Husker ikke sist jeg fant på noe for meg selv

[AnonymBruker]

Har vært alenemor 100% i 6 år nå, da eksen fant seg ny dame og startet et nytt og bedre liv. Jeg følger opp barna helt alene, men nå begynner de å bli tenåringer og mer selvstendige. Plutselig ramlet det over meg her ikveld; at jeg ikke husker når jeg fant på noe helt for meg selv... jeg har ingen hobbyer/interesser, har aldri reist, og barna har vært altoppslukende, tilogmed den gang vi faktisk var to voksne (far melde seg fort ut, da det ikke ble helt som han trodde). Ungene har hengt i skjørtekantene mine 24/7.

Jeg vet ikke hva jeg liker å drive med lenger, og vet ikke hva jeg kunne tenke meg å gjøre om jeg fikk velge hva som helst heller. Jeg er helt blank, tom, umotivert, uinteressert, sliten.

Noen råd på å lære meg å finne igjen meg selv? Jeg har kjøpt diverse hobbyutstyr til f.eks. håndarbeid, som bare blir liggende pga. (U)interesse. Jeg går turer, men finner aldri glede i det/naturen. Liker IKKE sykkel/båt/fisking/høyder/høye lyder/folkemengder/ballspill/oppussing/bilsport/osv. Føler jeg ikke liker NOE. Annet enn å slappe av i fullstendig stillhet, uten noen rundt meg.

Anonymkode: 35a93...141

[AprilLudgate]

Men da gjør du det?

Du er sliten, gjør det du vil frem til det kjeder deg. 
 

Kan det være du er lett deprimert i tillegg? 

[Tvist]

Hva  med noe sosialt? Dansekurs, språkkurs, dnt har turgrupper. Eller lese bok, løse kryssord? Hva med å være frivillig? Dyrebeskyttelsen, røde kors? 

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt som deg. Bortsett fra at barna mine er seks og jeg enda ikke har noe tid til noe annet. Men om det skulle dukke opp noe tid, har jeg ingenting jeg virkelig vil, eller brenner for. Ganske så kjedelig.. 

Anonymkode: e2dc9...cf3

[AnonymBruker]

Tvist skrev (20 timer siden):

Hva  med noe sosialt? Dansekurs, språkkurs, dnt har turgrupper. Eller lese bok, løse kryssord? Hva med å være frivillig? Dyrebeskyttelsen, røde kors? 

Tusen takk for tips ❤

Anonymkode: 35a93...141

[AnonymBruker]

Fløff skrev (20 timer siden):

Men da gjør du det?

Du er sliten, gjør det du vil frem til det kjeder deg. 
 

Kan det være du er lett deprimert i tillegg? 

Meget mulig, har faktisk ikke tenkt tanken på at det kan være det 😔 takk

Anonymkode: 35a93...141

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har det helt likt som deg. Bortsett fra at barna mine er seks og jeg enda ikke har noe tid til noe annet. Men om det skulle dukke opp noe tid, har jeg ingenting jeg virkelig vil, eller brenner for. Ganske så kjedelig.. 

Anonymkode: e2dc9...cf3

Føler med deg ❣️

Anonymkode: 35a93...141

[Molly85]

Jeg tror man først må tenke avslapning, og når man få senke skuldrene litt kjenner man forhåpentligvis at man har lyst det eller det. Du har hatt mye lenge, og du har kommet sist. Hva med å hvile mye, så ta litt egenpleie hjemme, så høre på podcast og hvile?

[AnonymBruker]

Molly85 skrev (4 minutter siden):

Jeg tror man først må tenke avslapning, og når man få senke skuldrene litt kjenner man forhåpentligvis at man har lyst det eller det. Du har hatt mye lenge, og du har kommet sist. Hva med å hvile mye, så ta litt egenpleie hjemme, så høre på podcast og hvile?

Takk, ja du sier noe der ❣️

Anonymkode: 35a93...141

[AnonymBruker]

Jeg tror man bare må slappe av litt, senke skuldrene og vare være litt alene i seg selv så kommer resten av seg selv. 

Du sier du er ute å går turer, men ikke finner glede i naturen. Hva med å søke opp eller lage en gågruppe via Facebook med andre mennesker i ditt nærområde. Da får man litt sosialt der også kanskje finner man noen felles interesser etterhvert.

 

Anonymkode: fdef5...abe

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg er litt i den prosessen med å finne igjen meg selv. Min bakgrunn for det er litt annerledes enn din, men jeg har også kjent på det med å like å slappe av i stillhet, helt alene.

 

Og bare det å tillate seg selv å gjøre nettopp det er en prosess i seg selv for min del. Barnet vårt er bare seks år, og vi prøver få et barn til. Selv om vi er to om barnet, har vi hatt andre ting å stri med som jeg føler har tatt mye av tid, energi og, etter hvert, identitet. 

- Samtidig har jeg også vinterdepresjon, og det å ikke orke/like noenting i det hele tatt hører gjerne med til den delen av tilværelsen. Så der er det helt klart en balansegang, mellom å gi seg selv slack nok til å slappe av og hvile, og å bli sittende apatisk fordi depresjonen ødelegger livsgleden.

 

Om jeg tar utgangspunkt i at depresjon er utelukket, så tenker jeg at det å slappe av alene og nyte stillheten absolutt kan være nettopp det du trenger i første omgang. Gi deg selv lov til å gjøre "ingenting". Eller kall det egenpleie og hvile hvis du føler behov for å kalle det noe noenlunde nyttig. Og så kan det hende at lysten til å prøve noe kommer etter hvert. En ting er sikkert for min del i alle fall; å prøve ut ditt og datt når jeg ikke liker noe annet enn stillhet og tid for meg selv, fører bare til (mer) motvilje mot hver ting jeg prøver.

(Det skal sies at jeg har ADD, har alltid vært litt egenrådig, og takler dårlig forandringer jeg ikke har valgt selv, forstå det den som kan... 🤣) 

Anonymkode: d0ef0...327

[AnonymBruker]

Lære et nytt språk - kanskje med mål å dra til et land de snakker det språket etterhvert? Kjøp deg en gitar eller et annet instrument og ta timer? Meditasjon? Studere noe, et eller annet du synes er interessant og som ikke trenger å ha noen relevans for jobb eller noe sånt? Lese bøker?

Yoga? Dans? Kampsport? Turn eller tricking? Begynn på kor? Lære å skyte med pistol, eller pil og bue? 

Skaffe deg en katt og klikkertrene den? Begynn å ri? 

Liker du ikke noen form for håndarbeid? Jeg er veldig glad i å strikke mens jeg hører på lydbok, det er nesten som meditasjon for meg. Å hekle, brodere eller sy derimot synes jeg er gudsjammerlig kjedelig.

Anonymkode: 4e729...28f