Slitsomme unger på døra

[AnonymBruker]

Misforstå rett, det er mange unger det er kjekt å få på døra for å leke med våre. Men så er det disse freidige som stiller tusen spørsmål, trøkker seg på «kan jeg komme inn» «kan jeg spise hos dere i dag»  på repeat osv osv, med tilhørende uendelige «hvorfor det?!» Hvordan takler dere disse? Jeg er litt konfliktsky og liker ikke å snakke til andres unger, men når de ikke tar nei for et svar; valser inn mens de venter på at min skal kle seg og gå ut, tar på alt de ser og helst vil opp i senger og i alle rom om man ikke stopper dem. 
 

Vi har først og fremst besøk inne av planlagte/inviterte gjester, som gjerne er de ungene som bor litt unna våre og som må planlegges litt. Nabounge-flokken kan leke ute synes vi. Samme med middag, de kan jo bare stikke inn til seg selv å spise, jeg makter ikke masse random unger og mas og tjas til hver middag. Vanskelig å beregne mengde er det og. Inviterte får selvsagt alle måltider. Naboungene kan få litt frukt eller is og noe å drikke hvis de leker sammen ute. 
 

Hva gjør dere ift dette?

Anonymkode: cda6e...f45

[Elysion]

Jeg hadde jo lurt på hvorfor barn spør om å spise hos andre - hvordan er ståa i hjemmet de kommer fra? Høres ikke normalt ut i mine ører. 

[AnonymBruker]

De er barn! De tar seg til rette for de vet faktisk ikke bedre. Her må du være den voksne og forklare hvor landet ligger. 

 

Anonymkode: 9e5d3...7e0

[AnonymBruker]

Da må du jo bare si fra da..

Anonymkode: 68149...8e4

[AnonymBruker]

Du må si i fra. Har noe sånne jeg også, men de veit at de må følge reglene eller dra hjem. 

Selv om de opplever meg til tider streng. Så er det her alle barna kommer for å leke med mine barn. Regner med at jeg gjør noe riktig 😅

Anonymkode: 650e4...d00

[AnonymBruker]

Jeg spiste ofte hos naboen når jeg var liten, men ikke uten å bli invitert først. 

 

Om barna spør om de kan spise hos dere, si at dere har handlet inn mat for x antall personer og at det derfor ikke er mulig akkurat i dag.

Når de kommer inn for å vente på barnet ditt, ta en vennlig tone og si "Du er velkommen til å vente her i gangen eller ute, Sofia skal bare ta på seg ytterklær først".

 

Eventuelt lukk opp døra, og si "Så hyggelig at du kom! Bare vent her ute, så skal jeg rope på Sofia. Deretter lukker du døren. Eventuelt lar den stå åpen, men lukker døra til gangen.

Anonymkode: 348d4...899

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Misforstå rett, det er mange unger det er kjekt å få på døra for å leke med våre. Men så er det disse freidige som stiller tusen spørsmål, trøkker seg på «kan jeg komme inn» «kan jeg spise hos dere i dag»  på repeat osv osv, med tilhørende uendelige «hvorfor det?!» Hvordan takler dere disse? Jeg er litt konfliktsky og liker ikke å snakke til andres unger, men når de ikke tar nei for et svar; valser inn mens de venter på at min skal kle seg og gå ut, tar på alt de ser og helst vil opp i senger og i alle rom om man ikke stopper dem. 
 

Vi har først og fremst besøk inne av planlagte/inviterte gjester, som gjerne er de ungene som bor litt unna våre og som må planlegges litt. Nabounge-flokken kan leke ute synes vi. Samme med middag, de kan jo bare stikke inn til seg selv å spise, jeg makter ikke masse random unger og mas og tjas til hver middag. Vanskelig å beregne mengde er det og. Inviterte får selvsagt alle måltider. Naboungene kan få litt frukt eller is og noe å drikke hvis de leker sammen ute. 
 

Hva gjør dere ift dette?

Anonymkode: cda6e...f45

Du må lære deg å sette grenser.

Kan jeg komme inn: 1) nei, du kan vente ute. Xx kommer straks. 2) nei, det passer ikke i dag.  

(Men noen ganger må det vel passe også? Det er jo bra at andre kommer og vil leke med barna dine. Jeg sier aldri nei til det. Men den som ikke følger reglene eller hører på beskjeder må dra hjem. Og det lærer de av. )

Og hva du kan si om du har sagt nei, og får motspørsmål om hvorfor det: 1) fordi det har jeg bestemt. 2) fordi jeg ber deg 3) fordi det er reglene her i huset. 

Det er ikke vits å svare lange svar på hvorfor det. Hvorfor er helt irrelevant. Det er sånn fordi du sa nei og det er svar godt nok. 

[AnonymBruker]

Elysion skrev (11 minutter siden):

Jeg hadde jo lurt på hvorfor barn spør om å spise hos andre - hvordan er ståa i hjemmet de kommer fra? Høres ikke normalt ut i mine ører. 

Jeg var en sånn unge. Var ingenting I veien hjemme hos meg. Syns bare andres mat var mere spennende og så hadde jeg alltid plass til mere mat hvis det var noe godt. Gikk til naboer og spurte etter is og godteri også. 

Anonymkode: 53231...189

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg spiste ofte hos naboen når jeg var liten, men ikke uten å bli invitert først. 

 

Om barna spør om de kan spise hos dere, si at dere har handlet inn mat for x antall personer og at det derfor ikke er mulig akkurat i dag.

Når de kommer inn for å vente på barnet ditt, ta en vennlig tone og si "Du er velkommen til å vente her i gangen eller ute, Sofia skal bare ta på seg ytterklær først".

 

Eventuelt lukk opp døra, og si "Så hyggelig at du kom! Bare vent her ute, så skal jeg rope på Sofia. Deretter lukker du døren. Eventuelt lar den stå åpen, men lukker døra til gangen.

Anonymkode: 348d4...899

 

theTitanic skrev (3 timer siden):

Du må lære deg å sette grenser.

Kan jeg komme inn: 1) nei, du kan vente ute. Xx kommer straks. 2) nei, det passer ikke i dag.  

(Men noen ganger må det vel passe også? Det er jo bra at andre kommer og vil leke med barna dine. Jeg sier aldri nei til det. Men den som ikke følger reglene eller hører på beskjeder må dra hjem. Og det lærer de av. )

Og hva du kan si om du har sagt nei, og får motspørsmål om hvorfor det: 1) fordi det har jeg bestemt. 2) fordi jeg ber deg 3) fordi det er reglene her i huset. 

Det er ikke vits å svare lange svar på hvorfor det. Hvorfor er helt irrelevant. Det er sånn fordi du sa nei og det er svar godt nok. 

Takk for innspill alle, og spesielt dere med konkrete tips til hva man kan si. Jeg er litt awkward på sånt, og ikke flink til å snakke til andres barn, redd de skal reagere feil, sure foreldre eller noe 🙈 

Absolutt, klart det passer noen ganger! Ganske ofte faktisk. Men vil helst ikke ha middagsgjester så ofte, ikke mange dager i uka alle er hjemme samtidig pga treninger osv, så vil ha det som familietid. Og jeg klarer ikke slappe av med andre unger der også, venter på klager på mat, ekstra gris, mas om dessert osv, så blir anspent og irritabel. Foretrekker at besøkene inne er avtalt på forhånd, spesielt hvis jeg skal lage middag til de. Når tilfeldige nabounger stikker innom vil jeg helst sende mine ut og leke med de på lekeplassen/i gata/rundt husene. Er det urimelig av meg, synes dere? Føler ikke egentlig at jeg har overskudd til masse unger i huset etter en lang dag på jobb, alt av husarbeid osv🥵 pleier å tilby de å leke i hagen da, med trampoline, masse leker, hagestue osv. men de vil liksom helt INN og oppi meg der jeg holder på🤪 ts

Anonymkode: cda6e...f45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg var en sånn unge. Var ingenting I veien hjemme hos meg. Syns bare andres mat var mere spennende og så hadde jeg alltid plass til mere mat hvis det var noe godt. Gikk til naboer og spurte etter is og godteri også. 

Anonymkode: 53231...189

Tror nok det er sånn det er med de ungene som kommer hit. Har ingen grunn til å tro at de ikke får mat/har det greit hjemme. Hadde jeg hatt det ville jeg selvsagt tatt andre grep enn å klage🙈tror nok de bare er nysgjerrige og synes det er gøy å spise hos andre. Ts

Anonymkode: cda6e...f45

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Takk for innspill alle, og spesielt dere med konkrete tips til hva man kan si. Jeg er litt awkward på sånt, og ikke flink til å snakke til andres barn, redd de skal reagere feil, sure foreldre eller noe 🙈 

Absolutt, klart det passer noen ganger! Ganske ofte faktisk. Men vil helst ikke ha middagsgjester så ofte, ikke mange dager i uka alle er hjemme samtidig pga treninger osv, så vil ha det som familietid. Og jeg klarer ikke slappe av med andre unger der også, venter på klager på mat, ekstra gris, mas om dessert osv, så blir anspent og irritabel. Foretrekker at besøkene inne er avtalt på forhånd, spesielt hvis jeg skal lage middag til de. Når tilfeldige nabounger stikker innom vil jeg helst sende mine ut og leke med de på lekeplassen/i gata/rundt husene. Er det urimelig av meg, synes dere? Føler ikke egentlig at jeg har overskudd til masse unger i huset etter en lang dag på jobb, alt av husarbeid osv🥵 pleier å tilby de å leke i hagen da, med trampoline, masse leker, hagestue osv. men de vil liksom helt INN og oppi meg der jeg holder på🤪 ts

Anonymkode: cda6e...f45

Etter en lang dag er det ikke noe rart i at du ønsker ro. Det er jo også en løsning å si at du er sliten så de kan kun være inne om de leker rolig på rommet. Du kan også si kun 1 av gangen. Eller si det kun er ok med innebesøk i helgen. Det går ann å forvente at de leker rolig med lavt lydnivå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Takk for innspill alle, og spesielt dere med konkrete tips til hva man kan si. Jeg er litt awkward på sånt, og ikke flink til å snakke til andres barn, redd de skal reagere feil, sure foreldre eller noe 🙈 

Absolutt, klart det passer noen ganger! Ganske ofte faktisk. Men vil helst ikke ha middagsgjester så ofte, ikke mange dager i uka alle er hjemme samtidig pga treninger osv, så vil ha det som familietid. Og jeg klarer ikke slappe av med andre unger der også, venter på klager på mat, ekstra gris, mas om dessert osv, så blir anspent og irritabel. Foretrekker at besøkene inne er avtalt på forhånd, spesielt hvis jeg skal lage middag til de. Når tilfeldige nabounger stikker innom vil jeg helst sende mine ut og leke med de på lekeplassen/i gata/rundt husene. Er det urimelig av meg, synes dere? Føler ikke egentlig at jeg har overskudd til masse unger i huset etter en lang dag på jobb, alt av husarbeid osv🥵 pleier å tilby de å leke i hagen da, med trampoline, masse leker, hagestue osv. men de vil liksom helt INN og oppi meg der jeg holder på🤪 ts

Anonymkode: cda6e...f45

Jeg har ofte hatt andre barn på middag, for jeg har alltid hatt åpent hus til barnas venner. Jeg kan likevel aldri huske at jeg opplevde ekstra gris av den grunn. Selvsagt kan det bli litt søl, men ikke annet enn at det ikke tar ekstra tid å vaske bort det, i samme slengen når jeg likevel vasker bordet etter «sølet» til meg og barna mine. Eller koster/drar over gulvet med en vaskekost. 
Om de klager på maten, er det jo slett ikke nødt til å spise hos meg. Nå er det jo ingen av barnas venner som noen gang har klagd på maten jeg har lagd, men hadde de klagd, ville jeg sagt det til dem. Og dessert er det egne unger som gjerne kan spørre om når vi har middagsgjester, men det er jo uansett bare å si nei til dessert. Null stress i det hele tatt, barn tåler et nei. Gjerne med en forklaring om at i dag er det ikke dessert, fordi….. , for da er det ofte enklere for barna å godta nei. 
 

Og jeg syns det er merkelig at barna henger oppå deg når de er inne på besøk. Mangler de kanskje voksenkontakt? Har aldri opplevd det mens barna var små. Da ville de helst leke på rommet til barna uten forstyrrelser fra meg eller andre voksne. Selvsagt har vi kunnet se en film eller spilt et spill sammen, men hovedsakelig har de aldri vært interessert i å være sammen med meg. 
 

Du høres ut å være veldig sliten. Kanskje du skal senke på kravene du har stilt til deg selv? Prøv å slappe mer av, og ikke lag deg så hektisk hverdag.

Anonymkode: e8a17...f52

[AnonymBruker]

Jeg er også ganske konfliktsky, men har begynt å snakke til de som trenger det. Og det blir jo gjerne de samme som får tilsnakk. Jeg overhørte en samtale mellom min datter og hennes venninne, som ofte får tilsnakk av meg, om at jeg alltid er så sur og streng.. Jaja.. Det er jo en grunn til det. Man kan ikke like alle. Men jeg synes man skal få bestemme i sitt eget hjem, og barn må tåle tilsnakk om de ikke klarer å oppføre seg.

Anonymkode: 640d9...0ff

[AnonymBruker]

"I dag passer det dessverre ikke at du kommer inn/spiser her/"fyll inn det som passer". Så enkelt!

Anonymkode: 18a01...ff1

[AnonymBruker]

jeg hadde sagt

"idag har jeg bare laget nok middag til meg og barna mine, så du må nok gå hjem og spise".

Anonymkode: 8d61b...9bc

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er ubehagelig. 
Jeg bare gjentar meg selv med et smil, uten videre forklaringer. Begynner man å gi dem grunner, så kommer det argumenter og forslag og tigging. «Jammen jeg spiser ikke så mye, jammen vi lover å være stille, jammen  bare 10 minutter, jammen ditt, jammen datt.» Da er det mye vanskeligere for meg å holde på mitt.

 

Barn: Kan jeg komme inn?

Meg: Det passer ikke å leke inne nå, men jeg kan sende Jonas ut, så kan dere leke sammen. 

Barn: Kan vi ikke være inne? 
Meg: Nei, ikke i dag. 
Barn: Hvorfor ikke?

Meg: Fordi det ikke passer i dag.

Barn: Kan jeg spise middag hos dere da?

Meg: Nei, i dag passer ikke det.

Barn: Hvorfor ikke?

Meg: Fordi det ikke passer i dag.

 

Da tar de som regel tegningen, og gidder ikke mase mer. Det blir sagt med smil og glimt i øyet, sammen med litt smalltalk ellers, så det blir ikke så «avvisende» som det kanskje høres ut her. 

Og som nevnt av andre - Det viktigste er kanskje å ikke alltid si nei. Jeg sier oftere ja, og er veldig glad for at mitt barns venner trives hos oss! Men det er jo viktig å kunne sette grenser av og til også. 

Anonymkode: 231bc...8b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har ofte hatt andre barn på middag, for jeg har alltid hatt åpent hus til barnas venner. Jeg kan likevel aldri huske at jeg opplevde ekstra gris av den grunn. Selvsagt kan det bli litt søl, men ikke annet enn at det ikke tar ekstra tid å vaske bort det, i samme slengen når jeg likevel vasker bordet etter «sølet» til meg og barna mine. Eller koster/drar over gulvet med en vaskekost. 
Om de klager på maten, er det jo slett ikke nødt til å spise hos meg. Nå er det jo ingen av barnas venner som noen gang har klagd på maten jeg har lagd, men hadde de klagd, ville jeg sagt det til dem. Og dessert er det egne unger som gjerne kan spørre om når vi har middagsgjester, men det er jo uansett bare å si nei til dessert. Null stress i det hele tatt, barn tåler et nei. Gjerne med en forklaring om at i dag er det ikke dessert, fordi….. , for da er det ofte enklere for barna å godta nei. 
 

Og jeg syns det er merkelig at barna henger oppå deg når de er inne på besøk. Mangler de kanskje voksenkontakt? Har aldri opplevd det mens barna var små. Da ville de helst leke på rommet til barna uten forstyrrelser fra meg eller andre voksne. Selvsagt har vi kunnet se en film eller spilt et spill sammen, men hovedsakelig har de aldri vært interessert i å være sammen med meg. 
 

Du høres ut å være veldig sliten. Kanskje du skal senke på kravene du har stilt til deg selv? Prøv å slappe mer av, og ikke lag deg så hektisk hverdag.

Anonymkode: e8a17...f52

Tusen takk for flere gode innspill alle som har svart. Det er godt å se hva dere andre svarer, så føler jeg meg tryggere på hva som er akseptable svar😉

 

Ab…f52: Ja jeg er nok veldig sliten, og du har veldig rett i det du skriver. Takk for forståelsen og gode råd❤️ Jeg forsøker å minske stressnivået, men det er hektiske dager (som for de fleste av oss) med jobb, unger med treninger flere dager i uken, og annet som skal følges opp. Verner litt ekstra om familietid og ro da, men vil jo ikke ta fra ungene det sosiale heller, vil bare helst slippe å delta så mye på sånn «lavterskel-lek» mellom nabounger😅

Anonymkode: cda6e...f45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2022 den 21.31):

 

Takk for innspill alle, og spesielt dere med konkrete tips til hva man kan si. Jeg er litt awkward på sånt, og ikke flink til å snakke til andres barn, redd de skal reagere feil, sure foreldre eller noe 🙈 

Absolutt, klart det passer noen ganger! Ganske ofte faktisk. Men vil helst ikke ha middagsgjester så ofte, ikke mange dager i uka alle er hjemme samtidig pga treninger osv, så vil ha det som familietid. Og jeg klarer ikke slappe av med andre unger der også, venter på klager på mat, ekstra gris, mas om dessert osv, så blir anspent og irritabel. Foretrekker at besøkene inne er avtalt på forhånd, spesielt hvis jeg skal lage middag til de. Når tilfeldige nabounger stikker innom vil jeg helst sende mine ut og leke med de på lekeplassen/i gata/rundt husene. Er det urimelig av meg, synes dere? Føler ikke egentlig at jeg har overskudd til masse unger i huset etter en lang dag på jobb, alt av husarbeid osv🥵 pleier å tilby de å leke i hagen da, med trampoline, masse leker, hagestue osv. men de vil liksom helt INN og oppi meg der jeg holder på🤪 ts

Anonymkode: cda6e...f45

Virker som du blir litt overstimulert og utslitt av mange barn inne Ts. Det kan være akkurat du er satt sammen sånn at du sliter litt med mye bråk og ting å relatere deg til eller? 

For din situasjon er jo egentlig helt normal. Men de fleste voksne blir ikke stum og klein når et barn er freidig eller frekt. De fleste greier å tenke litt pedagogisk og sette grenser uten å bli så engstelig og stressa.  Ihvertfall de som ikke har adhd/autisme og asberger.

Anonymkode: 1fcd2...ca1

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at du sier at du ikke vil ha naboungene inne. Jeg skjønner middag, men ikke inne. Dette kommer til å gå utover dine barn på et tidspunkt. Var alltid en i gata der vi bodde før som barna aldri fikk være inne hos, og da ble det sist ringt på der. Også utrolig irriterende at den naboungen alltid ville inn hos andre, men gikk aldri andre veien. Vet du hvordan dine barn er ift å ønske å være inne hos andre?

Anonymkode: fd147...604

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes det er rart at du sier at du ikke vil ha naboungene inne. Jeg skjønner middag, men ikke inne. Dette kommer til å gå utover dine barn på et tidspunkt. Var alltid en i gata der vi bodde før som barna aldri fikk være inne hos, og da ble det sist ringt på der. Også utrolig irriterende at den naboungen alltid ville inn hos andre, men gikk aldri andre veien. Vet du hvordan dine barn er ift å ønske å være inne hos andre?

Anonymkode: fd147...604

De får jo være inne av og til, men pleier å «spare» innebesøkene til de som bor litt lenger unna, som man gjerne avtaler besøk med på forhånd. Også får de som sagt være på uteområdene våre med mye leker, hagestue (hvor de kan ta med leker) osv. skjønner at det ikke er helt det samme, men mer enn de får flere andre steder. Mine liker også å gå på besøk hos andre, men de leker mest sammen ute. Har ikke inntrykk av at de er så mye inne hos naboungene heller, men det er ikke manko på unger som ringer på her fordet😅 Også pleier vi å tilby unger å være med å gå tur, bli med når vi voksne svinger hoppetau osv. For å kompensere litt for at innebesøk er litt pes🤪 ts

Anonymkode: cda6e...f45