Føler meg... litt fæl

[AnonymBruker]

Du kan jo bare "si opp" hvis du ikke er fornøyd med kompensasjonen. Hvis du gjør dette fordi du håper på å bli tilgodesett i et testamentet, er det feil motivasjon og du risikerer i beste fall å bli skuffet og i verste fall bli trukket for retten av arvingene.

Mange eldre tar hjelp fra andre som en selvfølge og hvis de betaler så følger de ikke med i tida og skjønner ikke at de betaler altfor lite for tjenesten.

Anonymkode: 6cc3d...b77

[Hannah80]

Ja, du er fæl. Men det er menneskelig. De fleste hadde ikke turt å innrømme det du faktisk går å tenker på. 

[AnonymBruker]

Du gjør da dette frivillig? Er du ikke tilfreds så slutter du å hjelpe. Å få arv hører ingen sted hjemme. Hva skjedde med å hjelpe folk fordi det er fint å hjelpe da! ? 

Tenk på alle andre som jobber frivillig og hjelper folk uten å få en krone for det. Du får tross alt litt betaling. 

Anonymkode: 461f9...310

[AnonymBruker]

Så lenge du får betalt for dette, så ville jeg på en måte ansett det som arbeid. Da vil det heller ikke være naturlig at du får noe av arven. 

Anonymkode: 0e269...416

[SmuleSMitt]

Tenker at folk må få lov til å være barnefri og ikke ha særlig til familie eller nettverk uten at folk skal tenke "her er det kanskje muligheter for litt arv". 

Denne damen sitter godt i det økonomisk av årsaker som ikke har noe med deg å gjøre, og hun har ikke noe økonomisk ansvar for deg. Du er voksen og står fritt til å takke ned til å føre regnskap for henne dersom du synes det er for mye jobb for 2000 kr pr måned. Det er vel svarte penger vil jeg tro, og mange hadde satt pris på et par ekstra tusenlapper i måneden.  Men ikke lag deg dine egne begrunnelser for hvorfor du burde få av arven hennes. Denne damen skylder deg ingenting.

[Entern]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2022 den 21.13):

En eldre dame jeg kjenner, er god for mange millioner. Hun har nedbetalt bolig til omlag 4 millioner, samt omlag det samme i banken. Jeg vet, fordi jeg styrer hennes økonomi. 

Hun har ikke barn, men søsken som arver henne. Disse er i 60-årsalderen og sitter godt i det. Selv er jeg relativt ung, og har hjulpet denne damen gjennom mange år, med flytting/flyttevask etc. Nå som hun er blitt sykere, er det meg hun støtter seg på. Jeg har hatt ansvaret for å skaffe all mulig slags hjelp, støtte henne mentalt, og er innom et par ganger per uke. 

Arvingene gjør... ingenting! Jeg har småbarn og er til tider stresset pga merarbeidet med denne damen, men stiller jo opp. Har dukket opp noen tanker i det siste, om hvorfor hun ikke tilgodeser meg med en liten slump når det gjelder arv. Jeg får en fast, liten sum per mnd, som skal dekke at jeg tar meg av økonomien hennes. Det er det. 

Er dette smålige tanker?

Anonymkode: 19e32...661

Du er ikke fæl.