Må man ønske seg barnebarn?

[AnonymBruker]

Jeg har én sønn. Han er gift og bor i utlandet. De har begge faglig attraktive og lukrative karrierer og jeg er veldig lykkelig over at de har funnet hverandre og for meg er hans kone «svigermors drøm».  Jeg spør selvsagt ikke om de skal ha barn, men skjønner mellom linjene at dette ikke er deres plan. Dette er jeg absolutt helt komfortabel med, jeg føler ikke noe «behov” for barnebarn. Så langt alt vel, men så er det venner og bekjente rundt meg som stadig kommer med spørsmål - og mange av disse lever og ånder for sine barnebarn og det er jo fint for dem selv om noen av barnebarnas foreldre egentlig ikke verken kan stå helt på egne ben og må ha støtte både praktisk og økonomisk. De synes «synd» på meg som har sønn i utlandet og ingen barnebarn. Selv er jeg utrolig glad og tilfreds over å ha en sønn og svigerdatter med karrieremessig suksess og et lykkelig samliv.

 

Anonymkode: f6020...dcf

[Million]

Hver sin smak og hver sine behov, tenker jeg.😊 Godt du fornøyd med tingenes tilstand, og ikke sørger over at det ikke ser ut til å bli barnebarn. Det hadde jo vært leit om du så gjorde.

Jeg personlig ønsker meg barnebarn en dag, men jeg må vel finne meg i det om det ikke blir noe av heller. Har som deg kun ett barn, en sønn, og han er enda bare tidlig i tjueårene. Vi får se hva det blir til. Men jeg hadde virkelig, virkelig gledet meg over det om det kom et barnebarn jeg kunne øse litt omsorg over! 😍

Men som sagt; jeg er forberedt på at det kan bli slik at det aldri blir noen heller. Tiden vil vise! 

[AnonaymBruker]

Om man MÅ ønske seg barnebarn? Nei, man ønsker seg det man ønsker, det er ingen regler for hva man må ønske seg eller ikke.

Kos deg med hva du har, og det du er fornøyd med. Ikke la andre bestemme hva du skal være fornøyd med eller ikke - det er helt bortkastet, og bare tull. Folk må få mene hva de vil, men du trenger ikke bry deg om hva de mener! ❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg drømmer ikke om barnebarn og ønsker egentlig ikke det. Men for all del, det er jo ikke akkurat mitt valg. Det blir som med barnet jeg har, det som jeg ikke skulle ha i utgangspunktet. Begge deler er bra

Anonymkode: a8764...d0b

[Gjest AthenaRavenLuna]

Så klart ikke, akkurat som man ikke må ønske seg barn, hund, en partner, hytte ved sjøen osv. 

[Sariou]

Det er jo helt irrelevant om man ønsker seg barnebarn, det er ikke noe man bestemmer selv uansett. 

[Helt uperfekt]

Du er mer opptatt av at sønnen din har et lykkelig og meningsfylt liv enn at du skal få barnebarn. Så heldig sønnen din er. Og så heldig du er som klarer å se at det er det som betyr noe. 

[AnonymBruker]

Da svarer du bare at deres fertile helse og planer ikke er din business. 

Anonymkode: 3cbb8...763

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

De har begge faglig attraktive og lukrative karrierer og jeg er veldig lykkelig over at de har funnet hverandre og for meg er hans kone «svigermors drøm».  

Anonymkode: f6020...dcf

Så flott, så heldig du er som har en suksessfull, lykkelig sønn! Barnebarn kan du regne med som en bonus, men ditt barn, og indirekte du, har allerede oppnådd stor lykke. Gled deg over det!

Anonymkode: 407e1...453

[Blått]

13 minutter siden, Helt uperfekt said:

Du er mer opptatt av at sønnen din har et lykkelig og meningsfylt liv enn at du skal få barnebarn. Så heldig sønnen din er. Og så heldig du er som klarer å se at det er det som betyr noe. 

Må si meg enig med dette  Du er en flott mor, TS! 

[AnonymBruker]

Jeg ønsker meg på en måte barnebarn, men på en annen måte ikke.

Barna mine har arvelige psykiske lidelser fra farsiden som jeg ikke ønsker at noen flere av mine etterkommere må gå gjennom.  

Men tipper det blir noen etterhvert likevel. Har selvfølgelig ikke ytret dette til mine barn.

Anonymkode: fe2cf...1dc

[AnonymBruker]

Tror du man må ønske seg barnebarn? 

Anonymkode: 94ca6...c82

[AnonymBruker]

Jeg drømmer om barnebarn, og håper jeg kan være heldig å få oppleve ivertfall et. Har 3 barn. Ønsker virkelig å være en tilstedeværende farmor/mormor. Tiden vil vise, men jeg er uansett lykkelig for mine tre barn.

Anonymkode: e8f6b...5bd

[AnonymBruker]

Det er vel som med egne barn, noen vil ha, andre ikke. Hvorfor føler du på dette? Er det sosialt press som er ubehagelig, eller er du redd du «mangler» en omsorgsevne?

Anonymkode: 47d54...d12

[Sensi]

Så rart at de sier at de syns synd på deg. Frekt spør du meg. Svar at det overhodet ikke er synd på deg og at du nyter å se sønnen din gjøre med livet sitt det han syns er best og riktig for seg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har én sønn. Han er gift og bor i utlandet. De har begge faglig attraktive og lukrative karrierer og jeg er veldig lykkelig over at de har funnet hverandre og for meg er hans kone «svigermors drøm».  Jeg spør selvsagt ikke om de skal ha barn, men skjønner mellom linjene at dette ikke er deres plan. Dette er jeg absolutt helt komfortabel med, jeg føler ikke noe «behov” for barnebarn. Så langt alt vel, men så er det venner og bekjente rundt meg som stadig kommer med spørsmål - og mange av disse lever og ånder for sine barnebarn og det er jo fint for dem selv om noen av barnebarnas foreldre egentlig ikke verken kan stå helt på egne ben og må ha støtte både praktisk og økonomisk. De synes «synd» på meg som har sønn i utlandet og ingen barnebarn. Selv er jeg utrolig glad og tilfreds over å ha en sønn og svigerdatter med karrieremessig suksess og et lykkelig samliv.

 

Anonymkode: f6020...dcf

Man må det. Hvis ikke kan man risikere fengselsstraff. 

Anonymkode: 43d24...41c

[AnonymBruker]

Nei, du MÅ ikke ønske deg noe som helst. 🤷‍♀️ Men du løper jo risikoen for å bli ensom på dine eldre dager, når du ikke lenger er i jobb, har blitt dårlig til beins og vennene dine ikke er så spreke at de orker hyppig sosial omgang lenger. 🤷‍♀️

Men det er det jo ikke noe å gjøre noe med, sønnen din og kona velger selv om de ønsker å stifte familie. Dessuten så hadde ikke barnebarn hjulpet deg stort med verken ensomheten eller praktiske gjøremål når de bor i utlandet. 

Anonymkode: eca7d...0ac

[AnonymBruker]

Du skriver at de har et lykkelig familieliv. Men det har de jo ikke fordi de har jo ikke familie. Ett parforhold, det har de. Men nei, man MÅ ikke ønske noe som helst, men de fleste gjør jo det, og derfor vil de fleste mene at det er rart at du ikke er lei deg. Litt på samme måte som om man forteller at man er kreftsyk så blir det jo visse reaksjoner, da for de fleste er kreft dårlige nyheter.

Anonymkode: ad7e6...26f

[AnonymBruker]

Haha, som om det ikke er nok at frivillig barnløse blir mast på. Er det altså virkelig slik at glade bestemødre må mase på frivillig barnebarnløse også? 😄 Kanskje noen av dem er misunnelige på en som blir ordentlig barnefri og slipper å sitte barnevakt på sine godt voksne dager?

Anonymkode: 084f8...430

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du skriver at de har et lykkelig familieliv. Men det har de jo ikke fordi de har jo ikke familie. Ett parforhold, det har de. Men nei, man MÅ ikke ønske noe som helst, men de fleste gjør jo det, og derfor vil de fleste mene at det er rart at du ikke er lei deg. Litt på samme måte som om man forteller at man er kreftsyk så blir det jo visse reaksjoner, da for de fleste er kreft dårlige nyheter.

Anonymkode: ad7e6...26f

Seriøst?

Et ektepar eller samboerpar er en familie. 
Du synes at en kreftdiagnose passer som en god illustrasjon på følelser rundt frivillig barnløshet?

Om du ser på alle de utallige innleggene her på kg basert på foreldre som er lei seg for besteforeldre som ikke stiller opp for barnebarna, men prioriterer eget liv, tenker jeg at du og dine følelser rundt dette er noe du får snakke om for din egen del.
Så håper jeg du holder deg for god til «å synes synd på» mennesker som ikke har slike lnsker og prøv for all del å holde kroppsspråket ditt nøytralt uten å skakke på hodet og si; «njåååå».  

 

Anonymkode: 8de0c...5ea