Er familien min sær? Drar alltid på ferie alene, feirer 17 mai bare vi.

[AnonymBruker]

Vi venter barn nummer 3, har nettopp flyttet til drømmehuset og er i gang med masterstudiet. Det er mye på en gang, men vi liker å ikke kjede oss. Jeg og samboer var bestevenner før vi ble sammen, og vi har i voksen alder mistet mange venner både av fri vilje, men også fordi vi vokste fra hverandre.

Vi opplever å dra på ferier alene, og aldri med vennepar osv. Vi har lite venner, og de vi henger med har enten ikke barn, eller om de har barn matcher ikke jeg med samboeren til kompisen til samboer osv. Verken jeg eller samboer er veldig opptatt av å henge med venner, men vi ser at mange henger sammen i ferier og på andre høytidsdager, 

De vi har ønsket å henge med tidligere har ikke ønsket å henge med oss, eller omvendt og skuffelsen over avvisning blir så vond at det å godta at vi er bare oss er mer enn bra nok.  Nå ble vi bare avvist av et vennepar, men poenget er at jeg orker ikke å hige etter å hele tiden ha med meg noen venner der jeg skal. Jeg kan fint kose meg alene med barna og samboer.. Men er jeg merkelig og rar fordi?
 

Altså, vi har venner vi møter en gang i ny og ned, og vi har naboer vi he feiret 17 mai med tidligere, men til syvende og sist er det bare oss. Er vi sære?

 

Anonymkode: 5c42e...49e

[AnonymBruker]

Er nok sånn for mange.  Man har bare inntrykk  av  noe andet pga sosiale medier.  

De fleste er med familie og seg selv . 

Anonymkode: 2a236...79e

[AnonymBruker]

Dere synst det er greit å avise pga du «ikke» passer sammen med samboeren til kompisen, men når dere blir avist så er det vont ?

voksne mennesker kan tilbringe en kveld sammen om det ikke er 100% match. 
hvorfor diskriminerer dere barnløse venner?

Hva skal dere finne på når barna blir eldre og kun interessert i å fly ute med sine venner? 

Jeg tror der er sunt for vokse å ha venner uten for partnerskap, så siden du ikke passer med dama - mister mannen kompisen sin?

Anonymkode: 95a89...b24

[AnonymBruker]

Slik hadde vi det som regel alltid da vi vokste opp. Ferie var familietid og vi reiste aldri sammen med andre. Vi reiste noen ganger og besøkte en annen familie, og da vi ble eldre hadde jeg ei venninne med på familieferie. Men for det meste var det bare foreldrene våre og oss, vi forventet heller ikke noe annet.

17.mai feiret vi også bare oss. Dvs, vi var selvsagt og gikk i barnetog og var nede på leker og da pratet vi jo med kjentfolk. Men utenom det var vi hjemme, har aldri hatt tradisjon for f.eks grilling eller kaker med andre familier på kvelden.

Men vi var sosiale i andre tilstelninger. Kaffebesøk, julefeiringer, St.Hans osv. 

Anonymkode: 4f776...058

[AnonymBruker]

Å dra på ferie med andre familier med barn kan være utfordrende, spesielt om barna er veldig ulike og i ulik alder. Utfordringer om noen er a-mennesker og andre b-mennesker. Noen liker å gå mye, andre ikke.

Vi har reist mer med barnløse venner, både med og uten barn, men mest med barn når de ikke var små.

Det er mange som er mest med kjernefamilien, synes det er flesteparten av mine barns venner ihvertfall.  Vi har flest venner utenfor barnas skolekrets så 17. mai er enten kun oss eller at noen besteforeldre kommer. 

Anonymkode: 44760...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere synst det er greit å avise pga du «ikke» passer sammen med samboeren til kompisen, men når dere blir avist så er det vont ?

voksne mennesker kan tilbringe en kveld sammen om det ikke er 100% match. 
hvorfor diskriminerer dere barnløse venner?

Hva skal dere finne på når barna blir eldre og kun interessert i å fly ute med sine venner? 

Jeg tror der er sunt for vokse å ha venner uten for partnerskap, så siden du ikke passer med dama - mister mannen kompisen sin?

Anonymkode: 95a89...b24

Obs, glemte å detaljere rundt dette. Vedkommende som jeg ikke passet sammen med holdte ikke avtaler, avlyste så å si alle invitasjoner i siste liten og snakket bare om seg selv i stor grad. For meg ble dette for mye. Utover dette er jeg meget åpen for de fleste mennesker, men jeg orker ikke egoister

Anonymkode: 5c42e...49e

[AnonymBruker]

Jeg syns det er sært med folk som er "bare oss i kjernfamilie"/"vi to" hele tiden, alle trenger input fra andre og sosialisering. Du sier dere har droppet andre venner og droppet folk fordi dere ikke matchet bra som familie, og det tenker du er helt greit. Men når noen ikke takker ja til en invitasjon fra dere så er du såret, det går rett og slett ikke ihop med de to handlingene der. Og hva er det egentlig å bli avvist? At folk har andre planer må da være greit? Hva legger du i denne avvisningen? Ellers så tenker jeg at det er greit for barn å bli sosialisert med andre som små, ikke bare med mor og far, og det er også greit at dere har andre å henge med etterhvert som ungene er mindre interessert i å tilbringe tid med kjernefamilien. 

Anonymkode: 074bc...580

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi venter barn nummer 3, har nettopp flyttet til drømmehuset og er i gang med masterstudiet. Det er mye på en gang, men vi liker å ikke kjede oss. Jeg og samboer var bestevenner før vi ble sammen, og vi har i voksen alder mistet mange venner både av fri vilje, men også fordi vi vokste fra hverandre.

Vi opplever å dra på ferier alene, og aldri med vennepar osv. Vi har lite venner, og de vi henger med har enten ikke barn, eller om de har barn matcher ikke jeg med samboeren til kompisen til samboer osv. Verken jeg eller samboer er veldig opptatt av å henge med venner, men vi ser at mange henger sammen i ferier og på andre høytidsdager, 

De vi har ønsket å henge med tidligere har ikke ønsket å henge med oss, eller omvendt og skuffelsen over avvisning blir så vond at det å godta at vi er bare oss er mer enn bra nok.  Nå ble vi bare avvist av et vennepar, men poenget er at jeg orker ikke å hige etter å hele tiden ha med meg noen venner der jeg skal. Jeg kan fint kose meg alene med barna og samboer.. Men er jeg merkelig og rar fordi?
 

Altså, vi har venner vi møter en gang i ny og ned, og vi har naboer vi he feiret 17 mai med tidligere, men til syvende og sist er det bare oss. Er vi sære?

 

Anonymkode: 5c42e...49e

Vi har nesten bestandig feriert for oss selv. Hvis vi har feriert med andre, har det vært familie. Før har vi feiret 17 mai og nyttårsaften med noen få venner, men nå har barna blitt voksne, og det som har skjedd, er at de gjerne vil feire sånne dager sammen med oss. Vi er kanskje sære, men jeg syns det er koselig jeg. Vi planlegger nå også ferie med barn og barnebarn. 

Anonymkode: 64cdf...371

[AnonymBruker]

Vi pleier også å gjøre ting "alene". Noen ganger kan vi finne på ting med andre i vår familie, men sjeldent til aldri ellers.. 

Vi kjenner få mennesker i nærheten vi faktisk liker. 

Vi trives i eget selskap det sosiale kan skje i bhg og etterhvert skole. Hittil har datteren vår blitt kjent med et par i barnehagen hun liker godt, men av foreldrene blir det bare kleint. 

Kommer også til å dra på ferie alene. 

 

Anonymkode: d5908...905

[sicario]

Ferie med vennepar/venner syntes jeg ofte er mer stress enn hyggelig 😅

foretrekker å reise på ferier alene med familien nå.

 

[AnonymBruker]

Vi reiste på ferie en gang sammen med en annen familie - kaos og kræsj av ulike forventninger. Synest det er ok å reise på ferie bare oss, vi blir stort sett alltid kjent med ulike folk underveis men vi slipper å planlegge sammen med de😉 17. mai ser vi på tog og er sosiale med folk som vi treffer i byen (ingenting avtalt) og så reiser vi hjem og har resten av dagen/kvelden for oss selv. Synest ikke vi er verken sære eller usosiale😄

Anonymkode: 042de...c13

[AnonymBruker]

Ferie med andre? Aldri! Ei helg på ei hytte maks to ganger i året holder for meg. Ja, jeg er sær, men jeg synes det er anstrengende å ha andre enn mann og barn rundt meg over tid. Nå er barna voksne, men jeg og mannen koser oss sammen. Heldigvis er han lik meg, kanskje enda særere. Det er hvis den ene er supersosial og den andre mer tosomhetstypen at det blir krasj.

Anonymkode: 44983...c24

[AnonymBruker]

Vi drar på ferie med familie eller alene, kunne aldri i livet tenkt meg å dra med venner og dere barn, virker bare som stress. Men nå har vi mange søsken og foreldre som og er våre venner da.😊 Jeg tror nok at folk med liten familie støtter seg mer på venner, og reiser på ferie og feirer med dem. Ellers ved jul og 17 mai, er vi og med øvrig familie. Nå kan jeg ikke fordra 17 mai, det er mer en dag å komme seg gjennom, for ungenes skyld😝

Jeg har i hvert fall ikke tenkt å tvangskose meg med vennepar bare fordi vi ikke skal måtte sitte alene etter ungene er store. Vi har som sagt øvrig familie som vi liker å være med, og ellers liker jeg alenetid eller å møte en venninne alene her og der. 

Anonymkode: 234c9...953

[Arkana]

Å dra på ferie med noen tror jeg aldri jeg ville gjort. Jeg har virkelig ikke lyst til å måtte tilpasse meg noen annens døgnrytme, vaner og ønsker, på ferie vil jeg at vi skal gjøre det bare vi selv har lyst til. 17. mai og andre større anledninger pleier vi å feire med familie. Vi har vennepar/vennefamilier, men det har aldri vært naturlig for oss å feire ting med dem. 

[AnonymBruker]

Som om jeg skulle skrevet det selv, ts.

tror dette er helt normalt ; spesielt i dagens samfunn der begge jobber fullt og har travle dager. Er litt «baksiden» av tidsånden vi lever i der mye av sosialiseringen er institusjonaliert. 
 

jeg vet ikke med deg - men jeg kjenner hvertfall på at det delvis er blitt sånn pga at det er selvvalgt , for det er jo som flere sier her ikke ukomplisert å skulle være sosiale med hele familier. Vi småbarnsforeldre er jo generelt ganske slitne 😛 så 99% av tiden velger vi å dra på utflukter, ferier og helgeaktiviteter bare oss. 
 

Jeg merker også at venner som man kanskje før etablering og barn hang naturlig sammen med er mye mer tilbakeholdne nå. Det tror jeg med hånden på hjertet handler om en samme situasjon hos dem og ikke om at vi er lite attraktive å være sammen med som familie: At de rett og slett ikke har overskudd. 

Anonymkode: 80805...d2d

[AnonymBruker]

Synes dere høres helt normale ut!

Hvem i alle dager gidder å reise på ferie med vennepar m barn? Det blir ekstemt slitsomt! Å reise på ferie m venner kan man gjøre når man blir pensjonister og har samme hobby/ interesser 😉

Venner kommer og går, og det gjør det ofte gjennom hele livet.... når man blir voksen, så ser man mer hvem man egentlig passer sammen med, og orker ikke henge med folk man ikke egentlig liker, som man kanskje gjorde når man var ung og ukritisk. Hverdagen er full nok, høytider feirer vi enten alene eller reiser til annen familie på andre siden av landet...Takk for det du har!🙏🏻 Du velger selv ditt eget liv 🌻

Anonymkode: bfbc8...8f1

[AnonymBruker]

Ps: hørte denne podcasten for en stund siden som tar for seg akkurat det du tenker på : https://podcasts.apple.com/no/podcast/how-many-friends-do-i-need/id1588732696?i=1000538889779&l=nb kan være verdt å høre  

Anonymkode: 80805...d2d

[AnonymBruker]

Gjør det som dere selv syns eg naturlig og best, og ikke bry dere hva andre måtte mene. Vi er også som dere, aller best har vi det  i eget selskap. Ferie sammen med andre er helt uaktuelt for vi liker å gjøre det vi selv liker og da gidder vi ikke ta hensyn til andre og gå på kompromisser. 

 

Anonymkode: b85fe...d73

[Mooza]

Vi drar sjelden sammen med andre. De koseligste og kjekkeste feriene har vi alene. Så har vi fire jenter, slik at de har hverandre. Jeg og mannen vil bare slappe av og være litt kjærester, så det passer oss utmerket. 

Vi hadde et vennepar som alltid ville vite hvor vi skulle på ferie, slik at de kunne bestille på samme plass. Helt greit det, så lenge de ikke forventer at jeg skal følge deres planer, eller at jentene orker å henge med deres barn. haha...så, ja. Vi er nok sære. Vi vil bare være sammen og ha det kjekt sammen på ferie. Vi har travle dager ellers, og når vi er på hytta, så har vi masse venner der. Vi har folk på jobb.  Hjemme har vi alltid venner rundt oss, så ferie- den er for oss. 

Stusselig med folk som alltid må ha noen der. Det blir ofte litt mas, synes jeg. Det er jo noe annet hvis vi drar på storbyferie en helg. Da drar vi gjerne et gjeng. Men vi koser oss faktisk mest alene der og.  

[Mezzosoprena]

Ferie med andre er totalt uaktuelt - ferie er ferie og da orker i hvert fall ikke å forholde meg til andres rutiner og ønsker.