle har om sommeren. Men viktigst er jobben dere må gjøre på hjemmebane. Snakke om hva som er viktig i livet, hva som gjør oss verdifull som mennesker (at det er ikke utseende), at utseende endrer seg på alle gjennom livet, at det vi gjør og den vi er betyr mer enn hvordan vi ser ut, at skjønnhet også ligger i oppførselen mot andre og mot oss selv. Og så må man slutte å si "så fin du er" til barn i alle mulige sammenhenger, det er ikke om å gjøre "å være fin". Dere burde heller sagt "så bra at du kan se bedre", "så flott at du slipper hodepine pga synsplagene", "så kjekt at du vil velge brillene dine selv" ect. 

Jeg fikk for øvrig briller selv som barn, og har brukt brukt briller i over 30 år etterpå. Øynene mine liker ikke linser, jeg klør, det renner, øynene blir rød og hovner opp, så det er ikke et alternativ. Men biller har aldri hindre meg i det jeg vil gjøre, det er bare en tilvenningssak. Jeg går tur, gå på ski, klatrer, bader, padler, driver hagearbeid, ølbrygging, husarbeid, fest og fjas og full jobb uten vansker. Det blir en vane. Men mine foreldre fokuserte mye på nytten, hvor heldig jeg var som fikk hjelp, hva jeg kunne med briller som var vanskelig uten, at jeg slapp hodepine på daglig basis, og en sjelden gang kunne de si at briller kledde meg godt. Hvis noen kommenterte brillene så svarte jeg bare igjen, det var ikke mange kommentarer som kom, det er nemlig overraskende lite kjekt å plage noen som ikke lar seg plage. Type hvis noen sier "du er ikke fin med briller" så svare "neivel, men det driter jeg i, for jeg liker brillene mine jeg". 

Anonymkode: 44235...80c