Utestengt/ utelukket i voksen alder

[sucasamicasa]

Nå sitter jeg på fly hjem. Jeg har besøkt den nye arbeidsplassen min på nytt, signert kontrakt. Og fikk også vært på visning på bolig. Så det blir spennende. På mandag får alle vite at jeg flytter og begynner på ny sentral. Jeg er super fornøyd.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2022 den 15.15):

Dette må du takle i voksenlivet, de er ikke forpliktet til å ta deg med på fjelltur.

I voksenlivet tar man egne valg om hvem man vil bruke tid på, når og hvor. Det er du som lager problemer ut av dette pga dine tidligere opplevelser. Så her må du jobbe med deg selv psykisk.

Punktum  

Anonymkode: 49512...9cf

Synes det er for enkelt å sette punktum der jeg da. Ingen er forpliktet til hverken det ene eller det andre, det er riktig. Men jeg synes likevel man har et ansvar for å se hverandre. Rett og slett fordi man kan såre andre hvis man er virkelig dårlig på det. Man trenger ikke være bestevenn med alle, men å se andre og være et medmenneske, og inkludere i alle fall av og til, er veldig viktige egenskaper etter min mening. Man MÅ ikke noe som helst, men det må samtidig være lov å mene at det er litt slemt å utestenge andre man lett kunne inkludert mer.

Det er heller ikke noe galt med TS bare fordi hun ikke blir inkludert. Noen av oss er også bare følsomme for vonde følelser, og det er heller ikke så rart at de oppstår når man føler seg utestengt. Så sånn sett trenger hun ikke å "jobbe med seg selv". Det kan likevel være greit å lære seg teknikker for å talke vonde følelser litt bedre. Men det er ikke sånn at vonde følelser bare forsvinner heller hvis man har det vondt og man prøver å minske de. 

Anonymkode: ba955...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2022 den 15.56):

Er jo du selv som velger dette da, å føle deg som en taper. Slutt å spill offer.

Anonymkode: 49512...9cf

Her skriver personen om noe som er vondt og sårt for henne. Da går det faktisk an å være litt sympatisk. Synes ingenting hun skriver tilsier at hun "spiller offer". 

Anonymkode: ba955...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2022 den 16.27):

Hensyn til andre? TS driter jo i andre, skal tvinge seg med på tur.

Jeg forstår at man ikke kan tvinge folk sammen, syte og klage for at man ikke bli invitert på ting. Man må faktisk vise iniativ selv, du må godta at noen sier nei til deg i voksenlivet.

Dine "venner" kan dra på tur uten å klargjøre med deg, eller ikke spørre deg i heletatt.

Anonymkode: 49512...9cf

Hun har da ikke prøvd å tvinge seg med på tur, hun bare spør hva de andre skal/om de vil dinne på noe osv. Hun aksepterer jo nei men blir såret/lei seg og det er helt forståelig. 

Anonymkode: ba955...d09

[AnonymBruker]

sucasamicasa skrev (På 23.4.2022 den 16.35):

Når alle på kurset drar utenom meg så skal jeg ikke får muligheten til å bli spurt engang? Når jeg spør om vi skal dra jg de sier nei for å så bevisst la meg bli utenfor. 
Beklager ordet mitt nå men Faen heller. Jeg har aldri bedt om at jeg skal være med på alt de gjør. Faktisk er det sjelden jeg blir med på alt de gjør fordi jeg har stort sett måtte si nei av 3/10 ganger men når jeg spør de da om fjelltur og de takker nei men velger å reise uten en gang å sende en mld om jeg vil være med. 
men klart jeg skulle visst aldri skrevet innlegg for alt jeg ba om var råd om hvordan takle dette på en ok måte og så blir jeg omtalt som en som tar offerrollen.

Det er mange her som støtter din rett til å føle det du føler TS, og som synes det er slemt å utestenge. Jeg tror noen av de som ikke har følt seg veldig utestengt noen gang ikke helt skjønner hvordan det er. Og bare norn som ikke er så empatiske at de bryr seg om det. Jeg synes man bør bry seg. Og det er ikke noe galt med deg, husk det. 

Anonymkode: ba955...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2022 den 16.38):

Har en ung, voksen datter som har det slikt. Hatt det sånn siden barneskolen, hun inviterer, og  «vennene» kommer. Men hun blir aldri invitert med noen plass. Ekstra gøy at de alle er på snapkartet, som viser at mange er samlet, på fest o.l. men ikke henne. Selv om hun sier hun er alene og har lyst til å finne på noe. Hun er 23 år gammel nå, har fått noen venner, men er alltid usikker og forventer å bli avvist og utestengt, derfor sliter hun voldsomt de gangene hun ikke blir invitert med på ett eller annet. Går nesten på en liten smell. Det er ikke bare, som noen over her sier, å bare tenke at «pytt pytt, denne gangen ble jeg ikke invitert med, neste gang er jeg med» Tidligere erfaringer gjør folk ekstra sårbare.

Stor klem til deg❤️ D uer ikke alene, skjønner ikke hvoran voksne folk får seg til å gjøre slikt.

Anonymkode: 8d0e7...700

Dette med tidligere erfaringer er viktig. Tror enkelte ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er fordi de ikke har de samme vonde erfaringene. Jeg kjenner meg godt igjen i TS og det kan bringe tilbake vonde minner fra hvordan man har hatt det før. Noen her er bare så avfeiende, som om følelsene ikke er der av en grunn og som om det ikke kan være noe som sitter dypt. 

Ikke at noen har ansvar for å fikse en annen person helt hvis hen har det vondt, men normal høflighet og inkludering er man ikke spesielt snill etter min mening hvis man ikke utfører. 

Anonymkode: ba955...d09

[AnonymBruker]

sucasamicasa skrev (På 23.4.2022 den 15.11):

Jeg ble mye utestengt/ utelukket som barn mye pga familien min. Jeg kunne som ungdom invitere venner og uken etter opplevde jeg at de takket for sist men da hadde de vært sammen den samme gjengen som var hos meg men jeg var ” glemt” 

så opplever jeg det samme. Var på kurs i begynnelsen av uka, flere venner av meg. Opplever nå at de har reist på fjelltur uten å engang spørre meg. Jeg sendte de en god tur melding når jeg ser at de legger ut. De svarer takk. 
jeg sitter her og kjenner på en følelse jeg ikke har kjent siden ungdommen. Noen andre og takler dere det annerledes enn da dere var yngre?

Du er skuffet og det du føler er gamle følelser som trigger.. vær litt «på» og inviter og foreslå. 
finn venner som inkluderer 

Anonymkode: f8f1f...e41

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (På 23.4.2022 den 17.22):

Jeg skjønner veldig godt at du reagerer. Om du har spurt om dere skulle dra på tur, og de har sagt nei og gjort det uten deg, så er det helt klart ekskludering. Det er utestengelse rett og slett. Jeg har selv vært med på å ekskludere noen i ungdomstiden, og er det en ting jeg anger på i livet mitt, så er det det. I voksen alder er jeg veldig bevisst på dette, både når det gjelder meg selv og barna mine. Å ikke bli inkludert er faktisk noe av det vondeste vi opplever som mennesker, Det ligger litt i genene, i steinalderen var det kanskje en dødsdom å bli "utstøtt". Noen ganger blir andre eksludert rett og slett av ubetenksomhet fra andre, men jeg tenker at det derfor er viktig at man er veldig bevisst på dette. Har selv også følt på det å ikke helt passe inn og finne sin plass, og jeg tenker ikke at man alltid kan forvente å være med på alt. Men er det noen det er naturlig å inkludere med på noe, så spør! Jeg skal f eks selv på en langweekend tur i juni med noen venner. Vi hadde egentlig sett frem til å være sammen kun vi en liten gjeng, som har gått i klasse sammen og har veldig mye felles. Mye intern humor osv. Men i løpet av årene har det kommet noen "tilskudd" i gjengen, noen kjenner noen av oss bedre enn de andre, mens noen kjenner alle litt. Vi har gjerne ikke alle de felles opplevelsene å mimre over som vi i den opprinnelige "kjernen" har, men går fint sammen likevel. Selv om vi "gamle" vennene kunne tenkt oss en tur med bare oss og liksom være litt som i gamle dager, ville det vært helt utenkelig å ikke spørre de "nye" vennene om de vil bli med. Jeg mener at behovet vårt for å være bare oss er mye mindre viktig enn andres behov for å bli inkludert! Å si at en som blir eksludert er et offer er å legge skylden over på den ekskluderte. Man kan selfølgelig velge hvordan man håndterer det, men følelsen av å bli eksludert vil være den samme. Jeg syns ikke det er grei oppførsel fra de andres side!

Synes dette var et reflektert innlegg! Det er lett å tenke at det er best å være bare "de gamle", tror jeg, uten å åpne for at andre kan bli med. Men jeg tror det ofte er sunt å inkludere nye også. Både fordi det er å såre andre hvis det på en måte er naturlig å invitere noen, men man ikke gjør det. Men også på grunn av at man med bare de gamle folkene kan bli litt fastsatt i fortiden og ikke blir like åpen for å lære noe nytt, se ting fra andre perspektiver osv, hvis du skjønner hva jeg mener med det. 

Anonymkode: ba955...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2022 den 17.44):

Jeg snakker ikke om jobb, arrangerer man ting i jobbens regi inviterer man alle på jobb. Men når jeg inviterer på fritiden inviterer jeg de jeg vil, ikke de som syns de bør bli invitert. Det er ikke utestenging at de som har lyst på invitasjon ikke får, det er heller ikke utestenging av en dag vil jeg gå på kino med Marthe og Grete, mens en annen dag inviterer vi også med Hanne og Anne. Og helt ærlig, folk som sjelden blir invitert bør gå litt i seg selv, det er som regel en grunn. 

Anonymkode: da150...0d9

Å gå inn i seg selv... Det gjør allerede veldig mange som blir utestengt for mye av. Fordi man får det vondt og lurer på om det er noe galt med seg. Noe som bare forsterker frykten og angsten! Derfor synes jeg ikke at det er et godt råd. 

Man bør heller si til seg selv at man faktisk er bra nok. For sannheten er at de menneskene som har litt empati vil bry seg om deg og gjøre i alle fall en liten innsats for å ikke utestenge. Noen ganger er det mer forglemmelser det handler om og ikke bevisst utestenging. Men jeg tenker egentlig at de som trenger mest å gå inn i seg selv, er de som ikke bryr seg om at andre har det vondt fordi de blirr utestengt. 

Anonymkode: ba955...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2022 den 17.45):

Du virker ikke så oppegående selv som må rakke ned på andre, var det sterke eller den skarpeste kniven i skuffen du tenkte på? 😅

Empati får man ikke på skolebenken, det får man av å oppleve livet.

TS velger selv å føle seg utestengt, hun bruker tid på dette. Ønsker heller ikke å endre tankegangen sin når det kommer til relasjon til andre mennesker. Kreve at andre skal invitere deg er ikke noe du kan.

I voksenlivet er ting annerledes enn på barneskolen, for noen blir dette en brå overgang. Derfor er det viktig å oppleve motgang, der andre ikke ønsker å bruke tid på deg. Oppleve at noen faktisk tar egne valg i livet.

Anonymkode: 49512...9cf

Det uthevede her er rett og slett feil! Man velger ikke å føle seg utestengt, man føler det bare. Noens følelser er faktisk sterkere enn andre. 

Man kan selvfølgelig prøve å tenke positivt for å minske det vonde. Men det kan være utrolig krevende. Og selv dersom man klarer å føle seg litt bedre, så er det ikke dermed sagt at den vonde følelsen av å kjenne seg utestengt forsvinner. Å føle er menneskelig.

Anonymkode: ba955...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2022 den 17.54):

TS har jo ikke blitt utestengt.

Du har misforstått som det fleste andre her dessverre. Man er ikke pliktig til å invitere alle på en tur.

 

Anonymkode: 49512...9cf

Dette handler ikke om plikt men om høflighet og medmenneskelighet. Det er ikke noe rart å bli såret hvis andre ikke bryr seg om deg eller behandler deg med respekt. 

Anonymkode: ba955...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2022 den 18.35):

Vi voksne kaller kanskje barns utestenging for "drittoppførsel", men egentlig prøver de bare å leke med dem de liker best, kommer best overens med, og har kjemi med. Og de gjør det som regel fordi det føles naturlig for dem, ikke for å være slemme. Så kommer vi voksne inn og skal veilede dem i inkludering, empati og omtanke, og ender som regel med å presse på dem relasjoner de ikke ønsker. Barn har ikke alltid et valg på hvem de skal leke med eller forholde seg til, men det har voksne. Endelig kan vi være venner med folk vi faktisk liker å være sammen med! 

Om man aldri blir inkludert hos noen, må det jo være noe som skurrer et sted? De eneste gangene jeg inviterer noen av plikt og ikke nødvendigvis av lyst, er hvis det handler om familieselskap hvor man MÅ invitere svigerinnen man ikke kommer overens med, eller hvis det handler om jobbarrangementer hvor alle skal inkluderes.

Anonymkode: 2302e...5f3

Trenger ikke være "noe som skurrer", ofte blir folk bare glemt der andre lett kunne tenkt seg om en ekstra gang, om det var noen til det var naturlig å inkludere. Noen er sjenerte og bruker litt tid på å bli kjent med noen, for eksempel. Og dessuten så synes jeg det å se hverandre alltid er viktig... For det å inkludere noen i alle fall en gang i blant krever faktisk ikke mye av deg. Det er veldig få mennesker som er så "ille" at de aldri burde få bli invitert til å være med. Men det et mange som opplever å bli ekskludert. Jeg vet ikke hva du mener med st noe skurrer men... Jeg skjønner hvis noen er slemme med deg osv men de fleste som blir utestengt tror jeg ikke er typisk slemme med folk. Mange blir nok heller bare sett på som litt annerledes, noe som ikke gir grunn til å ekskludere.

Anonymkode: ba955...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2022 den 3.30):

Greit nok at man kan velge å invitere dem man vil, men man trenger jo ikke å gjøre det så forbanna tydelig da..!

Når sånn hele gjengen fra jobb utenom en person, drar ut og spiser f.eks, da legger man jo ikke ut bilde på Instagram liksom.. Altså, folk må jo tenke litt🤦‍♀️

Dette var jo en situasjon der det egentlig hadde vært naturlig at ts ble invitert. Da er det utrolig dårlig gjort at de skal gjøre det så tydelig for henne at hun ikke er invitert. 

Skjønner godt at ts synes at dette er vondt! ❤️❤️ 
 

Anonymkode: bd672...23a

Jeg synes det å i det hele tatt dra hele gjengen på jobb utenom en person er skikkelig sært... Hvis jeg var en av de på turen vill jeg ikke akkurat følt meg komfortabel siden én kollega blr utelatt! 

Men personlig synes jeg faktisk det er verst når det gjøres i skjul. Det får personen til å lurt på hva som egentlig foregår, føle at det er noe muffens men aldri helt vite hva som er greia.

Anonymkode: ba955...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Trenger ikke være "noe som skurrer", ofte blir folk bare glemt der andre lett kunne tenkt seg om en ekstra gang, om det var noen til det var naturlig å inkludere. Noen er sjenerte og bruker litt tid på å bli kjent med noen, for eksempel. Og dessuten så synes jeg det å se hverandre alltid er viktig... For det å inkludere noen i alle fall en gang i blant krever faktisk ikke mye av deg. Det er veldig få mennesker som er så "ille" at de aldri burde få bli invitert til å være med. Men det et mange som opplever å bli ekskludert. Jeg vet ikke hva du mener med st noe skurrer men... Jeg skjønner hvis noen er slemme med deg osv men de fleste som blir utestengt tror jeg ikke er typisk slemme med folk. Mange blir nok heller bare sett på som litt annerledes, noe som ikke gir grunn til å ekskludere.

Anonymkode: ba955...d09

Når jeg skriver "noe som skurrer", mener jeg at det er noe ved personen som ikke klikker med meg, og dermed gjør at jeg ikke ønsker å bruke fritid sammen med vedkommende. Hvorfor i all verdens rike skal jeg - helt frivillig - bruke min sårt tiltrengte fritid på mennesker som ikke gir meg noe positivt og som suger energi? Det gjør jeg hele dagen på jobb. Når jeg har fri, er jeg som voksent menneske fri til å velge å være sammen med mennesker jeg virkelig har lyst til å være sammen med. Så får heller andre mene at jeg er kald og ekskluderende. Det lever jeg veldig godt med. 

Gjennom hele livet skal man tvangssosialiseres fordi ingen skal føle seg utenfor. Som barn har man ikke noe valg. Heldigvis er det forbigående, og som voksen får man velge selv. Til en viss grad, i det minste. 40 timer i uka må man, i forbindelse med jobb. Noen ganger i forbindelse med familieselskap, noen ganger på andre arrangementer. Den lille tiden som da er igjen, bør jammen være fredet.

Anonymkode: 2302e...5f3

[AnonymBruker]

loveli skrev (På 24.4.2022 den 16.59):

Det kan være.

Det kan også være at man bare ikke passer inn på en eller annen måte, eller tør å ta kontakt.

Der jeg bodde før var naboen min ensom. Jeg trodde hun var sosial og hadde masse venner, men det viste seg at da hun fortalte om ting hun gjorde så var det ting hun hadde gjort alene. Hun hadde flyttet hit fra andre siden av landet men ikke fått seg et nytt nettverk her. Det hun hadde fått var barn og følte ikke hun kunne flytte vekk fra far til barna.

Vi ble venner. Vi fant på nye ting sammen og hun sa hele tiden at hun var så glad for å ha møtt meg. Jeg klarer ikke se hvorfor hun ikke har venner. Men hun har ekstremt dårlig selvtillit og hadde ikke jeg tatt så mye kontakt hadde hun ikke turt å bli kjent med meg heller. 

Det trenger faktisk ikke være noe galt med ensomme folk.

Jeg har sjeldent møtt en person som er like opptatt av hvordan jeg har det som å prate om seg selv. De fleste jeg kjenner kan snakke i evigheter om seg selv, noe jeg orker mindre og mindre av som voksen.

Jeg vil nesten anbefale å bli kjent med noen som er ensom, man kan fort bli belønnet med et godt og gjensidig vennskap.

Ja, mange som har dårlig selvtillitt og er ensomme fordi de ikke tør å ta kontakt. Så fint at du ble venn med denne dama og at dere hadde et fint vennskap! Mange er nok litt raske til å dømme andre basert på for eksempel dårlig selvtillitt. 

Anonymkode: ba955...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Når jeg skriver "noe som skurrer", mener jeg at det er noe ved personen som ikke klikker med meg, og dermed gjør at jeg ikke ønsker å bruke fritid sammen med vedkommende. Hvorfor i all verdens rike skal jeg - helt frivillig - bruke min sårt tiltrengte fritid på mennesker som ikke gir meg noe positivt og som suger energi? Det gjør jeg hele dagen på jobb. Når jeg har fri, er jeg som voksent menneske fri til å velge å være sammen med mennesker jeg virkelig har lyst til å være sammen med. Så får heller andre mene at jeg er kald og ekskluderende. Det lever jeg veldig godt med. 

Gjennom hele livet skal man tvangssosialiseres fordi ingen skal føle seg utenfor. Som barn har man ikke noe valg. Heldigvis er det forbigående, og som voksen får man velge selv. Til en viss grad, i det minste. 40 timer i uka må man, i forbindelse med jobb. Noen ganger i forbindelse med familieselskap, noen ganger på andre arrangementer. Den lille tiden som da er igjen, bør jammen være fredet.

Anonymkode: 2302e...5f3

Du skrev at det kunne være noe som skurret hvis personen alddri ble inkludert hos noen, altså ikke bare hos deg. Men jeg synes å si det kan virke litt sårende for de som kjenner på å ikke bli inkludert. Fordi det høres ut som det er noe galt med dem. Men for all del, kanskje du ikke mente det helt sånn heller. 

Å kinkludere er ikke noe du MÅ, men hvis du henger med din faste gjeng og det samtidig er noen få dere overser, som kunne fått vært med dere av og til i stedet for å føle seg alene, så er min mening at det er litt slemt å aldri inkludere disse. Du gjør altså som du vil, men grunnen til at man inkluderer er jo blant annet å hindre ensomhet, samt være åpen for nye mennesker/perpektiver og ikke helt lukket i sin gamle gjeng.

Hvis du føler at noen suger energi er det klart du ikke skal være med de heele tiden, men samtidig er det noen tilfeller hvor det er naturlig å inkludere likevel. Jeg synes det er noe mman lærer seg som voksen, å akseptere folk slik de er. Og selv om man ikke trenger å bli besvenn med alle så kan man i alle fall inkludere litt.

Fritiden din er selvsagt "fredet" som du skriver, men jeg vil ikke si det er snilt å ekskludere noen man lett kunne inkludert mer og som blir lei seg og føler seg veldig ensom. 

Anonymkode: ba955...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Du skrev at det kunne være noe som skurret hvis personen alddri ble inkludert hos noen, altså ikke bare hos deg. Men jeg synes å si det kan virke litt sårende for de som kjenner på å ikke bli inkludert. Fordi det høres ut som det er noe galt med dem. Men for all del, kanskje du ikke mente det helt sånn heller. 

Å kinkludere er ikke noe du MÅ, men hvis du henger med din faste gjeng og det samtidig er noen få dere overser, som kunne fått vært med dere av og til i stedet for å føle seg alene, så er min mening at det er litt slemt å aldri inkludere disse. Du gjør altså som du vil, men grunnen til at man inkluderer er jo blant annet å hindre ensomhet, samt være åpen for nye mennesker/perpektiver og ikke helt lukket i sin gamle gjeng.

Hvis du føler at noen suger energi er det klart du ikke skal være med de heele tiden, men samtidig er det noen tilfeller hvor det er naturlig å inkludere likevel. Jeg synes det er noe mman lærer seg som voksen, å akseptere folk slik de er. Og selv om man ikke trenger å bli besvenn med alle så kan man i alle fall inkludere litt.

Fritiden din er selvsagt "fredet" som du skriver, men jeg vil ikke si det er snilt å ekskludere noen man lett kunne inkludert mer og som blir lei seg og føler seg veldig ensom. 

Anonymkode: ba955...d09

Du gir deg jo aldri, se på de svarene dine lenger opp. Går i samme tralten heletiden. Hvor gammel er du?

Relasjonen mellom mennesker forstår du ingenting av.

Tvang funker aldri, slik du ønsker å leve. Du skaper konflikter bare.

Anonymkode: 49512...9cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du gir deg jo aldri, se på de svarene dine lenger opp. Går i samme tralten heletiden. Hvor gammel er du?

Relasjonen mellom mennesker forstår du ingenting av.

Tvang funker aldri, slik du ønsker å leve. Du skaper konflikter bare.

Anonymkode: 49512...9cf

Hadde bare lyst til å svare, synes det er litt unødvendig av deg å si at jeg aldri gir meg. Mener ikke noe vondt mot deg eller andre her men det er jo ikke noe galt i å kommentere på ting man ikke er helt enig i, i et diskusjonsforum. Synes det var en interessant tråd å lese og jeg kom inn i tåden sent. 

Ønsker ikke å svare på alder. 

Har aldri ment at tvang er veien å gå så her misforstår du meg. 

Må også si det er bastant av deg å påstå at jeg ikke forstår noe av menneskelige relasjoner. Selv er jeg ikke enig i det men synes vi kan holde oss til å diskutere tema og ikke meg... 

Anonymkode: ba955...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du skrev at det kunne være noe som skurret hvis personen alddri ble inkludert hos noen, altså ikke bare hos deg. Men jeg synes å si det kan virke litt sårende for de som kjenner på å ikke bli inkludert. Fordi det høres ut som det er noe galt med dem. Men for all del, kanskje du ikke mente det helt sånn heller. 

Å kinkludere er ikke noe du MÅ, men hvis du henger med din faste gjeng og det samtidig er noen få dere overser, som kunne fått vært med dere av og til i stedet for å føle seg alene, så er min mening at det er litt slemt å aldri inkludere disse. Du gjør altså som du vil, men grunnen til at man inkluderer er jo blant annet å hindre ensomhet, samt være åpen for nye mennesker/perpektiver og ikke helt lukket i sin gamle gjeng.

Hvis du føler at noen suger energi er det klart du ikke skal være med de heele tiden, men samtidig er det noen tilfeller hvor det er naturlig å inkludere likevel. Jeg synes det er noe mman lærer seg som voksen, å akseptere folk slik de er. Og selv om man ikke trenger å bli besvenn med alle så kan man i alle fall inkludere litt.

Fritiden din er selvsagt "fredet" som du skriver, men jeg vil ikke si det er snilt å ekskludere noen man lett kunne inkludert mer og som blir lei seg og føler seg veldig ensom. 

Anonymkode: ba955...d09

Dette høres jo fint og flott ut, og i teorien burde vi alle levd slik du beskriver for å være mer inkluderende. Men i virkeligheten velger folk stort sett å inkludere basert på hvem de liker best å være sammen med, og vår empatiske tilnærming blir mer teori enn praksis. Kanskje kjenner vi et stikk i samvittigheten om vi ikke inviterer Anne eller Nora hver gang, men så rasjonaliserer vi litt for oss selv, og bortforklarer med at de var jo med sist gang, og da var det ikke så hyggelig. I dag orker jeg ikke...
De fleste av oss er ikke bedre mennesker enn det, om man skal være helt ærlig med seg selv.

Anonymkode: 2302e...5f3

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Dette høres jo fint og flott ut, og i teorien burde vi alle levd slik du beskriver for å være mer inkluderende. Men i virkeligheten velger folk stort sett å inkludere basert på hvem de liker best å være sammen med, og vår empatiske tilnærming blir mer teori enn praksis. Kanskje kjenner vi et stikk i samvittigheten om vi ikke inviterer Anne eller Nora hver gang, men så rasjonaliserer vi litt for oss selv, og bortforklarer med at de var jo med sist gang, og da var det ikke så hyggelig. I dag orker jeg ikke...
De fleste av oss er ikke bedre mennesker enn det, om man skal være helt ærlig med seg selv.

Anonymkode: 2302e...5f3

kommer jo mye an på hvorfor de ikke blir invitert. Om det bare er firdi de er dtille og sjenerte syns jeg det er dårlig gjort. Er det noen som drainer energi fra folk eller lager mye styr og drama, er det mer forståelig