Idag er det 15 år siden min sønn tok sitt eget liv

[AnonymBruker]

On 5/15/2022 at 4:23 AM, Anonymburker said:

Trist, men jeg tror det er naivt å tro at menn med asperger, angst og sjenanse kan få kjæreste i dagens kyniske samfunn. Enda vanskeligere nå enn for 15 år siden.

Det er nok av normale menn som ikke har sjans på det.

Man skal aldri si aldri. Min mann har asperger så det er absolutt en mulighet. 

Til dere som har barn der ute med asperger eller asperger selv: Ikke gi opp håpet så tidlig i livet. Jeg og min mann møttes da vi begge var over 30.

 

Anonymkode: 499c1...6a4

[AnonymBruker]

Hei ts, veldig fint skrevet og jeg ønsker deg så mye godt. Innlegget ditt fikk meg til å tenke mye over ting. Jeg har vært kjærester og samboer med en mann som har Asperger, han gjorde det slutt flere ganger fordi det å leve med et annet menneske, vise følelser osv ble et stort problem for oss, jeg forstod ikke sykdommen hans heller. Han har en høy stilling og gode venner men når det gjelder følelser og forhold så ble det bare vanskelig. Han gjorde det nylig slutt igjen og alle disse årene har påvirket meg, og jeg har selv vurdert selvmord flere ganger pga sorgen. Men jeg ser tilbake det var mye mer jeg kunne gjort for å sette meg inn i hans verden og sykdomsbilde og vært mer tålmodig. Sønnen din fortjente også å finne kjærligheten. Han var heldig som hadde deg som mor❤️

Anonymkode: 46aa2...5cb

[AnonymBruker]

On 5/15/2022 at 4:34 AM, AnonymBruker said:

Nå sitter jeg her som en mann med asperger og har nok endel til felles med din avdøde sønn. Jeg har nesten alltid gjort det rette og har lang og god utdannelse og var alltid blant de flinkeste på skolen. Allikevel er jeg utenfor og ufør (selv om jeg pr. nå har litt deltids-arbeid til tider som hjelper endel). Har alltid levd alene, ingen forhold, kjærester, erfaring eller noenting.

Selvmordstanker har jeg hatt nok av opp gjennom årene, men jeg er enda her. Det jeg vil si er at jeg ofte har tenkt tanken men at tankene min familie har holdt meg innenfor. Jeg vil definitivt si at selv om det er veldig trist og det følger deg videre i livet så håper jeg at du også kan ha gode tanker omkring din sønns bortgang, dette høres veldig rart ut men jeg har både samme diagnose (og endel felles erfaringer som din sønn) ikke vær altfor trist eller sint mot ham for hans valg, det ville han nok at du skulle ha vært og være foruten. Jeg klare ikke ordelegge meg godt nok nå, jeg er for trøtt.  Litt tilfeldig å lese posten din ikveld da jeg har tenkt endel på mitt liv og diagnosen ikveld.

Diagnosen har faktisk holdt meg våken, jeg så litt av Eurovision ikvled og hørte det Nederlandske bidraget så nå har jeg sittet i over 7 timer å hørt på sangen i strekk, sikkert 5 timer bare refrenget, ja dere kan godt le, jeg flirer selv også.

Jeg vil bare si at jeg til en vis grad sikkert forstår noe av det din sønn gikk igjennom, det kunne også ha vært meg. Om ikke annet kan jeg si at din post hvertfall hjelper meg endel og skal prøve å huske den neste gang tankene tar meg.

Jeg ønsker deg alt godt ❤️ 

Anonymkode: 9bd1f...fa3

Hei jeg skrev nylig til ts om å ha vært sammen med en mann med asperger, jeg synes det var veldig vanskelig å forstå. Hver gang vi kom nær så trakk han seg vekk og gjorde det slutt. Han har en høy stilling og lang utdannelse og fungerer bra med kolleger, men noen sosiale ting, følelser og det at alt må være perfekt og rutine hele tiden er vanskelig. Han kunne ikke gjøre noen ting før han hadde tenkt på det i en evighet og sa jeg noe han opplevde som feil så ble det også vanskelig. Alt skulle være rolig og perfekt hele tiden, aldri en krangel. Om jeg gråt så bare stod han der og visste ikke hva han skulle gjøre eller bare gikk. Men han er også en av de snilleste og mest sjenerøse menneskene jeg vet om. Jeg håper du får det bedre selv også. 

Anonymkode: 46aa2...5cb

[SVK]

[Gjest Athena Catalina]

[AnonymBruker]

Anonymkode: 3d5b7...bda

[AnonymBruker]

Denne verdenen er ikke for alle, han var en skjør og vakker blomst som ikke tålte så mye vind. Søsteren min prøvde å ta selvmord men det gikk bra. Jeg kan ikke forstå hvordan du har det, men på et nivå kan jeg likevel det. Ser at tråden ikke er ny, men jeg ville bare skrive noen støttende ord 

Anonymkode: c3378...374

[AnonymBruker]

♥️

Anonymkode: 257a5...32f

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: d9ee0...068

[AnonymBruker]

Er mann med asperger og kjenner meg veldig igjen i sønnen din. Jeg hadde et mislykket selvmordsforsøk da jeg var på din sønns alder for 10 år siden og det var delvis pga dette med kjæreste og det fikk meg til å ikke se alt det andre i livet jeg hadde. Dette med depresjon er et helvete, man blir blind for alt man har og kan få.

Sender deg tusen klemmer.  Jeg skulle så gjerne fortalt både sønnen din og meg som 26 åring både at det er alt for tidlig å gi opp livet.  

Anonymkode: 11e8d...4a0

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye. Dette må være det absolutt verste en forelder kan oppleve, og jeg har så ufattelig mye beundring for folk som klarer å leve med en sånn sorg. Måtte resten av familien alltid ta godt vare på hverandre.

Anonymkode: 2c3f0...ba4

[AnonymBruker]

On 5/20/2022 at 11:37 AM, AnonymBruker said:

Man skal aldri si aldri. Min mann har asperger så det er absolutt en mulighet. 

Til dere som har barn der ute med asperger eller asperger selv: Ikke gi opp håpet så tidlig i livet. Jeg og min mann møttes da vi begge var over 30.

 

Anonymkode: 499c1...6a4

Enig, er selv mann med asperger og trodde jeg aldri ville få kjæreste pga aspergeren. I ettertid og kanskje vel sent i livet så skjønte jeg at det ikke var aspergeren som var problemet, men det at jeg var sjenert og det at jeg bare hadde gitt opp å få kjæreste.  I tillegg til at jeg ikke skjønte at man kan få et bra liv også uten kjæreste. 

Anonymkode: 11e8d...4a0

[AnonymBruker]

Ser det er en stund siden du skrev dette, så vet ikke om du leser.. men sitter og gråter når jeg leser innlegget ditt..

Jeg er også mann med Asberger, har klart meg så «flott» i livet. Har god jobb, eget firma, flere ansatte, er gift, har barn og gleder. Men fy så tungt livet og hverdagen er, og alltid har vært i hele ungdoms og voksenlivet. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en dag der jeg ikke gruet meg konstant pga angst for hverdagen, morgendagen, føle seg underlegen pga andre, spesielt som du sier alfa menn - som alltid tar midtpunktet og lykkes 100% sosialt med alt og alle. Det er så vondt noen ganger at alt som opptar hodet er hvor deilig det hadde vært å slippe. De siste 15 årene er det eneste jeg har funnet ordentlig trøst eller comfort i, er tanken på at man kan jo frivillig forlate livet om det blir «verre nå». Heldigvis er jeg ikke redd for å gjøre noe dumt, fordi jeg er glad i små ting i livet og.. Bare det å ligge puste er deilig. Og ligge fundere på livets  mysterier. Men, jeg skjønner også gutter/menn som sønnen din så utrolig godt.. Og, det er fælt å si det, men jeg skjønner også at det sikkert kan være godt å slippe..

Man ender opp i den følelsesmessige tilstanden der man egentlig ikke vil dø, men man orker/klarer ikke å leve...

Håper det ellers går bra med deg ❤️

Anonymkode: b99e5...66b

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Ser det er en stund siden du skrev dette, så vet ikke om du leser.. men sitter og gråter når jeg leser innlegget ditt..

Jeg er også mann med Asberger, har klart meg så «flott» i livet. Har god jobb, eget firma, flere ansatte, er gift, har barn og gleder. Men fy så tungt livet og hverdagen er, og alltid har vært i hele ungdoms og voksenlivet. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en dag der jeg ikke gruet meg konstant pga angst for hverdagen, morgendagen, føle seg underlegen pga andre, spesielt som du sier alfa menn - som alltid tar midtpunktet og lykkes 100% sosialt med alt og alle. Det er så vondt noen ganger at alt som opptar hodet er hvor deilig det hadde vært å slippe. De siste 15 årene er det eneste jeg har funnet ordentlig trøst eller comfort i, er tanken på at man kan jo frivillig forlate livet om det blir «verre nå». Heldigvis er jeg ikke redd for å gjøre noe dumt, fordi jeg er glad i små ting i livet og.. Bare det å ligge puste er deilig. Og ligge fundere på livets  mysterier. Men, jeg skjønner også gutter/menn som sønnen din så utrolig godt.. Og, det er fælt å si det, men jeg skjønner også at det sikkert kan være godt å slippe..

Man ender opp i den følelsesmessige tilstanden der man egentlig ikke vil dø, men man orker/klarer ikke å leve...

Håper det ellers går bra med deg ❤️

Anonymkode: b99e5...66b

Så fint av deg å dele dette med ts. 

Anonymkode: 46aa2...5cb

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Ser det er en stund siden du skrev dette, så vet ikke om du leser.. men sitter og gråter når jeg leser innlegget ditt..

Jeg er også mann med Asberger, har klart meg så «flott» i livet. Har god jobb, eget firma, flere ansatte, er gift, har barn og gleder. Men fy så tungt livet og hverdagen er, og alltid har vært i hele ungdoms og voksenlivet. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en dag der jeg ikke gruet meg konstant pga angst for hverdagen, morgendagen, føle seg underlegen pga andre, spesielt som du sier alfa menn - som alltid tar midtpunktet og lykkes 100% sosialt med alt og alle. Det er så vondt noen ganger at alt som opptar hodet er hvor deilig det hadde vært å slippe. De siste 15 årene er det eneste jeg har funnet ordentlig trøst eller comfort i, er tanken på at man kan jo frivillig forlate livet om det blir «verre nå». Heldigvis er jeg ikke redd for å gjøre noe dumt, fordi jeg er glad i små ting i livet og.. Bare det å ligge puste er deilig. Og ligge fundere på livets  mysterier. Men, jeg skjønner også gutter/menn som sønnen din så utrolig godt.. Og, det er fælt å si det, men jeg skjønner også at det sikkert kan være godt å slippe..

Man ender opp i den følelsesmessige tilstanden der man egentlig ikke vil dø, men man orker/klarer ikke å leve...

Håper det ellers går bra med deg ❤️

Anonymkode: b99e5...66b

Er mann med asperger og kjenner meg igjen. Nå er ikke jeg like vellyket som deg, men selv da jeg hadde mye på stell så var alt jeg tenkte på at jeg skulle ønske jeg var den som mestret det sosiale og hadde selvtilliten i orden.  Det ble helt altoppslukende og alt annet i livet mitt ble verdt null.  Selv om jeg hadde mye alfamenn sikkert misunnet meg for. 

 

Anonymkode: 11e8d...4a0

[AnonymBruker]

Det er ikke noe annet å si at jeg er utrolig lei meg for tapet ditt og den store sorgen du sitter med💕  jeg kan bare forestille meg hvor vondt det er, for en kan ikke fullt forstå om en ikke har opplevd det selv. Du fortjener å få det godt og glede deg med resten av familien din.💕  selv hvor vondt så har sønnen din det godt nå💕

 

Anonymkode: 897a8...37b

[AnonymBruker]

Stakkars deg og mamma hjertet ditt ❤️

Anonymkode: aded9...d0c