Fortell meg om deres tenåringsdøtre...

[AnonymBruker]

Så jeg kanskje får håp om at dette er normalt, og kanskje vil bedre seg med årene...

Jeg må faktisk bare si rett ut at jeg misliker min egen datter for tiden... 

Hun blir snart 13, og hun sliter meg fullstendig ut! Når hun kjeder seg så tar hun det utover lillebroren på 9 ved å plage og terge ham så han enten blir rasende eller begynner å gråte. Hun gjør kun ting etter jeg har sagt fra 15 ganger, og ender opp med å bli sint på henne.

Jeg føler at hun konstant tester meg for å se hvor langt hun kan tøye strikken før jeg eksploderer, og det verste er at når jeg først har fått nok og blir sint, så provoserer hun meg enda mer ved å oppføre seg som at det er morsomt at jeg er så frustrert at jeg nesten gråter.... 

Jeg vet at man skal ikke bli sint når tenåringen oppfører seg provoserende eller frekt, men jeg er alenemor (full omsorg) til 3, og har ikke bare henne å ta meg av, og takles med... Det hjelper ikke å snakke fornuft med henne, for hun kommer bare med usaklige svar, og når hun først nekter å gjøre det jeg sier, så funker hverken fornuft, trusler eller sinne.... Har prøvd å ta fra henne ting som pc, mobil og playstation, men hun er så sta at hun blir bare sittende på rommet eller så går hun ut... Hva skal jeg gjøre da?? Slå henne liksom?? 

Jeg har maange episoder og situasjoner jeg kunne fortalt om, men det blir så mye å skrive... Føler jeg ikke får helt frem hvor ille det faktisk er 😐

Vil gjerne høre fra dere andre som også sliter med å oppdra tenåringsdøtre, og hva det er konkret dere sliter med ❤ Kanskje vi kan lufte litt frustrasjon og dele våre tenåringsmareritt her inne 🙃

 

Anonymkode: 523e2...b16

[AnonymBruker]

Oi, tenker jeg ville tatt henne med på familievernkontoret jeg, og hatt noen samtaler eller fått noe veiledning fra der ❤ kanskje det er så "enkelt" som at hun ikke føler seg sett eller hørt, siden du har flere barn?

Min jente på 14 år er såklart litt småsur, kverrulerende og småfrekk til tider, men det tilhører sjeldenhetene. Hun er lett å be, vi prater mye og godt sammen, ler og tøyser sammen, hun kommer og gir meg klemmer og sier hun er glad i meg, osv. Gjensidig respekt. Og hun terger ikke lillebror bare for å være slem, "egger" ikke opp til noe liksom. Lillebror tar større plass her i huset, og slik dårlig oppførsel og atferd får advarte konsekvenser. Jeg viker ikke for noe, og gir ikke etter for mas. Jeg må være konsekvent, og det hjelper til med å holde nede konfliktnivået.

Anonymkode: 5ffc6...cac

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2022 den 17.09):

Så jeg kanskje får håp om at dette er normalt, og kanskje vil bedre seg med årene...

Jeg må faktisk bare si rett ut at jeg misliker min egen datter for tiden... 

Hun blir snart 13, og hun sliter meg fullstendig ut! Når hun kjeder seg så tar hun det utover lillebroren på 9 ved å plage og terge ham så han enten blir rasende eller begynner å gråte. Hun gjør kun ting etter jeg har sagt fra 15 ganger, og ender opp med å bli sint på henne.

Jeg føler at hun konstant tester meg for å se hvor langt hun kan tøye strikken før jeg eksploderer, og det verste er at når jeg først har fått nok og blir sint, så provoserer hun meg enda mer ved å oppføre seg som at det er morsomt at jeg er så frustrert at jeg nesten gråter.... 

Jeg vet at man skal ikke bli sint når tenåringen oppfører seg provoserende eller frekt, men jeg er alenemor (full omsorg) til 3, og har ikke bare henne å ta meg av, og takles med... Det hjelper ikke å snakke fornuft med henne, for hun kommer bare med usaklige svar, og når hun først nekter å gjøre det jeg sier, så funker hverken fornuft, trusler eller sinne.... Har prøvd å ta fra henne ting som pc, mobil og playstation, men hun er så sta at hun blir bare sittende på rommet eller så går hun ut... Hva skal jeg gjøre da?? Slå henne liksom?? 

Jeg har maange episoder og situasjoner jeg kunne fortalt om, men det blir så mye å skrive... Føler jeg ikke får helt frem hvor ille det faktisk er 😐

Vil gjerne høre fra dere andre som også sliter med å oppdra tenåringsdøtre, og hva det er konkret dere sliter med ❤ Kanskje vi kan lufte litt frustrasjon og dele våre tenåringsmareritt her inne 🙃

 

Anonymkode: 523e2...b16

Dette er som å høre om min snart trettenåring. Jeg har funnet ut at det beste er å forsøke å snakke med henne i fredstid. Å kjefte nytter ikke, og å prøve å nå inn til henne når hun er sur er bare å glemme. Velg dine kamper med omhu - men de du tar, må du stå i. Jeg pleier å spørre meg selv: «Er dette en kamp som er viktig å vinne?» Hvis svaret er nei, så lar jeg den gå - jeg sparer energien min til de grensene som faktisk er viktige å sette. Å krangle om f.eks. rotete rom eller småsko når det er snø ute, er ingen vits. 
Oppførsel mot andre, innetider, skole, personlig hygiene og kosthold derimot, der viker jeg ikke.  

Endret 2. april 2022 av Lorieen

[AnonymBruker]

Tror det er ganske normalt. Jeg har hatt to trettenåringer og har mislikt de skikkelig i små perioder. De merker det og konflikten blir bare større. Det som har vært til stor hjelp her er å snakke med ungdommene når det IKKE er konflikt. Da er sjansen større for at de skjønner hva du mener. Snakk fra et jeg-perspektiv. Hvordan DU føler det og hvordan du ser situasjonen. Og vær ydmyk. Innrøm feil og vis at du ikke er feilfri. 

Ang. å ta fra telefon og PS. Jeg har prøvd det også. Men det funker kun når "straffen" passer til handlingen. F.eks. da 13åringen kjøpte Fortnite-skins med kortet mitt. Da tok jeg PS4'n. Og han forsto hvorfor. 

Helt enig med den over. Det må svelges mange kameler i oppdragelse av ungdom. Jeg var også alene om oppdragelsen og til syvende og sist handler det om å bevare den relasjonen dere i mellom. ❤ Det blir bedre. Helt sikkert. 😊

Anonymkode: 5a20a...920

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Oi, tenker jeg ville tatt henne med på familievernkontoret jeg, og hatt noen samtaler eller fått noe veiledning fra der ❤ kanskje det er så "enkelt" som at hun ikke føler seg sett eller hørt, siden du har flere barn?

Min jente på 14 år er såklart litt småsur, kverrulerende og småfrekk til tider, men det tilhører sjeldenhetene. Hun er lett å be, vi prater mye og godt sammen, ler og tøyser sammen, hun kommer og gir meg klemmer og sier hun er glad i meg, osv. Gjensidig respekt. Og hun terger ikke lillebror bare for å være slem, "egger" ikke opp til noe liksom. Lillebror tar større plass her i huset, og slik dårlig oppførsel og atferd får advarte konsekvenser. Jeg viker ikke for noe, og gir ikke etter for mas. Jeg må være konsekvent, og det hjelper til med å holde nede konfliktnivået.

Anonymkode: 5ffc6...cac

Dette høres ut som om du har hatt flaks. Vet ikke om du har så mye råd å gi som hjelper ts?

Anonymkode: 5c7fe...2ff

[Gjest brødskalle]

Kjøp playstation?

[AnonymBruker]

Anbefaler også samtaler på familievernkontoret, ev med annen familieterapeut. 

Mine tenåringer ser jeg nesten ikke, de er kun på rommet eller ute med venner, når jeg prøver å snakke med dem, «maser» jeg. Ser dem bare når de henter seg mat, trenger penger eller skyss. 

Tenker at din datter ber om kjærlighet og oppmerksomhet på feil måte, men hun får ikke til noe annet akkurat nå. Men hun gidder i det minste å provosere, mine er bare utmeldt og jeg føler meg alene og mislykket. Føles som jeg har mista dem for alltid. 

(beklager om det ble for mye meg, men tenkte siden du skrev at det kunne være en tråd hvor vi luftet frustrasjoner over egne tenåringsdøtre). 

Anonymkode: a6fa8...bb0

[AnonymBruker]

Sikkert lurt med en samtale på FVK. Finne ut om det er noe som plager henne, og få henne til å forstå at hun ødelegger all kos og hygge i familien. Jeg er uenig i at tenåringsjenter skal bli unnskyldt med hormoner. Man skal kunne oppføre seg ordentlig og med respekt mot andre uansett om man er tenåring, har mensen eller er gravid. 

Anonymkode: 2f98c...96a

[AnonymBruker]

Lat som du ikke bryr deg om henne. Gi mer oppmerksomhet og gaver til søsken. Inviter søsken på koselige ting. La henne kjenne litt på at det svir, så skal du se det snur. 

Anonymkode: a5beb...347

[AnonymBruker]

Er virkelig FVK løsningen på alt mulig? Venter egentlig bare på at barnevernet blir tatt opp også. 

Ts, du har en helt vanlig 13 åring, de kan være troll i perioder altså. Jeg og mange med meg og deg har og har hatt disse primadonnaene å slite med. 

Det blir folk av de fleste av den likevel. Men det kan ta noen år, alt etter hvor fort disse små prinsessene våre modnes. 

Her var det bråk nesten hver dag, husker jeg bestemte meg hver kveld, at i morgen skulle jeg være den voksne, skulle ikke hisse meg opp osv. Tror jeg hadde mistet besinnelsen flere ganger før klokka var 12. Det var krangling om alt, jeg var kjip, helt håpløs, det ble kverulert om alt mulig. Og gjorde jeg alt riktig, ikke hisset meg opp, tok i mot osv, da bare lette hun etter ting hun kunne ta meg på og startet en krangel likevel. Hun var alltid misforstått, osv
Kan ramse opp i det uendelige tror jeg.
Heldigvis har hun i dag selv blitt voksen og mamma. Nå ler hun av alt sammen og innrømmer at hun provoserte meg daglig, nesten uten unntak. 
Har sønner også, men det var ingen ting. Jenta derimot...

Vår jobb er ikke å alltid være korrekte, ta i mot, osv,. Heller ikke å springe ned kontorer med slike ting, det er elske dem selv når vi ikke liker dem. Gratulerer du har en helt normal tenåring ts. Det blir bra, hold ut.

 

Anonymkode: 63002...f1b

[AnonymBruker]

Har ei på 15. Har følt mange ganger at jeg rett og slett ikke liker henne. Det er jo oppførselen jeg ikke liker, men det er liksom følelsen en får. Hun er og har vært en utfordring. Hun er og har vært mye sint og sur. Frekk og ufin. Sur og ufin er hun fortsatt. Jeg blir innimellom så sliten og lei av den sure og negative holdingen hennes. Jeg er veldig glad i henne, men hun har ikke vært så lett å ha med å gjøre alltid. 
 

Du kan i allefall ta det helt med ro med at dette er helt normalt. Desverre🙈

Anonymkode: 515f7...b19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2022 den 17.09):

Så jeg kanskje får håp om at dette er normalt, og kanskje vil bedre seg med årene...

Jeg må faktisk bare si rett ut at jeg misliker min egen datter for tiden... 

Hun blir snart 13, og hun sliter meg fullstendig ut! Når hun kjeder seg så tar hun det utover lillebroren på 9 ved å plage og terge ham så han enten blir rasende eller begynner å gråte. Hun gjør kun ting etter jeg har sagt fra 15 ganger, og ender opp med å bli sint på henne.

Jeg føler at hun konstant tester meg for å se hvor langt hun kan tøye strikken før jeg eksploderer, og det verste er at når jeg først har fått nok og blir sint, så provoserer hun meg enda mer ved å oppføre seg som at det er morsomt at jeg er så frustrert at jeg nesten gråter.... 

Jeg vet at man skal ikke bli sint når tenåringen oppfører seg provoserende eller frekt, men jeg er alenemor (full omsorg) til 3, og har ikke bare henne å ta meg av, og takles med... Det hjelper ikke å snakke fornuft med henne, for hun kommer bare med usaklige svar, og når hun først nekter å gjøre det jeg sier, så funker hverken fornuft, trusler eller sinne.... Har prøvd å ta fra henne ting som pc, mobil og playstation, men hun er så sta at hun blir bare sittende på rommet eller så går hun ut... Hva skal jeg gjøre da?? Slå henne liksom?? 

Jeg har maange episoder og situasjoner jeg kunne fortalt om, men det blir så mye å skrive... Føler jeg ikke får helt frem hvor ille det faktisk er 😐

Vil gjerne høre fra dere andre som også sliter med å oppdra tenåringsdøtre, og hva det er konkret dere sliter med ❤ Kanskje vi kan lufte litt frustrasjon og dele våre tenåringsmareritt her inne 🙃

 

Anonymkode: 523e2...b16

Har ei jente på 13, og her starta hormonene når hun var 9😅😅 Erfaringsmessig sitter hun mye på rommet når søstera også er her. Og kan da være sur/frekk mot lillesøster og meg (Aner ikke hvor mange morgenener hun går illesur på skolen). Når det kun er meg og henne går alt så veldig bra. Vi ser da film på kveldene som hun velger og finner på ting ilag ellers (Feks bowling, lufte hund, kjøre på besøk). Har du mulighet å få litt alenetid med din tenåring? 

Anonymkode: 69eed...a51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette høres ut som om du har hatt flaks. Vet ikke om du har så mye råd å gi som hjelper ts?

Anonymkode: 5c7fe...2ff

Jeg gir tips om fvk, og skriver litt om hvordan holde nede konfliktnivået med den som bare er 1 år yngre hennes. Hvordan kan det ikke hjelpe ts? Hvilken fasit har du? 🙄

Anonymkode: 5ffc6...cac

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er virkelig FVK løsningen på alt mulig? Venter egentlig bare på at barnevernet blir tatt opp også. 

Ts, du har en helt vanlig 13 åring, de kan være troll i perioder altså. Jeg og mange med meg og deg har og har hatt disse primadonnaene å slite med. 

Det blir folk av de fleste av den likevel. Men det kan ta noen år, alt etter hvor fort disse små prinsessene våre modnes. 

Her var det bråk nesten hver dag, husker jeg bestemte meg hver kveld, at i morgen skulle jeg være den voksne, skulle ikke hisse meg opp osv. Tror jeg hadde mistet besinnelsen flere ganger før klokka var 12. Det var krangling om alt, jeg var kjip, helt håpløs, det ble kverulert om alt mulig. Og gjorde jeg alt riktig, ikke hisset meg opp, tok i mot osv, da bare lette hun etter ting hun kunne ta meg på og startet en krangel likevel. Hun var alltid misforstått, osv
Kan ramse opp i det uendelige tror jeg.
Heldigvis har hun i dag selv blitt voksen og mamma. Nå ler hun av alt sammen og innrømmer at hun provoserte meg daglig, nesten uten unntak. 
Har sønner også, men det var ingen ting. Jenta derimot...

Vår jobb er ikke å alltid være korrekte, ta i mot, osv,. Heller ikke å springe ned kontorer med slike ting, det er elske dem selv når vi ikke liker dem. Gratulerer du har en helt normal tenåring ts. Det blir bra, hold ut.

 

Anonymkode: 63002...f1b

100% enig med deg! Ja jenter er er sant helvete å oppdra i forholdt til sønner men de «betaler» tilbake som voksen 😂 personlig har jeg hatt svært liten glede av å være jente mamma før døtrene mine ble voksene mens sønnene mine har vært en glede fra dag en 😂 har datterdatter nå og hu å driver en terro aksjon på mora si men er søt som fy med meg og alle andre 

[AnonymBruker]

Her bare koser jeg meg med min 13-årige datter, mens jeg ergrer meg grønn over tenåringssønnen på 15.   13-åringen liker fortsatt å ligge på armkroken i sengen og prate noen kvelder. Vil ha selskap og se film i stua i helger.  Har sittet 2,5 time alene med henne i bilen idag og pratet og koste oss. Hun har sine dager hvor ingen klær er bra of alle klær havner utover eller klager over at vi ikke har mat i hus hun vil ha (gjerne en time etter st jeg har kommet hjem fra butikken og handlet og hun sa hun ikke trengte noe) Jeg får stadig vekk klemmer.   Men hun tåler ikke at jeg gir henne hard tilsnakk etter å ha bedt henne gjøre en ting 3-4 ganger og det MÅ gjøres, da kan også hun bli furten og gå på rommet.  Hun prøver også å «megle» mellom oss voksne og 15-åringen  som nekter å følge beskjeder…  

Anonymkode: 04e7c...93e