Gå til innhold

Så sliten av syk mann og være "alenemor"


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg og mannen min har vanligvis fordelt oppgavene ang. barn, hus og hjem ganske likt mellom oss. Nå har han store smerter grunnet en arbeidsulykke og er sengeliggende. Vil ikke gå så mye innpå det, men det er snakk om operasjon.

Problemet MITT (opp i alt elendigheten til den stakkars mannen min) er at jeg er så sliten, jeg klarer snart ikke mer. Jeg har barn som er mye oppe om nettene, jobber 100% på sykehus (men har fått bruke sykt barn/barnepasser på enkelte vakter der barnehagen er stengt og vi ikke har fått hjelp til barnepass, har hund som må gå turer med og i tilegg to små barn som krever sitt, yngste er 1,5 år. På toppen av dette trenger mannen min hjelp til mye, av/påkledning, servere mat, av og til må han ha hjelp til å komme seg på toalettet også. Noen dager er bedre enn andre. Så er det husarbeid i tillegg.

Jeg vet at folk er alenemødre og fy søren, dere fortjener en medalje!! Jeg er så veldig sliten og får dårlig samvittighet over både barn, hund, mann.. føler jeg ikke strekker 100% til på noen områder. I tilegg er det bemanningskrise på jobb så er ikke veldig populært å ta egenmeldinger/sykt barn i disse tider..

Er det noen med lignende erfaringer? Vurderer nesten å spørre om sykemelding men vet ikke om det er innafor.. det er jo folk som klarer dette hele tiden😓 får heldigvis hjelp av foreldrene våre, men de jobber også 100% og har travle dager  

Anonymkode: f28d4...be9

  • Liker 2
  • Hjerte 6
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg og mannen min har vanligvis fordelt oppgavene ang. barn, hus og hjem ganske likt mellom oss. Nå har han store smerter grunnet en arbeidsulykke og er sengeliggende. Vil ikke gå så mye innpå det, men det er snakk om operasjon.

Problemet MITT (opp i alt elendigheten til den stakkars mannen min) er at jeg er så sliten, jeg klarer snart ikke mer. Jeg har barn som er mye oppe om nettene, jobber 100% på sykehus (men har fått bruke sykt barn/barnepasser på enkelte vakter der barnehagen er stengt og vi ikke har fått hjelp til barnepass, har hund som må gå turer med og i tilegg to små barn som krever sitt, yngste er 1,5 år. På toppen av dette trenger mannen min hjelp til mye, av/påkledning, servere mat, av og til må han ha hjelp til å komme seg på toalettet også. Noen dager er bedre enn andre. Så er det husarbeid i tillegg.

Jeg vet at folk er alenemødre og fy søren, dere fortjener en medalje!! Jeg er så veldig sliten og får dårlig samvittighet over både barn, hund, mann.. føler jeg ikke strekker 100% til på noen områder. I tilegg er det bemanningskrise på jobb så er ikke veldig populært å ta egenmeldinger/sykt barn i disse tider..

Er det noen med lignende erfaringer? Vurderer nesten å spørre om sykemelding men vet ikke om det er innafor.. det er jo folk som klarer dette hele tiden😓 får heldigvis hjelp av foreldrene våre, men de jobber også 100% og har travle dager  

Anonymkode: f28d4...be9

Det er sikkert folk som klarer dette hele tiden, men det kan være at de har et nettverk med besteforeldre, familie og venner som hjelper til.

Du skal tenke på deg selv og din familie. Du skal ikke tenke på hva andre tilsynelatende klarer.

Og om sykemelding oppi alt dette her, for å ta deg av mannen din, barna dine og hunden, er det som vil hjelpe, så er det du bør gjøre.

Men du bør også sjekke ut om noen kan hjelpe med å gå tur med hunden, om dere kan få hjelp hjemme i bakgrunn av at mannen din er syk og i smerter(BPA etc), frivillighetssentralen i området kan bidra med hundepass/tur, barnevakt for barna dine etc.

  • Liker 5
  • Hjerte 3
  • Nyttig 4
Skrevet

Se om noen kan ta hunden.
 

Hjemmesykepleie til å hjelpe han etter du har reist på jobb? Skjønner at den sitter langt inne, men kan det være et alternativ? 
 

Kan evt besteforeldre komme og hente barn og følge i barnehagen? Det vil ta bort en operasjon på morgenen iallfall.

 

Sjekk med lege hva som er dine alternativer. 

Du har uansett min største medfølelse. Håper mannen blir frisk og at dere snart er i normalt gjenge igjen. 
 

PS! Jeg hadde tatt imot sykemelding selv om det var et alternativ. Og uten dårlig samvittighet. Det beste for samfunnet er at mannen blir fort frisk, at barna har det bra og at mor ikke blir syk på veien. Tenk hvis du blir syk, får prolaps eller gjør en feil på jobb fordi du er så sliten? Det er enklere og billigere å forebygge enn å reparere. 

 

  • Liker 7
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
Bålkaffe skrev (26 minutter siden):

Det er sikkert folk som klarer dette hele tiden, men det kan være at de har et nettverk med besteforeldre, familie og venner som hjelper til.

Du skal tenke på deg selv og din familie. Du skal ikke tenke på hva andre tilsynelatende klarer.

Og om sykemelding oppi alt dette her, for å ta deg av mannen din, barna dine og hunden, er det som vil hjelpe, så er det du bør gjøre.

Men du bør også sjekke ut om noen kan hjelpe med å gå tur med hunden, om dere kan få hjelp hjemme i bakgrunn av at mannen din er syk og i smerter(BPA etc), frivillighetssentralen i området kan bidra med hundepass/tur, barnevakt for barna dine etc.

Bpa kan ts bare se langt etter, spesielt om dette bare er midlertidig! Det skal ekstremt mye til for å få det og hjelpebehovet må være veldig stort!

Ts, søk etter en ungdom over 16år som kan komme og på tur med hunden, du kan også søke etter en barnevakt som kan avlaste dere litt!

Anonymkode: 77005...be1

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Robotstøvsuger og vaskehjelp! Rydd ordnentlig opp hjemme og kvitt dere med alt som ikke brukes. Mindre husarbeid og bedre plass hjemme, sparer tid på å lete etter ting osv. 

Få noen til å hjelpe med å lufte hunden og passe barn av og til.

Anonymkode: 55259...d5a

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg og mannen min har vanligvis fordelt oppgavene ang. barn, hus og hjem ganske likt mellom oss. Nå har han store smerter grunnet en arbeidsulykke og er sengeliggende. Vil ikke gå så mye innpå det, men det er snakk om operasjon.

Problemet MITT (opp i alt elendigheten til den stakkars mannen min) er at jeg er så sliten, jeg klarer snart ikke mer. Jeg har barn som er mye oppe om nettene, jobber 100% på sykehus (men har fått bruke sykt barn/barnepasser på enkelte vakter der barnehagen er stengt og vi ikke har fått hjelp til barnepass, har hund som må gå turer med og i tilegg to små barn som krever sitt, yngste er 1,5 år. På toppen av dette trenger mannen min hjelp til mye, av/påkledning, servere mat, av og til må han ha hjelp til å komme seg på toalettet også. Noen dager er bedre enn andre. Så er det husarbeid i tillegg.

Jeg vet at folk er alenemødre og fy søren, dere fortjener en medalje!! Jeg er så veldig sliten og får dårlig samvittighet over både barn, hund, mann.. føler jeg ikke strekker 100% til på noen områder. I tilegg er det bemanningskrise på jobb så er ikke veldig populært å ta egenmeldinger/sykt barn i disse tider..

Er det noen med lignende erfaringer? Vurderer nesten å spørre om sykemelding men vet ikke om det er innafor.. det er jo folk som klarer dette hele tiden😓 får heldigvis hjelp av foreldrene våre, men de jobber også 100% og har travle dager  

Anonymkode: f28d4...be9

kan dere ikke få hjelp av kommunen? Hjemmesykepleie f eks?

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mannen min har vanligvis fordelt oppgavene ang. barn, hus og hjem ganske likt mellom oss. Nå har han store smerter grunnet en arbeidsulykke og er sengeliggende. Vil ikke gå så mye innpå det, men det er snakk om operasjon.

Problemet MITT (opp i alt elendigheten til den stakkars mannen min) er at jeg er så sliten, jeg klarer snart ikke mer. Jeg har barn som er mye oppe om nettene, jobber 100% på sykehus (men har fått bruke sykt barn/barnepasser på enkelte vakter der barnehagen er stengt og vi ikke har fått hjelp til barnepass, har hund som må gå turer med og i tilegg to små barn som krever sitt, yngste er 1,5 år. På toppen av dette trenger mannen min hjelp til mye, av/påkledning, servere mat, av og til må han ha hjelp til å komme seg på toalettet også. Noen dager er bedre enn andre. Så er det husarbeid i tillegg.

Jeg vet at folk er alenemødre og fy søren, dere fortjener en medalje!! Jeg er så veldig sliten og får dårlig samvittighet over både barn, hund, mann.. føler jeg ikke strekker 100% til på noen områder. I tilegg er det bemanningskrise på jobb så er ikke veldig populært å ta egenmeldinger/sykt barn i disse tider..

Er det noen med lignende erfaringer? Vurderer nesten å spørre om sykemelding men vet ikke om det er innafor.. det er jo folk som klarer dette hele tiden😓 får heldigvis hjelp av foreldrene våre, men de jobber også 100% og har travle dager  

Anonymkode: f28d4...be9

1. Omplasser hunden. 

2. Er mannen din sengeliggende? Kan han gjøre noe som helst? Bestille matvarer på oda?

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Som barn/ungdom gikk jeg tur med tre hunder i nabolaget over årene, fikk bittelitt for det, men mest var jeg bare glad for turene sammen med -heng opp lapp på postkassa så får du lett napp tenker jeg!

Anonymkode: a3eac...04e

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mannen min har vanligvis fordelt oppgavene ang. barn, hus og hjem ganske likt mellom oss. Nå har han store smerter grunnet en arbeidsulykke og er sengeliggende. Vil ikke gå så mye innpå det, men det er snakk om operasjon.

Problemet MITT (opp i alt elendigheten til den stakkars mannen min) er at jeg er så sliten, jeg klarer snart ikke mer. Jeg har barn som er mye oppe om nettene, jobber 100% på sykehus (men har fått bruke sykt barn/barnepasser på enkelte vakter der barnehagen er stengt og vi ikke har fått hjelp til barnepass, har hund som må gå turer med og i tilegg to små barn som krever sitt, yngste er 1,5 år. På toppen av dette trenger mannen min hjelp til mye, av/påkledning, servere mat, av og til må han ha hjelp til å komme seg på toalettet også. Noen dager er bedre enn andre. Så er det husarbeid i tillegg.

Jeg vet at folk er alenemødre og fy søren, dere fortjener en medalje!! Jeg er så veldig sliten og får dårlig samvittighet over både barn, hund, mann.. føler jeg ikke strekker 100% til på noen områder. I tilegg er det bemanningskrise på jobb så er ikke veldig populært å ta egenmeldinger/sykt barn i disse tider..

Er det noen med lignende erfaringer? Vurderer nesten å spørre om sykemelding men vet ikke om det er innafor.. det er jo folk som klarer dette hele tiden😓 får heldigvis hjelp av foreldrene våre, men de jobber også 100% og har travle dager  

Anonymkode: f28d4...be9

Sier takk for medalje😊men, tenker at du må søke kommunen. Ta en tlf til uloba, brukerstyrt assistent. Du har mer enn nok med 2 barn og full jobb. Det holder nok!

Ring på mandag og forhør deg litt.

Lykke til.

Anonymkode: 2ff54...622

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mannen min har vanligvis fordelt oppgavene ang. barn, hus og hjem ganske likt mellom oss. Nå har han store smerter grunnet en arbeidsulykke og er sengeliggende. Vil ikke gå så mye innpå det, men det er snakk om operasjon.

Problemet MITT (opp i alt elendigheten til den stakkars mannen min) er at jeg er så sliten, jeg klarer snart ikke mer. Jeg har barn som er mye oppe om nettene, jobber 100% på sykehus (men har fått bruke sykt barn/barnepasser på enkelte vakter der barnehagen er stengt og vi ikke har fått hjelp til barnepass, har hund som må gå turer med og i tilegg to små barn som krever sitt, yngste er 1,5 år. På toppen av dette trenger mannen min hjelp til mye, av/påkledning, servere mat, av og til må han ha hjelp til å komme seg på toalettet også. Noen dager er bedre enn andre. Så er det husarbeid i tillegg.

Jeg vet at folk er alenemødre og fy søren, dere fortjener en medalje!! Jeg er så veldig sliten og får dårlig samvittighet over både barn, hund, mann.. føler jeg ikke strekker 100% til på noen områder. I tilegg er det bemanningskrise på jobb så er ikke veldig populært å ta egenmeldinger/sykt barn i disse tider..

Er det noen med lignende erfaringer? Vurderer nesten å spørre om sykemelding men vet ikke om det er innafor.. det er jo folk som klarer dette hele tiden😓 får heldigvis hjelp av foreldrene våre, men de jobber også 100% og har travle dager  

Anonymkode: f28d4...be9

Få han en periode på opp treningssenter eller mestring senter et sted. Spesielt etter operasjonen. Hunden kan du sikkert få på midlertidig omplassering evnt. Vet om enkelte som ikke ønsker hund på heltid. Og deler litt på hunden. Også trenger ikke huset å være 100% perfekt hele tiden. Det blir ikke så ille om du venter en ekstra dag feks med gulvvask. Hvis du skal beholde helsa di, så må du senke kravene litt. 

Hadde syk mann to barn, og er selv utrustet med ME. Så ikke beste kombinasjonen. Men det gikk utrolig fint. Fikk med ungene på litt mer husarbeid sammen. Men planla hviletiden, like mye som gjøremål, siden jeg ikke også kunne bli liggende. Og fikk noen andre til å vaske gulvene for meg. Koster litt. Men helsa var viktigst. Så da ble det ikke så ille. Alt i alt. 

Anonymkode: b9672...d5d

AnonymBruker
Skrevet
Trilili skrev (8 minutter siden):

1. Omplasser hunden. 

2. Er mannen din sengeliggende? Kan han gjøre noe som helst? Bestille matvarer på oda?

Man omplasserer da ikke en hund pga noe som ikke er permanent. 

Anonymkode: bf53e...ae1

  • Liker 10
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man omplasserer da ikke en hund pga noe som ikke er permanent. 

Anonymkode: bf53e...ae1

Tja..  det avhenger av hva man klarer tenker jeg. Det går kanskje å spørre noen i familien eller venner om de kan ta vare på hunden en stund?

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen🥰

Foreldrene våre bidrar så godt de kan, men som sagt jobber 3 av dem 100% og siste mann er uføretrygdtet og kan ikke bidra så mye. Kan ikke forvente de setter hele livet sitt på vent for å hjelpe oss heller. Men vi har heldigvis fått god hjelp med hunden, hun får en kveldstur med moren min nesten hver kveld, men de kan ikke ta henne på overnatting pga. de har en katt som ikke er så begeistret. Omplassering er ikke aktuelt, da det er snakk om få uker før en evt. operasjon (uvisst om det er nødvendig). Vi er veldig glade i hunden og ser på henne som et tredje barn🥰

Han er nokså sengeliggende ja. Har luftet tanken til han om hjemmehjelp, men det er visst ikke aktuelt. Vi er unge, så tror det sitter veldig langt inne. Han forstår at jeg har nok med mitt, og spør om minst mulig.. spesielt i den tiden ungene er våkne etter bhg/før leggetid. Og han er flink og ringe foreldrene sine og be dem handle etc uten at jeg trenger å spørre om det. Han kan ikke bidra så mye nei, men kan ha barna i seng med seg og lese bok etc.. men med en vilter 1 åring er ikke de stundene så lange dessverre! Det tar jo veldig på likevel, selv med hjelp.

Tror mye av det er fordi jeg tar alle våkenettene selv, hadde jeg vært mer uthvilt hadde det gått mye bedre. Det er også psykisk belastende fordi jeg synes synd på han og går mye med dårlig samvittighet. Rent fysisk går det greit, det er mye av det mentale og søvnmangel som sliter meg ut! Har også hatt korona nylig og er nok litt redusert etter dette.😪 men skal ta i mot alle tipsene deres, og håper dette går fort over! Får tenke det bare er for en kort periode..

Anonymkode: f28d4...be9

AnonymBruker
Skrevet

- Sette bort hunden for en periode

- Hjemmesykepleie

- Mulighet for mer avlastning med ungene? 

- Praktisk hjelp i hjemmet, som vaskehjelp 

- Sykmelding hvis nødvendig 

Anonymkode: 93729...d83

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vært i en lignende situasjon, altså med skadet og sengeliggende mann. Men med bare ett barn på 3 år (som sov hele natten) og ingen hund. Jeg var likevel sliten. 😛 Så det det synes jeg du har fullstendig lov til å være altså.

Har ingen gode råd, ville bare si det. Prøv å tenke at det går over. :)

Anonymkode: d8b97...987

AnonymBruker
Skrevet

Hjemmesykepleie - nå, med en gang.

Han må rett og slett ta seg sammen, og ta imot den hjelpen som finnes og er ment til å brukes i en sånn situasjon. Vær helt ærlig om at du nå begynner å gå helt på felgen.

Om du faller sammen og blir utbrent oppi dette, så må han uansett. Og familielivet deres vil falle helt sammen. Da er det mulig barna ikke kan bo hjemme en periode f.eks.

BPA, brukerstyrt personlig assistent vil dere ikke få i denne situasjonen. Det er knyttet til funksjonshemming eller kronisk sykdom, hvor det er lang varighet. En blir uansett nødt til å prøve ordinære kommunale tjenester først, så stort sett bortkasta energi å søke om for dere.

Det er mulig å søke om delvis hjemmehjelp. For å dekke hans del av husarbeidet, om dette vil vare ei stund. Men vær forberedt på at det kan være mer vrient å få gjennomslag for.

Hjemmesykepleie er vanligvis raskt med oppstart, når en har behov. Dette er også en helt gratis tjeneste. (De andre må en betale egenandel for.)

Betal en ungdom for å være barnevakt et par timer innimellom - så du får litt tid til deg selv.

Undersøk om homestart familiekontakten finnes der du bor. Frivillige som hjelper familier i perioder der det kniper på.

 

 

Anonymkode: 89f7a...84b

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Bålkaffe skrev (6 timer siden):

om dere kan få hjelp hjemme i bakgrunn av at mannen din er syk og i smerter(BPA etc)

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ta en tlf til uloba, brukerstyrt assistent.


Det ville være ren tidssløsing for TS å skulle bruke tid på å søke BPA for en som kun er kortvarig funksjonshemmet og som har et lite hjelpebehov. BPA er svært vanskelig å få selv for de som har rett på det (som bar et hjelpebehov på mer enn 32 timer i uken). Hennes mann kommer aldri til å få det innvilget, og han vil sannsynligvis være ferdig operert lenge før kommunen har fått tid til å fatte vedtak. 

Den kommunale hjelpen TS og mannen kan få er hjemmehjelp, hjemmesykepleie og avlastningshjem for barna.
Hjemmesykepleien kan smøre brødskiver til frokost + matpakke til lunsj, varme Fjorland i mikro, hjelp til dobesøk og hygiene, påkledning/avkledning. Det gis generelt for små vedtak, dvs. at man ikke får tilstrekkelig med hjelp og de ansatte har for mange oppgaver og brukere på for lite tid. Brukere rapporterer at de ansattes stress smitter over på dem, i tillegg til at de fleste opplever det som utrygt å aldri vite hvem som kommer eller når de kommer. Det er mange ulike ansatte, og de kommer ikke til et klokkeslett men innenfor et tidsrom som f.eks. kveldsstell som er 17–21. Fordelen med hjemmesykepleie er at det er gratis. 

Hjemmehjelp gis for å dekke opp for brukers halvdel av husarbeidet. I min kommune gis det 1 t hver fjerde uke for pasienter som er helt ute av stand til å gjøre noe husarbeid. I andre kommer gis det noe mer. Man må betale for hjemmehjelp/praktisk bistand i hjemmet. Du finner din kommunes satser på deres nettsider. Det beregnes utfra husstandens samlede inntekt.

Et siste kommunalt tilbud er at syke kan kjøpe ferdige middagsretter fra sykehjemskjøkkenet. Det er generelt lite appetittelig og smakløst.  Samt at det er dyrt. Prisene ligger på rundt 100–150 kr per middag. 
 

Jeg jobber med dette og hører hver dag fra brukere som er misfornøyd. Anbefaler heller å finne hjelp privat. Mange får mye praktisk bistand fra naboer til ting som snømåking, hundelufting, søppeltømming osv. De fleste bistår gratis. Dersom man skal lønne noen for slik hjelp er det skattefritt opp til 6.000 per person per år (og man slipper altså arbeidsgiveravgift osv.). Finner man da to-tre tenåringer i nabolaget vil man kunne få mye hjelp til en billig penge.

Anonymkode: eee1f...80a

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

mannen min hjelp til mye, av/påkledning, servere mat, av og til må han ha hjelp til å komme seg på toalettet også.

Basert på dette, en hovedsakelig sengeliggende voksen med normalt kognitiv funksjon som bor sammen med en annen voksen, er dette det min kommune sannsynligvis ville gitt vedtak på:

18 min kroppsstell per døgn. Det inkluderer ting som tannpuss, tanntråd, barbering, smøre krem, gre hår, klippe negler m.m. Ønsker man å gjøre noe som tar lenger tid enn klutevask, som å dusje eller vaske håret, må man spare opp tid gjennom uken. Tiden regnes fra den ansatte begynner å finne frem utstyret til det er ryddet bort. 

5 min til av- og påkledning per døgn. Det rekker til å skifte undertøy. 

10 min til å smøre brødskiver og varme ferdigmat i mikro. Våre ansatte kan kun varme i mikro, og skal ikke bruke komfyr.

Hvis mannen trenger hjelp til og fra toalettet hver dag gis 5 min per døgn. Dersom behovet for støtte til/fra toalettet er sjeldnere ville vi måttet trekke tid.



Jeg opplever at min kommune ligger ganske midt på treet når det gjelder raushet i vedtakene sammenlignet med kommuner i landet forøvrig. Men privat opplever jeg det som helt idiotisk med så knappe vedtak. Jeg forstår veldig at de ansatte er stressa og at det er stor turnover. Og jeg har stor forståelse for brukernes frustrasjon. Det er en grunn til at vi ser at private hjemmesykepleietjenester øker drastisk. Personlig synes jeg det er en veldig trist utvikling for velferdsnasjonen Norge.

Anonymkode: eee1f...80a

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville bedt legen om en sykemelding, rett og slett. Det hjelper ingen om du kjører deg selv i grøfta, da kan det ta tid før du kommer deg ovenpå igjen. Ville bedt om sykemelding, sendt barna i barnehagen og sovet/hvilt på dagtid så du får hentet deg inn litt. Barna trenger ikke nødvendigvis ha fulle dager i barnehagen da (sier det fordi jeg vet jeg selv hadde hatt dårlig samvittighet av å sende dem dit mens jeg allikevel er hjemme). 
 

Synes du skal ringe legen på mandag, ts. Lykke til! ❤️

Anonymkode: 6bfa3...29d

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...