9-åring som skravler høl i huet på meg

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig sosial, snill og god 9-åring som skravler 24/7. han snakker til og med i søvne. Jeg elsker å være sammen med han, men av og til ønsker jeg bare at det skal være helt stille. Jeg har en jobb som er ganske slitsom for hode og det første som møter meg når jeg kommer inn døra er han som skravler. Han har mye å fortelle, og det dreier seg om alt fra hva har skjedd på skolen, gaming, fotball, karate, ja you name it. Han får tilbakemelding på skolen at han prater litt for mye i timene også.

Er det flere som har det sånn? Hvordan kan jeg avvise han på en pen måte? Jeg vil jo gjerne at han skal fortelle meg hva som skjer på skolen, hva han tenker og føler, men noen ganger så blir det litt for mye av ting jeg ikke har peiling på og som jeg dessverre ikke har så stor interesse av. Vil jo ikke at han skal føle at jeg ikke bryr meg om hans interesser heller. 

Anonymkode: d0d50...a57

[AnonymBruker]

Haha, jeg har en på snart 8 som skravler hele tiden. Eller lager andre lyder, enten ved å synge, rope og brøle, prompe 😂😂 Er det stillhet, må jeg alltid gå og se hva som er i gjere 😅😅

Anonymkode: f610f...0cf

[AnonymBruker]

Jeg har også en niåring som til tider skravler VELDIG mye 😅 Blir også i blant litt sliten i hodet av det, som deg, har jeg en jobb som er krevende for hodet og noen dager vil jeg helst bare ha det rolig når jeg kommer hjem. Jeg har snakket litt med ham om det, at noen dager orker jeg dessverre ikke å prate så mye, og så har jeg dessuten sagt at jeg setter veldig stor pris på at han så gjerne vil fortelle meg ting, og at jeg gjerne vil prate mye de dagene jeg ikke er sliten i hodet. (Så følger jeg det også opp, ved at jeg, de dagene jeg har overskudd til det, prater mye med ham og vier ham min fulle oppmerksomhet og interesse). Og blir det FOR slitsomt prøver jeg å si til meg selv, før irritasjonen tar overhånd, at «det kommer en dag der du vil savne all denne skravlingen» 😅

Anonymkode: 087d8...884

[AnonymBruker]

Du må vel bare si det som det er «nå er jeg veldig sliten i hodet så jeg trenger stillhet». Det er jo ikke snakk om at du ikke skal snakke med han i det hele tatt. Jeg ber min fireåring om å vente litt når han skravler i vei når det ikke passer. Tar alltid opp tråden igjen der han var. Tenker at det er fint å lære å vente på tur

Anonymkode: 29256...c59

[Arkana]

Sånn er det her også, og det er definitivt ikke alt som er interessant å høre på nei. Jeg opplever at hvis de får min fulle oppmerksomhet, altså at jeg legger helt vekk det jeg driver med og bare sitter med dem noen minutter og lytter, spør og kommenterer så er de fornøyde med oppmerksomheten de har fått samt at de da lettere aksepterer det hvis jeg etter en liten stund sier "Det var kjempekoselig å høre på alt du hadde å fortelle, men nå må jeg tilbake til xyz. Kanskje vi kan snakke sammen mer senere/når du legger deg/mens vi spiser middag?" Det er jo også lov å av og til si at akkurat i dag er man sliten og kanskje praten kan vente til senere eller en annen gang, så lenge de ellers føler at du gir dem tid og oppmerksomhet når de har ting å si.  

[duplexx]

Vi har tre sånne - det er et renn av informasjon.

Jeg har avgrenset meg - f.eks «nå leser jeg, jeg vil gjerne høre på alt dette etterpå», eller «nå sitter jeg og slapper av - hvis du vil være med meg kan du sitte stille og slappe av her sammen med meg».
Jeg er veldig forsiktig på å «ikke høre» på dem, men gir uttrykk for at nå passer det ikke helt med en monolog, men jeg vil gjerne høre om det senere (viktig å understreke).

Du må bare lage deg rom hvor det er stille, og si til barnet at du trenger litt stilletid.
Det er viktig lærdom for dem. Verden er ikke tilgjengelig for dem 24/7.

[AnonymBruker]

Akkurat når jeg kommer fra jobb eller tidlig på morgenen sier jeg ifra at akkurat nå er ikke tiden for prat, men at jeg gjerne vil høre dette senere. Prøver å følge opp senere da med å spørre om den tingen han holdt på å fortelle. Så sitter jeg gjerne ned og prater med han, før han blir sendt for å leke eller noe sånt. Da er han gjerne fornøyd.

Noen ganger klarer han bare ikke å holde munnen igjen, selv om jeg har bedt han vente. Da sender jeg han ut av rommet, så må han gjøre noe annet, eventuelt går jeg. Jeg trenger rett og slett litt rom i noen minutter, ellers blir jeg sur.

Anonymkode: 27694...56e

[AnonymBruker]

En på 9 kan fint få beskjed om å være litt stille fordi du er sliten og trenger ro. En grei ting å lære barna sine. De må forstå at de ikke altid kan stå i sentrum.

Pratet han mye på skolen også så må dere øve hjemme.

Anonymkode: f87ce...bfc

[AnonymBruker]

Han må få beskjed, jeg synes ikke det er feil. Husk at han også skal fungere rundt andre mennesker. 

Vår 9-åring er også slik, og jeg sier ifra. Han snakker konstant, også når han ser på egne ting på TV eller iPad. Det er en konstant flom av ord, og han er også høylytt. Jeg må si fra igjen og igjen og igjen, men det er det bare å gjøre. Så lenge han får omsorg i tillegg er det helt greit.

Anonymkode: 8ee0d...1e3

[AnonymBruker]

Jeg synes dere skal sette pris på skravlingen jeg, en dag er det helt stille og du sitter der alene med minnene av det skravlende barnet ditt som har flyttet ut. 

Anonymkode: 03432...3a2

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg synes dere skal sette pris på skravlingen jeg, en dag er det helt stille og du sitter der alene med minnene av det skravlende barnet ditt som har flyttet ut. 

Anonymkode: 03432...3a2

Jeg tenker at folk som sier sånt har ikke hatt unger som prater på innpust og utpust fra morgen til kveld. Det er ikke snakk om at man ikke vil snakke med barna, bare at man trenger noen minutter pusterom innimellom. Barna har også godt av å lære å vise hensyn. 

Anonymkode: 27694...56e

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker at folk som sier sånt har ikke hatt unger som prater på innpust og utpust fra morgen til kveld. Det er ikke snakk om at man ikke vil snakke med barna, bare at man trenger noen minutter pusterom innimellom. Barna har også godt av å lære å vise hensyn. 

Anonymkode: 27694...56e

Dette👆 Man må faktisk lære barna sine å ta hensyn / vente på tur . I verste fall kan dette barnet bli veldig venneløst / utstøtt hvis de sosiale kodene ikke etableres . 

[AnonymBruker]

Jeg har en slik tenåring. Han har alltid skravlet mye og det har ikke roet seg ned. Det han snakker om er svært lite interessant, så her er det å late som på høyt nivå i hver samtale. 😄 Men jeg gir beskjed når det ikke passer, f.eks om jeg sitter å jobber eller er sliten og trenger ro. Det forstår han. Sier da at vi kan snakke sammen etterpå. 

Anonymkode: da13b...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg synes dere skal sette pris på skravlingen jeg, en dag er det helt stille og du sitter der alene med minnene av det skravlende barnet ditt som har flyttet ut. 

Anonymkode: 03432...3a2

Jeg tenker at folk som sier dette lider av "tomt rede"-symptom, og ikke klarer å se nøkternt på oppdragelse av savn etter barna.

Anonymkode: 8ee0d...1e3