Takler ikke alt maset om kjønn og legning fra datter på 13. Endrer seg hele tiden.

[AnonymBruker]

Datter på 13 følger trenden og er plutselig blitt trans. Før det så har hun vært både lesbisk og bifil.

Jeg kjenner at dette takler jeg ikke. Ikke fordi det hadde vært grusomt å ha en lesbisk datter, eller at hun faktisk vil være gutt, men det er så vanskelig å forholde seg til når det hele tiden endrer seg.

Jeg har egentlig bare gitt opp, og begynner å bli skikkelig frustrert. Jeg orker ikke mer snakk om kjønn og legning.

Er det fler som sliter med der samme? Noen tips til hvordan forholde seg til det?

Anonymkode: c465d...8e6

[Elysion]

Skal du unngå snakk om det, må du nok melde deg helt ut av samfunnet anno 2022. Det er slik det har blitt i dag, gitt.

[Anonymburker]

For en gal og komplisert verden vi lever i i dag. Det meste var bedre før..

[Katten.2.0]

Det er en fase. Gi det tid og la henne finne seg til rette.

Nøkkelen er å finne en balansegang mellom at hun føler seg støttet og du ikke føler deg mast hull i hodet på. Lykke til!

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (5 minutter siden):

For en gal og komplisert verden vi lever i i dag. Det meste var bedre før..

Mye har blitt bedre, men jeg kjenner at legning og kjønn gjerne kunne vært så ukomplisert som det var for noen år siden😅

Katten.2.0 skrev (5 minutter siden):

Det er en fase. Gi det tid og la henne finne seg til rette.

Nøkkelen er å finne en balansegang mellom at hun føler seg støttet og du ikke føler deg mast hull i hodet på. Lykke til!

Det er her jeg sliter litt. Jeg var støttende i starten, men kjenner jeg blir mindre og mindre støttende jo mer nye ting det kommer. Og det er ikke sånn det skal være. Men jeg bare klarer ikke mer..

Anonymkode: c465d...8e6

[AnonymBruker]

La hun bli gutt da. Send henne gjennom behandlinger.

Angrer hun seg om noen år så er det bare å operere henne tilbake til jentene. Legene er flinke.

Anonymkode: de4c0...fd6

[AnonymBruker]

 

Å finne egen identitet både når det gjelder seksualitet og kjønnsidentitet er ikke nødvendigvis gjort over natta. Jeg har en barndomsvenninne som først kom ut som bifil, og  seinere som trans. I det hun sa hun var trans så forsto jeg at dette var sant på grunn av hvordan hun har vært hele liver sitt. Hun sa det aldri med ord tidligere, men hun viste det jo på tusen andre vis!

Men det er kanskje vanskelig for nærmeste å innse at sånne ting er "sant". Jeg håper at hun har noen hun kan snakke med, siden hun tydeligvis ikke kan det med deg, som lar henne utforske og forstå seg selv mer. Det er mye bedre å finne ut sånne ting tidlig, enn seinere i livet uansett, så ikke legg bånd på barnet ditt! 

Anonymkode: 8500d...576

[Katten.2.0]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

La hun bli gutt da. Send henne gjennom behandlinger.

Angrer hun seg om noen år så er det bare å operere henne tilbake til jentene. Legene er flinke.

Anonymkode: de4c0...fd6

Regner med dette er en spøk. Man ødelegger svært mye av kroppen ved kjønnkorrigerende behandling, spesielt når man tenker seg tilbake til utgangspunktet.

[AnonymBruker]

Bare å jatte med, og ikke la det ta for stor plass.. la henne snakke om det, og skift tema innimellom. De vet ikke opp ned på seg selv i den alderen der.. går over. Eller så finner hun nok ut av hvem hun er etterhvert. 
TikTok og SoMe er så full av slike ting, og ungdommen er som en magnet som blir påvirket av alt. 

Anonymkode: 80267...8f7

[Guppy88]

Det er ikke unormalt at en transperson "trapper opp" det man velger å dele med omverdenen.

Det kan være lettere å si at man er bifil, enn homofil. Det er lettere å si at man er homofil, enn trans. 

Personen kan ha behov for å sjekke ut aksept på det som føles som mindre farlige stadier før man går videre til å "avsløre" hvem man virkelig er.

[Gjest Dikteren]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

La hun bli gutt da. Send henne gjennom behandlinger.

Angrer hun seg om noen år så er det bare å operere henne tilbake til jentene. Legene er flinke.

Anonymkode: de4c0...fd6

Tror og håper dette er en spøk? 

Folkeopplysningen på NRK lagde nylig en dokumentar om temaet  «Trans». Det er ikke bare å bytte tilbake, når man først har startet behandling. Det ble nevnt et tilfelle, en person som hadde gjennomført og angret på kjønnskorrigeringen i ettertid. H*n hadde søkt om erstatning. 

https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/2022/KMTE31009321

Endret 22. mars 2022 av Dikteren

[Silva Pluvialis]

Ta barnet på alvor alltid. Utforsk tankene barnet sitter med, ikke avfei. 

[Fireflies]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2022 den 0.32):

La hun bli gutt da. Send henne gjennom behandlinger.

Angrer hun seg om noen år så er det bare å operere henne tilbake til jentene. Legene er flinke.

Anonymkode: de4c0...fd6

Ærlig talt, denne kommentaren kunne du spart deg for. Det er ikke så lett å få kjønnskorrigerende behandling.

Det er faktisk så vanskelig at noen transpersoner ikke får det. Det er kanskje en spøk for deg, men for flere i samfunnet så er det snakk om liv og død!

Har du ikke noe fint å si så ti stilt!

Har du snakket med barnet ditt? Kan hen forklare hvorfor det har endret seg såpass på kort tid? Hvis ikke, start der. Som nevnt tidligere så er det mange som "trapper opp". De skeive jeg vokste opp med kom alle ut som bifile, men fortalte  senere de kun var interesert i eget kjønn. Årsaken var flere, noen var usikker når de forelsket seg og noen gjorde det fordi det var mer akseptert enn å kun være homofil eller lesbisk.

Det samme med de få jeg vet om som kom ut som trans. De kom først ut som skeive før overgangen ble lettere til å si de var trans.

Barnet ditt er 13 år og alle vet hvordan det er. Det er mye følelser, ting er intenst uansett legning. Kast inn feil kjønnsidentitet eller det å ikke være hetero i miksen så er det ett komplett følelseskaos.

Prat med barnet ditt! Kanskje du er drittlei situasjonen, kanskje hen merker det. Det å ignorere det fordi du ikke orker det kan gi fatale konsekvenser.

Endret 23. mars 2022 av Fireflies
fjernet gjentagende ord

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

La hun bli gutt da. Send henne gjennom behandlinger.

Angrer hun seg om noen år så er det bare å operere henne tilbake til jentene. Legene er flinke.

Anonymkode: de4c0...fd6

Dessverre er det enkelt å operere og ta hormonpiller, men er det gjort er det gjort. Klitoris blir større og følelsesløs, benskjørhet, store arr etter å ha  fjernet pupper livmor atrofi, osv osv.

Anonymkode: 530c6...edc

[Mt3]

Hva hun kaller det eller hvem hun føler seg tiltrukket av spiller ingen rolle, det kan fortsatt endre seg fremover da hun ikke er ferdig med å finne sin egen identitet enda. Og hvem en føler seg tiltrukket av ikke nødvendigvis følger kjønn men heller hvilken personlighet og utstråling en tiltrekkes.

Vil tro at hun neppe har gått fra super feminin stil til veldig maskulin stil . Men at hun heller hele tiden har vært nærmere en maskulin stil hele tiden. 

Gi henne støtte i å finne sin egen stil, og at en ikke trenger å være noe annet bare fordi en ikke nødvendigvis liker å kle seg i kjoler, skjørt, trange topper, søtt og feminint....

Men dere må jo snakke om det, i hvertfall om hun ikke ønsker å bli kvinne. For hormonene kan bremses/stoppes for å gi mer rom og tid til å virkelig finne ut hva en virkelig vil. Om du finner samtalene vanskelige så finnes det hjelp og støtte å få.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver, jenta mi på 12 år og bestevenninna var plutselig blitt lesbiske over natta. Jeg og barnefar måtte til slutt sette oss ned og forklare henne hva det betydde og at det er forskjell på å være veldig glad i noen på en vennskapelig måte enn å være glad i noen som i å være kjærester og forelska. Presiserte også at det ikke er noe galt i å like noen av samme kjønn. Greia var vel i bunn og grunn at hun ikke visste helt selv hva det betydde.🤷‍♀️ For plutselig var det helt feil for henne og hun likte gutter, basta bom.😅 

Anonymkode: 7d9e3...58b

[AnonymBruker]

Mennesket forandrer seg og skifter meninger hele livet. Særlig i tenårene. Det er jo i nettopp disse årene man skal ‘finne seg selv’. Og med all åpenheten og aksepten vi har i dag, rundt det å ha ulike legninger, så er det jammen ikke rart de unge blir usikre og forvirret. Jeg har feks alltid vært heterofil. Det er jeg temmelig,sikker på. Hadde derimot en periode i ungdomstiden at jeg jeg kunne forelske meg i jenter. Men det gikk over. Bare la henne finne ut av dette selv og la det ta tiden det trenger. Og for all del, ikke vis henne irritasjon i prosessen hennes med å finne seg selv. Det hun trenger, e din kjærlighet og at du viser at du elsker henne betingelsesløst uansett hvor usikker hun er på seg selv.

Anonymkode: 33e65...159

[AnonymBruker]

Tenker at det beste du gjør, er bare og støtte henne. Men gi henne god tid til å finne ut av ting.

Her er det ikke lenge siden min 14 åring, sa at han var trans. Men jeg tror ikke han egentlig er det, men han har de siste årene følt seg veldig annerledes enn sine kompiser, han er den stille, rolige typen, med en del interesser de andre ikke har. Samtidig har han en jente venn, som han har møtt gjennom den ene litt sære interessen, så de har jo litt mer felles. Men samtidig har jo hun få jente venner, fordi hun har andre interesser enn de. Det er jo mange følelser og endringer de skal igjennom nå. Og føler man seg litt annerledes, så finnes det jo nå så mye åpenhet om trans og andre ting, at det er vel lett å tenke man er det.

Her har jeg tatt min sønn på alvor, lurte og på om vi skulle kontakte psykolog, for å starte prosessen med å bytte kjønn. Men nei det ville han ikke, for han skulle ikke opereres, ville ikke ha hormoner, og vil ikke kle seg som jente. Jeg spurte og om han ville ha litt sminke, og noen jenteklær, som han kunne bruke hjemme. Men det ønsket han ikke. Og da tenker vel jeg at han mest sannsynlig ikke er trans, men bare føler seg ganske annerledes.

Anonymkode: b50cf...6b7

[AnonymBruker]

Hva driver hun med ellers da på fritida? Hvordan er vennene hennes? Kanskje greit å få henne å fokusere på noe annet? En ny fritidsaktivitet? Jeg mener hvis det går i sosiale medier og venner som også driver på likt så kanskje det hadde blitt litt mindre «tenking» med en ny aktivitet som tar litt tid. Mener ikke at hun ikke må få lov å finne ut av seg selv men det kan hjelpe hvis det er mye snakk om det hele tiden. 

Anonymkode: 24f61...a76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Datter på 13 følger trenden og er plutselig blitt trans. Før det så har hun vært både lesbisk og bifil.

Jeg kjenner at dette takler jeg ikke. Ikke fordi det hadde vært grusomt å ha en lesbisk datter, eller at hun faktisk vil være gutt, men det er så vanskelig å forholde seg til når det hele tiden endrer seg.

Jeg har egentlig bare gitt opp, og begynner å bli skikkelig frustrert. Jeg orker ikke mer snakk om kjønn og legning.

Er det fler som sliter med der samme? Noen tips til hvordan forholde seg til det?

Anonymkode: c465d...8e6

Jeg hadde tatt henne på alvor, satt meg inn i alle behandlinger og mulige komplikasjoner, fortalt henne det, søkt informasjon om de som skiftet kjønn i ung alder og som angrer dypt på det for deretter å startet prosessen med legningsskifte. 

Tenker hun får litt andre tanker når prosessen starter. 

 

Anonymkode: d8849...10f