Gå til innhold

Nå må vi stoppe den konstante mobbingen av uføre


Doya

Anbefalte innlegg

Drizzt skrev (3 minutter siden):

Det er de færreste som er såpass uvitende at de tror alle uføre er svindlere? Men kritikken til svindlerne er legitim.

Er dessverre en mer utbredt holdning og mer mobbing enn mange er klar over. Måten man altfor ofte blir møtt på er ganske stygg. Men bra for alle som ikke opplever dette. Når det gjelder de unge så er systemet ufattelig vanskelig. Har selv et barn som nå kjemper en kamp for å få behandlingen som skal til men avvises gang på gang og får beskjed : er ikke syk nok. Så skal vi vente med hjelpen til de unge er syke nok til at dem ikke kan fungere i en jobb?

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (På 22.4.2022 den 13.19):

Og hvor er det denne mobbingen foregår? Synes det ofte er de uføre selv som setter fokus på dette. Aldri opplevd mobbing av uføre. Men opplever at uføre stadig må løfte dette inn i diskusjoner selv.

Anonymkode: dc93d...ef1

Da har du ikke vært inne i mange tråder om uføretrygd  her på Kg.

Anonymkode: 6ba74...c3f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Adobyen
AnonymBruker skrev (På 22.4.2022 den 16.02):

1. Du må lese deg opp på statistikken over antall uføre. 

2. Et annet perspektiv, hvordan har det seg at enkelte kommuner har  4-5 ganger flere uføre enn andre kommuner? 

Anonymkode: 2fe82...8e0

Statistikk kan leses på mange måter.  Hos oss har vi høyt antall uføretrygdede, men likevel like høy prosent av sysselsatte i befolkningen som andre land.  Det er altså like mange som faller utenfor der.  Hvor er disse?  Jo, i køen av arbeidsledige, på diverse tiltak, på sosial, eller overlatt til seg selv, familie,  og veldedige organisasjoner. Mange lever på venner og bekjente og sover på sofa rundt omkring.  De kan ha andre former for stønad enn her.

Disse figurene er ikke nye, men illustrerer dette med sysselsetting.

8AB994EB-8EF0-4AE0-BD3E-A28293A4D702.jpeg

BB603695-F0C7-40BB-A36F-1D6B4B003038.jpeg

Endret av Adobyen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mobbingen handler om en kombinasjon av litt om kunnskapsløshet, empatiløshet og sneversynthet, samt litt om sjalusi, men mye om selvhevdelse. Altså at noen føler et behov for å tråkke ned andre for å føle seg selv bedre og mer nyttig. 

For er det ikke rart at folk klikker så mot uføretrygdede, den svakeste gruppen økonomisk, sosialt og samfunnsmessig, foran å være kritisk til den sterkeste gruppen? Rike skal hylles og svake skal spennes bein på. Slik har mennesker vært i alle år, rett og slett fordi dyrkingen av selvhevdelse står så sterk mentalt. 

Verre blir det når de samme refererer til tall og statistikker som ikke eksisterer, er misvisende eller har blitt analysert feil, ikke klarer å forstå hva sykdom er, føles og kan gjøre med et menneske, samt ikke forstår hvordan invalidiserte mennesker har blitt utstøtt. Den syke skal altså belemres for alt og tildeles en drøss med elendighet som ikke er tilfelle. Det skal handle om mentalitet, vilje og holdninger, og kun det, hos den syke fordi den syke er syk. Ingenting annet. 

Dette er blitt den verste formen for menneskelig gaslighting anno 2000-tallet. Og vet dere, dette vil faktisk aldri bli bra. Folk forandrer seg ikke før de selv har blitt syke og står med gjørm oppetter føttene. Først da ser og forstår de elendigheten som kan ramme en. Og det er selvfølgelig ikke deres skyld da. 

Anonymkode: 66706...e82

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er delt i diskusjonen. Noen trenger åpenbart disse ordningene! Jeg kjenner flere ung ufør. De har sosial angst, og har aldri arbeidet én dag i sitt liv. Likevel er de på fester, fjellturer, gruppereiser... Noen forteller at de har det mye bedre etter terapi. Da tenker jeg at hjelp til å starte i arbeidslivet hadde vært god hjelp til selvhjelp. 

Jeg har jobbet en del med ungdom i høyskolesektoren, og de siste femten årene har det vokst frem en enorm "entitlement". Det forlanges så voldsom tilrettelegging og at alt gjøres så enkelt. Noen starter høyskole og voksenlivet uten å noensinne ha blitt satt krav til. De som takler krav fra utdanning minst, er de som forteller om foreldre som alltid har støtter dem og aldri kjeftet eller kritisert. Jeg har hørt friske tyveåringer prate om at de vil sykmelde seg fordi de er slitne etter eksamen. 

Anonymkode: c18d9...5e6

Tidligere lærer som kjenner seg igjen i mye her. Det har skjedd et skifte i skolen. Der eleven tidligere måtte stå skolerett for foreldrene er det nå læreren som må det. Får eleven dårlig karakter så er det lærerens feil. Jeg ble ikke det minste overrasket over at enden på visa i år ble at elevene slapp eksamen heller. "Vi har ikke fått nok undervisning!!" Ja, vil dere kanskje ta skoleåret på nytt eller studere ekstra da? "Eeeh, nei men vi vil ikke ha eksamen!!" ok sier de voksne og så slipper de det nok en gang, så får de ekstra tid til å være russ i stedet. Deilig! Det har blitt alt for enkelt å velge minste motstands vei i Norge og det starter allerede på skolenivå.

Tror ikke vi har sett toppen på ung uføre-bølgen for å si det slik.  

Anonymkode: 85007...593

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig at det ikke er greit å mobbe noen grupper i samfunnet , MEN når 10,5 % (ca 370 000) av den norske befolkningen mellom 18-67 år er ufør, da er det et symptom på noe som ikke er helt i vater i samfunnet.  Sikkert å kaste ut en brannfakkel, men personlig mener jeg det er for enkelt å anse seg som kandidat til uføretrygd i Norge istedenfor å ta tak i, og jobbe med det som er den enkeltes virkelige problem. Personlig kjenner jeg to stk i 30 årene som et uføretrygdet og det er påfallende hvordan de tilsynelatende har energi og overskudd til alt, bortsett fra å jobbe.

Ønsker ikke å være uempatisk her, jeg har absolutt forståelse for at endel mennesker har alvorlige tilstander og/eller kroniske sykdommer som gjør at de ikke kan jobbe. MEN at 1 at 10 mellom 18 og 67 år har en slik tilstand!? Ikke snakk om at jeg tror på det... Det er slike som ødelegger for de som trenger å være uføretrygdet, det er disse som skaper irritasjon og frustrasjon blant de som jobber og sliter hver mnd for å bidra til å finansiere utbetalingene til disse menneskene. 

Men, men..  dette er min mening....

Endret av Klikker83
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Klikker83 skrev (32 minutter siden):

Helt enig at det ikke er greit å mobbe noen grupper i samfunnet , MEN når 10,5 % (ca 370 000) av den norske befolkningen mellom 18-67 år er ufør, da er det et symptom på noe som ikke er helt i vater i samfunnet.  Sikkert å kaste ut en brannfakkel, men personlig mener jeg det er for enkelt å anse seg som kandidat til uføretrygd i Norge istedenfor å ta tak i, og jobbe med det som er den enkeltes virkelige problem. Personlig kjenner jeg to stk i 30 årene som et uføretrygdet og det er påfallende hvordan de tilsynelatende har energi og overskudd til alt, bortsett fra å jobbe.

Ønsker ikke å være uempatisk her, jeg har absolutt forståelse for at endel mennesker har alvorlige tilstander og/eller kroniske sykdommer som gjør at de ikke kan jobbe. MEN at 1 at 10 mellom 18 og 67 år har en slik tilstand!? Ikke snakk om at jeg tror på det... Det er slike som ødelegger for de som trenger å være uføretrygdet, det er disse som skaper irritasjon og frustrasjon blant de som jobber og sliter hver mnd for å bidra til å finansiere utbetalingene til disse menneskene. 

Men, men..  dette er min mening....

Det er ikke greit å mobbe, men fordi det er så mange uføretrygdede så er det greit. For ja det er det du sier når du sier det er ikke greit å mobbe,men. Det er akkurat det samme som de som sier jeg er ikke rasist, men…

Anonymkode: 6ba74...c3f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke greit å mobbe, men fordi det er så mange uføretrygdede så er det greit. For ja det er det du sier når du sier det er ikke greit å mobbe,men. Det er akkurat det samme som de som sier jeg er ikke rasist, men…

Anonymkode: 6ba74...c3f

Forskjell på å mobbe og på å være bekymret for utvikling. Forhåpentligvis er det sistnevnte lov. Om ikke er det fryktelig mange politiske partier som blir "mobbet" fra tid til annen. 

Anonymkode: 85007...593

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er ikke greit å mobbe, men fordi det er så mange uføretrygdede så er det greit. For ja det er det du sier når du sier det er ikke greit å mobbe,men. Det er akkurat det samme som de som sier jeg er ikke rasist, men…

Anonymkode: 6ba74...c3f

Man mobber ikke om man påpeker statistikk og et samfunnsproblemer. 

Det er forskjell på å si det er noe galt ved å være ufør, og å påpeke at man betviler at 10% av befolkningen er så varig syke at de ikke har arbeidsevne. 

Anonymkode: c18d9...5e6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke greit å mobbe, men fordi det er så mange uføretrygdede så er det greit. For ja det er det du sier når du sier det er ikke greit å mobbe,men. Det er akkurat det samme som de som sier jeg er ikke rasist, men…

Anonymkode: 6ba74...c3f

Å være kritisk til dagens ordninger er ikke det samme som å mobbe, husk det. 1 av 10 mellom 18-67 mottar i dag uføretrygd. Hva tenker du selv om disse tallene? Hvis du synes noe av det jeg skrev i forrige kommentar faller under betegnelsen mobbing må du gjerne utdype det.. ?

Endret av Klikker83
  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad for ordningene vi har her i Norge, men det er nå engang sånn at det er mange uføre nå, og mange av dem hadde nok klart å jobbe deltid. Det er vel bare å se rundt seg ;alle de som jobber kun opp til ca 40 000,- fordi de "taper" på å jobbe mer, de som trener cross-fit eller annen hard trening men ikke klarer å jobbe, de i begynnelsen av 20 årene som aldri har jobbet men får hjelp pga av angst (som sikkert hadde blitt bedre om de kom seg ut litt..) osv osv. Jeg skjønner at folk reagerer, men jeg skjønner også at mange uføre syns det et trist å bli sett ned på fordi de er ufør. Det skal ikke være sånn, men det er nå engang sånn at noen ødelegger for mange..

Anonymkode: 2b5f7...6a4

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forskjell på å mobbe og på å være bekymret for utvikling. Forhåpentligvis er det sistnevnte lov. Om ikke er det fryktelig mange politiske partier som blir "mobbet" fra tid til annen. 

Anonymkode: 85007...593

Det er selvfølgelig lov å være bekymret for utviklingen. Problemet er imidlertid at svært mange legger ansvaret over på enkeltpersoner i stedet for å stille spørsmål ved hvilke samfunnsmessige faktorer som har innvirkning på og resulterer i denne utviklingen. Hva er det f.eks. med utdanningssystemet i Norge som gjør at så mange unge faller utenfor og ender opp med å oppfylle, de allerede strenge, kravene til å få uføretrygd. Eller hva er det med arbeidslivet i Norge som gjør at så mange arbeidstakere ikke har helse til å stå i arbeid frem til pensjonsalder? 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Årsaken til folk ser ned på, mobber eller kritiserer folk som er uføre er pga manglende kunnskap og innsikt. Been there, done that desverre. 

Klikker83 skrev (6 timer siden):

Personlig kjenner jeg to stk i 30 årene som et uføretrygdet og det er påfallende hvordan de tilsynelatende har energi og overskudd til alt, bortsett fra å jobbe.

Jeg er på aap. Tilsynelatende frisk. Trener nærmest hver dag, mye ute, sammen med venner, har familie, hus bil osv. Blir ansett som ressurssterk. 

Bak meg har jeg åresvis med en hard kamp om å passe inn i samfunnet. Tatt utdanning, men brukte lengre tid. Full jobb, men mye fravær og fri uten lønn. Barn, hus, mann og det som hører med. Oversett de psykiske og fysiske sykdommene mine så langt at jeg ble veldig syk og lever nok ikke til jeg blir gammel. Sønnen min så på bilder av meg tilbake i tid og spurte hvorfor øynene mine var så triste. Jeg husker nesten ingenting av den tiden. 

For bak alt det jeg har klart ligger det enormt med stress, ubehandlet traumer, tidvis depresjon, angst og alt dette har bygd seg opp til å bli mye verre. Jeg våknet opp så stresset at jeg ikke fikk sove mer, hver bidige natt. Livskvalitet min var så dårlig tilslutt at jeg kun gjorde det jeg kunne for å overleve. Hadde jeg fortsatt, ville jeg ikke vært i live i dag. Mye i kroppen er ødelagt pga denne belastningen. 

Så, når jeg trener er det for den fysiske og psykiske helsen min og en stor nødvendighet for at jeg skal fungere. Når jeg er med venner så øver jeg meg på det sosiale, øver på å slappe av i andres nærvær, prate ut om ting osv. Når jeg går turer får jeg frisk luft og nye impulser. Hjemme med familien min slapper jeg helt av. Noen perioder er jeg sengeliggende, men det er ingen utenfor huset som ser. Jeg får hjelp av både psykolog og lege. 

Blir det for mye avtaler, ting som må gjøres, stress osv kan jeg knekke sammen og det tar tid å komme meg opp igjen. Derfor gjør jeg mest mulig lystbetonte ting som samtidig er sunt for meg. Da er jeg også en mindre belastning for samfunnet, selv om jeg nå er avhengig av nav. Og dette har jeg jobbet enormt mye med å akseptere, at ting er som det er og jeg ikke skal ha noen dårlig samvittighet eller stresse med å komme tilbake i jobb. 

Klikker83 skrev (6 timer siden):

MEN når 10,5 % (ca 370 000) av den norske befolkningen mellom 18-67 år er ufør, da er det et symptom på noe som ikke er helt i vater i samfunnet.  Sikkert å kaste ut en brannfakkel, men personlig mener jeg det er for enkelt å anse seg som kandidat til uføretrygd i Norge istedenfor å ta tak i, og jobbe med det som er den enkeltes virkelige problem

For det første, i veldig mange andre land har de ikke det systemet vi har med uføretrygd. De havner på gaten eller er avhengig av familie. I Norge setter vi livskvalitet høyt. Dvs at er du syk, har du et støttesystem bak deg slik at man kan ha en nogenlunde grei livskvalitet tross sykdom. 

Skal vi få flere ut i jobb, må man også gi bedre hjelp og tilpasning. Det er samfunnets ansvar når en som søker hjelp ikke får det eller ikke får god nok hjelp. Samme når det kommer til arbeid. Det tempoet og presset vi har i arbeidslivet i dag gavner kun de på toppen. 

Har man anoreksi får man hjelp. Har man fedme må man virkelig kjempe for å få hjelp. Livsstilssykdommer er den største årsak til dødsfall og sykdom i Norge, likevel blir man ikke prioritert før man får et slag, hjerteinfarkt, kreft etc. Det er rett og slett for dårlig. 

Alle har et ansvar for egen helse. Men slik samfunnet er bygd opp er det vanskelig for mange å prioritere egen helse. Tidsklemma, hormonforstyrrende stoffer overalt, stress, passe inn i a4 livet, press, normer, dårlig kosthold etc. Endringer eller hjelp kommer ikke før det er for sent. Livene våres og omgivelsene gjør oss syke. 

Anonymkode: 97e4a...936

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvem skal vi mobbe da?

Anonymkode: cadbd...a63

Morra di.

Anonymkode: 8750c...ac5

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Årsaken til folk ser ned på, mobber eller kritiserer folk som er uføre er pga manglende kunnskap og innsikt. Been there, done that desverre. 

Jeg er på aap. Tilsynelatende frisk. Trener nærmest hver dag, mye ute, sammen med venner, har familie, hus bil osv. Blir ansett som ressurssterk. 

Bak meg har jeg åresvis med en hard kamp om å passe inn i samfunnet. Tatt utdanning, men brukte lengre tid. Full jobb, men mye fravær og fri uten lønn. Barn, hus, mann og det som hører med. Oversett de psykiske og fysiske sykdommene mine så langt at jeg ble veldig syk og lever nok ikke til jeg blir gammel. Sønnen min så på bilder av meg tilbake i tid og spurte hvorfor øynene mine var så triste. Jeg husker nesten ingenting av den tiden. 

For bak alt det jeg har klart ligger det enormt med stress, ubehandlet traumer, tidvis depresjon, angst og alt dette har bygd seg opp til å bli mye verre. Jeg våknet opp så stresset at jeg ikke fikk sove mer, hver bidige natt. Livskvalitet min var så dårlig tilslutt at jeg kun gjorde det jeg kunne for å overleve. Hadde jeg fortsatt, ville jeg ikke vært i live i dag. Mye i kroppen er ødelagt pga denne belastningen. 

Så, når jeg trener er det for den fysiske og psykiske helsen min og en stor nødvendighet for at jeg skal fungere. Når jeg er med venner så øver jeg meg på det sosiale, øver på å slappe av i andres nærvær, prate ut om ting osv. Når jeg går turer får jeg frisk luft og nye impulser. Hjemme med familien min slapper jeg helt av. Noen perioder er jeg sengeliggende, men det er ingen utenfor huset som ser. Jeg får hjelp av både psykolog og lege. 

Blir det for mye avtaler, ting som må gjøres, stress osv kan jeg knekke sammen og det tar tid å komme meg opp igjen. Derfor gjør jeg mest mulig lystbetonte ting som samtidig er sunt for meg. Da er jeg også en mindre belastning for samfunnet, selv om jeg nå er avhengig av nav. Og dette har jeg jobbet enormt mye med å akseptere, at ting er som det er og jeg ikke skal ha noen dårlig samvittighet eller stresse med å komme tilbake i jobb. 

For det første, i veldig mange andre land har de ikke det systemet vi har med uføretrygd. De havner på gaten eller er avhengig av familie. I Norge setter vi livskvalitet høyt. Dvs at er du syk, har du et støttesystem bak deg slik at man kan ha en nogenlunde grei livskvalitet tross sykdom. 

Skal vi få flere ut i jobb, må man også gi bedre hjelp og tilpasning. Det er samfunnets ansvar når en som søker hjelp ikke får det eller ikke får god nok hjelp. Samme når det kommer til arbeid. Det tempoet og presset vi har i arbeidslivet i dag gavner kun de på toppen. 

Har man anoreksi får man hjelp. Har man fedme må man virkelig kjempe for å få hjelp. Livsstilssykdommer er den største årsak til dødsfall og sykdom i Norge, likevel blir man ikke prioritert før man får et slag, hjerteinfarkt, kreft etc. Det er rett og slett for dårlig. 

Alle har et ansvar for egen helse. Men slik samfunnet er bygd opp er det vanskelig for mange å prioritere egen helse. Tidsklemma, hormonforstyrrende stoffer overalt, stress, passe inn i a4 livet, press, normer, dårlig kosthold etc. Endringer eller hjelp kommer ikke før det er for sent. Livene våres og omgivelsene gjør oss syke. 

Anonymkode: 97e4a...936

Skjønner du føler deg truffet. Men nå må du ikke glemme at mitt svar ikke er rettet mot spesifikt deg og din situasjon. Sier ikke at ikke DU har det ille. Sier ikke at DU ikke fortjener de stønader som du får. Det jeg sier er at når 1 av 10 mottar uføretrygd i dette samfunnet så er det noe alvorlig galt. Du mener det er samfunnet som gjør oss syke,vi kan være delvis enig der, men jeg mener i tillegg at mange av de "velferdsordningene" som finnes idag bidrar til å sykeliggjøre folk i stor grad og opprettholde de i den tilstanden. Det er i mine øyne altfor lett å skylde på samfunnet, istedenfor å ta tak og jobbe med seg selv og sin egen situasjon. Det stilles altfor få krav til altfor mange og det er provoserende å være vitne til uføretrygdede som gjør og klarer absolutt ALT de ønsker ellers i livet, fester, løper maraton, bestiger fjell, bruker hver dag til å dyrke egne hobbyer og er sosiale hver bidige dag. Det ENESTE de ikke klarer er å stå opp , da på jobb og bidra til at samfunnshjulene går rundt. Vet du hva?, da er det ikke rart det blir fordommer mot NOEN uføretrygdede  altså....

Endret av Klikker83
  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Klikker83 skrev (4 timer siden):

Å være kritisk til dagens ordninger er ikke det samme som å mobbe, husk det. 1 av 10 mellom 18-67 mottar i dag uføretrygd. Hva tenker du selv om disse tallene? Hvis du synes noe av det jeg skrev i forrige kommentar faller under betegnelsen mobbing må du gjerne utdype det.. ?

Dere er kritiske til dagens ordninger på gale premisser, og later til at dere er bekymret for norsk økonomi. Det oser det unnskyldninger av for å skape dere unnskyldninger for å få lov til å rakke ned på uføretrygdede i fred. 

For det første er uføretallene i dag like høye som for 20 år siden. Vi er jamt med 2001-2003-tallene. Tallene har gått svingninger siden da, opp og ned, og nå er vi oppe igjen. Det er ingenting alarmerende med tallene som nå er. Dessuten vil uføretall alltid eksistere i et stort samfunn. Det har man overalt. At Norge har en av verdens høyeste sysselsetningsprosent, på tross av uføretallene, er det ingen som nevner.

For det andre diskuterer dere norsk økonomi som grunn. Det faller mot sin egen urimelighet i all den tid Norge AS aldri har gått bedre, og det er ingenting som tyder på at dette vil endre seg hverken snart eller i den fjerne framtid.

For det tredje nevnes velferdsposten som den store verkebyllen i norsk økonomi, mens andre poster nevnes ikke. Velferden til syke, arbeidsledige og andre stønadsordninger går i det minste til folket som igjen bruker pengene innenlands, som igjen skaper sirkulærøkonomi og sørger for at arbeidsplasser opprettholdes, at den norske krona holder seg oppe og at organisasjoner er i vekst, samtidig som Norge AS etter tid og stunder tar inn igjen beløpet nesten i sin helhet gjennom MVA, skatter, avgifter, arbeidsgiveravgift og andre insentiver. Ser man f.eks på den store bistandsposten, så er dette penger rett ut av landet som vi knapt aldri ser igjen eller får noe tilbake for. Tidenes utgiftspost, altså, som ingen nevner rundt bekymringen i norsk økonomi.

For det fjerde legger all dere i samme åndedrag ansvaret på de uføre som skyld i "samfunnskollapsen", "økonomiske bekymringer", "fremtiden" osv foran å diskutere system, arbeidsliv, helsekøer, NAV, manglende behandlinger, lite forskningsinnsats, skolesystemet osv. Dere unnlater å mene at uføretallene er bunnet i et kompleks system av flere momenter.

Alt dette viser en diskusjon basert på helt gale premisser, bundet i kunnskapsløs, vage spekulasjoner og tunnelsyn, for å gå etter, gi skyld på og skape stigma mot de uføretrygdede. Det handler om selvhevdelse, og ikke om noe annet. 

Anonymkode: 66706...e82

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere er kritiske til dagens ordninger på gale premisser, og later til at dere er bekymret for norsk økonomi. Det oser det unnskyldninger av for å skape dere unnskyldninger for å få lov til å rakke ned på uføretrygdede i fred. 

Ingen mobber eller ønsker å rakke ned i fred. 

Det er samfunnsproblem at store deler av arbeidsstyrken ikke jobber. Dette er ingenting personlig mot noen. 

Jeg har ingenting i mot at folk som trenger det får støtte. Det er fantastisk! Likevel er det lov å tenke at det ville vært samfunnsøkonomisk gunstig om flere jobbet og færre fikk stønader. 

Anonymkode: c18d9...5e6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klikker83 skrev (40 minutter siden):

Skjønner du føler deg truffet. Men nå må du ikke glemme at mitt svar ikke er rettet mot spesifikt deg og din situasjon. Sier ikke at ikke DU har det ille. Sier ikke at DU ikke fortjener de stønader som du får. Det jeg sier er at når 1 av 10 mottar uføretrygd i dette samfunnet så er det noe alvorlig galt. Du mener det er samfunnet som gjør oss syke,vi kan være delvis enig der, men jeg mener i tillegg at mange av de "velferdsordningene" som finnes idag bidrar til å sykeliggjøre folk i stor grad og opprettholde de i den tilstanden. Det er i mine øyne altfor lett å skylde på samfunnet, istedenfor å ta tak og jobbe med seg selv og sin egen situasjon. Det stilles altfor få krav til altfor mange og det er provoserende å være vitne til uføretrygdede som gjør og klarer absolutt ALT de ønsker ellers i livet, fester, løper maraton, bestiger fjell, bruker hver dag til å dyrke egne hobbyer og er sosiale hver bidige dag. Det ENESTE de ikke klarer er å stå opp , da på jobb og bidra til at samfunnshjulene går rundt. Vet du hva?, da er det ikke rart det blir fordommer mot NOEN uføretrygdede  altså....

Jeg dro frem mitt liv som en forklaring på hvordan noen kan se friske ut, men ikke er det, som kanskje kunne gi litt mer forståelse, som det desverre ikke gjorde. Ikke fordi jeg følte meg truffet eller at jeg tror du angriper meg på noen som helst måte 😉

Nei, jeg skjønner godt at folk har fordommer. Man kan ikke forstå alt eller sette seg inn i alt. Men da burde man kanskje ikke rope så høyt heller? Men sånn er det jo desverre, at de som vet lite og har liten forståelse roper ofte høyest. 

Anonymkode: 97e4a...936

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...