Skuffet over min dattera venner og foreldre

[AnonymBruker]

Mitt barn er 14 år. 
Hele barndommen har vi hatt åpent hus for vennene til barna. De har overnattet, vært her, blitt med oss på turer og parker gjennom alle år. 
Nå er 14 åringen vår rammet av en depresjon og hun opplever at venner trekker seg unna. 
Jeg har vært i dialog med foreldre til jentene for å kople på jentene og at de skal ta kontakt og komme på besøk. Men det er stille. 
Etter alle de årene jeg har gjort alt for disse jentene og foreldrene og stilt opp i tykt og tynt.. nå når vår datter ligger på rommet med depresjon er det stille. 
Jeg er så skuffet og lei meg 

Anonymkode: 309b4...cb0

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre du forventer for mye av 14 år gamle jenter, og jeg syns heller ikke at de skal føle at de har «ansvar» for den psykiske tilstanden til din datter.

Kanskje datteren din kan invitere dem på noe hyggelig de dagene hun har overskudd, og ikke la sykdommen være foluset?

Har du forresten fått henne utredet for depresjon? Eller er dette bare «vanlig» pubertalt forhold?

Anonymkode: 35c0b...808

[Belima]

Du kan ikke forvente at 14 åringer takler depresjon. De fleste av oss voksne er heller ikke spesielt gode på det. Når noen er så deprimerte at de er sengeliggende, hva kan venner da gjøre? Samtidig tenker jeg at 14 åringen kanskje ikke setter pris på å vise seg i en så sårbar situasjon.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Har du forresten fått henne utredet for depresjon? Eller er dette bare «vanlig» pubertalt forhold?

Anonymkode: 35c0b...808

Utredet ja. Er under behandling på bup 

Belima skrev (15 timer siden):

Du kan ikke forvente at 14 åringer takler depresjon. De fleste av oss voksne er heller ikke spesielt gode på det. Når noen er så deprimerte at de er sengeliggende, hva kan venner da gjøre? Samtidig tenker jeg at 14 åringen kanskje ikke setter pris på å vise seg i en så sårbar situasjon.

Hun ligger ikke hele tiden. Hun er oppe også. Men de er såpass stor nå at det går an å vise omtanke. Også foreldrene. 
jentene vet ikke at hun er deprimert, de vet bare at hun har det vanskelig og ikke er på skolen 

Anonymkode: 309b4...cb0

[AnonymBruker]

14-åringer forstår ikke alvoret. Hun er veldig deppa, det er 1/2  av Norges 14iser hver dag. De tenker det går over. Ser ikke at det.er så alvorlig. Du forventer nok litt for mye av dem. Det er heller ikke deres ansvar å fikse datteren din. Hun trenger profesjonell hjelp, terapi eller psykolog,BUP. 14iser lever i nuet. De er spontane og hormonelle. Kanskje ikke det beste for datteren din akkurat nå? Fint om hun er den som inviterer. Tacofest, spadag hjemme, filmkveld?

Anonymkode: 807c1...a13

[AnonymBruker]

Så fælt for jenta❤ Her tenker jeg at det er mye ansvar og legge på jentene. Det er ikke sånn at de tenker over hvordan ting har vært før, en fjortenåring lever i nuet. Kan noe ha skjedd mellom jentene som du ikke vet om? Jeg tror fokuset ditt skal være på hva du og familien kan gjøre, og forsette med hjelp fra profesjonelle. 

Anonymkode: 6746c...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun ligger ikke hele tiden. Hun er oppe også. Men de er såpass stor nå at det går an å vise omtanke. Også foreldrene. 
jentene vet ikke at hun er deprimert, de vet bare at hun har det vanskelig og ikke er på skolen 

Anonymkode: 309b4...cb0

har det vanskelig og er ikke på skolen??? Hvorfor vet de ikke??

 

Hadde en jeg kjente i den alderen "hatt det vanskelig og ikke vært på skolen" hadde jeg tenkt mensensmerter, ellet kanskje"Heldige hun som får være hjemme å ha det dritt. Jeg har det også dritt, men jeg må gå på skolen hber dag!! Urettferdig" Dette må forklares nøye hvis de skal forstå alvoret!! Vær ærlige!

Anonymkode: 807c1...a13

[AnonymBruker]

Hvis jentene og foreldrene ikke vet at datteren din er alvorlig deprimert, er det ikke rart de ikke viser seg hos dere.

De er jo ikke klarsynte heller.

Anonymkode: 51e77...79d

[Belima]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun ligger ikke hele tiden. Hun er oppe også. Men de er såpass stor nå at det går an å vise omtanke. Også foreldrene. 
jentene vet ikke at hun er deprimert, de vet bare at hun har det vanskelig og ikke er på skolen 

Anonymkode: 309b4...cb0

Hva mener du foreldrene til venner kan gjøre? Det hadde vært unaturlig for meg å dra på besøk, men hadde vi som foreldre vært nære venner og klar over situasjonen, så hadde jeg nok ringt deg for å høre hvordan det går. Ikke alle foreldre er nære venner, bare foreldre til barna som igjen er venner.  Jeg mener at du har for store forventninger i den situasjonen dere er i. Psykisk helse er svært vanskelig å forholde seg til, selv for voksne.
Støtter også det anonym over skriver.

[AnonymBruker]

Avlyser de, eller lar være å komme, når dere inviterer på ting? Eller er det det at du ønsker at de skal invitere oftere? 

Anonymkode: 8d06f...11a

[AnonymBruker]

Jeg tenker som flere her at du forventer for mye av disse 14 åringene, depresjoner og dårlig psykisk helse kan være ekstremt vanskelig takle selv for voksne. 

Anonymkode: 4b397...2a8

[AnonymBruker]

Det er vanlig at andre foreldre trekker seg unna når et barn i omgangskretsen blir psykisk syk. Det er ikke dere det er noe galt med. 

Anonymkode: 3610a...b16

[AnonymBruker]

Du forventer og legger et stort ansvar på hennes jevnaldrende.. 

Anonymkode: 0f241...239

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er vanlig at andre foreldre trekker seg unna når et barn i omgangskretsen blir psykisk syk. Det er ikke dere det er noe galt med. 

Anonymkode: 3610a...b16

Tull!! De vet jo ikke hvor alvorlig det er engang. Bare at "hun har det vanskelig".  Hvorfor skulle unhdommer blittt kjempebekymra hvis hun bare har det litt vanskelig? Alle 14-åringer opplever å ha det vanskelig hver dag - Hormoner, kroppspress, prestasjonspress, flink pike syndrom, peer pressure, være god nok, fin nok, masete foreldre, skolen er dritt, hva skal jeg bli, SoMe press, gjøre med livet, forelskelse,drama, kjærestegreier, mensen,.... Det er en berg og dalbane! Som går mest nedover....

Anonymkode: 807c1...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Du forventer og legger et stort ansvar på hennes jevnaldrende.. 

Anonymkode: 0f241...239

Tenker ikke at det er et stort ansvar for jentene å komme på et besøk, sende en sms i ny og ned og vise at de er der. Foreldrene vet hun er langt nede. Vi bor på lite sted og lite miljø. 
min datter besøkte sin venninne på sykehuset da hun fikk brudd i ryggen. Jeg som mor samlet inn penger i klassen for å kjøpe gave til henne. Min datter besøkte henne i tiden etterpå da hun måtte sitte i rullestol. 
Nå er denne venninnen frisk igjen og i full sving. 
Mine barn er oppdratt til å være kjekke og snille og ha omtanke for andre. 
 

 

Anonymkode: 309b4...cb0

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kan være greit å informere jentene om hva dette dreier seg om. Jeg hadde selv alvorlig depresjon på den alderen og vennene mine trakk seg unna, noe jeg forstår i voksen alder. Jeg var nok ikke den morsomste å henge med på den tiden. Likevel så var det en av mine 4 venninner som forsøkte sitt beste på å være en venn for meg. Hun var den eneste som sa ja til å finne på ting pg besøkte meg på sykehuset de gangene jeg var innlagt, noe som betydde veldig mye. Jeg tviler på at hun hadde stilt opp hvis jeg ikke fortalte venninnene mine om sykdommen, for man blir veldig "selvsentrert" av slik sykdom ofte og lever litt i egen boble.

Anonymkode: 5b913...2aa

[AnonymBruker]

Du vil kanskje oppnå større forståelse når du velger åpenhet. Du kan ikke kreve at de forstår når de ikke vet hva som skjer. Samtidig legger du mye ansvar på 14-åringer her, de har kanskje sitt å stri med som du ikke vet om, og depresjon kan være skummelt/ukjent/vanskelig å forholde seg til.

Anonymkode: b0285...388

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt TS❤ Her har det også vært likt. Alltid hatt åpent hus, vært den som har kjørt gjengen hit og dit, spandert pizza og stolt opp rett og slett.

Jenta mi ble utsatt for ryktespredning og utfrysing av sine bestevenner på dagen uten at hun fikk mulighet til å forsvare seg.

Foreldrene svarer meg ikke eller vil ikke høre eller blande seg inn. 

Enkelte folk er bare utrolig hjerteråe. 

Anonymkode: c71fc...442

[AnonymBruker]

Forferdelig skuffende og dårlig ja! Jentene kunne fortsatt vennskapet som normalt, kommet å sett en film, spurt om hun vil bli med å gå tur, selvom hun ikke sier ja til alt er det viktig å bli spurt og ikke bare glemt. Du har all grunn til å være både sint og skuffet 

Anonymkode: 49ca0...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Tenker ikke at det er et stort ansvar for jentene å komme på et besøk, sende en sms i ny og ned og vise at de er der. Foreldrene vet hun er langt nede. Vi bor på lite sted og lite miljø. 
min datter besøkte sin venninne på sykehuset da hun fikk brudd i ryggen. Jeg som mor samlet inn penger i klassen for å kjøpe gave til henne. Min datter besøkte henne i tiden etterpå da hun måtte sitte i rullestol. 
Nå er denne venninnen frisk igjen og i full sving. 
Mine barn er oppdratt til å være kjekke og snille og ha omtanke for andre. 
 

 

Anonymkode: 309b4...cb0

Brudd i ryggen er noe helt annet en psykisk sykdom. Selv voksne mennesker vet ikke hva de skal si eller hva de skal gjøre rundt psykisk sykdom. 
 

Jeg hadde en venninne som var alvorlig psykisk syk da jeg var 16. Det var veldig skummelt. Jeg besøkte henne to ganger på et halvt år. Jeg burde jo vært der mer,  gjort mer, men jeg var ung, usikker og redd. 

Anonymkode: d4c45...8d1