Fortelle familie at fødsel er igang?

[AnonymBruker]

Jeg har termin om et par måneder, vi skal få vårt første barn. Vi er litt uenig om vi skal fortelle familie at fødsel er i gang eller ikke. Jeg ønsker ikke at vi skal si det til noen. Jeg klarer ikke helt sette ord på hvorfor, men jeg kjenner at jeg blir litt stresset av at andre skal vite og jeg vil slippe å ha det også å tenke på under fødsel. Pluss at jeg føler at dette er noe personlig og privat, og noe jeg og mannen min skal ha «for oss selv». Mannen min forstår ikke hvorfor jeg ikke ønsker å si noe, og sier «da kan du droppe å fortelle det til din familie, men jeg skal si det til mine foreldre og søsken.» 

Jeg vil jo ikke ta fra han gleden ved å kunne si dette til sine nærmeste, men samtidig kjenner jeg at dette med at de skal vite gjør at jeg gruer meg enda mer til fødselen. Tenker jo egentlig at hensynet til meg som fødende burde gå først, men er jeg da egoistisk? 

Anonymkode: 22a0c...1c0

[Gjest Hottentått]

Tenker at dette betyr ekstremt mye for pappaen også, så jeg syns du kanskje kan bjuda på akkurat det. La han si det til foreldrene sine og sine søsken, men ingen fler. Det må da være greit. Gi beskjed om at dere gir ny lyd fra dere når dere har landet etter fødsel. 

Ja man skal selvfølgelig ta hensyn til den fødende, men samtidig er det en sinnsykt stolt pappa oppi det hele også, som godt kan få lov til å fortelle til sine nærmeste hvis det er det eneste han ber om🤷‍♀️

[AnonymBruker]

Hensynet til den fødende går foran far sine ønsker. Det er ikke han som skal føde, så han har desverre null og niks å si om dette.

MEN, det er ikke bare bare å være med på fødsel heller. Det kan være en enorm støtte for han å vite at foreldre og/eller søsken er klar over at fødselen er i gang, slik at han også har noen å lene seg på dersom det skulle skje noe litt skummelt, eller om det drar ut i tid. Selv om det er du som føder, er det også en utavkroppen opplevelse for den som er med. Anbefaler deg å svelge denne kamelen..

Anonymkode: 8d6f6...da5

[AnonymBruker]

Du er den fødende, ergo bestemmer du!

Anonymkode: 4ba08...31b

[Daria]

Jeg var veldig glad for at søsknene mine når de fikk barn ikke fortalte noe før fødslene var overstått og alt hadde gått bra, heller enn at jeg skulle gått og vært nervøs og ventet på varsel i timevis (jeg kjenner en som var i fødsel i tre dager...). Hvis det er viktig for ham å informere foreldrene sine, synes jeg ikke du kan nekte ham det (med mindre de er av det intense slaget som tar det som en invitasjon til å møte opp på fødestua umiddelbart), men jeg ville hørt med dem om de faktisk ønsket å bli informert så tidlig.

Endret 3. april 2022 av Daria

[Mt3]

Dere må jo bli enige, men det beste er jo om ingen andre enn dere vet at fødselen har startet, for forstadiet til aktiv fødsel kan jo ta veldig veldig lang tid og aktiv fødsel kan jo også bli langdryg for noen som ikke får bli med men venter på ny beskjed om at baby er født.

Det må jo være en mye bedre overraskelse å bare få beskjed om at babyen er født.

Han kan jo ta en prat med sin mor om det, hun har jo selv vært gjennom en fødsel så kanskje hun sier at hun ikke ønsker å vite noe før barnebarnet har kommet ut. 

Om han fortsatt ikke snur, så kan du prøve å overtale han om å ikke si noe før det går over i aktiv fødsel.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har termin om et par måneder, vi skal få vårt første barn. Vi er litt uenig om vi skal fortelle familie at fødsel er i gang eller ikke. Jeg ønsker ikke at vi skal si det til noen. Jeg klarer ikke helt sette ord på hvorfor, men jeg kjenner at jeg blir litt stresset av at andre skal vite og jeg vil slippe å ha det også å tenke på under fødsel. Pluss at jeg føler at dette er noe personlig og privat, og noe jeg og mannen min skal ha «for oss selv». Mannen min forstår ikke hvorfor jeg ikke ønsker å si noe, og sier «da kan du droppe å fortelle det til din familie, men jeg skal si det til mine foreldre og søsken.» 

Jeg vil jo ikke ta fra han gleden ved å kunne si dette til sine nærmeste, men samtidig kjenner jeg at dette med at de skal vite gjør at jeg gruer meg enda mer til fødselen. Tenker jo egentlig at hensynet til meg som fødende burde gå først, men er jeg da egoistisk? 

Anonymkode: 22a0c...1c0

Ja da er du egotisk, greit du ikke vil si noe, men det må far få lov til

Anonymkode: 8b551...d51

[AnonymBruker]

Så lenge han ikke sitter og har live oppdatering på fødselen ser jeg ikke problemet. 

Mulig dette er viktigere for førstegangsfødende? Med nr 2 må man jo ha barnevakt.. 

Anonymkode: 5eecc...435

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er noe enkelt svar på dette. Det at den fødende har all rett til å bestemme hvem som skal få vite om det kjenner jeg meg ikke enig i, det er jo også mannens barn som blir født. Men å ta hensyn til hennes følelser rundt det, er viktig. Og ja, det blir jo ikke helt enkelt når mannen da. har veldig lyst til å fortelle. 

Jeg husker jeg tenkte en periode at jeg ikke hadde lyst til å si noe før barnet var født da vi ventet første. Delvis fordi jeg vet moren min ville være kjemperedd om det drøyde fordi hun har vonde minner etter en traumatisk fødsel. Og delvis fordi jeg ville ha den første tiden på fødestuen helt i ro, uten å måtte ta telefoner. Mannen ville helst vente med å si noe, for som han sa, hans mor kom til å sende masse meldinger og be om oppdateringer underveis fordi hun kom til å bli for ivrig til å klare å la være. 

Jeg endte med å sende sms til både svigermor, mine foreldre, ei venninne og ei tante da riene startet. Jeg var så ivrig og oppgiret, og måtte bare dele det med noen. Og da måtte mannen sende oppfølgingsmelding litt senere da vi dro mot sykehuset, for da orket ikke jeg. Moren hans fikk oppdatering av mannen underveis også, uten å be om det. Så vi glemte visst alle tanker vi hadde om dette da fødselen først skjedde 😅

Anonymkode: 2a5d6...c64

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme dilemma som deg og har termin om bare noen uker. Var veldig bestemt på at ingen skulle få vite. Men har snakka med min mann, min mor og min jordmor om dette. Og jeg skjønte på mamma hvor lei seg hun ble når jeg sa at jeg ikke er sikker på om jeg vil gi beskjed. Min mann sier at siden det ikke er han som føder så er det ikke han som bestemmer selvom han mente det var rimelig å si ifra. Jeg gikk et par runder med meg selv og tok temaet opp med jordmoren min. Hun sa at man kan gi beskjed men også ha en forventningsavklaring. «Vi gir beskjed men vi ønsker ikke å bli ringt ned/sendt sms til underveis med spørsmål. Vi tar kontakt når vi er ferdige og har anledning». 
altså forklar eventuelt hva du ikke ønsker - at de maser, eller at de blir bekymra hvis det tar tid osv.

jeg personlig tror fortsatt jeg aller helst ikke ville ha sagt noe til noen men jeg føler også at det er viktig å ivareta andre og deres følelser oppi dette så jeg velger personlig å inngå et kompromiss enn å trumfe mitt gjennom på akkurat denne saken. 

Anonymkode: 5ad9d...f74

[AnonymBruker]

Jeg har termin i mai og har sagt i fra til mannen at ingen skal informeres om at fødsel er i gang. Orker ikke det ekstra presset med å kjenne på at noen sitter og venter og tripper av spenning. Og så er det jo dette med at andre blir bekymret om det tar lang tid. Orker ikke og måtte prioritere varsling tvert babyen er ute for å tilfredsstille andre sine behov. Det er en intim og privat stund for meg og samboeren min som jeg ikke ønsker at andre skal ta del i. 

Anonymkode: d699c...6a9

[AnonymBruker]

Da jeg skulle føde fikk jeg jeg kynnere et par dager før. Dum som jeg var fortalte jeg dette til min mor (hadde ikke tenkt å si det, men av iver så nevnte jeg det likevell, men sa jeg ikke ønsket noe spørsmål/mas om den lille hadde kommet, da jeg kom til å informere med en gang). Det gikk ikke engang 24 timer før jeg fikk melding om hvordan det gikk, for hun var så spendt. 

Det er ingen som er mer utålmodig og spendt enn den som bærer barnet, og det å ha det konstante stresset over å måtte holde folk informert er noe man gjerne ikke ønsker i fødselsfasen. 

Hadde jeg skulle gjort det igjen hadde jeg ventet til barnet var født. Det samme gjelder selvfølgelig også mannen. Da det blir feil at den ene parten skal holdes informert, men ikke den andre. 

Anonymkode: 75c14...35b

[AnonymBruker]

Det kunne ikke falt meg inn å dele.

Rett og slett fordi dette er en intens stund for deg, og du trenger ikke ha de som maser i tillegg. Og alle vet vi at en fødsel kan være bare kynnere, stoppe, eller ta lang tid. Så hvorfor skal de ha info hver gang.

Så ja, jeg ville ikke delt.

vi deler alt nå, dette er mellom mor og far spør du meg.

 

Anonymkode: 860d5...f17

[AnonymBruker]

I dette tilfellet trumfer fødekvinnens ønske mannens behov for å fortelle det til andre. Det er din kropp som skal gjennom dette, og det er fort gjort at det blir et stressmoment for deg. Og det blir i alle fall feil å fortelle det til hans familie og venner, så det kan han bare legge fra seg. Med første fortalte vi det ikke til noen, med andre og tredje fikk min mor vite det siden hun skulle være barnevakt. Ingen som har blitt fornærmet av det. 

Anonymkode: 4f592...80e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at faren er ivrig og føler behov for å dele alt det spennende, men jeg mener han burde jekke seg ned litt når kona ønsker det. Folk klarer ikke vente lengre, "sender bare en liten melding og spør hvordan det går". Mobiler burde vært bannlyst fra føden, stjeler fokus.

Samtidig er det en voksen mann man ikke kan detaljstyre, i så fall hadde jeg krevd at han legger bort mobilen og skrur den på flymodus.

Anonymkode: 970e5...452

[AnonymBruker]

Daria skrev (10 timer siden):

Hvis det er viktig for ham å informere foreldrene sine, synes jeg ikke du kan nekte ham det (med mindre de er av det intense slaget som tar det som en invitasjon til å møte opp på fødestua umiddelbart). 

Vi har fortalt at vi ikke ønsker besøk på sykehuset (tror ikke det er lov enda heller),  og de respekterer og forstår det valget, så det kan jeg ikke se for meg at blir et problem. 

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Og det blir i alle fall feil å fortelle det til hans familie og venner, så det kan han bare legge fra seg. 

Anonymkode: 4f592...80e

Det er noe med det! Våre mødre snakker sammen, så da må han isåfall be sin mor om å ikke si noe til min mor. Tror det kan sette svigermor og i en ekkel situasjon. Hadde det vært for eksempel min bror som fortalte at min svigerinne var i fødsel, og jeg visste at hun ikke ønsket at jeg skulle vite og at det gjorde fødselen hennes vanskeligere for henne, hadde jeg jo syntes det var skikkelig ubehagelig! Hadde mye heller ønsket å da få vite om det når begge foreldrene var klare til å fortelle om det. 

Anonymkode: 22a0c...1c0

[Ulrikke]

Jeg var veldig bestemt på at jeg ikke ville at noen skulle vite noe før barnet var født.

Min mor ville veldig gjerne vite (maste ikke, men jeg forsto det), så hun avtalte med min samboer at han kunne sende melding når det var bekreftet at fødsel var i gang og jeg ikke kom til å bli sendt hjem igjen.

Ingen andre spurte om å få vite, så da fikk de heller ikke det.

Men skulle jeg bestemt helt for meg selv og ikke tatt hensyn til noen, så hadde jeg valgt å ikke si noe til noen. Men da vi kom inn på sykehuset andre gang, etter å ha blitt sendt hjem første gang noen timer før, så var det såpass heftig at jeg ikke hadde klart å si fra til noen uansett....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Så lenge han ikke sitter og har live oppdatering på fødselen ser jeg ikke problemet. 

Mulig dette er viktigere for førstegangsfødende? Med nr 2 må man jo ha barnevakt.. 

Anonymkode: 5eecc...435

Tenker det er forskjell på at én person får vite det fordi vi må fortelle det, og at hele familien hans får vite det bare fordi han synes det er stas. 

Anonymkode: 22a0c...1c0

[AnonymBruker]

Vi rakk aldri å ta stilling til det, fordi fødsel skjedde en god stund før termin. Vi sa det ikke til noen før det var over, og det er jeg glad for. Vi brukte nesten 30 timer på fødestua, og det var fare for hastekeisersnitt flere ganger. Da var det veldig godt at ingen satt i ande enden og maste. Har man familie man stoler på at ikke maser, så ville jeg vurdert å si det dersom det betydde mye for dem og for mannen. 

Anonymkode: 46aaf...0dc

[theoneandonly]

Vi sa det ikke til noen, svarte på meldinger osv ila dagen som om alt var som normalt. Varslet heller ikke noen før dagen etterpå om at baby hadde kommet til verden. Svangerskap, fødsel og et nytt liv er det mest intense og personlige jeg har vært gjennom, og det var fint at det kunne være bare mitt og partner sitt en liten stund ❤️

Men nå har ikke vi annonsert graviditet eller fødsel på some, ikke lagt ut noen bilder etc heller da, vi er nok litt private av oss.