Angrer sånn på abort- ingen vet smerten

[AnonymBruker]

Hei. I mars fikk vi vite at jeg var gravid, og i april når jeg var nesten 11(!) uker på vei ble jeg presset til en abort jeg ikke ønsket å ta. Men jeg gjennomførte og jeg angrer hver eneste dag. I går skulle jeg vært 13 uker på vei og det knuser meg. Samboer har barn fra før og forstår ikke smerten jeg har. Han sier han gjør og er like lei seg, men da hadde han aldri bygget opp under familie som ønsket det vekk. Jeg angrer så mye at jeg vil dø. Jeg skulle gitt alt for å beholde. Abort er så i mot mine verdier. Og jeg vet jeg er ung (21) og tiden min sikkert kommer også, men nå er alt så mørkt. I dag er det også merkedag på når samboer og exen hans annonserte at de skulle ha nr 2. og det kverker meg. Måtte bare lufte.. trenger gode ord. Føler meg ødelagt. 

Anonymkode: 997e0...4e3

[AnonymBruker]

Ingen kan tvinge deg til noe som helst. Det er det viktigste å lære seg. Her valgte du å la deg presse og følge presset. Det er grusomt, men kanskje innse at din kjæreste og familie ikke vil ditt beste.

Her må la sorge jobbe og så må du ta et valg om å gå. For sånn skal du ikke ha det.

Jeg har selv tatt abort i tidlig alder men da var det barnevernet som ga meg ultimatum. Abort eller føde for å bli fratatt barnet. Det er 10 år siden og stikker ennå. Samtidig har jeg to flotte barn som kom på et bedre tidspunkt og med en annen mann. På lang sikt var det eneste riktige.

Ta dette som et tegn TS og kom deg vekk. Du fortjener så mye mer 💗

Anonymkode: 68e0c...b64

[AnonymBruker]

Din kropp, ditt valg. Ingen kan presse noen til abort, til syvende og sist er det du som bestemmer. 

Men ingen tvil om at det er underkommunisert i samfunnet hvor vanskelig abort er for mange. 

Anonymkode: 49949...042

[AnonymBruker]

Hvem presset deg?

Anonymkode: fa092...73e

[AprilLudgate]

Dette høres ikke spesielt bra ut….

Blandet han inn sin familie i avgjørelsen?

[AnonymBruker]

😭😭❤❤❤ Stor klem til deg!!!

Anonymkode: e744c...2b6

[Sensi]

God og varm klem til deg ❤️
 

Forstår det sånn at din samboer har to fra før. Antar han da er en del eldre enn deg? 

Jeg vil råde deg til å tenke gjennom livet ditt med tanke på nåværende samboer og dine ønsker og drømmer for fremtiden. 
 

Hvor ser du deg selv om 5 år mtp forhold/jobb/utdannelse/helse (fysisk og psykisk). Jobb mot økonomisk selvstendighet og vær bevisst dette i fremtidige valg. Du kommer til å takke ditt unge jeg i fremtiden om det skulle skje at du blir alene med barn. Det gir også en utrolig fin trygghet og styrke og vite at man klarer seg fint selv. 
 

Vær tro mot deg selv med tanke på kjærlighet, ønsker og drømmer. 
 

Aldri mer la deg presse til noe som går på tvers av dine verdier og integritet. 
 

Dette var virkelig en dyrkjøpt erfaring og noe du må bære med deg. Men håper du kan finne trøst i at barnet som ikke ble født vil du ha med deg i hjertet ditt. Ingen kan ta fra deg kjærligheten til barnet ditt. Du kan lage eller kjøpe en liten ting og ha i smykkeskrinet ditt til minne. Samtidig må du tillate deg selv å gå videre i livet, være glad, danse og leve. 
 

Håper du bruker denne erfaringen til å reise deg og bli sterkere og friere. Husk at det er du som bestemmer over deg selv og du kan ta egne valg over ditt liv. 
 

Carpe Diem! ❤️

[AnonymBruker]

Leste et intervju med Liv Ullmann som tok abort som 17 åring, og som har angret på det hele livet, selv om hun fikk en datter senere i et ekteskap. Nei abort er ingen lettvindt løsning som mange hjernevasker oss til å tro.  Man tar uansett et lite menneske liv som aldri kan erstattes og som aldri glemmes. Men har du blitt tvunget til abort så var det ikke ditt eget valg men likevel er det bare du som må leve med "traumet og smerten og savnet"

Anonymkode: 5d17a...a89

[AnonymBruker]

Du valgte å ta en abort.

Hva han presset med er uvisst, men kanskje at det blir slutt /alenemor hvis du beholdt fosteret. 

Du gjorde et valg på å beholde samboeren din høres det ut som.

 

Anonymkode: e2f99...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ingen kan tvinge deg til noe som helst. Det er det viktigste å lære seg. Her valgte du å la deg presse og følge presset. Det er grusomt, men kanskje innse at din kjæreste og familie ikke vil ditt beste.

Her må la sorge jobbe og så må du ta et valg om å gå. For sånn skal du ikke ha det.

Jeg har selv tatt abort i tidlig alder men da var det barnevernet som ga meg ultimatum. Abort eller føde for å bli fratatt barnet. Det er 10 år siden og stikker ennå. Samtidig har jeg to flotte barn som kom på et bedre tidspunkt og med en annen mann. På lang sikt var det eneste riktige.

Ta dette som et tegn TS og kom deg vekk. Du fortjener så mye mer 💗

Anonymkode: 68e0c...b64

Hvordan kunne de i bv presse deg til noe sånt? Det er helt grusomt av de… 

 

til Ts: skjønner din smerte. Tror du må tenke på det som at det var riktige valget akkurat da i denne situasjonen. Din tid og gleden med barn vil komme. Men ikke med denne mannen og ikke på denne måten. Du er ung. Du vil få nye muligheter, og barnet vil da være klart til å bli ønsket velkomment inn i verden. 

Anonymkode: 7af17...4a3

[AnonymBruker]

Du burde snakke med profesjonelle her ts. Få hjelp til å sortere tanker og komme deg gjennom traumet. Du trenger hjelp av noen andre enn samboer og familie.

Som flere her sier, dette er ikke noe du kommer over, det er noe du lærer deg å leve med.

Jeg har tatt en abort frivillig. Allikevel fikk jeg veldig mørke tanker etterpå. Angret. Senere ble jeg presset mot abort, men sto i mot. Fant ut at jeg hadde mistet da jeg var 12 uker på vei. Livet føltes totalt meningsløst en god stund.

I dag har jeg fått to flotte jenter, og jeg tenker lite på abortene. Det er minner jeg tar med meg, barn jeg aldri fikk. Jeg skal aldri glemme de, men det er ikke lenger trist å tenke på. Det blir bedre ts, men det tar tid. Ikke gi opp på veien❤️

Anonymkode: e68df...5e6

[AnonymBruker]

Fløff skrev (1 time siden):

Dette høres ikke spesielt bra ut….

Blandet han inn sin familie i avgjørelsen?

Nei, min familie mente veldig mye rundt dette og samboer «innså» at de hadde rett og ga meg ulike ultimatum om at jeg måtte ha så og så god kontakt med familien min ogsånn før barn.. og sånn og sånn økonomi. Bare veldig vanskelig hele greiene og jeg elsker han men jeg føler ett enormt svik også. Føler meg delvis lurt.

Anonymkode: 997e0...4e3

[AnonymBruker]

Merkedag for når man annonserer graviditet?? Finnes det??

Anonymkode: da2fa...441

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Merkedag for når man annonserer graviditet?? Finnes det??

Anonymkode: da2fa...441

Det kommer vel opp som minner på face regner jeg med

Anonymkode: 60a9a...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Leste et intervju med Liv Ullmann som tok abort som 17 åring, og som har angret på det hele livet, selv om hun fikk en datter senere i et ekteskap. Nei abort er ingen lettvindt løsning som mange hjernevasker oss til å tro.  Man tar uansett et lite menneske liv som aldri kan erstattes og som aldri glemmes. Men har du blitt tvunget til abort så var det ikke ditt eget valg men likevel er det bare du som må leve med "traumet og smerten og savnet"

Anonymkode: 5d17a...a89

De fleste ønsker jo ikke abort, men det kan bli overveldende når man blir gravid og ikke helt vite hva man skal gjøre. Man har mye press på seg, og man tenker at man ikke klarer dette, mange har en vanskelig livssituasjon og det er mange faktorer som spiller inn.

Virker som TS ble presset til dette av samboeren sin, og det er ikke lett når man er i en sånn situasjon og har et tidspress på seg.

Jeg tenker at du skal sørge så mye du ønsker, TS, for det har du lov til. Med tiden vil du klare å leve med dette, men aldri glemme. Om du en gang blir gravid i fremtiden så kan du ta godt vare på dine barn. 

Iblant tenker jeg at man må oppleve vonde ting og lære av det, men det kan styrke deg. Ofte skjer ting av en mening. Du kommer deg igjennom dette også. Kanskje du kan bruke din erfaring til å hjelpe andre som er i samme situasjon.

Anonymkode: 38435...249

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Merkedag for når man annonserer graviditet?? Finnes det??

Anonymkode: da2fa...441

Verden er gal, og alt skal merkes.

Anonymkode: 38435...249

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det er tungt for deg! Fikk selv barn i en alder av 21, 22 og 23 og må innrømme at jeg faktisk angrer på det. Jeg ville heller ikke ta abort med førstemann og når han først var født var det lett å fortsette å få barn. Det føltes bra ut mens de var små, men ble fryktelig tøft etterhvert som de ble eldre.

Jeg var altfor ung (selv om jeg ikke følte det da), hadde for lite ressurser, ingen utdanning, var sammen med feil mann og barna led under det ustabile forholdet og senere under skilsmisse. 

Jeg tenkte der og da at jeg kunne greie alt alene men jeg tenkte ikke på hvordan det ville være for barna å vokse opp med en mor uten utdanning og uten jobb og med dårlig helse.

Håper du greier å slå deg til ro med at din tid til å bli mamma kommer ❤️ og at det som regel er det beste for barnet at man har alt på stell og er ordentlig voksen først.

Anonymkode: 9c792...58e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner det er tungt for deg! Fikk selv barn i en alder av 21, 22 og 23 og må innrømme at jeg faktisk angrer på det. Jeg ville heller ikke ta abort med førstemann og når han først var født var det lett å fortsette å få barn. Det føltes bra ut mens de var små, men ble fryktelig tøft etterhvert som de ble eldre.

Jeg var altfor ung (selv om jeg ikke følte det da), hadde for lite ressurser, ingen utdanning, var sammen med feil mann og barna led under det ustabile forholdet og senere under skilsmisse. 

Jeg tenkte der og da at jeg kunne greie alt alene men jeg tenkte ikke på hvordan det ville være for barna å vokse opp med en mor uten utdanning og uten jobb og med dårlig helse.

Håper du greier å slå deg til ro med at din tid til å bli mamma kommer ❤️ og at det som regel er det beste for barnet at man har alt på stell og er ordentlig voksen først.

Anonymkode: 9c792...58e

Det er ikke noe rett eller galt her i livet, Man må prøve og feile. Alle gjør valg utifra de forutsetningene man har, og de redskapene man har i livet. Det viktigste er at man gjør det beste ut av livet man har nå, for man kan alltid forandre på ting nå.

Anonymkode: 38435...249

[AnonymBruker]

Når du var så langt på vei, måtte du ta kirurgisk eller pille? Jeg er ca 10-11 uker og er sammen med voldelig mann😢

Anonymkode: b926a...d40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei. I mars fikk vi vite at jeg var gravid, og i april når jeg var nesten 11(!) uker på vei ble jeg presset til en abort jeg ikke ønsket å ta. Men jeg gjennomførte og jeg angrer hver eneste dag. I går skulle jeg vært 13 uker på vei og det knuser meg. Samboer har barn fra før og forstår ikke smerten jeg har. Han sier han gjør og er like lei seg, men da hadde han aldri bygget opp under familie som ønsket det vekk. Jeg angrer så mye at jeg vil dø. Jeg skulle gitt alt for å beholde. Abort er så i mot mine verdier. Og jeg vet jeg er ung (21) og tiden min sikkert kommer også, men nå er alt så mørkt. I dag er det også merkedag på når samboer og exen hans annonserte at de skulle ha nr 2. og det kverker meg. Måtte bare lufte.. trenger gode ord. Føler meg ødelagt. 

Anonymkode: 997e0...4e3

Hvis abort står imot dine verdier, og dette barnet var såpass ønsket - så kan du ikke skylde på at du ble presset til abort? Hvordan ble du presset? Med pistol mot hodet? 
 

Jeg tror du kjenner på dette fordi du angrer, det er helt naturlig. Har tatt en abort selv som jeg angret veldig på i flere år, men jeg kan ikke skylde på at jeg ble presset. Det er min kropp og min avgjørelse, akkurat slik som deg. 

Anonymkode: 4640c...b7f