Gå til innhold

Jobbe redusert i småbarnsperioden?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Dere som jobber/har jobbet redusert i småbarnsårene, hvilke økonomiske grep måtte dere gjøre for å få råd? Sparer dere til pensjon privat for å kompensere? 
Vi har to barnehagebarn, og spesielt han på 2,5 blir så sliten av barnehagen, spesielt nå når det er slutt på dagsovinga. Helgene blir et mareritt fordi han er sliten etter uka. Bare krangling, herjing og følelsesutbrudd, uansett hva vi gjør(i ferier pleier det å gå seg til tredje dagen). Skulle gjerne gitt han kortere dager, men da må minst en av oss jobbe redusert og nå når strømpris, drivstoff og matvarepriser øker( og de har vel spådd renteoppgang)  virker det så usikkert å gå ned i inntekt(med dagens inntekt er det greit)

Anonymkode: b3f32...c90

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Men hvorfor er det slutt på dagsovinga?

Her sover minsten på 3 år fortsatt halvannen times lur i barnehagen hver dag. Med 8-9 timer i barnehagen hver dag må det være utrolig godt å få hvilt seg litt.

Anonymkode: 978dc...228

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Du må bare prioritere. Må dere ha dyr bil? Må dere spise dyr mat? Må dere til syden? 
Jeg jobber nå kun 50%, barna er kun små en gang. Prioriter barna. 

Anonymkode: 24199...3d7

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Men hvorfor er det slutt på dagsovinga?

Her sover minsten på 3 år fortsatt halvannen times lur i barnehagen hver dag. Med 8-9 timer i barnehagen hver dag må det være utrolig godt å få hvilt seg litt.

Anonymkode: 978dc...228

Mange 2,5 åringer som ikke vil sove lenger på dagtid. Begge mine sluttet rundt den alderen. 

Anonymkode: 20321...198

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere som jobber/har jobbet redusert i småbarnsårene, hvilke økonomiske grep måtte dere gjøre for å få råd? Sparer dere til pensjon privat for å kompensere? 
Vi har to barnehagebarn, og spesielt han på 2,5 blir så sliten av barnehagen, spesielt nå når det er slutt på dagsovinga. Helgene blir et mareritt fordi han er sliten etter uka. Bare krangling, herjing og følelsesutbrudd, uansett hva vi gjør(i ferier pleier det å gå seg til tredje dagen). Skulle gjerne gitt han kortere dager, men da må minst en av oss jobbe redusert og nå når strømpris, drivstoff og matvarepriser øker( og de har vel spådd renteoppgang)  virker det så usikkert å gå ned i inntekt(med dagens inntekt er det greit)

Anonymkode: b3f32...c90

Hvorfor må en av dere jobbe redusert? Det er da helt normalt at en starter jobb tidlig, for at den andre tar sen morgen og levering. Så kommer den som startet jobb i 5-6-tida hjem , henter i barnehage tidlig, helst med en matbit i neven. Så varmer dere opp middag og tar en tur ut, og så gjentar man fra starten. 
Om det ikke går opp kan en av dere jobbe helg, kveld eller annet.

Skal dere jobbe redusert - hvor mye skal hver av dere redusere? Eller skal en redusere ett år og den andre det neste? Har dere oppsparte midler? Går det utover karrieren? Hva skjer når dere skiller dere? Planlegger dere flere barn? I så fall bør definitivt ikke mor redusere.

Anonymkode: 319e3...535

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men hvorfor er det slutt på dagsovinga?

Her sover minsten på 3 år fortsatt halvannen times lur i barnehagen hver dag. Med 8-9 timer i barnehagen hver dag må det være utrolig godt å få hvilt seg litt.

Anonymkode: 978dc...228

Han hviler når det er sovetid, men klarer dessverre ikke sovne på dagtid lenger(både vi og barnehagen prøver…)

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvorfor må en av dere jobbe redusert? Det er da helt normalt at en starter jobb tidlig, for at den andre tar sen morgen og levering. Så kommer den som startet jobb i 5-6-tida hjem , henter i barnehage tidlig, helst med en matbit i neven. Så varmer dere opp middag og tar en tur ut, og så gjentar man fra starten. 
Om det ikke går opp kan en av dere jobbe helg, kveld eller annet.

Skal dere jobbe redusert - hvor mye skal hver av dere redusere? Eller skal en redusere ett år og den andre det neste? Har dere oppsparte midler? Går det utover karrieren? Hva skjer når dere skiller dere? Planlegger dere flere barn? I så fall bør definitivt ikke mor redusere.

Anonymkode: 319e3...535

ser at det ikke kom så godt fram i hi, men grunnen til at jeg nevnte pensjonssparing er vel alle de tingene du nevner, for det er absolutt i tankene mine.  Det blir eventuelt jeg som går ned i stilling, for jeg tjener såpass mye mindre, men det avhenger jo at vi har råd til å spare ekstra for meg…
Det er mulig vi kan gjøre litt mer for å korte ned dagene, men ingen av oss har full fleksibilitet, så begrenser seg litt, men kan se om det er mulig å gjøre enda mer uten å måtte skifte jobb. Tanken har vel vært kanskje et par år fram til yngste takler lengre dager i barnehagen litt bedre  

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du må bare prioritere. Må dere ha dyr bil? Må dere spise dyr mat? Må dere til syden? 
Jeg jobber nå kun 50%, barna er kun små en gang. Prioriter barna. 

Anonymkode: 24199...3d7

det er vel ting som kan prioriteres bort, men mye må vi allerede skjære ned på dersom drivstoff-, strøm-, mat- og renteutgifter øker/fortsetter å holde seg høye (eneste feriene vi har hatt de siste årene er uansett å besøke familie/dra på hytter i familien mens barna har vært små, og vi ser ikke noe poeng i å endre på det de neste årene)

 

-ts

Anonymkode: b3f32...c90

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi sparte før vi fikk sistemann så jeg kunne ta et år ekstra hjemme, men viste seg at vi vanligvis sløste veldig, så vi brukte ingen av sparepengene 😂

Nå jobber jeg redusert, har uansett så dårlig lønn at jeg får like mye pensjonspoeng som hvis jeg hadde vært i full jobb. Vi sparer i fond i begges navn, og betaler ned på huset. Men velger ærlig talt å leve uten å tenke på skilsmisse. Det er så utrolig mye verdt å ha tid når ungene er små! Her er det faktisk fjortenåringen som setter mest pris på at jeg jobber redusert, han og vennene kommer alltid hjem til oss etter skolen fordi her er det en voksen som har tid til å hjelpe med lekser, ordne mat til dem og som har tid til å prate. 
 

For å få det til å hå rundt tenker vi over hva vi handler på butikken. Ingen av ungene får merkeklær, de har med seg matpakke når de drar på bortekamp (ikke de to Barnehageungene da 😅), vi har relativt lavt boliglån fordi vi har valgt å bo ganske smått, vi kjører elbilen når vi kan. 
 

Også hjelper det selvfølgelig på at den ene parten har en god inntekt i det offentlige (altså med normal og familievennlig arbeidstid). Da tenåringene var små vurderte han å ta en godt betalt jobb i privat bedrift, men der var det forventet 50 +timer i uka, det fant vi ut at det ikke var verdt.

Anonymkode: 0c484...24f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Her har jeg jobbet redusert i ett år og mannen har kompensert meg med penger til min pensjonssparing. Helt fair, mener jeg.

Anonymkode: be125...600

Skrevet

Jeg har bare en 70% stilling og får ikke kortet ned på selve arbeidsdagene, men når det nå er snakk om ny turnus har jeg ønsket meg mest seinvakter/nattvakter og mer helg, for å kunne gi barna kortere dager. Det blir mindre tid og midler til ferie og slikt, men det får vi heller ta igjen når ungene blir større og uansett vil ha en større glede av det enn nå mens de er små.

Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du må bare prioritere. Må dere ha dyr bil? Må dere spise dyr mat? Må dere til syden? 
Jeg jobber nå kun 50%, barna er kun små en gang. Prioriter barna. 

Anonymkode: 24199...3d7

Ja, og de er store kun en gang og.

Jeg legger meg ikke opp i hva andre velger - og behovene er forskjellige hos folk. 
 

Men, jeg droppet deltid i småbarnsalderen (som var drømmen for å være ærlig - og vi kunne ikke kuttet på dyrt noe sol helst heller for den saks skyld). 
Jeg har hatt flere kollegaer oppigjennom som har hatt sin tøffeste periode med eldre barn. Det har vært skolevegring, full utagering og barnevern, sykdom som tok lang tid å få diagnose på (og dermed kunne søke om pleiepenger) osv. 

De har hatt STORE økonomiske tap som følge av ulønnede velferdspermisjoner etter å ha brukt alt av andre muligheter.

Så jeg har tenkt: bruk fleksibilitet når det virkelig brenner. For det kan brenne lenge også hos noen. 
 

I tillegg var jeg usikker på dette mee opparbeiding av inntektsgrense i tilfelle man skulle bli langvarig syk. And guess what: plutselig utfra intet ble jeg det. 
 

Der jeg da hadde jobbet 100% og hadde alt av forsikringer kjenner jeg overraskende mange som ikke har noen av delene. Så de har jo da ikke råd til det mest elementære og barna havner rett i fattigdom. 
 

Så…..tja. Hadde ventet på noe mer prekært enn overgang mtp dagsoving, og vurdert om dere har råd til å dekke inntektstap om helsen skulle svikte eller barna virkelig trenger mye senere. 

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Vi sparte før vi fikk sistemann så jeg kunne ta et år ekstra hjemme, men viste seg at vi vanligvis sløste veldig, så vi brukte ingen av sparepengene 😂

Nå jobber jeg redusert, har uansett så dårlig lønn at jeg får like mye pensjonspoeng som hvis jeg hadde vært i full jobb. Vi sparer i fond i begges navn, og betaler ned på huset. Men velger ærlig talt å leve uten å tenke på skilsmisse. Det er så utrolig mye verdt å ha tid når ungene er små! Her er det faktisk fjortenåringen som setter mest pris på at jeg jobber redusert, han og vennene kommer alltid hjem til oss etter skolen fordi her er det en voksen som har tid til å hjelpe med lekser, ordne mat til dem og som har tid til å prate. 
 

For å få det til å hå rundt tenker vi over hva vi handler på butikken. Ingen av ungene får merkeklær, de har med seg matpakke når de drar på bortekamp (ikke de to Barnehageungene da 😅), vi har relativt lavt boliglån fordi vi har valgt å bo ganske smått, vi kjører elbilen når vi kan. 
 

Også hjelper det selvfølgelig på at den ene parten har en god inntekt i det offentlige (altså med normal og familievennlig arbeidstid). Da tenåringene var små vurderte han å ta en godt betalt jobb i privat bedrift, men der var det forventet 50 +timer i uka, det fant vi ut at det ikke var verdt.

Anonymkode: 0c484...24f

Skilsmisse er egentlig ikke min største bekymring, mer bekymret med tanke på å bli arbeidsufør eller opparbeiding av pensjonspoeng, og hverdagen. Men ser jo at det er sikkert ting vi kan knipe innnpå i hverdagsinnkjøp. 

 

Fløff skrev (17 minutter siden):

Ja, og de er store kun en gang og.

Jeg legger meg ikke opp i hva andre velger - og behovene er forskjellige hos folk. 
 

Men, jeg droppet deltid i småbarnsalderen (som var drømmen for å være ærlig - og vi kunne ikke kuttet på dyrt noe sol helst heller for den saks skyld). 
Jeg har hatt flere kollegaer oppigjennom som har hatt sin tøffeste periode med eldre barn. Det har vært skolevegring, full utagering og barnevern, sykdom som tok lang tid å få diagnose på (og dermed kunne søke om pleiepenger) osv. 

De har hatt STORE økonomiske tap som følge av ulønnede velferdspermisjoner etter å ha brukt alt av andre muligheter.

Så jeg har tenkt: bruk fleksibilitet når det virkelig brenner. For det kan brenne lenge også hos noen. 
 

I tillegg var jeg usikker på dette mee opparbeiding av inntektsgrense i tilfelle man skulle bli langvarig syk. And guess what: plutselig utfra intet ble jeg det. 
 

Der jeg da hadde jobbet 100% og hadde alt av forsikringer kjenner jeg overraskende mange som ikke har noen av delene. Så de har jo da ikke råd til det mest elementære og barna havner rett i fattigdom. 
 

Så…..tja. Hadde ventet på noe mer prekært enn overgang mtp dagsoving, og vurdert om dere har råd til å dekke inntektstap om helsen skulle svikte eller barna virkelig trenger mye senere. 

Det med dagsoving vet jeg er en periode (det bare gjorde meg ekstra sliten i går), men det har egentlig vært sånn helt siden barnehagestart og vi har hele tiden tenkt at snart blir det bedre…

Men det er de andre tingene du nevner som gjør at vi ikke har gjort noe med det! For vi må ikke bare ha råd til å leve i dag, vi må ha råd til å betale forsikringer og spare til framtida i tilfelle det skulle skje noe, og det er noe vi har blitt ekstra bevisste etter at vi har fått barn å forsørge. 

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Her har jeg jobbet redusert i ett år og mannen har kompensert meg med penger til min pensjonssparing. Helt fair, mener jeg.

Anonymkode: be125...600

Så bra! Og så bra at dere har en økonomi som har rom for det! Det er jo litt det som gjør oss usikre. Hvis en av oss skal redusere(det måtte nok blitt meg, for mannen tjener en del mer enn meg) så betyr det både mindre penger inn pluss en ekstra utgift til pensjonssparing. 
 

-ts

Anonymkode: b3f32...c90

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du må bare prioritere. Må dere ha dyr bil? Må dere spise dyr mat? Må dere til syden? 
Jeg jobber nå kun 50%, barna er kun små en gang. Prioriter barna. 

Anonymkode: 24199...3d7

Får du kompensert 50% pensjon av mannen i denne tiden? 

Anonymkode: ded02...1c4

AnonymBruker
Skrevet

Tja litt mindre shopping og reiser, men det var det verdt. Skal sies at jeg absolutt ikke ville jobbe fullt med små barn

Anonymkode: 1ffc7...741

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du må bare prioritere. Må dere ha dyr bil? Må dere spise dyr mat? Må dere til syden? 
Jeg jobber nå kun 50%, barna er kun små en gang. Prioriter barna. 

Anonymkode: 24199...3d7

Enig i det siste, er så glad jeg jobbet redusert 

Anonymkode: 1ffc7...741

AnonymBruker
Skrevet

Hva regnes som små barn egentlig? Frem til nå har jeg syntes det har vært uproblematisk å jobbe 100%, etter at eldste begynte på skolen derimot. Fy søren så mye mer travelt det ble. Plutselig er er det mye mer som må følges opp etter skole og arbeid. Før hadde vi i hvert fall ettermiddagene, nå er det trening en gang i uka, lekser hver dag og besøk et par dager i uka. 

Anonymkode: 21062...83b

Skrevet

Jeg var hjemme med barna inntil de var 3 til 4 år. Men det er ikke alle som kan det. Men jeg synes det var fint. Angrer ikke på det. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg jobber 80%. Vi har 2 barn i barnehage og skal ikke ha flere (mtp ny permisjon er det jo lurt å jobbe fullt). Vi har løst det sånn at mannen tar mer av felles utgifter slik at jeg får mulighet til å spare til pensjon selv.

Vi landet på en fridag i uka i stede for kortere dager. Den dagen blir brukt litt ulikt; noen ganger får begge barna fri, andre ganger har jeg en til en tid med ett av barna så bytter de på, noen ganger får begge kort dag i bhg og jeg får unna ærender. Dersom en har råd til det så er det absolutt å anbefale! Mye mer behagelig og harmonisk hverdag bare med den ene dagen fri.

Anonymkode: 52075...1fb

AnonymBruker
Skrevet

Jeg jobber 80% og synes det er verdt det. Jobber kortere dager så de får kortere dager i bhg og mindre stress om morgenen. Ettersom jeg tjener mindre, betaler jeg også mindre skatt, og har ikke noe særlig mindre utbetalt enn før. 

Anonymkode: 13a22...203

AnonymBruker
Skrevet

Hva med hjemmekontor? Jeg har 100% hjemmekontor og 5 min til bhg. Har mulighet til å levere feks 9 og jobbe inn en time om kvelden.

Anonymkode: a567d...d6f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dere som jobber/har jobbet redusert i småbarnsårene, hvilke økonomiske grep måtte dere gjøre for å få råd? Sparer dere til pensjon privat for å kompensere? 
Vi har to barnehagebarn, og spesielt han på 2,5 blir så sliten av barnehagen, spesielt nå når det er slutt på dagsovinga. Helgene blir et mareritt fordi han er sliten etter uka. Bare krangling, herjing og følelsesutbrudd, uansett hva vi gjør(i ferier pleier det å gå seg til tredje dagen). Skulle gjerne gitt han kortere dager, men da må minst en av oss jobbe redusert og nå når strømpris, drivstoff og matvarepriser øker( og de har vel spådd renteoppgang)  virker det så usikkert å gå ned i inntekt(med dagens inntekt er det greit)

Anonymkode: b3f32...c90

Jobbet redusert hele barnehagetiden og barneskole tiden vekslet mellom 50% og 80% igjennom årene, har 3 barn som er spredt godt utover. Eneste jeg har gjort er å spare litt ekstra på pensjon. Viktigste for meg at vi kunne ha roligere hverdager noen år en at jeg skulle ha bra pensjon når jeg ble eldre, man har jo aldri noen garanti for at man lever så lenge en gang😅 Så har man rett på permisjon (uten lønn) så lenge man har barn i barnehagealder -var i hvertfall en rett man hadde for noen år siden, så om man vil forøke så kan man jo prøve å få delvis permisjon fra jobben for en periode? Jeg syntes de årene var gull verdt  for oss ihvertfall.

Anonymkode: 415b9...431

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...